Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
|
|
- Kasper Jørgensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
2
3 Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene, heretter kalt KS-undersøkelsen. Kartleggingen er gjennomført av KS og helsedirektoratet som også har utformet spørreskjema. Analysen er foretatt av Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin på oppdrag fra KS og Helsedirektoratet. 1
4 Innhold 1. Bakgrunn Resultater IKT-strategi PLO-system/EPJ Kommunikasjon og helsenettet
5 1. Bakgrunn Formålet med kartleggingen har vært å beskrive status for bruk av IKT i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet mai juni i 2008 ved at en lenke til et elektronisk spørreskjema ble sendt per e-post til postmottak i alle kommuner. Syv (7) kommuner svarte mer enn en gang (ved at ulike personer besvarte spørreskjemaet). Dupliserte svar ble slettet på bakgrunn av svardato slik at responsene som først ble mottatt ble beholdt i datasettet. 1. Totalt ble 256 besvarelser er inkludert i analysene. Dette tilsvarer 59,5% av landets kommuner. Analysene som beskrives her tar utgangspunkt i geografi (helseregion) og demografi (kommunestørrelse). Kommunestørrelse er vurdert på bakgrunn av folketall, som definert av Statistisk sentralbyrå (SSB): Små kommuner (under 5000 innbyggere), mellomstore kommuner (mellom 5000 og innbyggere) og store kommuner (over innbyggere). I datamaterialet er det en overvekt små kommuner (50,4%) sammenliknet med mellomstore og store kommuner (henholdsvis 35,9% og 13,7%). Dette reflekterer sammensetningen av kommuner i Norge på generell basis, og understøtter at datamaterialet ikke har betydelig skjevhet i så måte. En utfordring knyttet til datamaterialet er imidlertid at det finnes en betydelig skjevfordeling av store, mellomstore og små kommuner tilknyttet helseregioninndelingen (figur 4). Det vil si at andelen store kommuner gitt en tredeling er lav for enkelte helseregioner, fortrinnsvis Helse Nord og Helse Midt-Norge. Muligens kan en todeling, der mellomstore og store kommuner behandles under ett, være mer fornuftig. I analysene har vi vekslet noe mellom disse tilnæringene, for eksempel der innskrenkning av andel respondenter (på grunn av avhengighet i data) gjorde at visse kategorier ble ekstremt sjeldne. Svarprosenten er forholdsvis lik for alle helseregioner (figur 5). Antall svar for hver helseregion er oppgitt i tabell 1. 1 Andre tilnærminger til dupliserte data kunne vært benyttet, men ingen tilnærming var åpenbart overlegen andre. En alternativ og mer tidskrevende metode ville vært å kontakte kommunene dette gjaldt for å få klarhet i hvilken besvarelse som skulle/burde benyttes. 3
6 Figur 4. Helseregioner og kommunestørrelser Figur 5. Svarprosent for hver helseregion 4
7 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Tabell 1. Antall respondenter per helseregion Data er hovedsakelig fremstilt i søylediagrammer og basert på krysstabulering av frekvenser fra datasettet. For å kunne se forskjeller eller likheter mellom forhold innad i helseregionene er data fremstilt prosentvis for hver enkelt helseregion. Dette er fordi hver region naturlig nok består av relativt forskjellig antall kommuner, slik at en vurdering av frekvensmessig forskjell ikke blir meningsfull. Der det er avvik fra denne strategien vil dette påpekes. 2. Resultater Hovedinntrykket fra analysen er at kommunestørrelse spiller en viktig rolle i kommunenes utviklingstakt på IKT i Helse og omsorgstjenesten. Dette gjenspeiler seg særlig i oversikten over hvem som dokumenterer i elektroniske pasientjournalsystem og hvilke kommuner som har utarbeidet strategi og tiltaksplaner på området. De ulike helseregionene er noe ulikt sammensatt hva angår kommunestørrelse og Helse Nord har flest småkommuner. Resultatene fra undersøkelsen setter problemstillinger for små kommuner i fokus. Hvordan mindre kommuner kan samarbeide om helse-it utviklingen innen Helse og omsorg bør utredes nærmere. 2.1 IKT-strategi Spørsmål: Har kommunen en IKT-strategi? Figur 6. IKT-strategi 5
8 Flertallet av kommunene bekrefter at de har en IKT-strategi for helse- og omsorgstjenestene. Prosentvis er det et spenn fra 77% (Helse Sør-Øst) til 60% (Helse Nord). Årsaken til denne forskjellen er sannsynligvis overvekt av større, og mer ressurssterke, kommuner i mer sentrale strøk. Ser man alle helseregionene under ett (figur 7) og deler i tre med tanke på kommunestørrelse, ser man en sammenheng mellom IKT-strategi og kommunestørrelse. Figur 7. IKT-strategi og kommunestørrelse Siden Helse Nord består av større andel småkommuner enn andre regioner, kan med andre ord dette være med på å forklare resultatene fra figur 6. Dette reflekteres videre i figur 8, der prosentandel små kommuner med IKT-strategi er mindre enn store kommuner (todelingen kommunestørrelse), med unntak av Helse Midt-Norge. Figur 8. Andel kommuner med IKT-strategi - helseregion og kommunestørrelse 6
9 Oppfølgingsspørsmål: Hvis ja, omfatter denne helse- og omsorgstjenesten? Figur 9. IKT-strategi for helse- og omsorgstjenesten Ser vi utelukkende på kommunene som svarer ja på spørsmålet om IKT-strategi, så er det nesten entydig at dette også inkluderer helse- og omsorgstjenesten. Prosentvis spenn er fra 97% (Helse Midt-Norge) til 88% (Helse Sør-Øst). En noe mer heterogen samling kommuner i et større utvalg (Helse Sør-Øst = 83, Helse Midt-Norge = 30) kan bidra til forskjellen mellom ytterpunktene. 2.2 PLO-system/EPJ Spørsmål: Har kommunen et PLO-system? 7
10 Figur 10. PLO-system Flertallet av kommunene i alle helseregioner bekrefter at de har et PLO-system. Dette varierer fra 100% (Helse Midt-Norge) til 85% (Helse Nord). I Helse Nord er det relativt høy prosentandel som svarer direkte nei på dette - 13% - sett i forhold til i Helse Vest og Helse Sør-Øst (der man hovedsakelig ikke har besvart dersom man ikke har svart ja ). Dette har trolig med kommunestørrelse å gjøre. Spørsmål: PLO-system: Bruksområder i hjemmesykepleien? Figur 11. PLO-system bruksområder i hjemmesykepleien 8
11 Figur 11 beskriver hvordan PLO-systemet brukes i hjemmesykepleien i kommunene i helseregionene. Generelt sett er det ingen betydelige forskjeller i bruksområder mellom regionene. Alle helseregioner rapporterer at systemet i størst grad benyttes til pasientadministrasjon. Deretter følger, i synkende grad av bruk, EPJ, arbeidsplanlegging, og annet. Dette er konsistent for alle helseregioner. Figurene 12, 13, 14, og 15 presenterer bruksområder av PLO-systemet i hver helseregion, inndelt med henblikk på kommunestørrelse (tredeling). Den generelle tendensen (figur 11) reflekteres for alle helseregioner, der bruksområdene i synkende grad av rapportering er pasientadministrasjon, EPJ, arbeidsplanlegging, og annet. Det er nærliggende å anta at enkeltstående funn i datamaterialet mer er et uttrykk for særegenheter ved regionene enn reelle forskjeller i bruksområder. Et eksempel kan være at 100% av store kommuner i Helse Nord benytter PLO-systemet til annet i kontrast til under 30% i Helse Vest. Dette funnet skyldes sannsynligvis at andelen store kommuner i Helse Nord er svært lav (n = 2; jamfør figur 4). Figur 12. Helse Sør-Øst: PLO-system bruksområder i hjemmesykepleien 9
12 Figur 13. Helse Vest; PLO-system bruksområder i hjemmesykepleien Figur 14. Helse Midt-Norge; PLO-system bruksområder i hjemmesykepleien 10
13 Figur 15. Helse Nord; PLO-system bruksområder i hjemmesykepleien Spørsmål: PLO-system: Bruksområder på sykehjem? Figur 16. PLO-system bruksområder på sykehjem Tendensen fra hjemmesykepleien i forhold til bruksområder av PLO-system er mer eller mindre beholdt for bruksområder på sykehjem. Pasientadministrasjon er største bruksområde, fulgt av EPJ. En forskjell mellom hjemmesykepleien og sykehjem virker å være i forhold til arbeidsplanlegging, der større andel kommuner rapporterer bruk i forbindelse med 11
14 arbeidsplanlegging i hjemmesykepleien (ca 55%) enn på sykehjem (i overkant av 30%). Dette har sannsynligvis å gjøre med konkrete forskjeller i arbeidsoppgaver mellom disse områdene, som reflekteres i behov for planlegging. Figurene 17, 18, 19, og 20 viser bruksområder av PLOsystemet på sykehjem for hver helseregion, fordelt på kommunestørrelse (tredeling). Som for hjemmesykepleien virker det ikke å være store forskjeller i bruksområder på sykehjem basert på kommunestørrelse. Figur 17. Helse Sør-Øst: PLO-system bruksområder på sykehjem Figur 18. Helse Vest; PLO-system bruksområder på sykehjem 12
15 Figur 19. Helse Midt-Norge; PLO-system bruksområder på sykehjem Figur 20. Helse Nord; PLO-system bruksområder på sykehjem 13
16 Spørsmål: Planer om innføring av PLO-system ? Figur 21. Innføring av PLO-system Som vist i figur 10 har et stort flertall av kommunene et PLO-system. Figur 21 viser hvordan de 16 kommunene som ikke hadde dette på plass forholder seg til spørsmålet om innføring av dette i løpet av Hovedandel av kommunene har planer om innføring, resten har ikke svart. Kun 1 kommune (Helse Nord) angir at de ikke har slike planer. Figur 22 fremstiller en frekvensmessig (n = 14) fordeling av kommunene som har planer om innføring av PLO-system (figur 21). Det er bare små og mellomstore kommuner som rapporterer dette. Dette skyldes dels at disse er i flertall i datamaterialet, dels kan det være at større og mer ressurssterke kommuner har PLO-system. Merk at funnet knyttet til Helse Nord og småkommuner sannsynligvis ikke betyr annet enn at Helse Nord hovedsaklig består av små kommuner. 14
17 Figur 22. Innføring av PLO-system - helseregion og kommunestørrelse Figur 23 fremstiller en frenkvensmessig (n = 44) fordeling av kommunene som ønsker å innføring elektronisk pasientjournal (EPJ) i tidsrommet Igjen er dette sannsynligvis nært sammenhengende med den generelle fordelingen av kommuner (størrelse) innen hver helseregion. Et unntak er Helse Sør-Øst, der store kommuner er noe underrepresentert ut fra andelen i regionen. Igjen kan dette tyde på at større kommuner har EPJ, og dette kan være ut fra ressurs-/behovssituasjon. Figur 23. Innføring av EPJ - helseregion og kommunestørrelse 15
18 2.3 Kommunikasjon og helsenettet Spørsmål: Brukes e-post til kommunikasjon med helseforetak og fastleger? Figur 24. Kommunikasjon via e-post Hoveddelen av kommunene rapporterer ikke kontakt med fastleger og helseforetak per e-post. Andelen som rapporterer slik kontakt er høyest i Helse Midt-Norge (34%) og lavest i Helse Nord (15%). Spørsmål: Er kommunen tilknyttet Norsk helsenett? Figur 25. Tilknytning til Norsk helsenett - helseregion 16
19 Andelen kommuner som er tilknyttet Norsk helsenett varierer ganske betydelig mellom helseregionene og det er verdt å merke seg at resultatet ikke avdekker hvor mange kommuner som har pleie- og omsorgstjenesten på helsenett 2. Størst andel rapporteres i Helse Nord (78%) mens minst andel rapporteres i Helse Sør-Øst (28%). Dersom man ser på kommunene som svarer ja på dette spørsmålet (n = 111; figur 26) ser man også forskjeller mellom regionene i forhold til kommunestørrelse (todeling). For Helse Nord (og Helse Midt-Norge) virker dette å gjenspeile den generelle fordelingen kommuner (flest små), mens fordeling for Helse Vest og Helse Sør-Øst kanskje er et uttrykk for en tendens mot at større og mer ressurssterke kommuner har tilknytning mens mindre/ressurssvake kommuner ikke har det. Figur 26. Tilknytning til Norsk helsenett - helseregion og kommunestørrelse 2 Ifølge Norsk Helsenett er det først og fremst kommuner som er ELIN-K piloter og Samspillkommuner som har prosesser på gang for å få pleie og omsorgstjenesten koblet til Helsenett. Totalt omfatter dette ca 50 kommuner over hele landet 17
20 Spørsmål: Kommunikasjon - hvis tilknyttet helsenettet? Figur 27. Kommunikasjonsoppgaver hvis tilknyttet Norsk helsenett Kommunene som bekreftet tilknytning til helsenettet (n = 111) indikerte også hvilken type kommunikasjon som ble gjennomført på denne måten. Kommunikasjon med helseforetak var den aktivitet som ble hyppigst oppgitt gjennomført via helsenettet, dernest fulgte kommunikasjon med fastlege og innhenting av helsefaglig informasjon. Kommunikasjon med legevakt ble rapport minst hyppig. Andelen kommuner som oppgir de ulike kommunikasjonsaktivitetene er rimelig likt fordelt over helseregionene. Unntak er kommunikasjon med helseforetak, der andelen kommuner som rapporterer dette er betydelig høyere i Helse Midt-Norge (85%) sammenliknet med Helse Nord (73%), Helse Sør-Øst (63%), og Helse Vest (61%). 18
21 Spørsmål: Planer om tilknytning til Norsk helsenett? Figur 28. Planer om tilknytning til Norsk helsenett Kommunene som ikke oppgav tilknytning til helsenettet (n = 137) ble spurt om det forelå planer om tilknytning. Resultatene varierer noe mellom helseregionene, men totalt svarer 44% av kommunene ja, mens 51% svarer nei. Andelen som svarer nei er størst i Helse Sør-Øst (59%), og minst i Helse Vest og Helse Nord (begge 33%). Til gjengjeld har de sistnevnte regionene også størst andel kommuner som velger å ikke besvare spørsmålet. Merk at på grunn av avhengighet av forrige spørsmål, er antall kommuner fra Helse Nord lavt i denne fremstillinga (n = 9). 19
22 Spørsmål: Bruker kommunen PDA eller liknende i hjemmetjenesten? Figur 29. Bruk av mobile løsninger (PDA eller liknende) Et stort flertall av kommunene på tvers av helseregionene svarer negativt på spørsmål om bruk av PDA i hjemmetjenesten. Totalt angir 81% av kommunene at de ikke benytter dette. Det ble også stilt spørsmål om bruk av PDA til journaldokumentasjon. Resultatene tilknyttet dette spørsmålet er mer eller mindre identiske til spørsmålet angående hjemmetjenesten. Spørsmål: Har kommunen planer om å ta i bruk mobile løsninger i løpet av ? Figur 30. Planer om mobile løsninger 20
23 Kommunene som svarte negativt på PDA-bruk (n = 228) ble også spurt om eventuelt planlagte mobile løsninger. Hoveddelen svarte at de ikke har slike planer (56%). Som det fremgår av figur 30 skiller ingen helseregion seg betydelig ut i forhold til andre. For å se om det kan være forskjeller på planer opp mot kommunestørrelse ble denne gruppen videre innskrenket til de som svarte at de hadde planer (n = 89). Resultatene er fremstilt i figur 31. Figur 31. Planer om mobile løsninger helseregion og kommunestørrelse Igjen er det sannsynlig at data i stor grad reflekterer hvordan kommunestørrelse er representert i hver helseregion, der store og mellomstore kommuner er vanligere i mer folkerike strøk (Helse Sør-Øst og Helse Vest). Det er ingen store forskjeller ut over dette mellom regionene 21
Spørreundersøkelse om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene
Spørreundersøkelse om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene KARTLEGGING AV STATUS FOR KOMMUNER SOM IKKE HAR SØKT OM TILSKUDD TIL ETABLERING OG DRIFT AV KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNOPPHOLD PER
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet
DetaljerKartlegging av forebyggende arbeid og seksuelle krenkelser og overgrep i Den norske kirke for 2010 og 2011
RAPPORT: Kartlegging av forebyggende arbeid og seksuelle krenkelser og overgrep i Den norske kirke for 2010 og 2011 Kartleggingen ble gjennomført som en Questback-undersøkelse som ble sendt til alle kirkelige
DetaljerHvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?
Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi
DetaljerBrukerundersøkelser helse og omsorg 2017
Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerKARTLEGGING AV BEREDSKAPSVAKTORDNINGER
Beregnet til KS Dokumenttype Rapport Dato Mars, 09 KARTLEGGING AV BEREDSKAPSVAKTORDNINGER KARTLEGGING AV BEREDSKAPSVAKTORDNINGER Oppdragsnavn KARTLEGGING AV BEREDSKAPSVAKTORDNINGER Mottaker KS Dokument
DetaljerTilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk
Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering
DetaljerRapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009
Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument
DetaljerOmsorgstjenester Bransjestatistikk 2010
Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),
DetaljerBakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014
Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for
DetaljerUndersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat
Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)
DetaljerBeregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016
Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER
DetaljerSkjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten
Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold
DetaljerBrukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI
Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerEldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg
Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging
DetaljerSammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren
Sammendrag - Omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester i kommunesektoren Hovedformålet med dette arbeidet har vært å gjøre en kartlegging av omfanget av konkurranseutsetting av kjernetjenester
DetaljerBrukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.
Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en
DetaljerBehov og interesse for karriereveiledning
Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING
DetaljerIKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling
IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Status for ehelse (ekommunekartleggingen
DetaljerKartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord
Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord En spørreundersøkelse blant bedrifter i Meløy kommune i perioden 26. januar 2012 til 9. februar 2012 1 Undersøkelsen er gjennomført
DetaljerBARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge
DetaljerNordre Follo kommune Forprosjekt nytt sak-/arkivsystem Rapport Del II Ekstern kartlegging
Nordre Follo kommune Forprosjekt nytt sak-/arkivsystem Rapport Del II Ekstern kartlegging August 2018 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Definisjoner og data fra Statistisk sentralbyrå vedrørende
DetaljerSamspillet fortsetter
Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn
DetaljerRapport Frikjøp av tillitsvalgte i kommunesektoren
Rapport 006-038 Frikjøp av tillitsvalgte i kommunesektoren FoU ECON-rapport nr. 006-038, Prosjekt nr. 48650 ISSN: 0803-53, ISBN 8-7645-854-8 KAL/LEB/pil, HBE, 4. april 006 Offentlig Frikjøp av tillitsvalgte
DetaljerBrukerundersøkelse ssb.no 2014
Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og
DetaljerSak til regionrådet Alta, 8. April 2010
Sak til regionrådet Alta, 8. April 2010 Sak 07/10 Nasjonalt meldingsløft- FUNNKe Finnmark - Forprosjekt Forslag til vedtak: 1. VFR er positiv til at en nå kartlegger mulighetene for å bruke IKT i helse-
DetaljerBrukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014
Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge
DetaljerUndersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere
Undersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er pedagogiske ledere og barnehagelærere 14. 26. februar 2018 1 Prosjektinformasjon Formål:
DetaljerVeien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum
ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser
DetaljerRapport Gjemnes kommune 2018:
Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere
DetaljerOKTOBER Digitalisering i kommune-norge
OKTOBER 2016 Digitalisering i kommune-norge Kort om undersøkelsen Gjennomført av NyAnalyse på vegne av EVRY. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden april/mai 2016. Hensikten er å måle graden av
Detaljer«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av 7.
«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av www.snakkomspill.no 7. februar 2018 Dataspill 96 prosent av guttene og 63 prosent
DetaljerBrukerundersøkelsen ssb.no 2017
Brukerundersøkelsen ssb.no 2017 Desember 2017 Planer og meldinger Plans and reports 2018/4 Planer og meldinger 2018/4 Brukerundersøkelsen ssb.no 2017 Desember 2017 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerEndringer i lokale normer for utmåling av stønad til livsopphold
Dronningensgt 6 // 0152 Oslo // Tlf 22 91 07 90 // E-post rhknoff@online.no // www.rhknoff.no Endringer i lokale normer for utmåling av stønad til livsopphold Rapport for Sosial- og helsedepartementet
DetaljerArbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007
Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Frekvenser fra undersøkelsene Trender i norsk landbruk 2004, 2006 og 2008 April 2008 Jostein Vik Notat nr. 6/08. ISSN 11503-2027 jostein.vik@bygdeforskning.no
DetaljerBruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester
Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester Offentlig utgave Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Bruker- og pårørendeundersøkelse - Hjemmebaserte tjenester Innhold. Innledning....
DetaljerEn Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT
En Vestlending en sykehusjournal Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT Pasienten må settes i «sentrum» for dokumentasjonen om egen helse!
DetaljerInnbyggerundersøkelsen 2013. Innledende bemerkninger. Om innbyggerundersøkelsen. Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? 25.10.
Innledende bemerkninger Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? Heldagsseminar AFIN 24.10.2013 Erik Hornnes, Data i presentasjonen er hentet fra flere ulike undersøkelser med ulike formål og
DetaljerRapport for Utdanningsdirektoratet
Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...
DetaljerBrukerundersøkelse Veiledning
Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark
DetaljerMetodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor
Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor 1. Innledning Ipsos MMI har gjennomført en nasjonal undersøkelse om omfang, utbredelse og bruk av
Detaljer1.1.1 Prosjekt B: Elektronisk overføring av journal ved fastlegebytte
1.1.1 Prosjekt B: Elektronisk overføring av journal ved fastlegebytte Resultater fra kartlegging per 4. april 2017. Da gevinstarbeidet i EPJ-løftet startet opp var prosjektet «Elektronisk overføring av
DetaljerStore forskjeller i innvandreres utdanningsnivå
Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.
DetaljerMeldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide
Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Tanja Skjevik Rådgiver Helse IKT Værnesregionen IT Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonale satsninger Mer
DetaljerForeldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene
1 Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager August 2003 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Om utvalget 4 Oppsummering 6 Resultater
DetaljerBruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS
Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,
DetaljerFunn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år)
Funn fra Barn og Medier 2018 til Snakkomspill.no Funn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år) Spill 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 år spiller spill, for eksempel på PC, Playstation,
DetaljerNordreisa Familiesenter
Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt
DetaljerVEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE
Beregnet til Kunnskapsdepartementet og KS Dokument type Rapport Dato Mars 2014 VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN 2014 NYTILSATTE NYUTDANNEDE
DetaljerFUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke
FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny
DetaljerStange kommune Sluttrapport for forprosjektet
Stange kommune for forprosjektet Forberede elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgstjenesten i Stange kommune og Stange legesenter 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er
DetaljerLYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE
LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig
DetaljerReseptforfalskninger avdekket i apotek
Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for
DetaljerBrukerundersøkelser ssb.no 2016
Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Planer og meldinger Plans and reports 2017/7 Planer og meldinger 2017/7 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Statistisk
Detaljer5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk
5 Personell Eva Lassemo 5.1 Innledning Personellsammensetning er et mål på kompetansen i det tverrfaglige spesialiserte behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Behandlingstilbudet er under oppbygging
DetaljerKundeundersøkelse 2015
? Kundeundersøkelse 0 Etat for bygg og eiendom «Våre eiendommer skal gjøre byen stolt» Innhold Innledning.... Om kundeundersøkelsen.... Gjennomføring.... Svarprosent og feilmargin.... Resultater og fremstilling....
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerNasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten
Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS
DetaljerMENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?
MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som
DetaljerInnbyggerundersøkelse
Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for kommunene Askim, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl og Marker Samlet presentasjon av de fem kommunene Opinion AS September-oktober 01 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
DetaljerRÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015
RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen
DetaljerKundeundersøkelse 2015
? Kundeundersøkelse 0 Etat for bygg og eiendom «Våre eiendommer skal gjøre byen stolt» Innhold Innledning.... Om kundeundersøkelsen.... Gjennomføring.... Svarprosent og feilmargin.... Resultater og fremstilling....
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012
Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november
DetaljerGodt lagspill kan gi fantastiske resultat - presentasjon av plan for elektronisk meldingsutveksling på Sunnmøre
Godt lagspill kan gi fantastiske resultat - presentasjon av plan for elektronisk meldingsutveksling på Sunnmøre Gunn-hilde.rotvold@telemedicineconsult.com TROMSØ TELEMEDICINE CONSULT Etablert i 2011 som
DetaljerSAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE
Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for
DetaljerKvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver
Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.
DetaljerLønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004
Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse
DetaljerSAMMENDRAG. NSDM / BNG 1 UIT Norges arktiske universitet
SAMMENDRAG Oppfyller kommunene kompetansekrav i akuttmedisinforskriften? Krav til leger i vakt og trening i samhandling Birgit Abelsen og Helen Brandstorp NSDM-rapport 2017 Forskrift om krav til og organisering
DetaljerHvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon?
Hvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon? Juni 2014 Ph.d.-kandidatutvalget ved Det humanistiske fakultet, UiB (STIP-HF) 1 Innhold Bakgrunn Resultater Utvalg Hvor fornøyd var ph.d.-kandidatene
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerNorsk renholdsverks-forening
Norsk renholdsverks-forening Hjemmekompostering i kommunal regi NRF medlemsundersøkelse Rapport nr 5/2005 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering R A P P O R T Rapport nr: 5/05 Distribusjon: Fri Dato:
DetaljerMer faktisk enn avtalt samvær
Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna
DetaljerKartlegging av råd for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunene
05/2017 Kartlegging av råd for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunene Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Rådet i Asker. Foto: Terje Skåre 1 Barne-, ungdomsog familiedirektoratet 05/2017 Postadresse
DetaljerBARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018
BARN OG MEDIER 2018 Norske 9 18-åringer Funn om: Passord og persovern s. 4 Deling av bilder og video s. 8 Aldersgrenser på kino, tv, sosiale medier og spill s. 11 FORELDRE OG MEDIER 2018 Foreldre til norske
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerArbeidsmarkedsundersøkelsen 2014
Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er
Detaljerskattefradragsordningen for gaver
Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...
DetaljerREGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND
REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND Sammendrag Kartlegging av industrien på Helgeland med fokus på industriens kjønnsbalanse. Målet med undersøkelsen er å kartlegge kjønnsbalansen for så å
DetaljerFOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST
FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST UTVIKLINGSKONFERANSEN STAVANGER 26.02.2015 Sønneve Teigen og Randi Skumsnes Etablert 3-årige utviklingsprogram i regi av utviklingssentrene (2012-2014) - metodikk
DetaljerRapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til
DetaljerRAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET
RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE
DetaljerEn undersøkelse av norske sykehjem. TV 2 Nyhetene, 2013
En undersøkelse av norske sykehjem TV 2 Nyhetene, 2013 t antall respondenter er N = 1743. Når annet er oppgitt som kilde, refererer det til pleiere (sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere) dersom
DetaljerResultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010
Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010 En undersøkelse av kommunenes erfaring med og oppfatning av Fylkesmannen Resultater i prosent og antall svar Under presenteres resultatene for
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerSamvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor?
Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? I Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 oppgir samværsfedre oftere enn enslige mødre at foreldrene har felles foreldreansvar for barna,
DetaljerForskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003
Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Skriftserien nr 4/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor blir det gjennomført en årlig spørreskjemaundersøkelse
DetaljerFORORD... 3 OM RAPPORTEN... 4 BAKGRUNNSVARIABLER...
Sammendrag av resultatene fra Husbankens Bostøtteundersøkelse gevinstrealisering - Gjennomført i mai/juni 2014 Innhold FORORD... 3 OM RAPPORTEN... 4 BAKGRUNNSVARIABLER... 5 1.1 Hvilket av Husbankens regionkontor
DetaljerInnvandrere og integrering i bygd og by
Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen
DetaljerDeltakernes erfaringer med Treffstedprosjektet
Deltakernes erfaringer med Treffstedprosjektet Publisert: Februar 208 Skrevet av: Annelin Seppola og Terje Olsen Arbeidsnotat nr.: /208 ISSN-NR: 0805-60 Prosjektnr: 686 ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR:
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerPISA får for stor plass
PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester
DetaljerBedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.
1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale
DetaljerAkershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene
UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som
Detaljer