STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

Transkript

1 STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014

2 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet som andre offentlige etater og livslang læring er vektlagt. For å kunne håndtere den økende mengde opplæring samfunnet og politietaten krever, er godkjente instruktører viktig. Dette gjelder på bachelorutdanningen, og i undervisning og instruksjon i regi av lokale politidistrikt. Politihøgskolen vurderer instruktørutdanningene som et av høgskolens viktigste bidrag til kompetanseheving i etaten. Internasjonale politioperasjoner innebærer svært krevende oppdrag og gir utfordringer den enkelte polititjenestemann/-kvinne ikke møter i sin daglige tjeneste i Norge. Operasjonene er i dag mer komplekse enn tidligere og krever et internasjonalt nærvær der både sivile og militære parter samarbeider mot felles mål. I et konfliktområde er det i en overgangsperiode særlig viktig at internasjonalt sivilt politi, med mandat fra De Forente Nasjoner (FN), ivaretar sikkerheten i området. Utdanning for tjeneste i slike politioperasjoner følger gitte retningslinjer fra FN, noe som skal sikre at alle bidragslandene gjennomfører enhetlig utdanning, og dermed at de tilrettelegger for nødvendig samarbeid i operasjonene. Politihøgskolen vil gjennom instruktørutdanningen bidra til dette. Instruktørutdanning er spesielt utarbeidet og tilrettelagt i forhold til de krav og utfordringer en instruktøroppgave innenfor sivil krisehåndtering i internasjonale operasjoner stiller. Utdanningen gir 20 studiepoeng. 2. Formål Instruktørutdanningen skal bidra til at kompetansen i sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner blir tilegnet, vedlikeholdt og utviklet i tråd med gjeldende kunnskap og nye krav til oppgaveutøvelsen. Utdanningen skal støtte opp under en enhetlig praksis samt bidra til nettverksbygging. Studieplan instruktørutdanning sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner Side 1

3 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er faglig kompetente, motiverte og egnete tjenestepersoner som har eller er tiltenkt rollen som instruktør i sivil krisehåndtering innenfor internasjonale politioperasjoner. Politidirektoratet står for utlysning og opptak i samarbeid med Politihøgskolen. 3.2 Opptakskrav Søkere må ha: politihøgskole/politiskole være fast ansatt i politi- og lensmannsetaten med minimum 6 års tjeneste etter endt utdanning gode skriftlige og muntlige engelskkunnskaper minimum en tjenesteperiode i internasjonale politioperasjoner være medisinsk og fysisk skikket i henhold til retningslinjer gitt av FN Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. 4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført instruktørutdanning: utøve instruktørrollen med økt innsikt og trygghet arbeide selvstendig og i samarbeid med andre for å gjennomføre instruksjoner lokalt og sentralt identifisere og vurdere etiske dilemma i læringssituasjoner vise forståelse for betydningen av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap forstå, formidle og diskutere faglige problemstillinger bidra til å utvikle fagområdet Studiet er organisert i fire hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentens helhetlige læringsutbytte. Studieplan instruktørutdanning sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner Side 2

4 4.1 Pedagogikk Emnet omhandler reflektert og begrunnet planlegging, gjennomføring og evaluering av læringssituasjoner. Sentralt står anvendelsen av teori og refleksjonen over praksis. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: Ferdigheter praksisteori og pedagogisk grunnsyn ulike læringsperspektiv motivasjon kompetanse og læreforutsetninger læringsstrategier og arbeidsformer didaktikk o planlegging av læring og undervisning o vurdering og veiledning i læring og undervisning gruppe- og gruppedannelse kultur og mangfold Studentene kan etter gjennomført utdanning: gjøre rede for begrepet praksisteori vurdere sitt pedagogiske grunnsyn forklare hva læring er og gjøre rede for ulike syn på læring gjøre rede for sentrale didaktiske modeller og anvende disse når de planlegger læring 4.2 Fag Solid faglig kunnskap er et nødvendig grunnlag for faglig forståelse. Denne kunnskapen kan være både forskningsbasert og erfaringsbasert. Faglig forståelse er en forutsetning for en instruktør. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning en utvidet kunnskap om: FN og fredsbevarende operasjoner rettslige rammebetingelser for fredsoperasjoner) internasjonale menneskerettigheter og krigens folkerett med spesielt fokus på beskyttelse av sivile og sårbare grupper samt kjønnsrelatert vold Studieplan instruktørutdanning sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner Side 3

5 kulturforståelse, etiske regler og moral. konflikthåndtering o reform av politiet og justissektoren og o UNPOL i mentorrollen. Studentene har etter gjennomført utdanning en grunnleggende kunnskap om: andre aktører og deres rolle kommunikasjon og forhandlinger personell og logistikk bevisstgjøring og sikkerhet Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: redegjøre for De Forente Nasjoners organisering og arbeid, muligheter og begrensninger forklare det juridiske rammeverket og de retningslinjene som gjelder for den enkelte tjenestemann/-kvinne i internasjonale politioperasjoner forklare politiets rolle i slike operasjoner og gjøre rede for arbeidsmetoder som benyttes ved de ulike oppdragene (mandatene) redegjøre for de internasjonale menneskerettighetene og hvordan de er relatert til praktisk politiarbeid forklare hvilken risiko tjeneste i konfliktområder kan innebære og beherske enkeltmannsferdigheter som kan forebygge risiko 4.3 Fagdidaktikk Fagdidaktikken binder faget og pedagogikken sammen. Sentralt i fagdidaktikken er spørsmålet om hva som skal læres, hvorfor dette skal læres og hvordan legge til rette for læring i det enkelte fag. Kunnskapene om faget skal gi grunnlag for både faglige og pedagogiske vurderinger og valg. I tillegg legges det også vekt på yrkesdidaktikken, det vil si sammenhengen mellom yrket og faget. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: fagområdet Sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner sin egenart yrkesdidaktikk Studieplan instruktørutdanning sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner Side 4

6 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: velge, begrunne, benytte og vurdere metoder og strategier som er hensiktsmessige for å lære sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner utnytte de eksisterende rammefaktorene identifisere og iverksette behov for endringer både faglig og pedagogisk forstå fagområdets betydning i politiets arbeid og på bakgrunn av dette motivere deltagerne til læring 4.4 Praksis Praksis er en gjennomgående komponent i studiet. For studentens totale læringsutbytte er det viktig både å praktisere og reflektere over praksis. Planlegging, gjennomføring, tilrettelegging og evaluering er sentrale prosesser knyttet til praksis. Praksis skal være veiledet. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper om: læring i praksis evaluering av læring Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: tilpasse instruksjon og undervisning til ulike målgrupper og situasjoner motivere deltakere for læring mestre varierte undervisningsformer anvende ulike pedagogiske og teknologiske hjelpemidler gi konkret og målrettet tilbakemelding vurdere deltakernes læringsprosesser og -resultater vurdere egen og andres undervisning med tanke på forbedring og videreutvikling samarbeide med andre instruktører ta medansvar for et kurs/utdanningsløp av lengre varighet Studieplan instruktørutdanning sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner Side 5

7 5. Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et deltidsstudium med fellessamlinger, gruppesamlinger og studiearbeid i og utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 12 måneder. Utdanningen er anslått til ca 560 timer. I dette ligger deltagelse i undervisning, øvelser, praksis, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 245 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltagelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte. De skal særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studentene skal bidra i hverandres læring blant annet ved å veilede og vurdere hverandres undervisning. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: En utviklingsplan for egen lærerdyktighet som skal være utgangspunkt for en samtale midtveis i studiet Planlegge, begrunne, legge til rette for og vurdere minst fire læringssituasjoner. Dette inkluderer planleggingsdokumenter i forkant, gjennomføring av undervisningen og refleksjonsnotat i etterkant En plan for egen instruksjon/undervisning over en lengre periode i løpet av utdanningsperioden. Studentene skal også levere et avsluttende refleksjonsnotat med utgangspunkt i egen utviklingsplan, om egen læring gjennom hele utdanningen. Notatet skal leveres 14 dager etter siste samling. Studieplan instruktørutdanning sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner Side 6

8 6. Vurdering Studentenes praktiske lærerdyktighet vurderes under hele utdanningen etter nærmere gitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte. De som ikke oppnår tilfredsstillende læringsprogresjon, må avslutte utdanningen. Studiet avsluttes med en praktisk prøve og en muntlig eksamen. Studentene skal gjennomføre en planlagt undervisning i en autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakere. Den praktiske prøven etterfølges av en muntlig eksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Begge prøvene må bestås. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk litteratur Pedagogikk (605 sider): Bjørke, Gerd (2006): Aktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget (130 sider) Bjørndal, Cato RP (2011): Det vurderende øyet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel 1,2,3,7,8 (82 sider) Hiim, Hilde og Else Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 1-8 (117 sider) Strandkleiv, Odd Ivar (2006): Motivasjon i praksis. Oslo: Elevsiden DA (75 sider) Øiestad, Guro (2004): Feedback. Oslo: Gyldendal Akademisk.(100 sider) Kompendium: Andersen, Kjell (2003): Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: Teori i didaktikk og Yrkesdidaktikk side (25 sider) Boge, Margunn, Markhus, Gunvor, Moe, Randi, Ødegaard, Elin Eriksen (2009): Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Ulike perspektiver på veiledning. (21 sider) Studieplan instruktørutdanning sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner Side 7

9 Karlsen, Hilde(2011): Klare for arbeidslivet. NIFU rapport 42/2011. Pensum: Side (2 sider). Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kapittel 4. Teorier om læring (25 sider) NOKUT (2012). Om kvalifikasjonsrammeverket og sentrale begreper. Hentet 3. mai 2012 fra (3 s.) Strømsø, HI, Lycke, KH, Lauvås, P(red): Når læring er det viktigste. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Pensum: Kap 6: Formativ vurdering i undervisningen (26 sider). Politifaglig litteratur Pensum skal være oppdatert og aktuelt. Politifaglig pensum vil derfor revideres før studiet gjennomføres etter ny studieplan. Studieplan instruktørutdanning sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner Side 8