Rapport om utviklingsmidler

Transkript

1 Rapport om utviklingsmidler - Stille rapport vs. tradisjonell rapport Etat for hjemmesykepleie sone Sentrum og Sandviken August

2 Stille rapport vs. tradisjonell rapport - innholdsfortegnelse Kap Innhold Side 1.0 Sammendrag Om utviklingsmidlene Bakgrunn Formål Organisering Gjennomføring Resultater Resultater fra de faktiske registreringene Drøfting Refleksjonsnotatene Konsekvenser for studentene Konsekvenser for praksis 14 2

3 Stille rapport vs. tradisjonell rapport 1.0 Sammendrag Prosjektet er ettårig og støttet med utviklingsmidler fra Høyskolene i Bergen. Det er gjennomført i perioden Studenter har gjort registeringer av morgenrapporter i hjemmesykepleien i to soner i Bergen kommune. I Sandviken foregår morgenrapportene som «stille rapporter», mens Sentrum har felles morgen rapporter på tradisjonelt vis. En hadde ønske om å se hvilke effekter hver av de to metodene ga. Det er i alt foretatt registeringer av 60 morgenrapporter, 30 studenter har deltatt. Funnene viser at stille rapport kommer bedre ut enn tradisjonell rapport, både med hensyn til tid og kvalitet. Gjennom refleksjonsnotater fra studentene blir bildet likevel mer nyansert. Prosjektet har bidradd til en positiv og reflekterende holdning hos både sykepleierne i tjenestene og hos studentene. Det har vært lærerikt å delta både for studenter og ansatte. Det har og gitt økt forståelse for betydningen av rapportering og dokumentasjon. Metodikken som er brukt er anvendbar på mange andre områder, og har tidligere bl.a. vært brukt til studenters vurderinger av faktisk medgått tid til utførelse av oppdrag i tjenestene. 2.0 Om utviklingsmidlene Hjemmesykepleien i Sandviken søkte Høyskolene i Bergen om utviklingsmidler til prosjektet, i samarbeid med hjemmesykepleien i Sentrum og Utviklingssenteret både i 2010 og Det ble tildelt ,- til prosjektet. 2.1 Bakgrunn Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Utviklingssenteret, hjemmesykepleien i sone Sandviken og Sentrum, samt Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien. I Sandviken foregår morgenrapportene som «stille rapporter» mens Sentrum har felles morgenrapporter på tradisjonelt vis. En hadde ønske om å se hvilke effekter hver av de to metodene ga. Bakgrunnen er dels et ønske fra tjenestene om endringer i praksis, og dels et ønske fra ledelsen om å se etter praksis som styrker kvalitet på tjenestene, og som samtidig gir innsparinger i tid. 3

4 Fremdeles er tradisjonell rapport ved vaktskiftene det dominerende. Men det er en del som har erfaringer med omlegging til stille rapport. Vi kjenner til at flere sykehusavdelinger har gått over til denne metoden. Bruk av stille rapport har sammenheng med utvikling av dataverktøy og pasientjournalsystemet. En stille rapport betinger at det personalet som kommer på vakt har tilgang til datamaskiner som gjør det mulig å gjøre oppslag i pasientjournalene. De teknologiske forutsetningene for bruk av stille rapport er til stede i dag. Bruk av stille rapport betinger at det personalet som kommer på vakt på en enkel måte finner frem til nøkkelopplysinger for å utføre dagens gjøremål hos pasientene. Oppbyggingen av pasientjournalen, hurtige oppslag, oversiktsbilder og presis rapportering er derfor grunnleggende elementer. Skal en stille rapport fungere, må det være mulig å tilegne seg pasientopplysninger på kort tid. God dokumentasjon på riktig sted er avgjørende for hvordan en skal innhente informasjon. Vi hadde ønske om at sykepleierstudentene skulle møte et praksisfelt som var opptatt av dokumentasjon og rapportering, som hadde forståelse for feltet, og som hadde systematikk omkring denne delen av arbeidet. Prosjektet skulle også være en modell for læring i hjemmesykepleie. Vi ønsket å bruke en pedagogisk modell for sykepleiestudenter i hjemmesykepleien en modell som kunne overføres til andre områder. 3.0 Formål Vi ønsket å vurdere hvordan stille rapport ved vaktskiftene fungerte i forhold til tradisjonell rapport. Hjemmesykepleien i Sandviken hadde i forkant av prosjektet prøvd stille rapport i noen grupper ca. ett år. Men vi hadde ingen dokumenterte effekter av denne ordningen. Vi ønsket at studenter skulle være med på å bedømme virkningen av de to typene rapport. 4.0 Organisering Prosjektet eies og ble utført i hjemmesykepleien i sone Sandviken, i samarbeid med sone Sentrum. Samarbeidspartnere var Haraldsplass diakonale høgskole (HDH), Høgskolen Betanien og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT). Utviklingssenteret har bistått i planlegging og tilrettelegging av prosjektet, samt gjennomføring og evaluering/rapportering. 4

5 Det ble etablert en prosjektgruppe med deltagelse fra de involverte partene slik; Prosjektledelse hjemmesykepleien i Sandviken soneleder Mette Revne Soneleder Sentrum Kjersti Vindheim Sykepleiefaglig konsulent Sandviken Betty Conradi Schletti Sykepleiefaglig konsulent Sentrum Siri de Lange. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester v/ Per Waardal Haraldsplass diakonale høgskole v/førstelektor Kjell Arne Aarheim Høgskolen Betanien v/ førstelektor Kjellaug Nautvik 5.0 Gjennomføring Prosjektet ble gjennomført ved at en studerte praksis ved hver av de måtene rapporteringen foregår på stille rapport vs. tradisjonell rapport. Det er gjort registreringer av praksis ved 3 grupper i Sandviken som bruker stille rapport, og 2 grupper i Sentrum som bruker tradisjonell rapport. Registreringene er gjort av studenter i 3. års praksis. I alt 30 studenter har gjort registeringer, 2 ganger hver. Det foreligger i alt 60 registeringer, fordelt på 8 spørsmål; I hvilken grad får en nøkkelopplysninger om pasienten ved rapporten? I hvilken grad måtte du innhente tilleggsopplysninger på andre måter for å skaffe nøkkelopplysninger om pasienten? I hvilken grad fikk du opplysninger om andre pasienter som var irrelevant? I hvilken grad ga rapporten deg oversikt over dagens gjøremål? I hvilken grad opplever du at pasientens integritet og personvern blir ivaretatt ved rapporten? Hvilken tid gikk med til rapporten? I hvilken grad syns du rapporten ga deg nødvendig informasjon for å gjennomføre dagens gjøremål? Har du opplevd svikt eller mangler i pleiesituasjon på grunn av mangelfull rapportering? Forutsetningen var at studentene skulle registrere de samme opplysningene ved begge typer rapport. Det er studentenes egen vurdering av de ulike spørsmål som er besvart. Svarene er registrert i Excel, på en skala med 4 verdier. Studentene ble informert kort om prosjektet før praksis i hjemmesykepleien startet. Ytterligere informasjon skriftlig og muntlig ble gitt ved oppstart i sonene. I siste del av praksisperioden gjennomførte studentene sine registeringer og refleksjoner. 5

6 Prosent 6.0 Resultater Det er gjort oppsummeringer av registeringene for hvert av spørsmålene, der en har sammenstilt svarene for hver av de to typene rapport. 6.1 Resultater fra de faktiske registreringene: Spm 1; I hvilken grad fikk du nøkkelopplysninger om pasientene ved rapporten? Sandviken Sentrum 5 0 Ingen Litt En god del Mye Forklarende tekst: Stille rapport gir høyere grad av nøkkelopplysninger. Tradisjonell rapport gir betydelig mindre nøkkelopplysninger. 6

7 Spm 2: Forklarende tekst: Ingen måtte i vesentlig grad innhente ytterligere nøkkelopplysninger. Det var likevel flere i sone Sentrum som måtte innhente tilleggsopplysninger. Spm 3: Forklarende tekst: Tradisjonell rapport gir mye opplysninger om pasientene som er irrelevant. Ved stille rapport er dette nesten fraværende. 7

8 Spm 4 Forklarende tekst: Stille rapport gir bedre oversikt over dagens gjøremål. 8

9 Spm 5 Forklarende tekst: Ved stille rapport viser det seg at pasientens integritet og personvern blir bedre ivaretatt enn ved tradisjonell rapport. 9

10 Spm 6 Forklarende tekst: Her var det store forskjeller. Medgått tid til rapportering var vesentlig lavere enn ved tradisjonell rapport. Det er påfallende at den tradisjonelle rapporten for de aller fleste gir langt høyere forbruk av tid. 10

11 Spm 7 Forklarende tekst: Den stille rapporten gir vesentlig bedre informasjonsgrunnlag enn tradisjonell rapport. Spm 8 Forklarende tekst: Her fant en ingen vesentlige forskjeller. 11

12 6.2 Faktorer som kan påvirke resultatene. Nøkkelopplysninger: her har studentene vært opptatt av å finne frem til diagnoser Noen av studentene hadde erfaring med stille rapport fra tidligere Det kan være ulike besvarelser når studenter svarer enn det ville vært dersom fast ansatte i hjemmesykepleien skulle besvart. Tidsbruk: det er usikkert i hvilken grad tiden som gikk med til å gjennomgå huskeliste er tatt med i besvarelsene kan variere. 6.3 Refleksjonsnotatene Det foreligger refleksjonsnotat fra 30 studenter. Noen studenter har levert felles notat. Refleksjonsnotater fra Sentrum: Er det viktige opplysninger som du synes er vanskelige å få frem i rapporten? «Når det er mange pasienter i gruppen, er det vanskelig å få med seg det en trenger å vite om den aktuelle pasient. For mye unødvendig info om brukere en ikke skal til.» Det er vanskelig å vite hva som venter en hjemme hos pasienten. Flere studenter melder at fødselsdato, diagnose, funksjonsnivå, og aktuell problemstilling burde stått på arbeidslisten. En vil da kunne gi mer helhetlig pleie. Det kommer ikke frem hvor mye hjelp pasienten har, og hvilke ressurser pasienten har. Særlig diagnose peker seg ut som noe studentene synes er vanskelig å finne i Profil. Har du forslag til tiltak som kan forbedre rapporten om morgenen? At man går i primærgrupper og kun leser rapporten for de pasientene som tilhører et lite område (for eksempel som i Sentrumsgruppen, der er de inndelt i 4 grupper og leser huskeliste felles, så går en til hvert sitt primærrom for å lese rapporten der.) Studentene var opptatt av at pasientens personvern da blir bedre ivaretatt og en kan få mer dybde opplysninger om pasienten fra de som kjenner dem. «Om alle ansatte skriver «initialer» på begynnelsen av rapporten, for eksempel MA (Markeveien) EN (Engen). Da vil en fortere kunne lese kun om brukerne som tilhører ens primærgruppe.» 12

13 En student foreslår at en kan ha en blanding av tradisjonell og stille rapport. Ha 15 minutter med huskeliste og utdeling av dosetter i primærgruppene (ikke felles samling i det hele tatt), og 15 minutter til stille rapport/ lese seg opp på brukerne selv. Særlig ineffektive rapporter mandags morgen, mye støy da mange ansatte må løpe ut før rapporten er ferdig. Diskusjoner om pasienter blir tatt om morgenen. Forslag om et ukesmøte/ pasientmøte for dette. Refleksjonsnotater fra Sandviken. Har du opplevd svikt eller mangler i pleiesituasjonen på grunn av mangelfull morgenrapportering? En student har meldt at relevante opplysninger er utelatt fra rapport. Tidspress om morgenen gjør at det ikke alltid blir tid å lese morgenrapporten. Da begynner en arbeidet uten å vite hva som har skjedd dagen/dagene før. Resulterer i dårligere oppfølging av pasienten. Dårlig oppdaterte oppdrag og dårlig rapportering (lite presis) fra andre (fysioterapi ). Er det viktige opplysninger som du synes er vanskelig å få frem i rapporten? Diagnoser: må lete mye for å finne dette i rapportene, burde stå under diagnoser. Ofte lite eller ingen informasjon på sammenfatning. Savner hoved opplysninger om pasienten, kort historie. Vanskelig å få frem sensitive opplysninger og opplysninger om pasientens psykiske tilstand. I noen tilfeller er det vanskelig å finne evaluering av tiltak som er gjort. Av og til kan det være lettere å få ting forklart muntlig enn å lese det skriftlig. Har du forslagslag til tiltak som kan forbedre rapporten om morgenen? Behov for mer tid. Presis og konkret rapportering. 13

14 6.4 Konsekvenser for studentene Prosjektet ble gjennomført av siste års studenter. For studentene har prosjektet ikke fått noen konsekvenser da praksisperioden ble avsluttet før resultatene var ferdig. Høgskolene kan ta resultatene med inn i videre undervisning. 6.5 Konsekvenser for praksis Vi har belyst både kvalitet og tidsbruk og der er åpenbare forskjeller. Resultatene viser at flere bør vurdere alternativ stille rapport vs. tradisjonell rapport. Vi har fått belyst at presisjonsnivået på dokumentasjon er viktig. Internt i kommunen vil vi gjennomgå resultatene på sentrale møter og diskutere forbedringstiltak ut fra de resultatene som rapporten gir. Det er grunn til å tro at tilsvarende undersøkelser vil gi lignende resultater og verdien av prosjektet vil være relevant for andre. 14