Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni

2 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien. Dette prosjektet innebærer en kartlegging av gjeldende praksis. Lignende kartlegginger har vist at det er et offentlige underforbruk av tjenesten, og at det er klare forbedringspunkter i utførelsen og samhandlingen omkring tjenestene. Prosjektet skal foregå i Os, Tysnes og Bergen kommune høsten 2013, og vil skje i samarbeid mellom Fylkestannlegen i Hordaland, Universitetet i Bergen og Tannhelsetjenestens kompetansesenter, Vest. 1. Bakgrunn Utviklingssenteret har fått tilskudd fra Helsedirektoratet for å foreta en kartlegging av tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien. Utviklingssenteret har og fått midler fra det regionale forskningsfondet, Vestlandet, til forprosjekt innenfor området tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien. Siktemålet vil her være bedre bruk av eksisterende ressurser. Endelig søknad vil bli fremmet høsten Vi har erfaring fra et vellykket gjennomført prosjekt omkring tannhelse til beboere på institusjon, i regi av undervisningssykehjemmet ved Fyllingsdalen i Bergen, jfr Munn og tannstell på sykehjem rapport 1/03 Nasjonalt formidlingsenter i geriatri. Dette prosjektet er godt kjent, og har ført til at en rekke sykehjem har innført forbedret metodikk og forståelse for tannhelse. Erfaringene fra dette prosjektet ønsker vi nå å videreføre på tilsvarende måte for hjemmeboende eldre som har pleie og omsorgstjenester. Vi er usikker på om denne målgruppen får den samme systematiske oppfølgingen som de som bor på institusjoner. Vi vil undersøke i hvilken grad hjemmeboende eldre får det tannhelsetilbudet som lovverket tilsier. Tannhelsetjenesteloven (Lov om tannhelsetjenester, 1983) gir grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon (gruppe C1) og pasienter i hjemmesykepleien (gruppe C2) rett til gratis tannhelsetjenester. Dette innebærer at eldre, langtidssyke og uføre, som har hjemmesykepleie i over 3 måneder og minimum en gang pr uke, skal ha et tannhelsetilbud så lenge pleien vedvarer. Lovens bestemmelse om «å være under tilsyn» betyr at tannlege eller tannpleier skal undersøke pasienten og gi nødvendig tannbehandling. Personen skal også få opplæring i forebyggende tiltak og tilbud om oppfølging. Det er kjent at brukere i hjemmesykepleien i liten grad benytter seg av dette tannhelsetilbudet Samhandlingsreformen tilsier en praksis som legger større vekt på de kommunale oppgavene, hvilket og har betydning for tannhelsetilbudet. 2

3 Siktemålet er å forebygge og å unngå skader. Vi vil se hvorledes gjeldende kvalitetskrav i forskriften for pleie og omsorgstjenestene blir fulgt, og om hvorledes det faktiske samarbeidet mellom hjemmetjenestene og den offentlige tannhelsetjenesten blir utført. Utviklingssenteret i Oslo har gjort en tilsvarende kartlegging tidligere, der det vises til en praksis som har klare forbedringspunkter; Anbefalingene fra denne undersøkelsen er slik; 1) Tannhelsetjenesten Oslo KF bør lage en brosjyre som er rettet kun mot brukergruppe C2. 2) Bestillerkontor deler rutinemessig brosjyren ut til første gangs brukere av hjemmetjenester 3) Brosjyren deles ut til ansatte i hjemmetjenesten 4) Tjenesteansvarlig1 har ansvar for at det standardiserte tilbudsskjemaet gis til bruker. 5) Tjenesteansvarlig skal skriftlig dokumentere at informasjon er gitt. 6) Tjenesteansvarlig har også ansvar for oppfølgingen av informasjonen, det vil si forsikre seg om at informasjonen er oppfattet, og ha ansvar for den skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldingen. 7) Hjemmetjenesten bør registrere munnstell som et eget tiltak under personlighygiene i Gerica hos brukere som trenger hjelp til munnstell. Det må daglig kvitteres for utført munnstell (tidsbruk 10 minutter). 8) Brukere som faller ut av systemet fordi de ikke har familie eller andre som kan følge bør få vedtak av bestillerkontoret på følgetjeneste til tannlege. 9) Tannhelsetjenesten Oslo KF bør jobbe for å inkludere brukere med vedtak om psykisk helse inn som en prioritert gruppe i det frie offentlige tannhelsetilbudet. 10) Hjemmetjenesten må ha en prosedyre som kvalitetssikrer at tannhelsetilbudet til brukerne blir ivaretatt, og at den daglige oppfølgingen med munnstell blir bedret. Kartleggingen som nå blir foretatt skal inngå som et element og kunnskapsbakgrunn for et større forskningsprosjekt som initieres høsten Mål 1. Sikre at hjemmeboende eldre med pleie og omsorgstjenester får det tannhelsetilbudet de har krav på 2. Prosjekterfaringene skal brukes til forbedring av praksis 3

4 3. Gjennomføring Prosjektet skulle opprinnelig bare foregå i Os og Tysnes kommuner. For å få et større nedslagsfelt og breiere erfaringsgrunnlag har Bergen kommune også sluttet til prosjektdeltagelsen. Prosjektet er knyttet til tannhelsedistrikt sentrum, i Hordaland fylkeskommune. Nasjonalforeningen for folkehelsen har ønske om å følge prosjektet. Universitetet i Bergen v/ inst for klinisk odontologi, bistår med faglig veiledning og råd. Tannhelsetjenestens kompetansesenter, Vest, deltar i prosjektet med faglig kunnskap og ressurser. Rent konkret vil vi se på hvorledes informasjonen om det offentlige tannhelsetilbudet blir formidlet ut til brukerne hvordan er vedtakene om pleie og omsorgstjenestene utformet i forhold til tannhelsetjenesten oral status for den gruppen av de hjemmeboende som takker ja til det offentlige tannhelsetilbudet (BSI) årsaker til at brukere takker nei til det offentlige tannhelsetilbudet er det naturlig å koble tannhelsetilbudet sterkere inn på ordninger som trygghetssykepleierordningen eller forebyggende hjemmebesøk? Som oppstart vil en kartlegge gjeldende praksis, og gå gjennom tallgrunnlag om det faktiske antall brukere. Vi vil bruke enkle skjema for disse vurderingene. Det er utarbeidet et spørreskjema som går til hver av gruppene i prosjektet; - Ett til bruker - Ett til personell i pleie og omsorgstjenestene - Ett til personell i tannhelsetjenesten Os og Tysnes kommuner representer en henholdsvis en mellomstor og liten kommune. Bergen kommune er en stor bykommune, og skiller seg vesentlig i volum fra de to andre kommunene. Men for Bergen er det valgt ut en sone for hjemmesykepleien, Landås. Bergen kommune har i flere år hatt en tjeneste i form av trygghetssykepleiere. Os kommune har i 2011 og startet opp en tilsvarende ordning. Utviklingssenteret har og et større regionalt prosjekt innen forebyggende hjemmebesøk hos eldre, med støtte fra Helsedirektoratet. Vi tror det kan være synergieffekter fra dette prosjektet til tannhelseprosjektet og omvendt. Informasjonen vi får gjennom kartleggingen her vil bli brukt til å foreslå forbedringer, og evt endringer i rutiner/bruk av utstyr, informasjon og samarbeid, samt basiskunnskap for det initierte forskningsprosjektet. 4

5 4. Prosjektledelse og organisering Prosjektet eies og styres fra utviklingssenteret. Det etableres strukturerte møtepunkter mellom partene i prosjektet slik; Det etableres en Styringsgruppe som skal ha det overordnete ansvaret for prosjektet - prosjektbeskrivelse, fremdriftsplan, budsjett og samordning mot forskningsprosjektet. Gruppen får sammensetning; USHT v/per Waardal (leder) Fylkestannlegen v/ Arne Åsan Tannhelsetenesta kompetansesenter Vest (TkV) Hordaland v/ Ellen Berggreen UniB, Institutt for klinisk odontologi (IKO), v/ Gunhild Strand Nasjonalforeningen for folkehelsen v/. Forbundet Tenner og Helse v/ Dag Einar Liland Senter for omsorgsforskning Vest Prosjektleder Torhild Rasmussen deltar på møtene i styringsgruppen, og rapporterer til denne. Det etableres en prosjektgruppe som skal håndtere den praktiske og utførende del i prosjektet, sikre at aktivitetene blir gjennomført. Gruppen får slik sammensetning: Prosjektleder Torhild Rasmussen, Fylkestannlegen Os kommune v/ Kristin Haukeland Tysnes kommune v/ Therece Aga Bergen kommune v/ Ingvil Nordhus, sone Landås Fylkestannlegen v/ Bente Holmgren Tillitsvalgte Delta v/ Mona Aardal USHT v/ Kari Sunnevåg Prosjektgruppen får faglig bistand fra UniB/IKO ved behov. 5. Finansiering Helsedirektoratet har bevilget ,- til prosjektet. Videre går fylkestannlegen, tannhelsetjenestens kompetansesenter og utviklingssenteret inn med egeninnsats, samlet sett stipulert til ,-. I tillegg kommer egeninnsatsen til det utøvende leddet for gjennomføring av spørreundersøkelsen. 6. Aktivitetsplan Prosjektet har vært forberedt i Den faktiske utførelsen av prosjektet blir høsten Det settes opp slik aktiviteter; 5

6 Aktivitet Forberedelser, finansiering, deltagere, organisering og forutsetninger Avklare forholdet til initiering av forskningsprosjekt Tidsperiode 2012 Vår 2013 Oppstartsmøte Mai 213 Klargjøring av spørreskjema Juni 2013 Gjennomføring av spørreundersøkelse Sept 2013 Bearbeiding av svar fra spørreundersøkelsen Okt nov 2012 Rapport fra prosjektet Nov 2013 Infomøter med deltagende parter Nov/des 2013 Artikkel nettsider/fagblad Des Publisering og informasjonsspredning Det skal skrives rapport fra prosjektet. Den skal inngå som del av rapporteringen til Helsedirektoratet. Den skal og inngå som grunnlag for det forskningsprosjektet som er under klargjøring høsten Det skal og avholdes møter med de involverte parter, som del av utarbeiding av sluttrapport. Dette for at de som har deltatt i prosjektet skal ha anledning til å kommentere rapporten, og lære av erfaringene. Avhengig av erfaringer og funn, vil en ta opp med ledelse og involverte partnere, forslag til forbedringer i praksis og samhandling. Prosjektet vil og bli lansert på ulike møter og konferanser, både lokalt og nasjonalt. Kontaktinfo og prosjektleder Torhild Rasmussen Torhild.Rasmussen@hfk.no 6