STUDIEPLAN. INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI. 20 studiepoeng

Transkript

1 STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING OPERATIVE STYRINGSSYSTEMER I BRANN, HELSE og POLITI 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012

2 1. Innledning Nødetatene i Norge består av brann, helse og politi. Etatene ivaretar og har ansvar for egne oppgaver, men samhandler ofte i så vel daglige som ekstraordinære hendelser. Endring og utvikling preger politiet som andre offentlige etater og livslang læring er vektlagt. For å kunne håndtere den økende mengde opplæring samfunnet og politietaten krever, er godkjente instruktører viktig. Dette gjelder på bachelorutdanningen, og i undervisning og instruksjon i regi av lokale politidistrikt. Politihøgskolen vurderer instruktørutdanningene som et av høgskolens viktigste bidrag til kompetanseheving i etaten. Operativ tjeneste i de tre nødetatene kan innebære svært krevende oppdrag der sikkerheten til publikum, skadde personer, gjerningsmenn, innsatspersonell og store verdier må ivaretas. Et effektivt og sikkert samband er en av forutsetningene for at dette arbeidet kan utføres. Riktig bruk og utnyttelse av sambandet og de tre nødetatenes operative styringssystemer er avgjørende for god og trygg oppdragshåndtering. For at ledere og operatører ved de tre etaters alarmsentraler skal være i stand til å håndtere tidskritisk informasjon, må de ha nødvendig kompetanse i å anvende teknologi som skal understøtte oppdragsløsningen. Mestring av de mulighetene som ligger i nødnettleveransen og eksisterende styringssystemer er en forutsetning for å kunne utøve god faglig, operativ tjeneste og samhandle. Det er viktig at opplæringen for brukere av digitalt samband og nødetatenes styringssystemer er enhetlig og nasjonalt forankret. Samarbeid etatene i mellom er vesentlig for å kunne utnytte systemenes muligheter til det beste for publikum, egne ansatte og samfunnet som helhet. En felles instruktørutdanning i regi av Politihøgskolen bidrar til dette. Instruktørutdanning for instruktører i operative styringssystemer er spesielt utarbeidet og tilrettelagt i forhold til de krav og utfordringer det tverrfaglige fagområdet stiller. Utdanningen gir 20 studiepoeng. Studieplan instruktørutdanning operative styringssystemer 2012 Side 1

3 2. Formål Instruktørutdanningen skal bidra til at kompetansen om operative styringssystemer i brann, helse og politi blir tilegnet, vedlikeholdt og utviklet i tråd med gjeldende kunnskap og nye krav til yrkesutøvelsen. Utdanningen skal støtte opp under en enhetlig praksis samt bidra til nettverksbygging. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er faglig kompetente, motiverte og egnete tjenestepersoner som har eller er tiltenkt rollen som instruktør sentralt og lokalt for opplæring av brukere av digitalt samband og egne styringssystemer. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. 3.2 Opptakskrav Søkere fra brann må: ha utdanning fra brannvesenet/norges brannskole være fast ansatt i brannvesenet ha minimum ett års relevant arbeidserfaring i brannvesenet Det forventes at søkerne har kompetanse i 110-sentralens styringssystemer. Søkere fra helse må: ha helsefaglig utdanning fra høgskole/ universitet eller autorisasjon som ambulansearbeider være fast ansatt i helsevesenet ha minimum ett års relevant arbeidserfaring fra arbeid i den akuttmedisinske kjeden Det forventes at søkerne har kompetanse i 113-sentralens styringssystemer. Søkere fra politiet må: ha politihøgskole/politiskole være fast ansatt i politi- og lensmannsetaten ha minimum ett års relevant arbeidserfaring fra operasjonssentral Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studieplan instruktørutdanning operative styringssystemer 2012 Side 2

4 Det forventes at søkerne fra politiet har kompetanse i de politioperative styringssystemene, minimum på nivå med den kompetansen som beskrives i Politihøgskolens kursplaner for PO og GEOPOL. Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Det er en fordel om søkeren kan gjennomføre instruksjoner lokalt underveis i studiet. 4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført instruktørutdanning: utøve instruktørrollen med økt innsikt og trygghet arbeide selvstendig og i samarbeid med andre for å gjennomføre instruksjoner lokalt og sentralt identifisere og vurdere etiske dilemma i læringssituasjoner vise forståelse for betydningen av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap forstå, formidle og diskutere faglige problemstillinger bidra til å utvikle fagområdet Studiet er organisert i fire hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentens helhetlige læringsutbytte. 4.1 Pedagogikk Emnet omhandler reflektert og begrunnet planlegging, gjennomføring og evaluering av læringssituasjoner. Sentralt står anvendelsen av teori og refleksjonen over praksis. Studieplan instruktørutdanning operative styringssystemer 2012 Side 3

5 Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: Ferdigheter praksisteori og pedagogisk grunnsyn ulike læringsperspektiv motivasjon kompetanse og læreforutsetninger læringsstrategier og arbeidsformer didaktikk o planlegging av læring og undervisning o vurdering og veiledning i læring og undervisning gruppe- og gruppedannelse kultur og mangfold Studentene kan etter gjennomført utdanning: gjøre rede for begrepet praksisteori vurdere sitt pedagogiske grunnsyn forklare hva læring er og gjøre rede for ulike syn på læring gjøre rede for sentrale didaktiske modeller og anvende disse når de planlegger læring 4.2 Fag Solid faglig kunnskap er et nødvendig grunnlag for faglig forståelse. Denne kunnskapen kan være både forskningsbasert og erfaringsbasert. Faglig forståelse er en forutsetning for en instruktør. Felles Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om: lover, reglement og planverk/direktiver arbeidsmetodikk i bruk av operative styringssystemer ledelse gjennom operative styringssystemer integrasjon mellom de operative styringssystemene samarbeid internt og eksternt taushetsplikt sambandsdisiplin og sambandsprosedyrer sambandskommunikasjon nødnett- potensial og gevinster instruktørens rolle i lokal implementering Studieplan instruktørutdanning operative styringssystemer 2012 Side 4

6 Kunnskaper for brann Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om de brannfaglige systemene som inkluderer: o nødnett med ICCS og terminaler o oppbygging og funksjoner Vision o oppbygging og funksjoner Boss og automatiske brannalarmer oppbygging og funksjoner Kunnskaper for helse Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om de helsefaglige systemene som inkluderer: nødnett med ICCS og terminaler o oppbygging og funksjoner AkuttMedisinsk InformasjonsSystem (AMIS) o AMIS oppbygging og funksjoner o AMIS interaksjon med andre datasystem TransMed TransMobil TransSpider o TransMed/Mobil - oppbygging og funksjoner o TransMed interaksjon med andre datasystem o TransMed styringssystem av ressurser og posisjonering Kunnskaper for politi Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om de politifaglige systemene som inkluderer: nødnett med ICCS og terminaler o oppbygging og funksjoner politioperativt system (PO) o PO - oppbygging og funksjoner o PO - potensial i politiarbeid GEOPOL o GEOPOL - oppbygging og funksjoner o GEOPOL - potensial i politiarbeid Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: demonstrere og forklare egne operative styringssystemer begrunne og vurdere bruken av egne styringssystemer Studieplan instruktørutdanning operative styringssystemer 2012 Side 5

7 4.3 Fagdidaktikk Fagdidaktikken binder faget og pedagogikken sammen. Sentralt i fagdidaktikken er spørsmålet om hva som skal læres, hvorfor dette skal læres og hvordan legge til rette for læring i det enkelte fag. Kunnskapene om faget skal gi grunnlag for både faglige og pedagogiske vurderinger og valg. I tillegg legges det også vekt på yrkesdidaktikken, det vil si sammenhengen mellom yrket og faget. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om fagområdet Operative styringssystemer sin egenart yrkesdidaktikk Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: velge, begrunne, benytte og vurdere metoder og strategier som er hensiktsmessige for å lære Operative styringssystemer utnytte de eksisterende rammefaktorene identifisere og iverksette behov for endringer både faglig og pedagogisk forstå fagfeltets betydning i egen etats arbeid og på bakgrunn av dette å motivere deltagerne til læring 4.4 Praksis Praksis er en gjennomgående komponent i studiet. For studentens totale læringsutbytte er det viktig både å praktisere og reflektere over praksis. Planlegging, gjennomføring, tilrettelegging og evaluering er sentrale prosesser knyttet til praksis. Praksis skal være veiledet. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper om: læring i praksis evaluering av læring Studieplan instruktørutdanning operative styringssystemer 2012 Side 6

8 Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: tilpasse instruksjon og undervisning til ulike målgrupper og situasjoner motivere deltakere for læring mestre varierte undervisningsformer anvende ulike pedagogiske og teknologiske hjelpemidler gi konkret og målrettet tilbakemelding vurdere deltakernes læringsprosesser og -resultater vurdere egen og andres undervisning med tanke på forbedring og videreutvikling samarbeide med andre instruktører ta medansvar for et kurs/utdanningsløp av lengre varighet 5. Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et deltidsstudium med fellessamlinger, gruppesamlinger og studiearbeid i og utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 12 måneder. Utdanningen er anslått til ca 560 timer. I dette ligger deltagelse i undervisning, undervisningsøvelser, praksis, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 245 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltagelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte. De skal særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studentene skal bidra i hverandres læring blant annet ved å veilede og vurdere hverandres undervisning. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: En utviklingsplan for egen lærerdyktighet som skal være utgangspunkt for en samtale midtveis i studiet Studieplan instruktørutdanning operative styringssystemer 2012 Side 7

9 Planlegge, begrunne, legge til rette for og vurdere minst fire læringssituasjoner. Dette inkluderer planleggingsdokumenter i forkant, gjennomføring av undervisningen og refleksjonsnotat i etterkant En plan for egen instruksjon/undervisning over en lengre periode i løpet av utdanningsperioden. Studentene skal også levere et avsluttende refleksjonsnotat med utgangspunkt i egen utviklingsplan, om egen læring gjennom hele utdanningen. Notatet skal leveres innen 14 dager etter siste samling. 6. Vurdering Studentenes praktiske lærerdyktighet vurderes under hele utdanningen etter nærmere gitte kriterier. Studiet avsluttes med en praktisk prøve og en muntlig eksamen. Studentene skal gjennomføre en planlagt undervisning i en autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakere. Den praktiske prøven etterfølges av en muntlig eksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Begge prøvene må bestås. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk litteratur Pedagogikk (605 sider): Bjørke, Gerd (2006): Aktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget (130 sider) Bjørndal, Cato RP (2011): Det vurderende øyet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel 1,2,3,7,8 (82 sider) Hiim, Hilde og Else Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 1-8 (117 sider) Strandkleiv, Odd Ivar (2006): Motivasjon i praksis. Oslo: Elevsiden DA (75 sider) Øiestad, Guro (2004): Feedback. Oslo: Gyldendal Akademisk.(100 sider) Studieplan instruktørutdanning operative styringssystemer 2012 Side 8

10 Kompendium: Andersen, Kjell (2003): Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: Teori i didaktikk og Yrkesdidaktikk side (25 sider) Boge, Margunn, Markhus, Gunvor, Moe, Randi, Ødegaard, Elin Eriksen (2009): Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Ulike perspektiver på veiledning. (21 sider) Karlsen, Hilde(2011): Klare for arbeidslivet. NIFU rapport 42/2011. Pensum: Side (2 sider). Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kapittel 4. Teorier om læring (25 sider) NOKUT (2012). Om kvalifikasjonsrammeverket og sentrale begreper. Hentet 3. mai 2012 fra (3 s.) Strømsø, HI, Lycke, KH, Lauvås, P(red): Når læring er det viktigste. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Pensum: Kap 6: Formativ vurdering i undervisningen (26 sider). Faglig litteratur (ca.600 sider) Brann Automatiske brannalarmer Safecon opplæring. ICCS Brukermanualer. Treningsguide Boss Treningsguide. Treningsguide Vision Treningsguide. Helse Brukerhåndbok AMIS Brukerhåndbok ICCS Brukerhåndbok Motorola radioteriminaler 800E og 850 MTP Brukerhåndbok TransMed/ TransMobil Gevinstbrosjyre for Nødnett i Helsetjenesten Politi Brukerveiledning Geopol versjon 5.3 Brukerhåndbok ICCS Brukerhåndbok PO versjon ( ) Brukerhåndbok terminaler Veileder for bruk av PO i stab, Politihøgskolen (2007) Studieplan instruktørutdanning operative styringssystemer 2012 Side 9

11 7.2 Forutsettes kjent Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere, Politidirektoratet 2009 Politiets beredskapssystem del I (PBS I) Retningslinjer for politiets beredskap, Politidirektoratet (Gjelder politi) Sambandsreglement på nasjonalt nivå for den enkelte etat (Nivå 2) Sambandsreglement regionalt / lokalt for den enkelte etat (Nivå 3) Helselovene og tilhørende forskrifter (Gjelder helse) 7.3 Anbefalt tilleggslitteratur Brukerevaluering Nødnett trinn 1. Rapport fra brukerundersøkelse for radioterminalbrukere. Difi, januar 2011 Brukerevaluering for operatører på kommuniasjonssentraler i Nødnettutbyggingens trinn 1. Lanestedt Consulting, desember 2011 Evalueringsrapport Nødnett trinn 1. Januar Evaluering av branns nødnettopplæring i trinn I, og anbefaling av opplegg for opplæring i trinn II Evalueringsrapport. Politihøgskolen av 1 sept Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten / rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe (2009) Håndbok - Kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner KoKom - Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens Kommunikasjonsberedskap. Bergen (2009) St.prop. 100 S ( ) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge St.mld. nr.35 ( ). Brannsikkerhet St.mld. nr. 42 ( ). (2005). (Kap ) Politiets rolle og oppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet. Studieplan instruktørutdanning operative styringssystemer 2012 Side 10