Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Transkript

1 Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011

2 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss størrelse vil det være flere ledernivåer. Sentrale arbeidsoppgaver, gjøremål og vektlagte lederaktiviteter vil variere med hvor en befinner seg i ledelseshierarkiet og hvilke funksjoner en har ansvaret for. Påtaleledere er ledere for politiets påtalejurister. De skal lede og veilede medarbeidere til økt effektivitet og kvalitet i straffesaksbehandlingen. Påtalelederens organisatoriske plassering varierer noe i de ulike politidistrikter, men de skal alle bidra aktivt i ledelse og samarbeid i distriktet. Ledelse av politiets jurister innebærer koordinering av oppgavene og veiledning og oppfølging i utøvelsen av arbeidet. Det forutsetter i svært mange tilfeller at lederne må ha spesifikk kunnskap om arbeidet og vite hvordan oppgavene bør og kan løses. Samtidig vil de nære relasjonene til medarbeiderne forutsette at lederrollen ivaretar sosiale funksjoner knyttet til å motivere og gi tilbakemelding på utført arbeid. I tillegg er det, uansett ledelsesnivå, viktig at lederne har innsikt i egen rolle og forståelse av sammenhenger og dynamikk i organisasjonen. Påtaleledere må forstå kompleksiteten og sammenhengen mellom organisasjonsprosesser som berører mellommenneskelige relasjoner og formelle og uformelle trekk i organisasjonen. Organisasjonsforståelse er også viktig i samarbeid med andre aktører. Det innebærer at utdanningen i funksjonsrettet ledelse for påtaleledere vektlegger organisasjonsforståelse og ledelse av menneskelige ressurser, samt de funksjonsrettede delene av lederjobben. Studiet i funksjonsrettet ledelse er organisert som to likeverdige og integrerte komponenter: Generell organisasjonsteori og ledelse Funksjonsspesifikk organisasjon og ledelse Utdanningen gir 15 studiepoeng. 2. Formål Formålet er å utdanne reflekterte og handlingsdyktige påtaleledere som kan ivareta lederfunksjonene og bidra til å kvalitetssikre og videreutvikle politiet og påtalemyndigheten. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1. Målgruppe Målgruppen er påtaledere og politijurister som er tiltenkt slike stillinger i henhold til lokale kompetanseutviklingsplaner. 3.2 Opptakskrav Søkere må ha fast stilling som påtalejurist ha minst tre års erfaring som påtalejurist i politiet 1

3 4. Mål Etter endt utdanning skal studentene være i stand til å organisere og lede sine medarbeidere på en slik måte at straffesaksbehandlingen er effektiv og holder høy kvalitet. Det innebærer at de viser økt innsikt i rollen som påtaleleder og viser refleksjon om dilemma i rollene som leder og fagperson er i stand til overordnet porteføljestyring i henhold til blant annet riksadvokatens føringer og politidistriktets mål og prioriteringer viser god organisasjonsforståelse og bidrar til å synliggjøre påtalemyndighetens oppgaver og ansvar i politiet er i stand til å bygge relasjoner både internt i politiet og med samarbeidende aktører skal kunne reflektere over og utvikle egen lederpraksis 5. Innhold 5.1 Generelt om organisasjon og ledelse Grunnleggende innføring i organisasjonsteori Struktur Prosesser o Kommunikasjon o Beslutninger Læring i organisasjoner Kultur Konflikthåndtering Grunnleggende innføring i ledelsesteori Relasjonsledelse Lederen som veileder Lederstiler Lederroller Yrkesetikk Ledelse og etikk God påtaleskikk 5.2 Funksjonsspesifikk organisasjon og ledelse Påtalelederrollen Faglig ledelse Strategiske valg Rolleavklaringer Kvalitetssikring av straffesaksarbeidet 2

4 Media Overordnet porteføljestyring Styringsdokumenter PAL/STRASAK Ressursstyring Mediehåndtering Omdømmebygging Taushetsplikt Lekkasjer 6. Organisering og arbeidsmåter Utdanningen er estimert til ca. 420 arbeidstimer. I dette ligger deltakelse i undervisning, individuelt arbeid, gruppearbeid og litteraturstudier. Fellessamlingene utgjør ca. 105 timer, fordelt over kortere og lengre samlinger i løpet av 6 måneder. Studiet er organisert som en kombinasjon av samlinger og nettbasert læringsarbeid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i påtalelederrollen, som kobles til relevant teori fra organisasjon og ledelse. Simuleringsøvelser vil bli tatt i bruk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: En individuell fagoppgave på maksimum 3000 ord. En skriftlig presentasjon av det selvvalgte pensumet. Det skal gis et kort sammendrag av det enkelte selvvalgte pensumbidraget og en redegjørelse for aktualiteten av hvert bidrag sett opp mot rollen som påtaleleder. Omfanget skal være inntil 1000 ord. De skriftlige arbeidene skal leveres elektronisk. Studentene skal etter eksamen levere et avsluttende refleksjonsnotat over egen lederrolle og - praksis. 7. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i en case. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 3

5 8. Pensum Det samlede pensum utgjør ca. 900 sider, inklusive 200 sider selvvalgt litteratur. Det selvvalgte pensumet skal godkjennes av fagansvarlig. 8.1 Generell organisasjon og ledelse (455 sider) Erlien, B. (2003). Intern kommunikasjon. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget Kapittel 2 og 3 (28 sider) Einarsen, S. og Pedersen, H. (2007). Håndtering av arbeidskonflikter og trakassering i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal Kapittel 5. (57 sider) Fivelsdal, E., Bakka, J.F. og Nordhaug, O. (2004). Organisasjon og ledelse. 4. utgave. Oslo: Cappelen Akademiske. Kapittel 2-3, 5-6, 9, (215 sider). Haaland, F.H. og Dale, F. (2005). På randen av ledelse, En veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 2-6 (90 sider). Martinsen, Ø. (red) (2004). Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 9 og 10. (30 sider). 8.2 Funksjonsspesifikk organisasjon og ledelse (290 sider) Myhrer, Tor-Geir (2001): Etterforskningsbegrepet. I: Tidsskrift for strafferett. Nr.1 (2001) (25 sider) Myhrer, Tor-Geir (2005): God påtaleskikk. I: Fanebust, Arne m fl.: Juss og etikk. Oslo: Universitetsforlaget. (75 sider) Politidirektoratet (2005): Lekkasjer skader politiet og svekker rettsikkerheten. (40 sider) Riksadvokatens utredningsgrupper (2000): Statsadvokatene og mediene. Rapport nr 1/2000. (91 sider) Riksadvokaten og Advokatforeningen (2001): Politiets og forsvarernes forhold til mediene under etterforskning av straffesaker. Rapport Kapittel 3, 4 og 5 (58 sider) 8.3 Faglige bakgrunnsdokumenter Studentene må ha god kunnskap om: Strategisk plan og virksomhetsplan for eget politidistrikt I tillegg forutsettes følgende dokumenter kjent: Grunnleggende verdier, moral og etikk. En innføring i etikk for ansatte i politi- og lensmannsetaten. POD Overordnet personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten. POD Riksadvokatens rundskriv nr.1/2008: Mål og prioriteringsrundskriv. (17 sider) Riksadvokatens rundskriv nr. 3/1999: Etterforskning. (11 sider) St. meld. nr. 42 ( ) Politiets rolle og oppgaver Strategisk plan for likestilling. POD 4