STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING I RETTLEIINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013

2 1. Innleiing Rettleiing vert utøvd på mange felt i politi- og lensmannsetaten. Dette gjeld spesielt i funksjonar som praksisrettleiar, praksisansvarleg, hospitantrettleiar og leiar. Vidareutdanning i rettleiingspedagogikk kvalifiserer for rettleiingsoppgåver på alle nivå og felt. Det er relevant for alle som har rettleiingsoppgåver som ein del av funksjonen sin, eller som har bruk for rettleiingskompetanse i arbeidet sitt. Siktemålet med rettleiing er å skape ein synlegare samanheng mellom teori og praksis, og å bidra til refleksjon, medvit og læring. Å vere rettleiar krev difor yrkesrøynsle, rettleiingskunnskapar og -ferdigheiter, profesjonelle haldningar og pedagogisk kompetanse. Utdanninga omfattar tre modular som deltakarene må gjennomføre i rett rekkjefølgje. Modulane gjer til saman 30 studiepoeng: Modul 1: 5 studiepoeng Modul 2: 10 studiepoeng Modul 3: 15 studiepoeng Først etter å ha fullført alle dei tre modulane, vil studentane ha oppnådd den generelle kompetansen som er beskriven i punkt Føremål Føremålet med utdanninga i rettleiingspedagogikk er å utdanne reflekterte og handlekraftige rettleiarar som kan bidra til å utvikle politi- og lensmannsetaten. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Utdanninga rettar seg mot tilsette i politi- og lensmannsetaten som har rettleiingsoppgåver som ein del av funksjonen sin, eller som rettleier andre når dei er på jobb. Tilsette i samarbeidande etatar kan òg søkje utdanninga. Det er ein føresetnad at deltakarar frå politiet er valde ut i høve til lokale kompetanseplanar. Studieplan for vidareutdanning i rettleiingspedagogikk 2012 Side 1

3 3.2 Opptakskrav Søkjarar til modul 1 må: ha politihøgskole/politiskole eller anna relevant utdanning vere tilsette i politi- og lensmannsetaten eller i samarbeidande etatar kunne bruke sin eigen arbeidsplass som praksisplass i studiet Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. Søkjarar til modul 2 må: ha bestått Rettleiingspedagogikk, modul 1, eller tilsvarande utdanning ha politihøgskole/politiskole eller anna utdanning på minst bachelornivå vere tilsette i politi- og lensmannsetaten eller i samarbeidande etatar kunne bruke sin eigen arbeidsplass som praksisplass i studiet Det kan etter særskilt vurdering gjerast unntak frå kravet om ein bachelorgrad. Søkjarar til modul 3 må: ha bestått Rettleiingspedagogikk, modul 2, eller tilsvarande utdanning ha politihøgskole/politiskole eller anna utdanning på minst bachelornivå vere tilsette i politi- og lensmannsetaten eller i samarbeidande etatar kunne bruke sin eigen arbeidsplass som praksisplass i studiet Det kan etter særskilt vurdering gjerast unntak frå kravet om ein bachelorgrad. 4. Ålmenn kompetanse Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: rettleie enkeltpersonar eller grupper rettleie både situasjonstilpassa og forskings- og røynslebasert vise sjølvinnsikt og tryggleik som rettleiar og i yrkesrolla identifisere og vurdere etiske dilemma under rettleiinga leggje til rette for og motivere til læring gjennom rettleiinga medverke til utvikling av rettleiinga i eigen etat Studieplan for vidareutdanning i rettleiingspedagogikk 2012 Side 2

4 5. Modul 1 5 studiepoeng Modulen er ei innføring i praktisk og teoretisk rettleiing, der refleksjon over handling er sentralt. 5.1 Kunnskapar Etter gjennomført utdanning skal studentane ha kunnskap om: rettleiingsomgrepet praksisteori rettleiingsstrategien refleksjon over handling rettleiingsprosessar relasjonar i rettleiing etiske utfordringar som rettleiar 5.2 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: gjere greie for refleksjon over handling planleggje og gjennomføre rettleiing som fremjar refleksjon over handling identifisere og diskutere etiske utfordringar i rettleiing 5.3 Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på tre månader. Utdanninga tar om lag 140 timar. Dette omfattar deltaking i undervising, rettleiingsøvingar, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudiar. Arbeidsmåtane i studiet skal gje studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Samlingane utgjer inntil 35 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for vidareutdanning i rettleiingspedagogikk 2012 Side 3

5 Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: to rettleiingssamtalar på eigen arbeidsplass eit motivasjonsnotat skal leverast før første samling eit notat med refleksjonar og faglege grunngjevingar over rettleiingssamtalane 5.4 Vurdering Ei praktisk rettleiingsprøve avsluttar modulen. Karakterane er bestått / ikkje bestått. 5.5 Litteratur Obligatorisk pensum (240 sider) Andersen, K. (2003). Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: s (62 s.) Lien, T. (2006). Veiledningens hemmelighet: Læring og relasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s (51 s.) Mathisen, P. (1999). Veiledningsbegrepet en vandring i et villnis. I: Årbok: Veiledernettverket i Agder (s ). Kristiansand: Høgskolen i Agder. (5 s.) Mathisen, P. & Høigaard, R. (2002). De veiledningslike samtalene. Norsk pedagogisk tidsskrift, 86(6), (7 s.) Mathisen, P. & Høigaard, R. (2004). Veiledningsmetodikk: En håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: s (115 s.) Aktuell tilleggslitteratur (ikkje obligatorisk) Handal, G. & Lauvås, P. (1999). På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. Oslo: Cappelen Akademisk. (158 s.) Studieplan for vidareutdanning i rettleiingspedagogikk 2012 Side 4

6 6. Modul 2 10 studiepoeng Modulen er eit påbygg innanfor praktisk og teoretisk rettleiing. Djupare forståing av ein rettleiingsstrategi som fremjar refleksjon over handling og ein medviten yrkespraksis står sentralt. Det vert òg lagt vekt på ei løysingsfokusert tilnærming og meisterlære. 6.1 Kunnskapar Etter gjennomført utdanning skal studentane ha kunnskap om: løysingsfokusert tilnærming i rettleiing meisterlære observasjon og persepsjon kommunikasjon og samspel i rettleiing evaluering og tilbakemelding rettleiing i eigen etat didaktikk Etter avslutta utdanning har studentane utvida kunnskap om: rettleiingsomgrepet rettleiingsstrategien refleksjon over handling etiske utfordringar som rettleiar 6.2 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: planleggje, gjennomføre og grunngje val av strategi og metodar i rettleiinga bruke ei løysingsfokusert tilnærming i rettleiing identifisere og leggje til rette for meisterlære i læringssituasjonar identifisere og vurdere eigen observasjon og persepsjon evaluere og gje konstruktiv tilbakemelding 6.3 Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på seks månader. Utdanninga er estimert til 280 timar. Dette omfattar deltaking i undervising, rettleiingsøvingar, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudiar. Studieplan for vidareutdanning i rettleiingspedagogikk 2012 Side 5

7 Arbeidsmåtane i studiet skal gje studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Samlingane utgjer inntil 70 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: to rettleiingssløyfer på eigen arbeidsplass eit motivasjonsnotat som vert delt ut før første samling eit notat med refleksjonar og faglege grunngjevingar over rettleiingssamtalane 6.4 Vurdering Ei praktisk rettleiingsprøve og ein teoretisk heimeeksamen på nettet avsluttar modulen. Studentane må bestå båe eksamenane. Karakterane er bestått / ikkje bestått. 6.5 Litteratur Obligatorisk pensum (497 sider) Andersen, K. (2003). Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: s og (89 s.) Bachke, C. C. (2000). Veiledningsbegrepet hvordan tolkes og anvendes det i veiledningslitteraturen? Norsk pedagogisk tidsskrift, 84(2 3), (11 s.) Eide, H. & Eide, T. (2011). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal. Pensum: s , , , og (122 s.) Studieplan for vidareutdanning i rettleiingspedagogikk 2012 Side 6

8 Handal, G. & Lauvås, P. (1999). På egne vilkår: En strategi for veiledning med lærere. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Pensum: s og (107 s.) Johnsen, B. (1999). «Hva ser jeg når jeg ser? Og hva sier jeg at jeg ser» (2. utg.). Bekkestua: Høgskolen i Akershus. (35 s.) Langslet, G. J. (2002). LØFT for ledere: Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer. Otta: Gyldendal Akademisk. Pensum: s (57 s.) Lien, T. (2006). Veiledningens hemmelighet. Læring og relasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s (16 s.) Mathisen, P. & Høigaard, R. (2004). Veiledningsmetodikk: En håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: s og (38 s.) Skal vere kjent Pensum frå modul 1 Studieplan for vidareutdanning i rettleiingspedagogikk 2012 Side 7

9 7. Modul 3 15 studiepoeng Modulen er eit ytterlegare påbygg innanfor praktisk og teoretisk rettleiing med vekt på grupperettleiing, gestaltrettleiing og systemteori innan rettleiing. Modulen skal òg gje gode kunnskapar om rettleiing som fremjar refleksjon over handling. 7.1 Kunnskapar Etter gjennomført utdanning skal studentane ha kunnskap om: grupperettleiing gestaltrettleiing systemteoretisk rettleiing gruppeprosessar og konflikthandsaming pedagogisk grunnsyn og rettleiing Etter gjennomført utdanning har studentane inngåande kunnskap om: rettleiing som læringsaktivitet kommunikasjon og samspel i rettleiing vurdering av eiga og andres rettleiing etiske dilemma som rettleiar og i rettleiing 7.2 Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: planleggje, gjennomføre og grunngje grupperettleiing vurdere og nytte ein føremålstenleg rettleiingsstrategi identifisere konfliktar og velje tiltak for å handsame desse diskutere pedagogisk grunnsyn og rettleiing utvikle seg sjølv som rettleiar 7.3 Organisering og arbeidskrav Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med samlingar og studiearbeid utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på seks månader. Utdanninga er estimert til 420 timar. Dette omfattar deltaking i undervising, rettleiingsøvingar, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudiar. Studieplan for vidareutdanning i rettleiingspedagogikk 2012 Side 8

10 Arbeidsmåtane i studiet skal gje studentane godt læringsutbyte, og særleg klargjere sambandet mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Samlingane utgjer inntil 120 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: to rettleiingssamtalar på eigen arbeidsplass eit motivasjonsnotat som vert delt ut før første samling eit notat med refleksjonar og faglege grunngjevingar over rettleiingssamtalane ei fagoppgåve der rettleiing i eigen etat vert klargjort gjennom relevant teori (inntil 3500 ord) 7.4 Vurdering Ei praktisk rettleiingsprøve og ein teoretisk heimeeksamen på nettet avsluttar modulen. Studentane må bestå båe eksamenane. Karakterane er bestått / ikkje bestått. Studieplan for vidareutdanning i rettleiingspedagogikk 2012 Side 9

11 7.5 Litteratur Obligatorisk pensum (790 sider) 1 Bang, S. & Heap, K. (1999). Skjulte ressurser: Om veiledning i grupper. Oslo: Gyldendal Akademisk. (186 s.) Brusling, C. (2007). Profesjonskvalifisering og veiledning. I: T. Kroksmark & K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (13 s.) Eide, H. & Eide, T. (2011). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal. Pensum: s (29 s.) Gjems, L. (2003). Veiledning i profesjonsgrupper. Oslo: Gyldendal Akademisk. (125 s.) Handal, G. (2007). Veilederen guru eller kritisk venn? I: T. Kroksmark & K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (9 s.) Hareide, D. (2006). Konfliktmegling: Et nordisk perspektiv. Oslo: Spartacus Forlag. Penuum: kap. 8 og 18. (24 s.) Kroksmark, T. (2007). Funksjonalistisk veiledning i grupper på postmoderne fenomenologisk grunn. I: T. Kroksmark & K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s ) Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.) Kvale, S. (2007). Livslang læring og veiledning i et postmoderne forbrukersamfunn. I: T. Kroksmark & K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.) Langslet, G. J. (1999). LØFT: Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Gjøvik: Ad Notam Gyldendal. Pensum: s (36 s.) 1 Dette er pensum på gjeldande studium i rettleiingspedagogikk, modul 2, 15 studiepoeng. Pensum vil verte revidert før første gjennomføring av modul 3 etter ny studieplan, noko som tidlegast skjer i Studieplan for vidareutdanning i rettleiingspedagogikk 2012 Side 10

12 Lauvås, P. & Handal. G. (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk. (168 s.) Lycke, K. H., Lauvås, P. & Handal, G. (2000). Reflekterende veiledning og veiledning i lærende fellesskap: En grenseoppgang. I: K. Skagen (red.), Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (24 s.) Lyngsnes, K. & Rismark, M. (1999). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 2, 5 og 7. (30 s.) Mathisen, L-K. (2000). Nye veier i praksisopplæringen: Situert læring eit alternativ til refleksjon over handling? I: K. Skagen (red.), Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (35 s.) Mathisen, P. & Kristiansen, A. (2005). Etiske retningslinjer i profesjonelle veiledningsforhold. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 89(3), (9 s.) Mathisen, P. (2000). Framtidsforestillinger i veiledning. I: K. Skagen (red.), Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.) Rønnerman, K. (2007). Veiledning i lys av aksjonsforskning. I: T. Kroksmark & K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (16 s.) Skagen, K. (2000). Veiledningssamtalen: En egen talesjanger. I: K. Skagen (red.), Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (12 s.) Skagen, K. (2007). Et tema av ytterste viktighet : Om rettleiing i det senmoderne. I: T. Kroksmark & K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (20 s.) Skal vere kjent Pensum frå modul 1 og 2 Studieplan for vidareutdanning i rettleiingspedagogikk 2012 Side 11