Skjema for søknad om prosjektmidler

Transkript

1 Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens (AI, luft og fekalinkontinens) rammer opp til 20% av befolkningen. Andre plager knyttet til analog rektalfunksjon kan være obstipasjon, diaré og smerter. Årsaker til AI er for eksempel revninger under fødsel, medfødte og ervervete sykdommer/skader og ulike nevrologiske tilstander som MS.revmatiske sykdommer som systemisk sclerose, medikamenter med mer. Analinkontinens er en svært belastende tilstand for de som rammes. Hjelpen pasientene får i helsevesenet er ofte utilstrekkelig. Tilstanden er forbundet med skam og sosial isolasjon, og mange kvier seg for å ta problemet opp med helsepersonell. Vi ser også at mange opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp når de oppsøker helsevesenet med problemet. Behandling av AI og andre analrektalfunksjonsproblemer er konservativ og/eller kirurgisk. KIB har laget en oversikt over hvor en tilbyr hvilken behandling i hele landet. Denne er tilgjengelig for kontinuerlig oppdatering av hvert behandlingssted. Den nasjonale tjenesten har ikke full oversikt over alle behandlere og tilbud. Det er derfor usikkert hvor stor dekningsgrad oversikten har. For evaluering av kirurgisk behandling av analinkontinens finnes i dag et nasjonalt kvalitetsregister (NRA). Registeret er utviklet i samarbeid mellom kirurger fra alle helseregioner i Norge. Det er konsensus om operasjonsrutiner og skåringsverktøy, og registeret er et godt utgangspunkt for arbeid/utvikling av nasjonale retningslinjer.

2 Pasienter bør rutinemessig ha gjennomgått konservativ behandling før de tilbys kirurgi. Det finnes i dag ingen bred enighet om rutiner for den konservative behandlingen. Verken når det gjelder innhold og lengde av behandling, eller hvilke skåringsverktøy som skal brukes. Evaluering av behandlingen er i liten grad systematisk evaluert, og ulik praksis gjør at sammenligning av behandlingen mellom de ulike organisasjoner har liten verdi da en vil måle ulike ting. Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom (KIB) har et lokalt kvalitetsregister for konservativ behandling av anal- og rektalfunksjonsforstyrrelser. Resultater fra registeret ble publisert i artikkel i tidsskriftet Sykepleien i 2014 (Pedersen. T, Stedenfeldt. M, Norderval, S). Resultatene viste at pasienter med ren analinkontinens (ikke urininkontinens også) opplevde 50% bedring, og for 55% av pasientene ble resultatet så bra at behandlingen kunne avsluttes. Det er gode grunner for at konservativ behandling bør være standard tilbud for alle pasienter. Dette vil kunne resultere i kortere ventetider, at mange pasienter får tilstrekkelig hjelp uten å måtte gjennomgå kirurgi, at pasienter kan få behandling og oppfølging nærmere der de bor, samtidig som det kan gi økonomiske besparelser for både pasienter og samfunnet.

3 Prosjektdeltagere Prosjektleder Prosjektansvarlig* Samarbeidspartnere Kommunerepresentanter Brukerrepresentanter Prosjektleder: Kari Johannessen, spesialsykepleier, faglig leder av konservativ poliklinikk for anal- og rektalfunksjonsproblemer ved UNN/KIB. Prosjektansvarlig: Marianne Nicolaisen*, konstituert leder ved KIB. Samarbeidspartnere: arbeidsgruppe med representanter innen aktuell konservativ behandling fra alle helseregioner, inkludert spesialist- og kommunehelsetjenesten og brukerrepresentant, samt styringsgruppen i NRA. Nasjonale tjenester med tilgrensende ansvarsområder informeres om prosjektet og inviteres inn i arbeidsgruppen dersom de ser dette som aktuelt.

4 Prosjektbeskrivelse Hva tenker en å gjøre? Hvorfor er utfordringen valgt? Hva forventes av prosjektet? Hvorfor en tror dette vil bidra til ei forbedring? For å imøtekomme behovet for nasjonale standarder vedrørende utredning og konservativ behandling ønsker KIB å gjøre et kvalitetsforbedringsprosjekt som går ut på: 1. Opprette en nasjonalt sammensatt arbeidsgruppe som skal jobbe frem enighet om skåringsskjema og rutiner/prosedyrer 2. Kartlegge/lage oversikt over behandlere i hele landet og publisere disse i en oversikt som gjøres tilgjengelig via KIBs nettside, facebook, kompetanseportalen.no og Helsenorge.no 3. Utvikle det lokale kvalitetsregisteret som webbasert register med utgangspunkt i skåringsskjema fra NRA og tilleggsvariabler utviklet fra den nasjonale arbeidsgruppen. UNNs lokale kvalitetsregister er et godt utgangspunkt for videre arbeid med registerutvikling. Punkt en vil kunne ha umiddelbar verdi for alle som driver med konservativ behandling av disse helseplagene i både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er en forutsetning at arbeidsgruppen består av brukerrepresentant og behandlere fra begge tjenestenivåer, og at resultater kunngjøres bredt. Resultatene vil danne grunnlag for tilpasninger i et webbasert register som etter pilotperioden vil være et godt verktøy for evaluering av konservativ behandling i hele landet. Problemstillingen er spesielt aktuell fordi det er mange konservative behandlere på begge tjenestenivåer spredt rundt i hele landet. Mange jobber alene, og det er varierende nivå på pasienttilbudet. Det er i dag ikke en fullgod oversikt over hvor en finner behandlere i Norge. Prosjektet vil både kunne kartlegge hva som gjøres ulike steder, og hva som vil være anbefalt pasientforløp/rutiner. Vellykket utvikling av kvalitetsregister vil ha overføringsverdi til hele landet, og vil være verdifullt for overvåking av

5 behandlingsresultater. Prosjektet forventes å; - gi grunnlag for kvalitetssikring av pasienttilbudet i hele landet - gi pasienter over hele landet likt tilbud om helsetjenester av høy kvalitet - gi lik tilgang til verktøy og evaluering for behandlere over hele landet - gi pasienter, helsepersonell og publikum tilgjengelig oversikt over hvor en finner behandlingstilbud og kompetansen Dokumentasjon Planlagte målinger på før/etter-situasjon Gjennomføringsplan (tidsplan/milepæler) 1. Rapport fra arbeidsgruppens resultater ved prosjektslutt. Her er det ikke grunnlag for måling i forkant. Rapporten bør inneholde; anbefalte utrednings/skåringsskjema for de ulike problemstillingene, anbefalte rutiner for behandling og hvor behandlere finnes 2. Et webbasert kvalitetsregister vil gi målinger før og etter behandling Tidsramme: 1. Høst 2015; - etablering av arbeidsgruppe, fordeling av oppgaver og avtale om tidsramme - utvikling av webbasert kvalitetsregister/pilot 2. Vår 2016; - Oppsummering av vedtatte skåringsverktøy, overføring til kvalitetsregister dersom variablene mangler der - Skriving av anbefalte retningslinjer/pasientforløp, formidling av disse - Ha oversikt over behandlere klar for publisering (NB! Rutiner for at hvert sted må oppdatere disse årlig via egen lenke) - Evaluering av kvalitetsregister/pilot før sommeren. Ved positiv funksjon; formidle registeret til alle behandlere med oppfordring om å bruke det (her må det avklares om det skal være ett norsk register, eller om alle skal ha

6 egne lokale registre. SKDE er villige til å prøve å implementere kommunehtj. i Tromsø som en forsøkskommune). 3. Høst 2016; - Sende forespørsel til behandlere om hvorvidt rutiner/pasientforløp er implementert, og hvilken erfaring man har gjort seg (evaluering) - Ferdigstille anbefalte rutiner/pasientforløp og formidle disse - Skriving av prosjektrapport - Oppstart endelig utgave av kvalitetsregister (lokalt i UNN eller nasjonalt), arbeide for full dekningsgrad - Utarbeide rutiner for fremtidig oppfølging og revidering av rutiner og behandleroversikt Plan for implementering/spredning i egen og/eller andre regioner Budsjett Skåringsskjema, rutiner/prosedyrer som vedtas av arbeidsgruppen publiseres på Helsekompetanse.no, KIBs webside og Facebook, i Fastlegenytt, og formidles til behandlere via nettverket (kartlegging av behandlere). Oversikt over hvor en finner behandlere publiseres samme steder, samt via Helsenorge.no Reiser/møter for arbeidsgruppen: Ett møte per halvår, stipulert 15 deltagere (to fra hver helseregion, en brukerrepresentant, en allmennlege, NRA s styringsgruppeleder, prosjektansvarlig og prosjektleder, pluss 1-2 fra andre nasjonale tjenester. Reiseutgifter; ca kr for hver deltager til hvert møte. Reiseutgifter: Møterom og mat: Webløsning for register, stipulert: TOTALT:

7 Overføringsverdi Hvordan tenker en å legge opp til at prosjektet kan ha overføringsverdi til andre nasjonale tjenester? * Leder for nasjonal tjeneste Resultatene fra arbeidet vil også bli direkte formidlet til alle nasjonale tjenester med tilgrensende ansvarsområder. Prosjektet kan ha generell overføringsverdi for andre nasjonale tjenester som eksempel på hvordan man arbeider for nasjonal konsensus innenfor sitt ansvarsområde, hvordan man kan evaluere pasientbehandling og hvordan pasienter og helsepersonell over hele landet får lik tilgang til kunnskap og tilbud.