Praksisguide for trafikklærerstudenter

Transkript

1 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for trafikklærerstudenter

2 1.0 INNLEDNING INNHOLD OG ORGANISERING AV ØVINGSUNDERVSININGEN Teori og praksis i øvingsundervisningen Praksisbok og loggbøker VEILEDNING Innledning Modeller for veiledning Gjennomføring av veiledningen Høgskolens og fagansvarliges rolle i praksisundervisningen PRAKTISKE OPPLYSNINGER Midlertidig godkjenning og taushetsplikt Tildeling av praksisplasser Fremmøte og fravær Økonomi Sykdom hos praksislærer Utsatte praksisperioder Vurdering Ved fare for ikke bestått praksis Vurdering Vurderingskriterier Vurderingsrutiner avsluttende vurdering Gjelder for kull

3 1.0 INNLEDNING. Denne praksisguiden er utarbeidet i tråd med Programplan for Høgskolekandidatstudium - Trafikklærer som ble godkjent av programplanutvalget ved HiOA våren Trafikklærerstudiet er et profesjonsstudium som i teori og praksis forbereder studentene til oppgaven som trafikklærer ved en trafikkskole. Betegnelse «praksis» eller «øvingsundervisning» brukes i programplanen om en planmessig opplæring som foregår i autentiske yrkessituasjoner i bil og klasserom under veiledning av en godkjent praksislærer. Praksisopplæringen skal primært gi studentene erfaring med å planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk virksomhet. Det skal være god sammenheng mellom teori- og praksisfeltet. Det er derfor viktig med aktiv kommunikasjon mellom studenter, praksislærere og teorilærere. Det er nedsatt en «mentorgruppe» av praksislærere som skal samle opp erfaring og gi føringer for innhold og progresjon i øvingsundervisningen. Praksislærer har et selvstendig ansvar for at studenten får de praksistimene som planen tilsier og å gi den veiledning studenten har behov for før og etter øvingsundervisning. Dette forutsetter at studenten møter forberedt til undervisning og observasjon. Praksislærer må også tidligst mulig ta kontakt med høgskolen dersom studenten ikke er i stand til å følge progresjonen som er lagt opp, eller det er tvil om studentens egnethet eller atferd. Det er viktig at praksislærer gir studentene løpende tilbakemeldinger om deres progresjon som trafikklærere slik at de har muligheter til å endre sin praksis etter behov. 2.0 INNHOLD OG ORGANISERING AV ØVINGSUNDERVSININGEN. Nedenfor følger en kort oversikt over innhold og organisering av øvingsundervisningen. Det er viktig å se sammenhengen mellom teori og praksis, slik det er beskrevet i programplanen. 2.1 Teori og praksis i øvingsundervisningen. Fire sentrale temaer er gjennomgående i studiet, se tabellen nedenfor. Disse bearbeides teoretisk og praktisk innenfor hvert trinn i Læreplan føreropplæring klasse B (heretter benevnt «læreplanen»): Øvingsundervisning Trinn 1 Semester 1-2 Trinn 2 Semester 1-2 Trinn3/4 Semester 3 Trinn 1-4 Semester 4 Sentrale temaer 3

4 Trafikkfaglig kunnskap Trafikkpedagogisk og didaktisk kunnskap Personlig og sosial kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Tabell: Sentrale temaer tas opp i relasjon til utfordringer i undervisning og veiledning på hvert trinn i læreplanen/gjennom hele studiet. Øvingsundervisningen planlegges slik: 1. semester: Observasjon av praksislærer på trinn 1 og semester: Egen undervisning på trinn 1 og 2. Studentene observerer hverandres undervisning. 3. semester: Egen undervisning på trinn 3 og 4. Studentene observerer hverandres undervisning. 4. semester: Egen undervisning på alle trinn. Studentene observerer hverandres undervisning. For å få godkjent semesteret må studenten føre loggbok og dokumentere observasjoner og øvingsundervisningen med praksislærers signatur. 2.2 Organisering Deltakelse i praksis er obligatorisk med krav til 80% frammøte som i annen undervisning. Se nærmere om obligatorisk fremmøte, arbeidskrav, eksamen m.m. i programplanen. Øvingsundervisningen legges til onsdager og torsdager gjennom det meste av semesteret. Praksislærer og student finner elever på riktig trinn i henhold til progresjonsplanen, slik at studenten får dokumentert undervisningstimene som er arbeidskravet hvert semester. Studentene er tilknyttet utvalgte praksisskoler gjennom hele studiet, hovedsakelig i Oslo/Akershus- regionen. Praksis kan også bli lagt utenfor dette området ved behov, eller når studenten ønsker det og høgskolen finner det tilrådelig. Det skal som hovedregel være minst to studenter sammen på praksisskolen, hos en praksislærer godkjent i henhold til høgskolens kriterier. Øvingsundervisningen avtales med praksislærer. Studenten møter med forberedt undervisningsplan. Begrunnelse for planen (trafikkpedagogisk og trafikkfaglig) drøftes med praksislærer Etter undervisning får studenten veiledning fra praksislærer. Samme mønster følges når studentene observerer/veileder hverandre. 2.3 Rammebetingelser for øvingsundervisningen. 4

5 Studiet er godkjent av Vegdirektoratet som grunnutdanning til trafikklærer i henhold til Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m., 6.2c. Direktoratet har satt rammer for øvingsundervisningen, se vedlegg 1. 5

6 3.0 Praksisbok og loggbøker Det gjennomføres egen undervisning i alle temaene i læreplanen, samt alle hovedmomenter i de obligatoriske delene av opplæringen. Før egen undervisning på trinn 2.11, 3.8, 3.9 og trinn 4 gjennomføres to observasjoner av praksislærers undervisning. Det føres en skjematisk praksisbok for arbeidet med hvert trinn for å holde oversikten over underviste og observerte timer. Studieplanens arbeidskrav, refleksjonsnotat på 700 ord, skrives inn i praksisboka (se egne skjema). Praksisboka med utfylte trinn/temaer og refleksjonsnotat, og med praksislærers underskrift, sendes inn ved slutten av semesteret. For å få godkjent praksis, må alle refleksjonsnotater være skrevet. Det anbefales for studentens læring å føre loggbok fortløpende for hver undervisningstime med følgende inndeling for hver underviste time (de to første punktene skal studenten ha med til hver time): Undervisningsplan. Trafikkpedagogisk og trafikkfaglig begrunnelse for planen. Refleksjon over gjennomføringen. Hva skjedde i gjennomføringen? Observasjoner (egne og fra medstudent/øvingslærer) Hva opplevde jeg? Hvordan virket «det som skjedde» på meg? Hva tenker jeg om det som skjedde? Egen vurdering, elevens vurdering, praksislærers vurdering: Sterke sider ved plan og gjennomføring Ting som kan forbedres ved plan og gjennomføring Loggboka vil til slutt gi en god oversikt over praksisstudiet og vil være grunnlag for å skrive refleksjonsnotatene som skal føres inn ved slutten av semesteret. 6

7 Figur: Didaktisk relasjonsmodell kan brukes som modell for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning VEILEDNING 4.1 Innledning Praksislærers veilederrolle omfatter både studentens kjøredyktighet og hans/hennes lærerdyktighet. Studenten får undervisning på begge områder på høgskolen, men det er i de praktiske sitasjonene med elev i bilen eller klasserommet at nivået viser seg. Trafikal innsikt og ferdighet hos studenten viser seg i studentens instruksjon og veiledning av eleven. Derfor må begge områder få lik oppmerksomhet. Studentene skal lære seg å bruke mange pedagogiske metoder og hjelpemidler i undervisningen, fra demonstrasjon og instruksjon til veiledning og coaching, i bil og i klasserom. Dette skal læres gjennom egen erfaring og observasjon av praksislærers undervisning. Praksislærer skal ikke gi studenten alle oppskriftene, men han/hun skal være en støttespiller som legger til rette for å gjøre visse erfaringer og hjelpe studenten med å reflektere over erfaringene. Denne hjelpen til refleksjon er kjernen i veiledningen og i studentens læringsprosess. 4.2 Modeller for veiledning Praksislærer har hovedansvaret for å legge til rette for studentenes praksisopplæring. De skal veilede studentene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisningen og i studentens refleksjon over erfaringer og handlinger. Praksislærers veiledning vil på sitt beste være et eksempel til etterfølgelse for studenten, det vil si at studenten lærer god veiledning gjennom selv å oppleve det. Praksislærers veiledning og det pedagogiske grunnlaget for studiet må korrespondere, det vil si at de må være gjensidig forsterkende. Den første byggeklossen er erfaringslæring. Studentene skal lære seg trafikklæreryrket gjennom å gjøre erfaring i realistiske omgivelser. På samme måte som ved trafikkopplæringen, erfaringer som gjøres bearbeides slik at erfaringen får læringseffekt. Denne læringsformen kan illustreres med følgende modell: 7

8 6 Ny trafikal handling Trafikal handling 1 5 Planlegge ny handling Refleksjon Hva? (ITC) Hvordan? (ITC) Opplevelse Hvorfor? Effekter? 2 4 Andres teori: Lærer, coach medelever, litteratur Trafikal praksisteori og selvinnsikt 3 U. Melvold & K. A. Myren 2009 Inspirert av David Kolb 1984 Fig: Erfaringsspiralen skal illustrere at erfaringene bearbeides på stadig høyere innsikts-, handlings- og opplevelsesnivå. Den andre byggeklossen er konfluent pedagogikk som har som en grunnsetning at eleven/studenten lærer gjennom å aktivisere flere ressurs samtidig. Det er å tenke på læring som en helhetlig prosess, hvor «hele mennesket» er aktivt ikke bare hodet/det kognitive, ikke bare kroppen/det motoriske, ikke bare overbevisning/følelser hver for seg, men alle disse elementene samtidig. Hvis studenten erfarer at praksislærer tar hans/hennes tanker, følelser og måter å gjøre ting på på alvor, vil dette overføres til fremtidige elever. Hvis studenten erfarer at praksislærer har en metode for å få til dette (veiledning), vil dette også overføres til fremtidige elever. Studentene arbeider ut fra denne modellen for konfluent pedagogikk: 6 8

9 Fig. Konfluent betyr å flyte sammen. Det at de tre områdene flyter sammen som tre elver til én illustrerer helhetstenkningen i denne tradisjonen. I veiledningen av studenten har altså praksislærer en dobbelt rolle: praksislærer skal veilede studenten slik at han/hun utvikler en veiledende pedagogisk praksis. Dette skjer gjennom at studenten får hjelp til å oppdage sin egen læringsprosess, og gjennom dette gjenkjenne elevens læringsprosess. 4.3 Gjennomføring av veiledningen Praksislærer er ansvarlig for å påse at studenten holder tilstrekkelig faglig nivå. Studenten må derfor møte forberedt til undervisning. Praksislærers veiledning støtter studentens arbeidsform ved å veilede på studentens undervisningsplan, begrunnelser, gjennomføring og vurdering: Førveiledning med drøfting av studentens undervisningsopplegg og begrunnelser. Kan foregå i form av møte med en eller flere studenter; kan også gjennomføres pr. telefon, mail. Etterveiledning bør tas raskt med fokus på elevens vurdering/reaksjoner og studentens erfaring/opplevelse, egenvurdering og forbedring. Praksislærer veileder også fokus, studentens empatiske evner, kommunikasjon med eleven og studentens bevissthet med hensyn til hensyntagen til elevens egenart. Det meste av tiden vil være knyttet til undervisning som studenten skal holde, eller drøfting av observasjoner. Men det er også viktig at det settes av tid til informasjon om skolens drift, trafikklærerens rettigheter og plikter, organisasjonsforhold etc. Temaer kan være: Skolens oppbygging, struktur og ledelse Skolens pedagogiske plattform Råd og utvalg Samarbeid med foresatte Lærerens instruks, rettigheter og plikter Samarbeid mellom lærerne Yrkesetikk Læringskulturen eller «praksisfellesskapet» på praksisskolen er en viktig læringsarena for studenter, og det må være naturlig for praksislærere og studenter å samtale om dette. Ofte vil det også være bidrag fra studentene til praksisskolen ikke minst ved kandidatoppgaven i siste semester. 4.4 Høgskolens og fagansvarliges rolle i praksisundervisningen. 9

10 Høgskolen skal alltid være informert om hvem som fungerer som praksislærer, og hvem som er faglig leder ved trafikkskolen. Det er faglig leder som er ansvarlig for at praksisundervisningen fungerer forsvarlig, blant annet at studenten får de timene han/hun skal ha. En ansvarlig fagperson fra høgskolen følger opp praksisskolen og studentene med minst ett besøk pr. semester, eller oftere ved behov.praksislærer og fagansvarlig/pedagogikklærer tar kontakt med hverandre når det er behov, for eksempel ved fravær, tvil om studentens egnethet eller lignende. Studenten kan også anmode om besøk i praksis fra fagansvarlig/pedagogikklærer. Fagansvarlig deltar i godkjenningen av praktisk lærerdyktighet hvis praksislærer er i tvil. 5.0 PRAKTISKE OPPLYSNINGER 5.1 Midlertidig godkjenning og taushetsplikt Når studentene har praksis i trafikkskolene, forutsettes midlertidig godkjenning som trafikklærere. Slik godkjenning gis av Vegdirektoratet etter at studenten har lagt fram politiattest og helseattest. Studenten er dermed underlagt gjeldende lov, reglement og instrukser for personalet i trafikkskolene. I Lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, 41, pålegges institusjonene å sørge for at alle lærerstudentene skriver under en erklæring om taushetsplikt før praksisopplæringen starter. 5.2 Tildeling av praksisplasser Det er praksisteamet som står for tildeling av praksisplasser, og man må være forberedt på relativt stor reiseavstand til praksisstedet. Studenten kan foreslå praksisplass, men denne må godkjennes etter høgskolens regler. Studentene blir som hovedregel plassert ut parvis for å samarbeide om undervisning og observasjon. 5.5 Fremmøte og fravær Obligatorisk fremmøte All praksis er obligatorisk. Dette gjelder både forberedelser og møter før praksis, gjennomføring av undervisning, pålagte oppgaver, veiledningstimer og avtalt etterarbeid, oppsummeringsmøter og lignende. Fravær Studentene plikter å gi beskjed til praksislærer så raskt som mulig dersom de er forhindret fra 10

11 å møte på grunn av sykdom og lignende. Timeoversikt og refleksjonsnotat må være godkjent av praksislærer i henhold til emneplanen for å kunne gå opp til eksamen. 5.6 Økonomi Studentene må ha klare avtaler med praksislærer når det gjelder rutiner for bruk av telefon og Internett, kopieringsrutiner og annet som er av praktisk/økonomisk betydning for praksisoppholdet. Studentene må selv dekke reiseutgifter i forbindelse med praksisopplæringen. 5.7 Sykdom hos praksislærer Ved sykdom hos øvingslærer eller andre endringer, må praksisteamet ved høgskolen ha beskjed snarest. Dersom slikt fravær blir av lengre varighet, må ledelsen ved praksisstedet og praksisteamet ved høgskolen komme frem til en ordning der veilederansvaret for studenten blir ivaretatt. 5.8 Utsatte praksisperioder Dersom studenten av en eller annen grunn ikke gjennomfører eller fullfører en praksis, er det studentens ansvar å kontakte praksisteamet for å ordne dette forholdet Vurdering Pedagogisk praksis vurderes etter karakteren bestått/ikke bestått Ved fare for ikke bestått praksis Studenten skal varsles så tidlig som mulig både skriftlig og muntlig hvis det er fare for ikke bestått i praksis. Det skal gis beskjed til høgskolen, praksisteamet og faglærer. 11

12 6.0 Vurdering Studentene får en muntlig vurdering på slutten av 2. og 3. semester. Sluttvurdering av Praktisk lærerdyktighet foretas i 4. semester. 6.1 Vurderingskriterier Det er utarbeidet kriterier for vurderingen: KRITERIER EKSEMPLER PÅ MOMENTER I VURDERINGEN Undervisningstimer Antall timer observasjon og egen undervisning med/uten øvingslærer må være tilfredsstillende (om lag 40 timer). Spredning T1-T4: Tilfredsstillende: har undervist på alle trinn/de fleste temaer fram mot førerprøve. Fravær eller nærvær av betydning for opplæringen Har studenten hatt fravær av betydning for vurderingen, eller har studenten hatt særlig stor tilstedeværelse som påvirker vurderingen? Eller har studenten hatt normal progresjon? Trafikkfaglig kompetanse Faglig kompetanse vist i undervisning eller ved egen kjøring. Ivaretar sikkerheten ved kjøring med elev. Undervisningen i samsvar med trafikkfaglige krav i læreplan, lov og forskrifter Planlegger (mål, metode, tilpassing til elevens forutsetninger) Didaktisk og pedagogisk kompetanse Kan begrunne valg som gjøres, Gjennomfører i henhold til plan Vurderer + og i gjennomføringen og kan beskrive hva eleven har lært. Kan beskrive videre plan for eleven. Bruker didaktisk relasjonsmodell og konfluente prinsipper i alle ledd. 12

13 Sosial kompetanse Studenten tilstedeværelse (awareness) i situasjoner med elev eller veileder. Er aktiv og lyttende i veiledningssituasjonen. Har god kontakt og handler i forhold til elevens tilstand. : Yrkesetisk kompetanse Har god kundepleie. Har god etisk praksis. Endrings og utviklingskompetan se Studenten viser evne til endring- og utvikling - åpen for andres ideer. - villig til å endre egen atferd eller arbeidsmåte etter veiledning. KONKLUSJON Bestått/ikke bestått 6.2 Vurderingsrutiner avsluttende vurdering. Ved slutten av hvert semester foretar praksislærer en uformell/muntlig vurdering som et uttrykk for om studenten mestrer lærerarbeidet ved det aktuelle tidspunkt. Vurderingen ses i sammenheng med hvor studenten befinner seg i utdanningsforløpet. I de tilfeller hvor studenten står svakt, skal høgskolen ha beskjed så snart som mulig. Praksislærer skal også varsle studenten, muntlig og skriftlig, dersom han/hun i løpet av praksisperioden vurderer det slik at studenten står i fare for ikke å få godkjent praksisopplæringen. Melding sendes praksisteamet og faglærer. Endelig praksiskarakter, uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått, gis etter siste 13

14 studieår Klage på praksiskarakter kan bare gjelde formelle feil. 14