Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Transkript

1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning i dans/ praktisk-pedagogisk utdanning i teater 60 studiepoeng Godkjent av styret for Scenekunstfakultetet, Kunsthøgskolen i Oslo ,revisjon godkjent i Styret for Kunsthøgskolen i Oslo , endret av dekan , endret av dekan DANS OG TEATER I OPPLÆRINGSSYSTEMET DANS I OPPLÆRINGSSYSTEMET TEATER I OPPLÆRINGSSYSTEMET UTDANNING AV LÆRERE I DANS OG TEATER I NORGE Lærere i dans Lærere i teater MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV PPU I DANS PPU I TEATER FOR BEGGE STUDIERETNINGER KVALIFIKASJONER / KOMPETANSE STUDIETS OPPBYGNING OG SAMMENSETNING VARIGHET OG OMFANG For PPU dans For PPU teater PEDAGOGIKK, FAGDIDAKTIKK OG PRAKSISOPPLÆRING MÅLOMRÅDER FELLES MÅL FOR PEDAGOGIKK OVERORDNET FAGDIDAKTIKK OG PRAKSISOPPLÆRING Læreren og eleven Læreren og organisasjonen Læreren og samfunnet KONKRETISERING AV DE SPESIFIKKE DANSEDIDAKTISKE OG TEATERDIDAKTISKE EMNENE Fagdidaktikk i dans Fagdidaktikk i teater ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER PEDAGOGIKK OG FAGDIDAKTIKK PRAKSISOPPLÆRING VURDERING OG EKSAMENSFORM VURDERING UNDERVEIS AVSLUTTENDE EKSAMEN VURDERING AV SKIKKETHET LITTERATURLISTE STUDENTEVALUERING

2 1. DANS OG TEATER I OPPLÆRINGSSYSTEMET 1.1 Dans i opplæringssystemet Dans er tydeliggjort i både rammeplanen for barnehagen og i grunnopplæringen. Dans er ikke et obligatorisk fag med egne timer i grunnskolen, men kommer inn i hovedområdet idrett og dans i kroppsøvingsfaget og som et element i å musisere i musikkfaget. Dans er også et sentralt element i tverrfaglig tema- og prosjektarbeid, i sosial samhandling, Den Kulturelle Skolesekken, i kulturforståelse og i mange fellesarrangementer på skolen. I videregående opplæring er dans et eget programområde i utdanningsprogrammet musikk, dans, drama. Flere folkehøgskoler tilbyr ulike dansefag på egne linjer. I frivillig opplæring har danseskoler og ballettskoler lenge hatt en sterk posisjon, og etter hvert har dans blitt en del av tilbudet i kulturskolene. I tillegg har en rekke private skoler etablert utdanningstilbud i dans på ulike nivå, som forstudier til høgskoler og fagskoler. På universitets/-høgskolenivå gis det forskjellige tilbud i dans. Ved KHiO tilbys dansestudier (bachelorprogram i klassisk ballett, moderne dans/samtidsdans og jazzdans) og masterprogram i koreografi. 1.2 Teater i opplæringssystemet Teaterfaget er tydeliggjort i rammeplanen for barnehagen og i grunnopplæringen. Teater er ikke et obligatorisk fag i grunnskolen, men kommer inn som del av grunnleggende ferdigheter, det er et sentralt tema innenfor norskfaget og er også noe inne i andre fag. Selv om drama og teater ikke er egne fag i grunnskolen (1.-10.kl), stiller læreplanene store krav til bruk av drama og teater som metode og arbeidsform i undervisningen i ulike fag. Teater er også et sentral element i tverrfaglig prosjektarbeid, i sosial samhandling, Den Kulturelle Skolesekken, i kulturforståelse og i mange fellesarrangementer på skolen. I videregående opplæring er teater et eget programområde i utdanningsprogrammet musikk, dans, drama. Flere folkehøgskoler tilbyr ulike teaterfag på egne linjer. I frivillig opplæring og det frivillige organisasjonsliv, gjennom amatørteaterbevegelsen og private teaterskoler tilbys ulike teateraktiviteter for barn og unge. Etter hvert har også teater blitt en del av tilbudet i kulturskolene. I tillegg har en rekke private skoler etablert utdanningstilbud i teater på ulike nivå, som forstudier til høgskoler og fagskoler. På universitets/-høgskolenivå gis det flere tilbud i drama og teater, både på bachelor- og masternivå. Ved KHiO tilbys følgende teaterutdanninger: bachelorprogram for skuespiller, regi, scenografi og masterprogram i regi. 1.3 Utdanning av lærere i dans og teater i Norge Utdanning av lærere i dans og teater er relativt unge utdanninger i Norge, sammenlignet med lærerutdanning i andre fag. Utdanning av dansere og skuespillere har også en kort historie i Norge, og var i mange år ivaretatt av Den norske opera, private foregangspersoner og institusjonsteatrene Lærere i dans Dansepedagogutdanningen hadde, siden den ble etablert i daværende Statens ballettskole i 1979, hatt en sterk stilling, og det ble utdannet mellom tre og ti dansepedagoger hvert år. Fra høsten

3 ble dansepedagogutdanningen avløst av et 1-årig komprimert praktisk-pedagogisk utdanning som påbygging på en 3-årig danseutdanning. Pedagogisk teori og fagdidaktikk har siden opprettelsen av dansepedagogutdanningen vært en del av studietilbudet og det er utviklet metoder og innhold i fagdidaktikk for dans. Dette gjelder særlig innenfor klassisk ballett, moderne dans og jazzdans. Fagdidaktikk i emnene danselek, improvisasjon og skapende arbeid med dans, partnerarbeid og folkedans, har også vært en viktig del av dansepedagogutdanningen. En vesentlig del av praksisopplæringen ble tidligere knyttet til egen øvingsskole. Etter hvert som dans kom mer og mer inn i skolen og dans ble etablert som eget fag i videregående skole, har praksisopplæringen endret karakter og inkluderer nå også praksis i skoleverket. Praksisopplæringen i den integrerte dansepedagogutdanningen i dans har hatt praksisopplæring i barnehage, frivillig opplæring, grunnskole, videregående skole og i fakultetets ordinære undervisning. Dansepedagogutdanningen ga faglærerkompetanse (3-årig) i dans. Faglærerutdanning i dans tilbys ikke ved KHiO i dag. Med dagens studieordning blir studenter, som tar praktisk-pedagogisk utdanning på grunnlag av en 3-årig godkjent danseutdanning, adjunkter i skoleverket Lærere i teater Praktisk-pedagogisk utdanning for skuespillere og regissører er en videreutvikling av KHiOs utdanningstilbud og fagportefølje. Studiet inneholder de fagkomponentene som kreves for sertifisering som lærer, men kan også benyttes i relasjon til pedagogisk arbeid i teateret. Faglærerkompetanse til skoleverket ble tidligere gitt på grunnlag av 3-årig skuespillerutdanning og ½ årig/1-årig praktisk-pedagogisk utdanning tatt ved et universitet eller en høgskole. Senere ble det også utviklet en 3-årig faglærerutdanning i drama ved enkelte av lærerhøgskolene/de pedagogiske høgskolene. Dramafaget inngikk som et praktisk-estetisk fag i førskolelærer- og allmennlærerutdanninga, eller kunne tas som videreutdanning (halvårs-/årsenheter). Nå tilbyr flere høgskoler faglærerutdanning i drama eller den nye 4-årige faglærerutdanningen i praktisk-estetiske fag der drama/teater kan inngå. Studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning på grunnlag av en 3-årig godkjent skuespiller- eller regi-/instruktørutdanning vil bli adjunkter i skoleverket. 2. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV 2.1 PPU i dans Studiet er en videreutdanning for dansere og koreografer som ønsker undervisningskompetanse. Kravet til opptak er: - 3-årig godkjent høgskoleutdanning i dans eller koreografi eller - Godkjent profesjonsrettet danser- eller koreografutdanning, generell studiekompetanse og minst 2 års etterfølgende danserelatert praksis. eller - Vurdert og godkjent realkompetanse (for mer informasjon se punkt 2.3). 2.2 PPU i teater Studiet er en videreutdanning for skuespillere og regissører som ønsker undervisningskompetanse Kravet til opptak er: - Generell studiekompetanse og 3-årig godkjent høgskoleutdanning i skuespiller eller regissør eller 3

4 - Generell studiekompetanse og godkjent profesjonsrettet skuespiller eller regiutdanning og minst 2 års etterfølgende relevant praksis. eller - Vurdert og godkjent realkompetanse. 2.3 For begge studieretninger For vurdering av realkompetanse kreves at søkeren fyller minst 25 år i opptaksåret og har minimum 5 års relevant fulltids yrkespraksis eller en kombinasjon av relevant utdanning og yrkespraksis som samlet utgjør minimum 5 år fulltid. Søkeren må dokumentere kommunikative ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk. Godkjent realkompetanse for å gjennomføre studiet, er ikke nødvendigvis det samme som faglig godkjenning av bakgrunn som jevngod med 3-årig grad/3-års høyere utdanning. Søkere kan bli innkalt til praktisk prøve/intervju/samtale i forbindelse med opptak. Opptak skjer på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering og godkjent kompetanse for studiet medfører derfor ikke at en automatisk får tilbud om studieplass. 3. KVALIFIKASJONER / KOMPETANSE Praktisk-pedagogisk utdanning skal kvalifisere for læreryrket. Avhengig av studentenes forutgående fagutdanning/fagbakgrunn, kvalifiserer utdanningen for arbeid i grunnskolen, i videregående opplæring og i voksenopplæring. Utdanningen har også som mål at studentene skal få kunnskaper om opplæring av barn i førskolealder, i frivillig opplæring som kulturskoler, private ballettskoler/barneteatergrupper o.l. Med bakgrunn i fagenes egenart og studentenes spesielle fagbakgrunn (jfr. opptakskravene), favner praktisk-pedagogisk utdanning noe videre. Studiet har derfor også som mål å kvalifisere til å undervise ved universitet/høgskoler og kunne lede innstudering/instruksjon av profesjonelle utøvere i kulturinstitusjoner og profesjonelle og frie grupper, samt å kunne anvende faget i andre og nye pedagogiske sammenhenger. Siden praktisk-pedagogisk utdanning fører til sertifisering som lærer 1 skal utdanningen samlet dekke de 5 kompetanseområdene presisert i rammeplanen: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse 4. STUDIETS OPPBYGNING OG SAMMENSETNING 4.1 Varighet og omfang Praktisk-pedagogisk utdanning i dans bygger på Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 2 og Forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning fastsatt 13.desember Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng og er et 1-årig fulltidsstudium. 1 Gjelder for studenter som gjennom forutdanning fyller de faglige kravene for tilsetting, jf Forskrift til opplæringsloven

5 Studiet består av følgende deler: Pedagogikk 30 studiepoeng Fagdidaktikk 30 studiepoeng Praksisopplæring uker Praksisopplæringen er en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk For PPU dans Studiet består av pedagogikk (30 sp) og fagdidaktikk i dans (30 sp). Praksisopplæringen vil gjenspeile de fagdidaktiske emnene i fagdidaktikk i dans med hovedvekt på den enkelte students fagbakgrunn og erfaring. Pedagogikk og noen fagdidaktiske emner er felles med PPU teater. De dansetekniske fagene kan variere i grad av fordypning i forhold til studentenes behov og fagbakgrunn. Studiemodell, PPU i Dans PEDAGOGIKK (30 studiepoeng) (Felles med PPU for teater) FAGDIDAKTIKK I DANS (30 studiepoeng) Kreativt, sosialt og skapende arbeid med dans Motorisk ferdighetsutvikling, anatomi og grunnleggende danseteknikk Klassisk ballett (metodikk) Moderne dans og samtidsdans (metodikk) Jazzdans (metodikk) PAKSISOPPLÆRING Barnehage/grunnskole, kulturskole/privat ballettskole, videregående skole/folkehøgskole og eventuelt høgskole/universitet For PPU teater Studiet består av pedagogikk (30 sp) og fagdidaktikk i teater (30 sp). Praksisopplæringen vil gjenspeile de fagdidaktiske emnene i fagdidaktikk i teater med hovedvekt på den enkelte students fagbakgrunn og erfaring. Pedagogikk og noen fagdidaktiske emner er felles med PPU dans. Studiemodell, PPU i Teater PEDAGOGIKK (30 studiepoeng) (Felles med PPU for dans) FAGDIDAKTIKK I TEATER (30 studiepoeng) Kreativt, sosialt og skapende arbeid med teater Motorisk ferdighetsutvikling og grunnleggende bevegelsesforståelse Tekstanalyse og tekstarbeid Skuespillerteknikk Regi, konsept og metode PAKSISOPPLÆRING Barnehage/grunnskole, amatørteater/kulturskole, videregående skole/folkehøgskole og eventuelt høgskole/universitet 5

6 5. PEDAGOGIKK, FAGDIDAKTIKK OG PRAKSISOPPLÆRING Pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæringen vil sammen søke å oppnå målene i rammeplanen gjennom å konkretisere målene i forhold til de virksomhetsområdene kunsthøgskolen skal ivareta. Studiets mål er å synliggjøre helhet og sammenheng i pedagogikk og fagdidaktikk, og å integrere praktisk erfaringskunnskap i en pedagogisk virkelighet. 5.1 Målområder Rammeplanen omfatter de tre målområdene læreren og eleven, læreren og organisasjonen og læreren og samfunnet. Fagplanen i praktisk-pedagogisk utdanning i dans og praktisk-pedagogisk utdanning i teater følger disse målområdene og beskrivelsene av disse. For å synliggjøre helhet og sammenheng i pedagogikk og fagdidaktikk fremstilles pedagogikk og overordnet fagdidaktikk for dans og teater gjennom felles mål. Ytterligere konkretisering av de spesifikke dansedidaktiske og teaterdidaktiske emnene følger i egne mål. Målene for praksisopplæring er integrert i både fellesmål og i spesifikke mål. 5.2 Felles mål for pedagogikk overordnet fagdidaktikk og praksisopplæring Læreren og eleven Målområdet omfatter undervisning og læring i dans eller teater for ulike målgrupper. I dette området arbeides det med spørsmål knyttet til utvikling og læring, organisering og tilrettelegging for tilpasset opplæring innenfor dans og teater. Studentene skal arbeide med oppgaver og lærestoff knyttet til målene nedenfor. Gjennom arbeidet i studiet legges det til rette for at studentene skal: kunne analysere elevenes læringsprosess og utviklingsnivå i lys av ulike teoretiske perspektiver for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring i et trygt og inkluderende læringsmiljø kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i ulike danse- eller teaterfaglige emner og for ulike målgrupper og tilpasse dette til elevenes interesser og forutsetninger kunne samarbeide med andre i planlegging, gjennomføring og vurdering av danse- og teaterpedagogisk virksomhet kunne bruke og kunne begrunne varierte arbeids- og vurderingsformer i sin danse- eller teaterpedagogiske virksomhet kunne velge, vurdere og videreutvikle innholdet i egen undervisningsvirksomhet kunne reflektere over grunnleggende pedagogiske spørsmål i forhold til sosiale, kulturelle og individuelle perspektiver kunne anvende det aktuelle læreplanverk og begrunne valg i forhold til verdigrunnlag, kunnskaps- og læringssyn kunne reflektere over og være bevisst egen lærer- og veilederrolle ha kunnskap om kreativitet, kreativ utvikling og betydningen av estetisk kompetanse kunne reflektere over betydningen av forsknings- og utviklingsarbeid kunne møte utfordringer knyttet til kjønnsroller og flerkulturelle problemstillinger kunne gi omsorg og støtte til elever i krise og bearbeide mobbing gjennom å skape gode læringsmiljøer Læreren og organisasjonen Målområdet omfatter forståelse av mål og egenart for de ulike arenaer hvor danse- eller teateropplæring foregår og de forutsetninger som setter rammer for disse og reflektere over disse arenaene som lærende organisasjoner. Kommunikasjon, samhandling, endring og utvikling, samt ledelse av grupper er viktige temaer. 6

7 Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal: kunne analysere og vurdere ulike arenaer for danse- eller teaterundervisning ut fra flere perspektiver kunne forstå, vurdere og videreutvikle arbeidsplassen som en lærende organisasjon og kunne vurdere behov for pedagogisk utviklingsarbeid kunne samarbeide med aktuelle samarbeidspartnere i barn og unges oppvekst- og læringsmiljø kunne være bevisst eget fag-, lærings- og kunnskapssyn og se dette i relasjon til pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og den aktuelle institusjons praksis Læreren og samfunnet Målområdet omhandler samspillet mellom danse- eller teaterpedagogisk praksis, lærerens fagdidaktiske forståelse og det verdigrunnlag som er i dansefaget eller teaterfaget sett i relasjon til samfunnet. I dette området analyseres skolens og ulike kunstfaglige institusjoners/lærers rolle i et historisk perspektiv. Didaktiske vurderinger og valg i et nåtids- og framtidsperspektiv. En lærer står overfor mange yrkesetiske dilemmaer som vil være utgangspunkt for drøfting. Samfunnets verdier og politiske prioriteringer vil alltid være i endring. Spørsmål rundt de estetiske fagenes plass i skolen og i samfunnet vil være sentralt i denne sammenheng. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal: ha innsikt i ulike arenaer for danse- og teateropplæring sin historiske og aktuelle rolle i samfunnet ha innsikt i barne- og ungdomskulturen og dens betydning for identitetsdanning, og reflektere over den rolle dans og teater har i disse kunne bruke lokalsamfunnet som læringsarena og samarbeide med andre institusjoner og personer for å realisere et variert og tilpasset opplæringstilbud kunne analysere danse- eller teaterpedagogisk virksomhet i lys av det norske opplæringssystemet og kunne videreutvikle fagfeltet kunne forstå og reflektere over endringer i lærer- og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv kjenne til lærers forpliktelse i forhold til aktuelle lover og læreplaner ha kunnskap om og innsikt i pedagogikkfagets røtter, vitenskapelige basis og fagets ståsted i dag sett i relasjon til estetiske fagområder kunne reflektere over yrkesetiske dilemmaer være bevisst forholdet mellom danseridentitet/skuespilleridentitet og læreridentitet kunne legge til rette for danse- eller teateropplæring til elever med ulik kulturell bakgrunn og kjønn, nasjonalt og lokalt 5.3 Konkretisering av de spesifikke dansedidaktiske og teaterdidaktiske emnene Fagdidaktikk i dans Fagdidaktikk i dans gjenspeiler ulike tilnærminger til og metodiske fremgangsmåter i dans. Grunnleggende danseteknikk innenfor de sceniske danseformene klassisk ballett, jazzdans og moderne dans/samtidsdans står sentralt. Kreativitet, sosialt og skapende arbeid med dans er også viktige komponenter. Kunnskap i og om ulike retninger og metoder med vekt på forståelse, formidling, planlegging og tilrettelegging for undervisning er hovedkomponenter i fagdidaktikk dans. Det vektlegges at studentene kan reflektere bevisst over dette i forhold til didaktiske spørsmål og dans som kunst- og kulturuttrykk. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal: ha et bevisst forhold til dans som kunstnerisk uttrykksform og dens relevans i ulike sammenhenger kunne anvende danselek og improvisasjon som metode for å utvikle barns motoriske ferdigheter, bevegelsesrepertoar og kreativitet kunne tilrettelegge for, veilede og vurdere barn og unge i skapende arbeid med dans ha kunnskap i relevante sosiale danseformer og barn og ungdoms egne kulturuttrykk 7

8 kunne redegjøre for og anvende terminologi i de sceniske danseformene klassisk ballett, jazzdans og moderne dans/samtidsdans og tilrettelegge for opplæring i grunnleggende danseteknikk kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i klassisk ballett, jazzdans og moderne dans/samtidsdans i lys av elevenes alder, ferdigheter, forutsetninger og situasjon kunne gi form til mindre koreografiske arbeider med barn og unge ha kunnskap om og kunne redegjøre for bruk og valg av musikk og kunne samarbeide med musiker(e) ha kunnskap om og være bevisst de krav som stilles til lærerrollen i arbeid med dans som et kunstnerisk utøvende fag Fagdidaktikk i teater Fagdidaktikk i teater gjenspeiler ulike tilnærminger til og metodiske fremgangsmåter i teaterfag. Grunnleggende skuespillerteknikk, bevegelse, tekstarbeid, regi, konsept og metode står sentralt. Kreativitet, sosialt og skapende arbeid med teater er også viktige komponenter. Kunnskap i og om ulike retninger og metoder med vekt på forståelse, formidling, planlegging og tilrettelegging for undervisning er hovedkomponenter i fagdidaktikk teater. Det vektlegges at studentene kan reflektere bevisst over dette i forhold til didaktiske spørsmål og teater og drama som kunst- og kulturuttrykk. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal: ha et bevisst forhold til teaterfaget som et kunstfag og dens relevans i ulike sammenhenger kunne anvende teaterlek og improvisasjon som metode for å utvikle barns kreativitet, fiksjon og spillkompetanse kunne tilrettelegge for, veilede og vurdere barn og unge i skapende prosesser i teater kunne vurdere og anvende ulike metoder i teaterarbeid med barn og unge kunne redegjøre for ulike teatersyn og teatertradisjoner og tilrettelegge for opplæring i grunnleggende skuespillerteknikk og rolleinnstudering kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i teaterfag med vekt på bevegelse, stemme, tekstarbeid og skuespillerteknikk i lys av elevenes alder, ferdigheter, forutsetning og situasjon kunne konseptualisere og anvende ulike regimetoder i arbeid med å gi form til visninger og mindre forestillinger i teaterarbeid med barn og unge ha kunnskap om og være bevisst de krav som stilles til lærerrollen i arbeid med teaterfag som et kunstnerisk utøvende fag 6. ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Studiet er et fulltidsstudium. Studiets nære forbindelse til yrkeslivet krever at studentene på særskilt vis forplikter seg og tar ansvar både for individuell utvikling og utvikling i gruppen. Studiet stiller krav til frammøte, aktiv deltakelse både i undervisning ved høgskolen og i planlegging og gjennomføring av praksisopplæring. Dette krever at studentene gjennom studiet skal bli i stand til å reflektere, planlegge og vurdere på tvers av faggrenser. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse, og vil bli vektlagt i utdanningen gjennom utstrakt bruk av arbeid i grupper. Det er derfor obligatorisk med 80 % frammøte. I praksis vil studentene møte de utfordringer og oppgaver som de vil stå overfor i sitt framtidige virke som danse/teaterpedagoger. Praksisopplæringen vil være en sentral arena for å binde sammen pedagogikk og fagdidaktikk. 6.1 Pedagogikk og fagdidaktikk Arbeidsformene i pedagogikk og fagdidaktikk vil variere og kan være forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, fremlegg, ekskursjoner, forestillinger, mv. IKT 4 søkes integrert i studiet der hvor det synes tjenlig. Det forventes at studentene bruker tid utenom undervisningen til kollokviearbeid og individuelt arbeid. 4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 8

9 6.2 Praksisopplæring Praksisopplæringen vil ha et samlet omfang på uker. Praksisopplæringen knyttes til de fagdidaktiske enhetene dans og teater og til de spesifikke dansedidaktiske og teaterdidaktiske emnene. Studentene skal til vanlig ha praksisopplæring ved minimum to opplæringsinstitusjoner. Praksisopplæringen kan være organisert som individuell praksis og/eller som gruppepraksis. Den kan gjennomføres samlingsbasert eller som praksis over en lengre periode. Praksisveileder har hovedansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring på praksisstedet i nært samarbeid med praksisansvarlig ved høgskolen. Praksisveileder skal veilede studentene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisningen, og når studentene skal vurdere, systematisere og reflektere over sine erfaringer og handlinger. Videre skal praksisveilederne til vanlig være til stede sammen med studentene, dels som utførende lærere, dels som studentens kollega i tolærerforhold og dels som observatør av studentenes undervisning. Praksisveilederne skal, sammen med fagansatte fra fakultetet for scenekunst, bidra til å knytte problemstillinger fra undervisningen i fagdidaktikk og pedagogikk sammen med de observasjoner, erfaringer og refleksjoner studentene gjør i praksisopplæringen. I tillegg til praksisveiledernes veiledning skal faglige representanter ved fakultetet støtte opp om og være tilgjengelige for studenten under praksisperioden(e). Faglig representant fra kunsthøgskolen vil normalt komme på praksisbesøk minst én gang i løpet av praksisperioden. Etter hver praksisperiode skal studenten skrive praksisapport på grunnlag av didaktisk relasjonstekning. Ett eksemplar skal leveres til praksisveileder og ett eksemplar til studieleder for PPU. Rapporten skal til studentens mappe og være med i den totale vurderingen. Studentene må være forberedt på at det kan være aktuelt å reise til et annet sted for å ivareta undervisning og praksis. Eventuelle utgifter i forbindelse med slike reiser må studenten bekoste selv. 7. VURDERING OG EKSAMENSFORM 7.1 Vurdering underveis Veiledning og vurdering er en kontinuerlig prosess med utgangspunkt i fagets mål og innhold. Undervisningen er obligatorisk, og det er en forutsetning med 80 % frammøte for å kunne få vurdering i de ulike målområdene. Dette gjelder også praksisopplæringen Hvis en student p.g.a. sykdom eller av andre grunner uteblir fra praksis, har studenten plikt til straks å melde fra til praksisveileder og medstudenter i gruppen. Dersom fraværet strekker seg over mer enn to dager, skal studenten også melde fra til høgskolen. Fravær kan føre til at studenten ikke får avsluttet studiet til fastsatt tid. Praksisansvarlig avgjør sammen med praksisveileder hvordan eventuelt praksisopplæring skal tas igjen. Ekstra praksisdager kan bli lagt på egne studiedager eller etter endt undervisning på høgskolen slik at obligatorisk undervisning på høgskolen ikke blir berørt. Praksisveileder kan gi studenten permisjon fra praksisopplæringen for enkelttimer og inntil en hel dag i løpet av en praksisperiode. Vurderingen underveis i pedagogikk og fagdidaktikk baserer seg på studentens aktive deltakelse i undervisningen og vurdering av arbeidskravene. Vurdering underveis i praksisopplæring baserer seg på den enkelte students lærerdyktighet og skikkethet for læreryrket. Denne skjer i samarbeid mellom praksisveileder og studiets fagansvarlige. Arbeidskravene for pedagogikk er: 1. bestått frammøte, og aktiv deltagelse i undervervisningen samt gjennomførte pålagte faglige oppgaver underveis 2. skriftlig individuell oppgave på 3-4 sider. Denne inngår som del av studentens mappe Arbeidskravene for fagdidaktikk er: 1. bestått frammøte og aktiv deltagelse i undervisningen og gjennomførte pålagte faglige oppgaver 9

10 Arbeidskravene for praksisopplæring er: 1. Undervisningsplaner og praksisrapporter fra: a) undervisningsplan og praksisrapport i tilknytning til praksisopplæring med barn i førskolealder, 3 sider (kan være i gruppe). b) undervisningsplan og praksisrapport i tilknytning til elever i grunnskolealder, 4 sider (kan være i gruppe). c) undervisningsplan og praksisrapport/er i tilknytning til praksisopplæring innen fordypningsområde, 6-8 sider (individuell). Praksisrapporter a, b og c inngår i studentens mappe. Øvrige arbeidskrav: Mappen skal også inneholde refleksjonsnotater relatert til students arbeider. 7.2 Avsluttende eksamen 1. Alle arbeidskrav i pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring må være bestått for å fremstille seg til avsluttende eksamen. 2. Skriftlig individuell oppgave på maksimum 16 sider. Denne inngår i mappen. Skriftlig individuell oppgave vurderes til bestått/ikke bestått. Denne oppgaven må være bestått for å kunne fremstille seg til muntlig eksamen. 3. Muntlig eksamen a. studenten reflekterer kort rundt egen utvikling med utgangspunkt i mappen b. muntlig eksaminasjon Muntlig eksamen vurderes til bestått/ ikke-bestått. Til avsluttende eksamen punkt 2 og 3 benyttes tre sensorer, hvorav minst en ekstern. 7.3 Vurdering av skikkethet Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studentene er skikket for læreryrket (jfr og 4-11 i Lov om Universiteter og høgskoler). Dette vil være er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Slik vurdering vil foregå under hele studiet og vil omfatte både studieperioder og praksisperioder. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. 8. LITTERATURLISTE Fullstendig litteraturliste foreligger ved studiestart. 9. STUDENTEVALUERING Det arbeides kontinuerlig for å bedre studiekvaliteten og for at den enkelte student skal få gode læringsvilkår. Det forutsettes at studentene er aktive i det løpende evalueringsarbeidet. Studentene skal hvert semester/år gi en nettbasert evaluering av studietilbudet. 10