Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Transkript

1 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Flerregional behandlingstjeneste for neonatalkirurgi. Norwegian National Unit for Neonatal Surgery St. Olavs Hospital og Oslo universitetssykehus. Helse Midt og Helse Sør-Øst Om helhetlig gjennomgang Anslagsvis hvert 5. år skal det gjøres en helhetlig gjennomgang av alle godkjente nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Målsettingen med arbeidet er å vurdere; a) om det er behov for endring/videreføring av tjenestene b) om tjenestene har nådd sine egne kvalitetsmål c) om tjenesten tilfredsstiller krav om likeverdig tilgjengelighet for hele landet Gjennomgang av tjenesten er lagt opp som en systemrevisjon basert på gjeldende regelverk for etablering og drift av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og er basert på årsrapporter for tjenesten og innhentet tilleggsinformasjon for driftsåret I tillegg benyttes informasjon fra tidligere søknadsprosesser og gjennomganger av den enkelte tjeneste. Gjennomgangen er gjort av en arbeidsgruppe med deltagere fra de regionale helseforetak og Helsedirektoratet. Resultatet av gjennomgangen er oppsummert i denne sluttrapporten. Oslo, 1. november 2017

2 Tjenestens innhold Det var etablert en landsfunksjon for akutt neonatalkirurgi i Tjenesten ble gjennomgått og vurdert i 2008/2009, og godkjent iht gjeldende regelverk som Flerregional behandlingstjeneste for neonatalkirurgi 7. juli Det er utarbeidet en dekkende beskrivelse av tjenestens innhold, formål og avgrensning og denne er i tråd med begrunnelsen for godkjenningen som ble gitt i Tjenesten har oppgitt ICD-10 koder for hvilke pasienter som skal henvises til tjenesten. Tjenesten har tidligere ikke oppgitt diagnosekoder. Tjenesten har hatt møte med faglig referansegruppe i januar 2017, noe som resulterte i et oppsett av oppunder 30 diagnosekoder. Etter hva som fremgår er denne listen en innskjerpelse/reduksjon av det antall diagnosekoder som det tidligere har vært rapportert for ved årlige aktivitetstall. De tilstander som nå er tatt ut av listen er omtalt i rapporten fra 2009 som enkle kirurgiske inngrep hos ellers friske nyfødte. Det er satt opp en liste over en rekke diagnoser som omfattes av tjenestens ansvar. Det fremgår ikke henvisningskriterier for den enkelte diagnosekode. Insidensen for de diagnoser som inngår i tjenesten har ut i fra tallene for 2009, og hva som er rapportert for 2016, gått noe ned. Det er i siste versjon av veilederen (31. januar 2017) tydeliggjort en forventing om at nasjonale behandlingstjenester skal ha minst tre fagpersoner som kan ivareta behandlingen. Dette betyr i praksis 3 fagpersoner pr. spesialitet så lenge behandlingen er avhengig av ulik spesialkompetanse for å bli gjennomført. Det oppfattes at tjenesten oppfyller forventingene om 3 fagpersoner pr. spesialitet. Tilgjengelighet: Likeverdig tilgjengelighet vurderes ut i fra antall genuint nyhenviste pasienter som er blitt behandlet i et kalenderår, der hver pasient kun telles en gang i livet. Antall behandlede pasienter pr. år blir vurdert opp i mot antall innbyggere i hver helseregion. Basert på innrapporterte tall for antall nyhenviste pasienter i 2016, så er ikke denne tjenesten likeverdig tilgjengelig. Det fremgår at Helse Midt-Norge står for 22 % av henviste pasienter mens Helse Sør-Øst står for 48 %. Denne tjenesten omfatter et stort antall diagnosekoder. Som det fremgår over ble denne listen revidert i Det er ikke mulig å sammenligne med tidligere år da disse tallene er basert på andre inklusjonskriterier. Kompetansespredning, veiledning og rådgivning Det fremgår at tjenesten driver kompetansespredning, veiledning og rådgivning nasjonalt. Tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning. Planen bygger på en kartlegging av behov og en vurdering av bruk av virkemidler for å nå ulike mottagere. Tjenesten har utviklet egen nettside. Denne er lett søkbar og inneholder informasjon om tjenesten og tjenestens innhold. Forskning

3 Det fremgår at fagmiljøet knyttet til tjenesten driver forskning. Det vises til publiserte vitenskapelige artikler og forskningsprosjekt som pågår. Resultatmål for behandlingstjenesten Det er utarbeidet resultatmål for tjenesten. Tjenestens resultatmål omfatter likeverdig tilgjengelighet og kvalitet på behandling. Dette samsvarer med formålet og intensjon med etablering av flerregionale og nasjonale behandlingstjenester. Kvalitet Det fremgår av årsrapport for 2016 at kvalitetsmålet for tjenesten er at behandlingstilbudet skal være på høyde med det som tilbys internasjonalt ved sammenlignbare tjenester. Tjenesten oppgir at på de områder hvor det har vært mulig å sammenligne resultater på behandlingskvalitet, så er tjenesten på samme nivå som andre internasjonale sentre. Det vises til publiserte artikler og abstracts. Det er etablert et kvalitetsregister hvor det registreres operasjoner og komplikasjoner med det formål å evaluere resultater av den kirurgiske behandlingen. Faglig referansegruppe Det er oppnevnt en faglig referansegruppe. Referansegruppen har godkjent årsrapport for tjenesten. Det fremgår at tjenesten hadde sitt første møte med den faglige referansegruppen i Det oppfattes at det tidligere ikke har blitt arrangert slike møter. Det er nå lagt opp til årlige møter mellom tjenesten og referansegruppen. Referansegruppen har deltatt i utarbeidelse av årsrapporten og har bidratt til utarbeidelse av henvisningskriterier, henvisningsrutiner og informasjon om tjenesten. Det er oppnevnt brukerrepresentant og lagt til rette for brukermedvirkning. Tilleggsinformasjon Denne flerregionale tjenesten har hatt manglende rapportering siden tjenesten ble godkjent i Tjenestens årsrapporter har vært kortfattede og har i liten grad inneholdt informasjon om innhold og drift av tjenesten. Årsrapportene har ikke vært egnet til å gi en dekkende vurdering av denne tjenesten. Tjenesten bekrefter i årsrapport for 2015 at de har etablert et system for å overvåke og følge opp egne behandlingsresultater. Tjenesten har imidlertid ikke utarbeidet felles inklusjons og henvisningskriterier og tjenesten fremstår ikke som likeverdig tilgjengelig. Tjenesten har heller ikke utarbeidet en plan for kompetansespredning og ser i liten grad ut til å ivareta behovet for informasjon til helsetjenesten, brukerinformasjon og informasjon knyttet til helhetlig forløp. Helsedirektoratet konkluderte i evalueringen av driftsåret 2015 at tjenesten ikke ble drevet i tråd med intensjonen for nasjonale behandlingstjenester. Dette synes å være rettet opp ifm årsrapport for driftsåret Vurdering: Denne behandlingstjenesten ivaretar et behandlingstilbud som krever tverrfaglig spesialisert kompetanse, ferdigheter og infrastruktur. Tjenesten er derfor sentralisert og godkjent som

4 en nasjonal behandlingstjeneste. Antallet nye tilfeller og kravet til kompetanse og tilgjengelighet tilsier fortsatt sentralisering av tjenesten. Hovedformålet med etablering av nasjonale behandlingstjenester er økt kvalitet og likeverdig tilgjengelighet til tjenesten. Det fremgår at det er fastsatt kvalitetsmål for tjenesten og at tjenesten så langt man har sammenlignbare data kan vise til at tjenesten er på nivå med tilsvarende tjenester internasjonalt. Når det gjelder tilgjengelighet så har tjenesten i samarbeid med faglig referansegruppe hatt en gjennomgang og revisjon av antall diagnosekoder som skal henvises til tjenesten. Dette har resultert endret grunnlag for årlig rapportering. Innrapporterte tall for 2016 kan derfor ikke sammenlignes med tidligere år. Det etterlyses henvisningskriterier for de ulike diagnosekoder som hører inn under tjenestens ansvarsområde. Behandlingstjenesten har ansvaret for at det utarbeides egne henvisningskriterier og at disse blir gjort kjent for aktuelle henvisere. Det fremgår av referansegruppas tilbakemelding at det har vært en faglig diskusjon om håndteringen av akuttsituasjoner og fordeling av pasienter. Denne diskusjonen var også opp ifm gjennomgang av tjenesten i 2009, og det fremgår av dokumentasjonen fra den gang hvordan dette skulle følges opp. Det fremgår av mail fra Haukeland sykehus 27. feb at det også etterlyses en plan for tilbakeføring av oppfølgingsansvar for disse pasientene. I regelverket for nasjonale tjenester fremgår det at behandlingstjenester skal ha et helhetsperspektiv som omfatter hele sykdomsforløpet og skal bidra til helhetlige pasientforløp. Tjenesten skal drive veiledning og kompetansespredning innenfor tjenestens ansvarsområde. Det fremgår at referansegruppen hadde sitt første møte med tjenesten i januar 2017 og hvor disse problemstillingene kom opp. Referansegruppen hadde på møtet en rekke innspill til organisering og drift av tjenesten. Det vises til at referansegruppen tidligere har etterlyst både møte og oppfølging av tilbakemeldinger. Behandlingstjenesten må legge til rette for og innkalle jevnlige til møter med referansegruppen. Flerregionale og nasjonale behandlingstjenester er etablert for å ivareta et behandlingsansvar på vegne av landets helseregioner og inngår som en viktig del av pasientenes helsetjeneste. Formålet med årlig rapportering er å informere helsetjenesten og allmennheten om tjenestens eksistens, innhold i tjenesten, faglige utfordringer og hvilke resultater tjenesten har oppnådd mht økt kvalitet og tilgjengelighet. Dette stiller krav til innholdet i rapporten. Tjenestens årsrapport inneholder lite informasjon om behandlingstilbudet. Det er behov for at tjenesten synligjør hvorfor denne tjenesten er etablert, beskriver behandlingsforløp og hvilke behandlingsresultater tjenesten kan vise til. Oppsummering: Det er behov for å videreføre et nasjonalt behandlingstilbud innenfor neonatalkirurgi Tjenesten har nådd sine egne kvalitetsmål. Tjenesten er ikke likeverdig tilgjengelig. Konklusjon Helhetlig gjennomgang viser at denne tjenesten ikke har utarbeidet henvisningskriterier, og tjenesten er ikke likeverdig tilgjengelig. Det forutsettes at tjenesten følger opp de anmerkninger som fremgår av sluttrapporten i

5 samråd med eget RHF og ledelsen ved eget helseforetak. Det anbefales at tjenesten videreføres som en nasjonal behandlingstjeneste arl