Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:
|
|
- Christian Asbjørn Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Innhold og organisering av praksisopplæringen: Praksisarena Omfang Faglig fokus Pedagogisk fokus Kulturskole /ballettskole/ teaterskole Videregående skole 6-7 uker Fordelt på a) Danse- og teaterlek b) Observasjon av «best practice» c) Løpende praksis Grunnleggende danseteknikk/teaterfaglig grunnlagsarbeid. Barns utvikling, lek og kreativitet 6-7 uker Danse-/teaterdidaktisk fordypning Samspill, improvisasjon og komposisjon/regi Lærerrollen, læringsmiljø og klasseledelse Gjennomføring og refleksjon av undervisning i lys av didaktisk relasjonstenkning Skolen som lærende organisasjon og samfunnsinstitusjon Gjennomføring og analyse av undervisning i lys av didaktisk relasjonstenkning og praksistrekanten Praksisopplæringen skal gjenspeile og vurderes ut fra overordnede målene i emnet praksisopplæring i studiet. Etter endt praksisopplæring skal studenten: kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i ulike danse- /teaterfaglige emner og legge til rette for tilpasset opplæring i et trygt og inkluderende læringsmiljø relatert til relevante læreplanverk og overordnede retningslinjer kunne kommunisere og samarbeide om planlegging, gjennomføring, vurdering og videreutvikling av god praksis innenfor danse-/og teaterpedagogisk virksomhet med aktuelle samarbeidspartnere kunne reflektere over lærerrollen i lys av praksistrekanten 1 og didaktisk relasjonstenkning 2 1 Jf. Handal og Lauvaas, 2000: Jf. Lyngsnes og Rismark, 2014: kap. 5 1
2 Hver praksisperiode vil inneholde følgende sekvenser i praksisforløpet: Tidsforløp Student Praksislærer Før Før Besøk på praksisted med observasjon og tilretteleggingssamtale Skrive undervisningsplan og sende til praksislærer og praksisansvarlig ved Kunsthøgskolen. Tilrettelegge for besøk og samtale Lese undervisningsplan og planlegge førveiledning ut fra denne Før Førveiledningssamtale Førveiledningssamtale Underveis Gjennomføring av praksis i tråd med overordnet undervisningsplan og konkretisert i skjema for hver undervisningsøkt Løpende veiledning og oppfølging av praksis Etter Skrive praksisrapport Skrive praksisvurdering Undervisningsplan: Alle studenter ved PPU dans og PPU teater må skrive en undervisningsplan for hver praksisperiode (arbeidskrav i studiet). Undervisningsplanen skal leveres fagansvarlig ved Kunsthøgskolen og praksisveileder i etterkant av observasjon og tilretteleggingssamtale. Undervisingsplanen skal danne grunnlag for førveiledning. Undervisningsplanen bør inneholde følgende 3 deler: 1. Innledning: - Om praksisstedet - Forventninger til praksis - Studentens lærerforutsetninger 2. Overordnet plan for hele praksisperioden: Undervisningsplanen skal basere seg på didaktisk relasjonstenkning 3 og studenten må reflektere innenfor hver kategori. Spørsmålene under er kun ment som hjelp i denne prosessen, du kan behandle kategoriene i den rekkefølgen du vil. Det kan være flere problemstillinger som bør reises utover dette. 3 Se Lyngsnes og Rismark (2014), kap. 5 2
3 Etter Lyngsnes og Rismark (2014) Rammefaktorer - Hvilke muligheter og begrensninger gir omgivelsene på undervisningen (læreplan, praksisstedets profil, skolekode/kultur, organisering og tilrettelegging av undervisningsforløpet)? - Hvordan er de fysiske rammefaktorene som rommet, utstyr og fasiliteter? - Hvilken tidsramme, tidspunkt har du og hvor stort omfang er det på praksisen? - Gruppestørrelsen og gruppesammensetning, hvordan er det? Elevforutsetninger/læreforutsetninger - Hvilke ulike læreforutsetninger (motorisk/fysisk, kognitivt, emosjonelt, musikalsk og sosialt) har elevene og hvilke potensiale kan elevene ha? - Hvilke holdninger og verdier kan elevene ha? - Hvilke interesser og forventninger kan de ha? - Hva vet de om læringsinnholdet/hva kan de fra før? - Hva er nytt for dem? - Hvordan er det sosiale miljøet i gruppen? Mål - Hva er formålet med undervisningen i lys av overordnede retningslinjer (læreplan, profil, verdisett, skolekode/kultur)? - Hvilke konkrete mål setter du for din undervisning? Hva vil du at elevene skal kunne forstå/vite? Hva vil du at elevene skal kunne utføre/beherske/mestre/anvende? Hvilke holdninger, samarbeidsevner og sosiale ferdigheter og verdier vil du at elevene skal kunne inneha/beherske/anvende? Innhold - Hva skal undervisningen handle om? - Hvilke faglige temaer og aspekter skal du ha med? - Hvorfor velger du dette innholdet? - Hvilke kriterier legger du til grunn for valg av dette innholdet? 3
4 Læringsaktivitet/undervisnings- og arbeidsmåte (inkl. sosialt samspill, trygghet, læringsmiljø) - Hvordan vil du tilrettelegge for en god læringsprosess? - Hva gjør elevene i læringssituasjonen? - Hva gjør du/lærer? - Skal elevene jobbe i grupper eller individuelt? - Skal du trekke deg tilbake og fungere mer som en veileder eller skal du stå foran å fortelle og vise? - Skal du vise fysisk, bare forklare med ord eller gjøre begge deler? - Vil du benytte improvisasjon eller andre oppdagende undervisningsformer som en metode? - Vil du ta dem med på en forestilling, utstilling, ekskursjon? - Vil du sette i gang debatter og diskusjoner for å få dem til å reflektere? - Hvordan er samspill og kommunikasjon mellom lærer og elever? Vurdering - Hva skal du vurdere? - Hvorfor vurderer du? - Hvordan skal du vurdere? - Hvem skal du vurdere - Når skal du vurdere? 3. Plan for hver undervisningsøkt: - Se skjema for hver undervisningsøkt. Punkt 1 og 2 leveres praksisveileder og Kunsthøgskolens fagansvarlig som grunnlag for førveiledning. Dette er et obligatorisk arbeidskrav. Punkt 3 leveres fortløpende til aktuell undervisningsøkt, og til faglig ansvarlig ved Kunsthøgskolen senest en virkedag før avtalt praksisbesøk. Praksisrapport: Rapporten skal skrives på grunnlag av undervisningsplan og førveiledning, samt erfaringer og refleksjoner fra praksis og veiledning underveis. Rapporten skal fange opp sammenhengene mellom undervisningsplan (kart) og erfart praksis (terreng) og neste praksis (videre tur). 4
5 Rapporten skal reflektere relevante problemstillingern innenfor hver didaktiske kategori. Rapporten skal også belyse sammenhengen mellom kategoriene, og sammenhengene mellom praksis (P1), didaktisk refleksjon (P2) og pedagogiske/etiske vurderinger (P3). P3 Refleksjon, etikk og kritikk P2 paksisteori knyttet til planlegging, organisering og etterarbeid P1 Praksis her og nå Spørsmålene under er kun ment som en veiledning i refleksjonsprosessen for å løfte frem relevante problemstillinger og erfaringer du har hatt i praksis. Det kan også være andre temaer og problemstillinger som bør løftes fram og drøftes i praksisrapporten innenfor de ulike didaktiske kategoriene. Hvilke utviklingsprosesser har du sett i elevene, og har du observert noen konkrete endringer hos elevene? (Elev/læreforutsetninger) Har du nådd de målene du hadde satt for praksisopplæringen og sitter elevene igjen med det du ville at de skulle sitte igjen med (kunnskaper, ferdigheter, holdninger)? (Mål) Synes du at du fikk tilrettelagt for gode læringsprosesser, kunne du valgt noen andre arbeidsmåter/ læringsaktiviteter eller undervisningsformer i stedet? (Arbeidsmåte) Innholdet som du valgte for undervisningen, samsvarte det med forventninger, profil og kultur på praksisstedet og hvordan harmonerte det med ditt eget fagligpedagogiske ståsted? (Innhold) På hvilken måte fremmet eller hemmet rammefaktorene gjennomføring av undervisningsperioden? (rammefaktorer) Hvordan gikk vurderingsarbeidet som du la til grunn i undervisningsplanen og drøft om du ville valgt en annen vurderingsstrategi i etterkant? (Vurdering) Veien videre: Er det noe du ville endret på dersom du skulle gjennomført praksisperioden en gang til, i tilfelle hva og hvorfor? Dersom du skulle fortsatt med den samme elevgruppe(r) over en lengre periode, hva ville du vektlagt for det videre arbeidet? 5
6 Egenvurdering/lærerrollen: Vurder egen innsats som lærer og arbeidskollega og konkretiser hva du mener at du mestret godt og hva du mener at du bør jobbe videre med. 6
Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...
DetaljerRammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Innledning Overordnet mål og innhold for praksisopplæringen er gitt i rammeplan for praktiskpedagogisk opplæring
DetaljerRammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. INNLEDNING... 1 MÅL... 2 INNHOLD OG ORGANISERING... 2 PRAKSISOPPLÆRINGENS OMFANG:... 3 GJENNOMFØRING OG ANSVARSFORDELING:...
DetaljerStudieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng
Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15 Innholdsfortegnelse:
DetaljerRammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 2 2. LÆRINGSUTBYTTE... 2 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...
DetaljerStudieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng
Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15, 06.04.16 Innholdsfortegnelse:
DetaljerRammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 2 2. LÆRINGSUTBYTTE... 2 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...
DetaljerStudieplan for praktisk pedagogisk utdanning i teater (Postgraduate Certificate in Education in Theatre) 60 Studiepoeng
Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i teater (Postgraduate Certificate in Education in Theatre) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (dato) Revidert av dekan (dato) Innholdsfortegnelse: DEL
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerVedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer
DetaljerStudieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng
Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15, 06.04.16, 19.01.17,
DetaljerPRAKSISDOKUMENTER FOR. SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA. AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE Spesialpedagogikk 2
AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE PRAKSISDOKUMENTER FOR SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA Godkjent av dekan: 24.06.2011 Tilrettelagt for kjøp av studium i Indre og Midtre Namdalen
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)
HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 1
IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerPPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:
PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for
Detaljer1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
Detaljerdin kunnskapspartner 20.12.2010 1
20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein
DetaljerANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.
ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerStudenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)
Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerPraksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler
Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet Retningslinjer for studenter og praksisskoler 1 Fjerde semester praksis 1.1 Hovedtema for fjerde semester praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier
DetaljerTredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler
Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet Høsten 2010 - Informasjonshefte til studenter og praksisskoler Innhold 1 Tredje semesters praksis 2 1.1 Ferdighetsmål etter tredje semester praksis 2 1.2 Kunnskapsmål
DetaljerPLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL
PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerKunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i
DetaljerVurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013
Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerProlog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy
Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerPROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014
PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerKvalitetsplan for å bedre elevenes læring
KVALITETSPLAN ASKIMSKOLEN 2015-2018 Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring Askimskolen skal oppnå oppsiktsvekkende gode resultater! Kvalitetsplanen er styrende for dette arbeidet. Planen skal gjenspeile
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kroppsøving Tema: Skøyter og ishockey Trinn: 8. trinn Tidsramme: Uke 2 5 ( 4 uker) ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING
2012/2013 HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING Mosvik skole Inderøy kommune Målsetting Mosvik skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med læring som
DetaljerOrientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:
1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerPraksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010
lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerGRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-
DetaljerVernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1
Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Side 1 av 7 1.0 Innledning Emne 3: Vernepleieren i relasjoner, 18 studiepoeng - 11 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
Detaljerpå kartlegging, planlegging og gjennomføring av opplæring relatert til fire områder:
3. år bachelor Tar for seg lærevansker og særskilte behov i barnehage og skole. Emnet dekker: Sentrale begreper Årsaksforhold Læringsbetingelser Arenakunnskap Spesialpedagogisk arbeid 1 Fokus på på kartlegging,
DetaljerPPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3
PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L
Detaljerdmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp
dmmh.no Emneplan Fordypning 30 stp 2015-2016 Navn Nynorsk Dei yngste barna i barnehagen Engelsk Early childhood, toddlers in kindergarten Studiepoeng 30 Heltid/Deltid Inngår som del av 3BLUHO Heltid Type
DetaljerFagskoleutdanning i psykisk helsearbeid
Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerRammer for gjennomføring av fag- og svenneprøver
Dok.id.: 2.1.4.4.3.28 VP-S-Veiledning for prøvenemnder Skrevet av: Ragnhild Bertheussen Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 26.01.2016 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av
DetaljerMetoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.
Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for
DetaljerLokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER
Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerGod matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt
God matematikkundervisning... - Kva er det? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU Leder i Lamis Lærebokforfatter, MULTI 12-Apr-07 Oversikt Noen tanker om hva som kan være kjennetegn på god matematikkundervisning..
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerVedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
DetaljerDet er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.
Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning
DetaljerVernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3
Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015
Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.
DetaljerSTUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER
STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning
DetaljerHvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
DetaljerVelkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no
Fagplan Slagverk GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerStudentevaluering av undervisning
Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerSkolevandring (SKV) i bergensskolen
Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerHØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng
HØGSKOLEN I TROMSØ MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Vedtatt av avdelingsstyret 2.5.2008 Musikk og drama i barnehagen 2008 1 1. Mål
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over ett semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger på gjeldende rammeplaner for allmennlærerutdanningen og
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerRAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN
RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerGrunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX
Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerInformasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning
Informasjon om praksisstudier ved Program for fysioterapeututdanning Rev. Mars 2014 Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Organisering av studiet og de ulike kliniske praksisperiodene s. 3 Ansvarsfordeling
DetaljerSamfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte
Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:
DetaljerRessurslærer som veileder
Ressurslærer som veileder Hvordan kan dere veilede egne kollegaer i arbeidet med grunnleggende ferdigheter og klasseledelse? Marion Prytz Bente Granberg Kari Anita Brendskag Ressurslæreren Hva er veiledning
DetaljerVurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:
DetaljerTemaoversikt PPU og LUR
Temaoversikt PPU og LUR 2017-2018 Grønt: Innføringssamlinger med didaktikk og pedagogikk Blått: Didaktikk-samlinger Svart: Pedagogikk-samlinger PPU heltid og LUR 4. år skal delta på alle samlingsukene.
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 3
IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerVURDERING AV STUDENT I PRAKSIS på PPU
VURDERING AV STUDENT I PRAKSIS på PPU For hver praksisperiode foretas det vurdering i forhold til målene i praksisperioden jf. fagplanen. Vurderingen bygger på evaluering underveis og gjennomføring av
DetaljerKunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst
Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning i dans/ praktisk-pedagogisk utdanning i teater 60 studiepoeng Godkjent av styret for Scenekunstfakultetet, Kunsthøgskolen
DetaljerBarnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014
Barnehagen som språkarena Spørreundersøkelse i 2014 Bakgrunn for undersøkelsen Formannskapet sak 11/40736: «Videreutvikling av arbeidet med systemrettet tilsyn med trondheimsbarnehagene» Barnehagebasert
DetaljerRammer og krav for praksis i STM - 3D høsten 19
Rammer og krav for praksis i STM - 3D høsten 19 Ferdighetsmålene fra emneplanen i STM1100: Studentene kan organisere et inkluderende og stimulerende læringsmiljø for matematisk og språklig utforskning,
DetaljerPedagogikk 1. studieår
Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut
DetaljerForeldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.
Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker
DetaljerBARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.
BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning
Detaljer