Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Transkript

1 Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. INNLEDNING... 1 MÅL... 2 INNHOLD OG ORGANISERING... 2 PRAKSISOPPLÆRINGENS OMFANG:... 3 GJENNOMFØRING OG ANSVARSFORDELING:... 3 FRAVÆR... 5 VEILEDNING OG VURDERING... 6 VEILEDNINGENS FASER OG FORMER:... 6 VEILEDNING VED HVER PRAKSISPERIODE:... 7 RELEVANT LITTERATUR:... 9 VEDLEGG PRAKSISDOKUMENT FOR PPU STUDENTER VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO: VURDERINGSSKJEMA SKJEMA FOR HVER UNDERVISNINGSØKT PARTNERSKOLEAVTALE Innledning Overordnet mål og innhold for praksisopplæringen er gitt i rammeplan for praktiskpedagogisk opplæring og fagplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans/teater ved Kunsthøgskolen i Oslo. Praksisopplæring skal i følge rammeplan for praktiskpedagogisk utdanning ha et samlet omfang på uker, den skal være veiledet og den skal foregå i en autentisk yrkessituasjon med elever. Praksisopplæringen kan foregå ved opplæringsarenaer som barnehage, kulturskole, grunnskole, videregående skole, folkehøyskole og høyskole samt i frie prosjekter og i samsvar med inngåtte partnerskoleavtaler mellom Kunsthøgskolen i Oslo og aktuelle praksisinstitusjoner. I praksis vil studentene møte de utfordringer og oppgaver som de vil stå overfor i sitt fremtidige virke som danse-/teaterpedagoger. Praksisopplæringen vil være en sentral arena for å binde sammen pedagogikk og fagdidaktikk dans/teater. Praksisopplæringen vil gjenspeile de fagdidaktiske temaene i fagdidaktikk dans /fagdidaktikk teater. 1

2 Praksisopplæringen vil ha hovedfokus innenfor følgende temaene: Lek, kreativitet og skapende arbeid med dans/teater Samspill, improvisasjon og komposisjon Danse-/teaterteknisk grunnlagsarbeid Danse-/teaterdidaktisk fordypning Mål Veiledning og vurdering av praksisopplæringen skal gjenspeile og utledes fra disse overordnede målene. Etter endt praksisopplæring skal studenten: Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i ulike danse- /teaterfaglige emner og legge til rette for tilpasset opplæring i et trygt og inkluderende læringsmiljø relatert til relevante læreplanverk og overordnede retningslinjer kunne kommunisere og samarbeide om planlegging, gjennomføring, vurdering og videreutvikling av god praksis innenfor danse-/og teaterpedagogisk virksomhet med aktuelle samarbeidspartnere kunne reflektere over lærerrollen i lys av praksistrekanten 1 og didaktisk relasjonstenkning 2 Innhold og organisering Praksisopplæringen vil ha et samlet omfang på uker. Praksisopplæringen kan være organisert som individuell praksis og/eller som gruppepraksis. Den kan gjennomføres samlingsbasert eller som praksis over en lengre periode. Gjennom praksisopplæringen skal studentene få erfaring med undervisning, deltakelse i øvrige læreroppgaver og samarbeid med medstudenter og praksisveileder. All praksisopplæring skal være veiledet. I løpet av studiet vil studentene normalt ha praksisopplæring innenfor studiets fire hovedtemaer beskrevet i fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning i dans/teater i ulike arenaer og med ulikt pedagogisk-didaktisk hovedfokus. 1 Jf. Handal og Lauvaas, 2000: Jf. Lyngsnes og Rismark, 2007: kap. 5 2

3 Hovedtema Praksisarena Omfang Pedagogiskdidaktisk hovedfokus Barns utvikling, lek og kreativitet (1) Læringsmiljø og grunnleggende danseteknikk/teaterfaglig grunnlagsarbeid (2) Filosofi, historie, kunstdidaktisk- og danse/teaterdidaktisk fordypning (3) Kultur, samfunn og skapende arbeid Barnehage 2 uker Lærerrollen og gjennomføring av undervisning Kulturskole, private institusjoner, frie prosjekter, Videregående skole, folkehøgskole, høgskole Ungdomsskole, videregående skole, frie prosjekter 3-4 uker Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i lys av didaktisk relasjonstenkning 6-7 uker Det helhetlige pedagogiskdidaktiske i lys av praksistrekanten og didaktisk relasjonstenkning 1 uke eller integrert i praksisperiodene 1-3 Gruppeprosesser, samspill, klasseledelse. Praksisopplæringens omfang: Praksisopplæringens samlede omfang på uker skal gjenspeile et arbeidsomfang som en lærer i fulltid utfører i samme periode. Det totale omfanget skal inkludere undervisning, observasjonspraksis, fagmøter, veiledningssamtaler og skriving av undervisningsplaner- og rapporter. Gjennomføring og ansvarsfordeling: Partnerskoleavtalen mellom Kunsthøgskolen i Oslo og den enkelte praksisinstitusjon legger rammene for praksisopplæringen og regulerer samarbeidet mellom Kunsthøgskolen og praksisstedet. Kunsthøgskolen ansvar: Kunsthøgskolen i Oslo vil normalt tilby alle nye praksisveiledere kompetansegivende kurs og/eller veiledningsseminar Kunsthøgskolen i Oslo vil innkalle og gjennomføre møter med praksisveiledere for informasjon, dialog, planlegging og evaluering av gjeldene skoleårs praksisperioder. Faglige representanter ved kunsthøgskolen skal støtte opp om og være tilgjengelige for studenten under praksisperioden(e). 3

4 Faglig representant fra kunsthøgskolen vil normalt komme på praksisbesøk minst én gang i løpet av praksisperioden. Praksisveilederes ansvar: Praksisveileder har hovedansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring på praksisstedet i nært samarbeid med praksisansvarlig ved Kunsthøgskolen i Oslo og avklare forventninger til og rollefordeling i praksisperioden Praksisveileder skal veilede studentene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisningen, og når studentene skal vurdere, systematisere og reflektere over sine erfaringer og handlinger. Praksisveileder skal til vanlig være til stede sammen med studentene, dels som utførende lærere, dels som studentens kollega i tolærerforhold og dels som observatør av studentenes undervisning. Det anbefales at studentene har observasjonspraksis i starten av hver praksisperiode for å gjøre seg kjent med elevgruppen(e) og praksisstedet. Observasjonspraksis bør følges av en veiledningssamtale der student og praksisveileder drøfter nærmere innhold og opplegg for studentens praksisopplæring. Vi ser det som en fordel at studenten har noe undervisning sammen med lærere eller medstudenter for å gi muligheter for å utvikle samarbeidsevne i læreryrket. Alle studentene skal erfare og ha undervisning alene. Praksisveileder skal, sammen med fagansatte fra kunsthøgskolen, bidra til å knytte problemstillinger fra undervisningen i fagdidaktikk og pedagogikk sammen med de observasjoner, erfaringer og refleksjoner studentene gjør i praksisopplæringen. Praksisveileder skal vurdere studentenes praksis og skikkethet som lærer 3 og avlevere sluttrapport etter endt praksis. Dersom studenten står i fare for å ikke bestå en praksisperiode, må praksisveileder ta kontakt med studieleder ved Kunsthøgskolen i Oslo. Studentenes ansvar: Studenten skal ta kontakt med praksisveileder i forkant av praksisperioden for å avklare forventninger og rollefordeling, samt utveksle informasjon og planlegge gjeldene praksisperiode. All praksisopplæring er obligatorisk og omfatter deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, øvrige læreroppgaver og veiledning. Før- og etterarbeid til praksisopplæring er et obligatorisk arbeidskrav ved praktisk-pedagogisk utdanning i dans/teater. Det anbefales at studentene har observasjonspraksis i starten av hver praksisperiode for å gjøre seg kjent med elevgruppen(e) og praksisstedet. Observasjonspraksis bør følges av en veiledningssamtale der student og praksisveileder drøfter nærmere 3 Jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 4

5 innhold og opplegg for studentens praksisopplæring. Vi ser det som en fordel at studenten har noe undervisning sammen med lærere eller medstudenter for å gi muligheter for å utvikle samarbeidsevne i læreryrket. Alle studentene skal erfare og ha undervisning alene. Studenten har selv ansvar for å holde seg informert og oppdatert samt selv informere om eventuelle endringer vedrørende praksisavvikling. Studentene må være forberedt på at det kan være aktuelt å reise til et annet sted for å ivareta undervisning og praksisopplæring. Eventuelle utgifter i forbindelse med slike reiser må studenten bekoste selv. Studenten skal levere overordnet undervisningsplan i tråd med praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen til praksisveileder og faglig ansvarlig ved Kunsthøgskolen senest 2 virkedager før førveiledning. Etter praksisperiode 1,2 og 3 (jf. fagplanens arbeidskrav) skal studenten skrive praksisrapport i tråd med gjeldende retningslinjer og rammer for skriving av praksisrapport. Ett eksemplar skal leveres til praksisveileder og ett eksemplar til faglig ansvarlig ved Kunsthøgskolen. Rapporten skal til studentens mappe og være med i studentens sluttvurdering. Fravær: Hvis en student p.g.a. sykdom eller av andre grunner uteblir fra praksis, har studenten plikt til straks å melde fra til praksisveileder og medstudenter i gruppen. Dersom fraværet strekker seg over mer enn to dager, skal studenten også melde fra til høgskolen. Praksisveileder skal også registrere fravær og gi melding til høgskolen. Fravær kan føre til at studenten ikke får avsluttet studiet til fastsatt tid. Praksisansvarlig avgjør sammen med praksisveileder hvordan eventuelt praksisopplæring skal tas igjen. Ekstra praksisdager kan bli lagt på egne studiedager eller etter endt undervisning på høgskolen slik at obligatorisk undervisning på høgskolen ikke blir berørt. Praksisveileder kan gi studenten permisjon fra praksisopplæringen for enkelttimer og inntil en hel dag i løpet av en praksisperiode. Dersom en praksisveileder pga. sykdom eller andre årsaker er fraværende i flere dager under praksisperioden skal Kunsthøgskolen i Oslo underrettes snarest mulig. Kunsthøgskolen vil i samarbeid med praksisstedet prøve å komme fram til en best mulig ordning for studenten. 5

6 Veiledning og vurdering All praksisopplæring skal være veiledet. Veiledningen skal bidra til at studenten reflekterer over egen undervisning. Det er studentens oppfatning av og begrunnelse for læring og undervisning som skal være grunnlaget for veiledningssamtalen. Veiledningens faser og former: instruerende trenende reflekterende konsulterende (Pettersen og Løkke, 2004) I løpet av studieåret vil studenten gå igjennom ulike faser i sin læringsprosess og i sin utvikling av yrkeskompetanse. Veileders rolle vil kunne variere noe i forhold til hvor i studieløpet og utviklingsløpet studenten befinner seg. Men også i hver enkelt praksisperiode vil studentens behov for veiledningsform variere. Figuren over løfter fram noen sentrale faser i utviklingen av yrkeskompetanse og veileders rolle i denne prosessen. Instruerende veiledning: I denne fasen er veileders rolle å informere og instruere gjennom å fortelle, vise, demonstrere, undervise og forklare hvordan ulike aspekter ved fag- og yrkesutøvelsen henger sammen. Studenten vil i denne fasen i større grad ha observasjons- og medlærerpraksis i kombinasjon med refleksjonssamtaler og planleggingsmøter med veileder. Trenende veiledning: I denne fasen vil prosessuelle aspekter få større vekt. Hvordan man utfører yrket i praksis. Fagets teknikker og metoder skal trenes og utforskes i relasjon med lærerrollens ulike aspekter og former. Studenten vil i denne fasen ha behov for mer helhetlig undervisningspraksis med observasjon og veiledning fra praksisveileder. 6

7 Reflekterende veiledning: Denne fasen skal hjelpe studenten til å beskrive, formulere, analysere og bli mer bevisst egen kunnskap. Veileder har i denne fasen funksjon som katalysator, en som oppmuntrer og utfordrer studenten i forhold til undring, undersøkelse og refleksjon. Veiledningssamtaler, kollokvievirksomhet og studentens egen refleksjon over praksis i lys av fag- og teori gjennom praksisrapporter vil stå sentralt i denne fasen. Konsulterende veiledning: I denne fasen blir rollen mellom student og veileder mer likeverdig. Studenten kan drøfte ulike pedagogiske problemstillinger knyttet til undervisningen. Samarbeid, faglige vurderinger og drøftinger, veiledningssamtaler og kollokvievirksomhet vil være i fokus. I forhold til modellen beskrevet ovenfor er det viktig at både student og praksisveileder bevisst reflekterer over og blir enige om hvor i utviklingsprosessen studenten er og hvilke behov for veiledning studenten har. Dette kan være individuelt og variere fra student til student. Veiledning ved hver praksisperiode: Hver praksisperiode vil inneholde følgende sekvenser i praksisforløpet og veiledningen bør reflektere dette: Observasjon og tilretteleggingssamtale Undervisningsplan Førveiledning Gjennomføring av praksis Underveis- og etterveiledning Praksisvurdering/praksisrapport Observasjon og tilretteleggingssamtale: I forkant av en praksisperiode skal studentene besøke praksisstedet. Hensikten med dette besøket er å bli kjent med praksisted, observere praksislærer sammen med elever, samt gjennomføre en tilretteggingssamte som skal avklare forventninger til praksis, rollefordeling og praktisk tilrettelegging. Undervisningsplan 4 :Alle studenter ved PPU dans og PPU teater må skrive en undervisningsplan i forkant av en praksisperiode som skal vedlegges praksisrapporten (arbeidskrav i studiet). Undervisningsplanen skal leveres fagansvarlig ved Kunsthøgskolen og praksisveileder senest 2 virkedager i forkant av førveiledning. Førveiledning: Undervisningsplanen skal danne grunnlag for innholdet i førveiledningen. Den skal ha fokus på begrunnelser, verdier og vurdering av ulike 4 Jf. praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo 7

8 strategier og tiltak og bidra til bevisstgjøring av studentens praksisteori og fagkunnskap. Førveiledning skal foretas av praksisveileder ved praksisstedet og/eventuelt fagansvarlige på Kunsthøgskolen. Gjennomføringen av praksis: Til hver undervisningsøkt som studenten har ansvar for, skal studenten normalt levere en plan som skisserer innhold, struktur og rekkefølge for timen. 5 Underveis- og etterveiledning: Er den veiledningen som skjer underveis i praksisforløpet, enten umiddelbart etter en praksisøkt eller kort tid etterpå. Det er viktig at veiledningen gjenspeiler førveiledningen og det fokuset som partene ble enige om på forhånd. Veiledning skal løfte fram refleksjoner og mulige forklaringer rundt de observasjoner og hendelser som foreligger og hjelpe studenten med å trekke linjer mellom praksis og teori. Veiledningen bør også inneholde en vurdering av nye og alternative læringsstrategier, samt lærerrollen. Praksisrapport 6 : Etter endt praksisperiode skal studentene skrive en praksisrapport, denne er et obligatorisk arbeidskrav ved studiet. Praksisveileder får kopi av denne rapporten. Praksisvurdering 7 : Praksisveileder skal foreta en praksisvurdering som sendes Kunsthøgskolen, med kopi til studenten. Praksisvurdering bør reflektere følgende punkter: Faglig kompetanse (faglig kunnskaper, integritet og autoritet i faget) Didaktisk kompetanse (læreplananalyse, planlegging og tilpasning av undervisningsopplegg til elevenes forutsetninger og fagets egenart, evne til didaktisk refleksjon, klasseledelse, god flyt, dynamikk) Sosial kompetanse (tilrettelegging av et godt læringsmiljø, sosiale relasjoner, kommunikasjonsferdigheter, evne til samarbeid, ledelse, vise omsorg, se alle) Utviklings- og endringskompetanse (fleksibilitet, kreativitet, integritet, evne til å ta til seg og bearbeide tilbakemeldinger, utvikling, åpenhet, bidra i pedagogisk utviklingsarbeid) Yrkesetikk (oppmøter, forberedelser, samarbeidsvilje, respekt, forholdet til elevene, kolleger og veileder, lærerrollen) I tillegg skal praksisveileder foreta en skikkethetsvurdering 8 og fastsette karakter for praksisopplæringen (bestått/ikke bestått). 5 Jf. praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo og vedlagte skjemaer 6 Jf. praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo og vedlagte skjemaer 7 Se vurderingsskjema for praksisopplæring 8 Se vedlagt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene 8

9 Dersom det reises tvil om studentens skikkethet og/eller lærerkompetanse, må forholdet varsles og drøftes med Kunsthøgskolen så raskt som mulig og før karakter settes og evt. særskilt skikkethetssak reises. Det vises for øvrig til Kunsthøgskolen sitt interne reglement for vurdering og eksamen. Det er også ønskelig at praksisveileder deltar i evaluering som ledd i kvalitetsutviklingsarbeid ved PPU utdanningen ved Kunsthøgskolen. Relevant litteratur: Handal, Per og Lauvås, Gunnar (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Lyngsnes, Kitt og Rismark, Marit (2007) Didaktisk arbeid Pettersen, Roar og Løkke, Jon a (2004) Veiledning i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. 9

10 Vedlegg Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Innhold og organisering av praksisopplæringen: Hovedtema Praksisarena Omfang Pedagogiskdidaktisk hovedfokus Barns utvikling, lek og kreativitet (1) Læringsmiljø og grunnleggende danseteknikk/teaterfaglig grunnlagsarbeid (2) Filosofi, historie, kunstdidaktisk- og danse/teaterdidaktisk fordypning (3) Kultur, samfunn og skapende arbeid Barnehage 2 uker Lærerrollen og gjennomføring av undervisning Kulturskole, private institusjoner, frie prosjekter, Videregående skole, folkehøgskole, høgskole Ungdomsskole, videregående skole, frie prosjekter 3-4 uker Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i lys av didaktisk relasjonstenkning 6-7 uker Det helhetlige pedagogiskdidaktiske i lys av praksistrekanten og didaktisk relasjonstenkning 1 uke eller integrert i praksisperiodene 1-3 Hver praksisperiode vil inneholde følgende sekvenser i praksisforløpet: Gruppeprosesser, samspill, klasseledelse. Observasjon og tilretteleggningssamtale Undervisningsplan Førveiledning Gjennomføring av praksis Etterveiledning Praksisvurdering/praksisrapport Dette dokumentet omhandler krav til studentens undervisningsplan og praksisrapport. Se Rammer for praksisopplæring og fagplan for øvrige retningslinjer. Undervisningsplan: Alle studenter ved PPU dans og PPU teater må skrive en undervisningsplan som skal vedlegges praksisrapporten (arbeidskrav i studiet). Undervisningsplanen skal leveres fagansvarlig ved Kunsthøgskolen og praksisveileder i etterkant av observasjon og tilretteleggingssamtale. Undervisingsplanen skal danne grunnlag for førveiledning. Undervisningsplanen bør inneholde følgende 3 deler: 10

11 1. Innledning: - Om praksisstedet - Forventninger til praksis (seg selv, elevene, praksisveileder, Kunsthøgskolen) - Studentens lærerforutsetninger 2. Overordnet plan for hele praksisperioden: Undervisningsplanen skal basere seg på didaktisk relasjonstenkning 9 og studenten må reflektere innenfor hver kategori. Spørsmålene under er ment som hjelp i denne prosessen, du kan behandle kategoriene i den rekkefølgen du vil. Etter Lyngsnes og Rismark (2007) Rammefaktorer - Hvilke muligheter og begrensninger gir omgivelsene på undervisningen (læreplan, praksisstedets profil, skolekode/kultur, organisering og tilrettelegging av undervisningsforløpet)? - Hvordan er de fysiske rammefaktorene som rommet, utstyr og fasiliteter? - Hvilken tidsramme, tidspunkt har du og hvor stort omfang er det på praksisen? - Gruppestørrelsen og gruppesammensetning, hvordan er det? Elevforutsetninger/læreforutsetninger - Hvilke ulike læreforutsetninger (motorisk/fysisk, kognitivt, emosjonelt, musikalsk og sosialt) har elevene og hvilke potensiale kan elevene ha? - Hvilke holdninger og verdier kan elevene ha? - Hvilke interesser og forventninger kan de ha? - Hva vet de om læringsinnholdet/hva kan de fra før? - Hva er nytt for dem? - Hvordan er det sosiale miljøet i gruppen? 9 Se Lyngsnes og Rismask (2007), kap. 5 11

12 Mål - Hva er formålet med undervisningen i lys av overordnede retningslinjer (læreplan, profil, verdisett, skolekode/kultur)? - Hvilke konkrete mål setter du for din undervisning? Hva vil du at elevene skal kunne forstå/vite? Hva vil du at elevene skal kunne utføre/beherske/mestre/anvende? Hvilke holdninger, samarbeidsevner og sosiale ferdigheter og verdier vil du at elevene skal kunne inneha/beherske/anvende? Innhold - Hva skal undervisningen handle om? - Hvilke faglige temaer og aspekter skal du ha med? - Hvorfor velger du dette innholdet? - Hvilke kriterier legger du til grunn for valg av dette innholdet? Arbeidsmåte/læringsaktivitet og undervisningsmåte (inkl. sosialt samspill, trygghet, læringsmiljø) - Hvordan vil du tilrettelegge for en god læringsprosess? - Hva gjør elevene i læringssituasjonen? - Hva gjør du/lærer? - Skal elevene jobbe i grupper eller individuelt? - Skal du trekke deg tilbake og fungere mer som en veileder eller skal du stå foran å fortelle og vise? - Skal du vise fysisk, bare forklare med ord eller gjøre begge deler? - Vil du benytte improvisasjon eller andre oppdagende undervisningsformer som en metode? - Vil du ta dem med på en forestilling, utstilling, ekskursjon? - Vil du sette i gang debatter og diskusjoner for å få dem til å reflektere? - Hvordan er samspill og kommunikasjon mellom lærer og elever? Vurdering - Hva skal du vurdere? - Hvorfor vurderer du? - Hvordan skal du vurdere? - Hvem skal du vurdere - Når skal du vurdere? 12

13 3. Plan for hver undervisningsøkt: - Se skjema for hver undervisningsøkt. Punkt 1 og 2 leveres praksisveileder og Kunsthøgskolens fagansvarlig som grunnlag for førveiledning. Dette er et obligatorisk arbeidskrav. Punkt 3 leveres fortløpende til aktuell undervisningsøkt, og til faglig ansvarlig ved Kunsthøgskolen senest en virkedag før avtalt praksisbesøk.. Praksisrapport: Etter at praksisundervisningen er gjennomført skal det skrives praksisrapport. Rapporten skal skrives på grunnlag av undervisningsplan og førveiledning, samt erfaringer og refleksjoner fra praksis og veiledning underveis. Rapporten skal fange opp sammenhengene mellom undervisningsplan(kart) og erfart praksis(terreng) og neste praksis(videre tur). Drøft gjennomføring av praksisopplæringen i lys av undervisningsplanen, didaktisk relasjonstenkning og praksistrekanten. Fokuset skal ligge på sammenhengen mellom kategoriene, og sammenhengene mellom praksis (P1), didaktisk refleksjon (P2) og pedagogiske/etiske vurderinger (P3). P3 Refleksjon, etikk og kritikk P2 paksisteori knyttet til planlegging, organisering og etterarbeid P1 Praksis her og nå Spørsmålene under er ment som en veiledning i refleksjonsprosessen og kan struktureres i det omfanget og i den rekkefølgen som du vil: Hvilke utviklingsprosesser har du sett i elevene, og har du observert noen konkrete endringer hos elevene? (Elev/læreforutsetninger) Har du nådd de målene du hadde satt for praksisopplæringen og sitter elevene igjen med det du ville at de skulle sitte igjen med (kunnskaper, ferdigheter, holdninger)? (Mål) 13

14 Synes du at du fikk tilrettelagt for gode læringsprosesser, kunne du valgt noen andre arbeidsmåter/ læringsaktiviteter eller undervisningsformer i stedet? (Arbeidsmåte) Innholdet som du valgte for undervisningen, samsvarte det med forventninger, profil og kultur på praksisstedet og hvordan harmonerte det med ditt eget faglig-pedagogiske ståsted? (Innhold) Hvordan gikk vurderingsarbeidet som du la til grunn i undervisningsplanen og drøft om du ville valgt en annen vurderingsstrategi i etterkant? (Vurdering) Veien videre: Er det noe du ville endret på dersom du skulle gjennomført praksisperioden en gang til, i tilfelle hva og hvorfor? Dersom du skulle fortsatt med den samme elevgruppe(r) over en lengre periode, hva ville du vektlagt for det videre arbeidet? Egenvurdering/lærerrollen: Vurder egen innsats som lærer og arbeidskollega og konkretiser hva du mener at du mestret godt og hva du mener at du bør jobbe videre med. 14

15 Vurderingsskjema for praksisopplæring (Studentens navn) Praksissted: Fag: Nivå: Tidsrom: Praksisveileders vurdering (se Rammer for praksisopplæring for praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo): Praksisvurdering bør reflektere følgende punkter og levers som eget vedlegg. Faglig kompetanse (faglig kunnskaper, integritet og autoritet i faget) Didaktisk kompetanse (læreplananalyse, planlegging og tilpasning av undervisningsopplegg til elevenes forutsetninger og fagets egenart, evne til didaktisk refleksjon, klasseledelse, god flyt, dynamikk) Sosial kompetanse (tilrettelegging av et godt læringsmiljø, sosiale relasjoner, kommunikasjonsferdigheter, evne til samarbeid, ledelse, vise omsorg, se alle) Utviklings- og endringskompetanse (fleksibilitet, kreativitet, integritet, evne til å ta til seg og bearbeide tilbakemeldinger, utvikling, åpenhet, bidra i pedagogisk utviklingsarbeid) Yrkesetikk (oppmøter, forberedelser, samarbeidsvilje, respekt, forholdet til elevene, kolleger og veileder, lærerrollen) Studentens praksiskarakter: (Karakteren uttrykkes med betegnelsen Bestått eller Ikke bestått ) Sted: Dato: Praksisveilederes underskrift 15

16 Skjema for hver undervisningsøkt Studentens navn: Praksissted: Dato: Innhold/rekkefølge Hva handler det om? Mål Hva skal elevene kunne/bli sittende igjen med? Arbeidsmåte/Lærings aktivitet Hvordan skal elevene jobbe? Hvordan skal du/lærer jobbe? Refleksjon/Logg Hvordan gikk det? Notater til hjelp for rapportskriving 16

17 Partnerskoleavtale Vedtatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo Revidert av direktør Avtalen regulerer samarbeidet om praksisopplæring for studenter ved praktisk-pedagogisk utdanning i dans og praktisk-pedagogisk utdanning i teater ved Kunsthøgskolen i Oslo og den enkelte praksisskole. Avtale mellom Kunsthøgskolen i Oslo Pb 6853 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf Kontaktperson: Veslemøy Ellefsen E-post: veslelle@khio.no Tlf og Tlf. Kontaktperson:. E-post.. Tlf.... Avtalens grunnlag Avtalens grunnlag er - Utdannings- og forskningsdepartementet: Nye avtaler for øvingslærere av , rundskriv Kunsthøgskolen i Oslo: Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning i dans / praktisk pedagogisk utdanning i teater. - Kunsthøgskolen i Oslo: Rammer for praksisopplæring ved praktisk-pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo. Avtalens formål Avtalens formål er å regulere forholdet mellom praksisskolen og Kunsthøgskolen og gi retningslinjer for planlegging og kvalitetssikring av praksisopplæringen. Forankring og organisering Avtalen om praksisopplæring forankrer samarbeidet og ansvaret for praksisopplæringen på øverste institusjonelle nivå, mellom Kunsthøgskolen i Oslo og skoleeier. Lokalt forankres praksisopplæringen gjennom samarbeid mellom fagansvarlig for PPU ved Kunsthøgskolen i Oslo og den aktuelle skoleleder. Planlegging av innholdet i praksisperioden må skje i samarbeid mellom Kunsthøgskolens lærere, praksisskolens ledelse, øvingslærerne og studentene og ta utgangspunkt både i praksisstedets årsplan og innholdet i ppu-studiet. Gjennomføringen av praksisperioden kan baseres på blokkpraksis i kortere tidsperioder eller løpende praksis spredt over lengre perioder. Praksisopplæringens samlede omfang på uker skal gjenspeile et arbeidsomfang som en lærer i fulltid utfører i samme periode. Det totale omfanget skal inkludere undervisning, observasjonspraksis, fagmøter, veiledningssamtaler og skriving av undervisningsplaner- og rapporter. 17

18 Kunsthøgskolens forpliktelser Foreløpige tidsrammer for praksisopplæring påfølgende skoleår ved den enkelte skole/ organisasjon avtales senest foregående semester. Antall studenter og endelig tidsramme for gjennomføring avtales fortrinnsvis innen 20. juni for høstsemesteret og 15. desember for vårsemesteret. Kunsthøgskolen i Oslo vil normalt tilby veilederseminar som forberedelse til arbeidet som øvingslærer. Det skal avholdes møter mellom praksiskoordinator ved Kunsthøgskolen og øvingslærere på de ulike praksisarenaene for planlegging av gjeldende skoleårs praksisperioder. Kunsthøgskolen i Oslo skal veilede og informere praksisskolen om innholdet i praksisopplæringen. Dokumentet Rammer for praksisopplæring ved praktisk-pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo danner grunnlaget for organisering, innhold, gjennomføring, vurdering og rapportering. Innhold i praksisopplæringen vil være under utvikling, og Kunsthøgskolen ønsker en kontinuerlig dialog med praksisfeltet om videre utvikling og kvalitetssikring av praksisopplæringen. Det avholdes et evalueringsmøte mellom partene hvert år. Praksisskolens forpliktelser Praksisskolen forplikter seg til å ta imot avtalt antall studenter innenfor avtalte praksisperioder. Skoleleder velger ut aktuelle øvingslærere i samråd med Kunsthøgskolen i Oslo. Krav for å være øvingslærer er at øvingslærer normalt skal ha fullført lærerutdanning og ha minimum 2 års erfaring som lærer i det aktuelle fagområdet. Øvingslærerne forplikter seg til å delta på veilederseminarer /planleggingsmøter som avtales i løpet av praksisperioden. Øvingslærer vurderer om studenten har bestått praksisperioden i henhold til fagplanens kriterier. Vurdering skal gis skriftlig. Praksisskolen skal ha jevnlig kontakt med praksiskoordinator ved Kunsthøgskolen i Oslo om planlegging, gjennomføring og vurdering av praksisopplæringen for studentene. Kunsthøgskolen i Oslo skal, etter nærmere avtale, ha mulighet for å bruke praksisskolen som FoU-arena. Øvingslærerne kan også inviteres til å delta i aktuelle FoU-prosjekter. Praksisskolen plikter å sette seg inn i og gjøre kjent for øvingslærerne: Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo, praksisdokument for studenter ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo, erklæring om taushetsplikt, forskrift om skikkethetsvurdering, skjema for hver undervisningsøkt og vurderingsskjema for praksisopplæring. Dokumentene er vedlagt. 18

19 Økonomi Arbeidet som øvingslærer forutsettes utført innenfor øvingslærers ordinære stilling. Øvingslærer har sitt tilsettingsforhold til skole/ -institusjonseier og alle økonomiske og arbeidstidsmessige forhold vedrørende funksjonen som øvingslærer avtales mellom øvingslærer og egen arbeidsgiver. Kunsthøgskolen i Oslo gir godtgjøring for arbeidet iht. tabell under. Det gis ikke refusjon for eventuelle overtidstillegg, med mindre behov for overtid framkommer ved tilleggsbestilling fra høgskolen. Det gis i tillegg dekning for reiseutgifter etter rimeligste reisemåte, samt for eventuelle oppholdsutgifter, til øvingslærere på partnerskoler utenfor Oslo når det er obligatoriske møter på Kunsthøgskolen. Omfanget av godtgjøringen er beregnet iht. øvingslæreravtalen, jf rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet. Omfanget avtales ved inngåelse av avtale om praksisperiode og antall studenter og grupper for den enkelte praksisperiode i henhold til følgende tabell: Antall uker Gruppestørrelse Varighet Avtalens varighet er 4 år. Den trer i kraft og gjelder til Alle endringer i omfang eller framdrift skal avtales skriftlig. Ved vesentlig mislighold fra en av partenes side, kan den annen part heve kontrakten. Kunsthøgskolens behov for praksisplasser vil variere med den årlige sammensetningen av studentgruppen. Det kan også skje at praksisskolene på grunnlag av eget elevopptak og lærersituasjonen ikke kan tilby praksisplasser. Praksisskoleavtalen løper likevel hele avtaleperioden. Tvister Denne kontrakt reguleres av norsk rett. Partene skal søke å løse tvister gjennom forhandlinger. Tvister som ikke er løst innen 60 dager etter at en part har fremsatt krav om forhandlinger, kan hver av partene bringe frem for de ordinære domstoler. 19

20 Sted/dato: for skoleeier for partnerskole for Kunsthøgskolen i Oslo Vedlegg: 1. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo 2. Praksisdokument for studenter ved praktisk- pedagogisk utdanning - Kunsthøgskolen i Oslo 3. Erklæring om taushetsplikt 4. Forskrift om skikkethetsvurdering 5. Skjema for hver undervisningsøkt 6. Vurderingsskjema for praksisopplæring 20