Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Transkript

1 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin Norwegian National Unit for CBRNE Medicine. Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Om helhetlig gjennomgang Anslagsvis hvert 5. år skal det gjøres en helhetlig gjennomgang av alle godkjente nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Målsettingen med arbeidet er å vurdere; a) om det er behov for endring/videreføring av tjenestene b) om tjenestene har nådd sine egne kvalitetsmål c) om tjenesten tilfredsstiller krav om likeverdig tilgjengelighet for hele landet Gjennomgang av tjenesten er lagt opp som en systemrevisjon basert på gjeldende regelverk for etablering og drift av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og er basert på årsrapporter for tjenesten og innhentet tilleggsinformasjon for driftsåret I tillegg benyttes informasjon fra tidligere søknadsprosesser og gjennomganger av den enkelte tjeneste. Gjennomgangen er gjort av en arbeidsgruppe med deltagere fra de regionale helseforetak og Helsedirektoratet. Resultatet av gjennomgangen er oppsummert i denne sluttrapporten. Oslo, 1. november 2017

2 Tjenestens innhold Tjenesten ble etablert som en landsfunksjon i Grunnlaget for tjenesten ble gjennomgått i 2008/2009, og tjenesten ble godkjent iht gjeldende regelverk som Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for biologisk eller kjemisk agens/radioaktiv stråling (NBC-skader) 7. juli Tjenesten har senere skiftet navn. Det ble ved godkjenning av tjenesten utarbeidet en beskrivelse av tjenestens innhold, formål og avgrensning. I årsrapporten for 2016 beskrives en annen tjeneste enn hva som lå til grunn ved godkjenning. Ut i fra årsrapporten og tjenestens nettside kan det stilles spørsmål ved i hvilken grad dette er en nasjonal behandlingstjeneste eller en nasjonal kompetansetjeneste samlokalisert med en klinisk avdeling, som har et behandlingstilbud til pasienter utsatt for skade pga kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktiv og kjernefysisk stråling. Det er ikke oppgitt ICD-10 koder for hvilke pasienter som skal henvises til tjenesten eller henvisningskriterier. Det vises til at kriterier for innleggelse er grundig beskrevet i ny nasjonal retningslinje for håndtering av personskader ved CBRNE-hendelser. Denne er publisert 24. april I denne brukes begrepet «innleggelseskriterier». Det fremgår ikke hvordan disse er gjort kjent for helsetjenesten og allmennheten utover at de inngår i en nasjonal retningslinje. Det fremgår ikke informasjon om innleggelses- eller henvisningskriterier på tjenestens nettside. Det er i siste versjon av veilederen (31. januar 2017) tydeliggjort en forventing om at nasjonale behandlingstjenester skal ha minst tre fagpersoner som kan ivareta behandlingen. Dette betyr i praksis 3 fagpersoner pr. spesialitet så lenge behandlingen er avhengig av ulik spesialkompetanse for å bli gjennomført. Det rapporteres at tjenesten oppfyller forventingene om 3 fagpersoner pr. spesialitet. Tilgjengelighet: Likeverdig tilgjengelighet vurderes ut i fra antall genuint nyhenviste pasienter som er blitt behandlet i et kalenderår, der hver pasient kun telles en gang i livet. Antall behandlede pasienter pr. år blir vurdert opp i mot antall innbyggere i hver helseregion. Ut i fra rapporterte tall er ikke denne tjenesten likeverdig tilgjengelig. Det fordi 90 % av antall behandlede pasienter kommer fra Helse Sør-Øst RHF. Dette forklares med et stort antall kjemiske hendelser. Referansegruppen har i tilknytning til de to siste årsrapportene stilt spørsmål om antall behandlede pasienter angir det reelle behovet og omfanget av CBRNEmedisin, og om tjenesten er likeverdig tilgjengelig. Det vises til vedlagte oversikt med en sammenstilling av antall nyhenviste pasienter de siste 5 år. Oversikten viser at antall henviste pasienter var relativt stabilt i sum i 2012 til Fra 2014 til 2015 ble antall pasienter seksdoblet. Antallet gikk noe ned i 2016, men antallet er fortsatt fire ganger så høyt som i Dette er ikke forklart. Kompetansespredning, veiledning og rådgivning Tjenesten viser til en omfattende aktivitet knyttet til kompetansespredning. Det fremgår at tjenesten har utarbeidet en detaljert plan for kompetansespredning, men at denne er unntatt offentligheten. I vedlegg til årsrapporten er det imidlertid vist til hovedelementer i planen og kompetansemål for ulike personellgrupper. Det fremgår ikke hjemmelsgrunnlag for å unnta tjenestens plan for kompetansespredning fra offentligheten.

3 Det fremgår ikke av årsrapporten i hvilken grad tjenesten har fokus på tjenestens behandlingsansvar, hvilke pasienter som skal henvises, pasientforløp m.m. Referansegruppen fremhever tjenestens store aktivitet knyttet til kompetansespredning Forskning Det fremgår at fagmiljøet knyttet til tjenesten driver forskning. Det vises til publiserte vitenskapelig artikler og forskningsprosjekt som pågår. Resultatmål for behandlingstjenesten Det fremgår at det er utarbeidet resultatmål for tjenesten. Disse er knyttet til opplæring, loggføring og trening. Det fremgår ikke om tjenesten har utarbeidet resultatmål knyttet til kvalitet på behandling og tilgjengelighet. Kvalitet Det vises i rapportering til vitenskapelig artikler som omtaler de behandlingsresultater som tjenesten har oppnådd. Det vises også til nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av CBRNE-hendelser. Det fremgår ikke av dokumentasjonen hva som er tjenestens egne kvalitetsmål for behandling og hvordan kvalitet på tjenesten er sett i forhold til tilsvarende behandling i andre sammenlignbare land. Det fremgår at tjenesten har en hendelseslogg som er unntatt offentlighet og en biobank. Det fremgår ikke om dette er verktøy som er egnet til å overvåke og følge opp egne behandlingsresultater. Det fremgår at tjenesten har under etablering et medisinsk kvalitetsregister. Faglig referansegruppe Det er oppnevnt en faglig referansegruppe. Referansegruppen har godkjent årsrapport for tjenesten. Det fremgår at referansegruppen har årlige møter med tjenesten og deltar i utarbeidelse av årsrapporten. Gruppen har ikke bidratt til utarbeidelse av henvisningskriterier og pasientforløp. Referansegruppen har heller ikke bidratt i utarbeidelse av informasjon om tjenesten. Det fremgår at referansegruppen mangler brukerrepresentasjon. Tilleggsinformasjon Det fremgår av dokumentasjonen fra 2008/2009 at man den gang ikke fikk gjennomført en reell gjennomgang av tjenesten. Det fremkommer imidlertid at det var en diskusjon om dette skulle være en kompetansetjeneste eller en behandlingstjeneste. Tjenesten oppfattet seg selv som en kompetansetjeneste, men det ble stilt krav fra helsemyndighetene om at tjenesten skulle ha 6 behandlingssenger. Tjenesten mente den gang at disse behandlingsfasilitetene fantes i helseregionene og at det var tilbud om veiledning i konkrete behandlingssituasjoner det var behov for. Denne uklarheten synes fortsatt å være uavklart. På tjenestens nettside fremgår følgende beskrivelse; «Senteret er et nasjonalt kompetansesenter og har sentralisert behandlingsansvar for CBRNE-skader i Norge (landsfunksjon).»

4 Vurdering: Denne behandlingstjenesten ivaretar et behandlingstilbud som krever spesialisert kompetanse, utstyr og infrastruktur. Tjenesten er tillagt oppgaver som inngår i nasjonal beredskap for CBRNE-hendelser. Tjenesten er derfor sentralisert og godkjent som en nasjonal behandlingstjeneste. Tjenesten har mye kompetanse og utstyr for bruk i en beredskapssammenheng, og driver betydelig kompetansespredning både rettet mot helsetjenesten og andre samarbeidende etater innen akuttberedskap og nasjonal helseberedskap. Dagens situasjonsbilde tilsier at det er behov for en tjeneste som nasjonalt har fokus på utredning og behandlingen av skader som følge av CBRNE-hendelser. Det er imidlertid behov for å avklare om dette skal være en nasjonal behandlingstjeneste eller en nasjonal kompetansetjeneste. Det fremgår at tjenestens nettside at; Senteret er et nasjonalt kompetansesenter og har sentralisert behandlingsansvar for CBRNe-skader. Det fremgår av rapporteringen at 90 % av tjenestens behandlede pasienter kommer fra egen helseregion. Hovedformålet med etablering av nasjonale behandlingstjenester er økt kvalitet og likeverdig tilgjengelighet til tjenesten. Det vises i rapportering til en rekke artikler som presenterer behandlingsresultater. Det fremgår imidlertid ikke hva som er tjenestens kvalitetsmål og hvordan kvalitet på tjenesten er i forhold til andre sammenlignbare behandlingstjenester i utlandet. Tjenesten oppfattes ikke å være likeverdig tilgjengeligsiden 90 % av behandlede pasienter kommer fra egen helseregion. Faglig referansegruppe har stilt spørsmål ved dette. Helsedirektoratet har over flere år etterlyst henvisningskriterier til tjenesten. Det er ikke vedlagt henvisningskriterier ved årets rapportering. Det fremgår at tjenesten har en omfattende aktivitet knyttet til kompetansespredning nasjonalt. Det fremgår at tjenesten har utarbeidet en plan for kompetansespredning, men at denne er unntatt offentlighet. Det forutsettes at tjenesten utarbeider en plan for kompetansespredning som er tilgjengelig for faglig referansegruppe, helsetjenesten og brukere av tjenesten, og som kan vurderes ved årlig evaluering av tjenesten. Tjenesten mangler brukerrepresentant i faglig referansegruppe. Tjenesten må sørge for å oppnevne brukerrepresentant i tråd med regelverk for nasjonale tjenester. Flerregionale og nasjonale behandlingstjenester er etablert for å ivareta et behandlingsansvar på vegne av landets helseregioner og inngår som en viktig del av pasientenes helsetjeneste. Formålet med årlig rapportering er å informere helsetjenesten og allmennheten om tjenestens eksistens, innhold i tjenesten, faglig utfordringer og hvilke resultater tjenesten har oppnådd mht økt kvalitet og tilgjengelighet. Dette stiller krav til den årlige rapporteringen fra den enkelte nasjonale tjeneste. På dette området har denne tjenesten et forbedringspotensiale. Det forutsettes at informasjon om tjenesten og hvilke aktiviteter denne nasjonale tjenesten omfatter gjøres tilgjengelig for både helsetjenesten, helsepersonell og allmennheten. Dette kan gjøre bl.a. gjennom bedre årsrapporter og nettside. Det kan ikke være slik at sentral informasjon om nasjonal behandlingstjeneste er unntatt offentlighet. Oppsummering: Det er behov for denne tjenesten i et nasjonalt beredskapsperspektiv. Det er imidlertid usikkert om dette fortsatt er behov for å sentralisere behandlingen eller

5 om tjenestens primære oppgave er å drive kompetansespredning og kompetanseoppbygging. Dersom dette fortsatt skal være en nasjonal behandlingstjeneste, må tjenesten tydeliggjøre hvilke pasienter som omfattes at tjenestens ansvarsområde og når disse skal henvises. Det fremgår ikke av dokumentasjon hva som er tjenestens kvalitetsmål og om kvalitetsmålene er nådd. Tjenesten er ikke likeverdig tilgjengelig. Konklusjon Helhetlig gjennomgang viser at denne tjenesten har en rekke mangler ift regelverket for nasjonale tjenester. Det foreligger ikke en dekkende beskrivelse av tjeneste, det er ikke utarbeidet henvisningskriterier, det er ikke konsensus om hvilke pasienter som skal henvises, tjenesten er ikke likeverdig tilgjengelig, det er ikke utarbeidet en plan for kompetansespredning, det er ikke fastsatt kvalitetsmål og dokumentert at kvalitetsmålene er nådd, tjenesten har ikke et kvalitetssystem og referansegruppen mangler brukerrepresentant. Det forutsettes at tjenesten følger opp de anmerkninger som fremgår av sluttrapporten i samråd med eget RHF og ledelsen ved eget helseforetak. Helhetlig gjennomgang viser at det er behov for en avklaring om videre drift og organisering av denne tjenesten arl