Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Transkript

1 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten av 17. desember 2010, kapittel 4, og tilhørende veileder om Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, sist revidert 1. januar Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for avansert laparaskopisk kirurgi St. Olavs Hospital HF Tjenestens innhold: Det skal utarbeides en beskrivelse av innhold, formål og avgrensning for alle godkjente nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Er tjenestens innhold, formål og avgrensning tilstrekkelig beskrevet? Kommentar: Det foreligger ikke en beskrivelse ev tjenestens innhold, formål og avgrensing. En nasjonal kompetansetjeneste etableres vanligvis fordi det mangler kompetanse på et område eller at det er behov for å bygge opp og spre kompetanse ifm innføring av nytt utstyr eller ny behandlingsmetode. En nasjonal kompetansetjeneste skal i første rekke spre kompetanse. Formålet er å heve kvaliteten på helsetjener, større kostnadseffektivitet og høyere kompetanse. Det forutsettes at denne tjenesten utarbeider en beskrivelse ev egen tjeneste sett i forhold til formål og ansvarsområde. Det vises for øvrig til veileder for denne ordningen. Av hensyn til helsetjenesten, helsepersonell og brukere av tjenesten, skal det utarbeides en kort beskrivelse (inntil 100 ord) beregnet for publisering på nett. Denne skal beskrive tjenestens innhold og avgrensing, og hvorfor tjenesten er opprettet. Beskrivelsen skal være forståelig for brukergrupper og publikum generelt. Kvalitetssystem: Nasjonale kompetansetjenester skal etablere system for å kunne overvåke og følge opp behandlingsresultater innenfor kompetansetjenestens ansvarsområde. Dette kan gjøres for eksempel ved bruk av medisinske kvalitetsregistre og biobanker mv. Er det etablert et system for å overvåke behandlingsresultater? Er det knyttet kvalitetsregister eller biobank til tjenesten? 1

2 Kommentar: Det fremgår ikke om det er etablert system for å overvåke behandlingsresultater. For å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste må sentralisering av oppbygging av kompetanse innenfor et fagområde vurderes å gi: Økt kvalitet i en helhetlig behandlingsforløp innenfor rimelig tid. Økt nasjonal kompetanse. Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. Det kan etableres en nasjonal kompetansetjeneste ifm innføring av ny behandling eller nytt medisinsk utstyr som krever særskilt kompetanse. Ved innføring av nytt medisinsk utstyr er helsemyndighetene, helsetjenesten og brukere selvfølgelig interessert i om det nye utstyret oppfyller en eller flere av disse parameterne. Når en godkjenner en nasjonal kompetansetjeneste for å sikre innføringen av nytt utstyr, forventes det at denne tjenesten utvikler holdbare systemer for å måle hvordan det nye utstyret påvirker behandlingsresultatet, og rapporterer tilbake/publiserer resultatet. Tjenesten må beskrive hvordan dette gjøres. Forskning: Nasjonale kompetansetjenester skal delta i forskning og etablering/oppbygging og deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Drives det forskning ved tjenesten? Er det etablert forskningsnettverk hvor andre regioner inngår? Kommentar: Det fremgår at tjenesten har forskningsproduksjon. Av pågående prosjekter er det kun ett prosjekt som involverer en annen helseregion. Det er forutsatt at forskningsprosjekt ved nasjonale tjenester i størst mulig grad involverer andre helseregioner. Dette bidrar til å skape faglige nettverk som er viktig for utvikling av tjenesten og kompetansenivå nasjonalt. Den fremste oppgaven til en kompetansetjeneste er å bygge opp og spre kompetanse. Denne kompetansen må bygge på kunnskap som er vitenskapelig dokumentert. Slik kunnskap fremskaffes gjennom forskning, kunnskapsoppsummeringer og medisinsk metodevurdering m.m. I og med at det primære mål er å bygge opp kompetanse i andre regioner, er det viktig at disse trekkes med i forskningssamarbeid og faglige nettverk. 2

3 Kompetansespredning: Alle nasjonale kompetansetjenester skal utarbeide en plan for kompetansespredning. En slik plan skal bygge på en analyse/karlegging av behovet for kompetansespredning. Har tjenesten utarbeidet en plan for kompetansespredning? Kommentar Deltar i grunn-, etter og videreutdanning av helsepersonell. Det listes opp en rekke kurs. Det er uklart hvordan disse rangeres. Har egen nettside med informasjon om tjenesten. Tjenesten har ikke utarbeid plan for kompetansespredning. Formålet med å etablere en nasjonal kompetansetjeneste er i første rekke å spre kompetanse. Nasjonale kompetansetjenester skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor sitt spesifiserte fagområde og bidra aktivt til kompetanse oppbygging og veiledning innenfor dette fagområdet i hele helsetjenesten og til brukere og befolkningen for øvrig. En nasjonal kompetansetjeneste skal i første rekke bygge opp kompetanse i andre deler av helsetjenesten enn der kompetansetjenesten selv er lokalisert og det er en generell målsetting at Nasjonale kompetansetjenester skal bygge opp og spre kompetanse slik at kompetansen på sikt kan ivaretas av alle regionale helseforetak som en del av sitt ordinære tjenestetilbud. Dette er et systematisk arbeid som krever at det utarbeides en plan for kompetansespredning. Resultatmål: Nasjonale tjenester skal utarbeide resultatmål for de oppgaver som er tillagt tjenesten og et system for å dokumentere oppnådd resultat. Resultatmål skal være operasjonaliserbare og skal kunne måles. Er det utarbeidet resultatmål for tjenesten? Kommentar: Det fremgår ikke om det er utarbeidet resultatmål for tjenesten. Resultatmål for en nasjonal kompetansetjeneste utarbeides på bakgrunn av beskrivelsen av tjenestens innhold. Dette kan eksempelvis være mål i forhold til kompetanseoppbygging, formidling av kunnskap, merverdi i forhold til pasientbehandling, bedre kostnadseffektivitet og/eller likeverdig tilgjengelighet til kompetanse. Enkelte nasjonale kompetansetjenester omfatter kompetanseoppbygging på fagfelt som er like relevante for både den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og andre tjenesteytere. Det skal her stilles særskilte resultatmål til kompetanseoppbygging. Det er et mål at nasjonale kompetansetjenester innen en rimelig tidshorisont bidrar til at en tjeneste kan ivaretas av alle regionale helseforetak som en del av sitt ordinære tjenestetilbud. 3

4 Referansegruppe: Det skal oppnevnes faglige referansegrupper for alle nasjonale tjenester. Oppgaver, sammensetning og funksjon er fastsatt i regelverk for ordningen. Er det oppnevnt referansegruppe til tjenesten? Har referansegruppen godkjent tjenestens årsrapport? Representerer leder av referansegruppen en annen helseregion enn den region hvor tjenesten er lokalisert? Er alle helseregioner representert i referansegruppen? Har referansegruppen brukerrepresentasjon? Er det vurdert deltagelse fra andre aktører i referansegruppen? Ja Nei Ikke oppgitt Kommentar: Det er oppnevnt en faglig referansegruppe for tjenesten. Denne har ikke godkjent rapporten da de har møte annet hvert år. Referansegruppen fungerer ikke etter intensjonen. I henhold til regelverk skal årlig elektronisk rapportering fra nasjonale tjenester være forankret i de faglige referansegruppene før disse legges ut elektronisk. Referansegruppene er gitt eget mandat og skal sikre at de nasjonale tjenestene blir organisert og drevet i tråd med kriterier fastsatt i forskrift. Helsedirektoratets vurdering og anbefaling: Helsedirektoratets vurdering er basert på opplysninger gitt i årsrapport fra tjenesten og kommentarer gitt av den faglige referansegruppen. Vurderingstema bygger på regelverk for ordningen. Det vises til kommentarer gitt for det enkelte punkt i denne evalueringen. Direktoratet har følgende oppsummering til tjenesten: Denne kompetansetjenesten driver både kompetanseoppbygging og kompetansespredning for å innføre og bruke ny teknologi. Ved evaluering av driftsåret 2012 ble følgende påpekt: Har ikke utarbeidet en dekkende beskrivelse av tjenesten Har ikke etablert system for å overvåke behandlingsresultater Har ikke utarbeidet plan for kompetansespredning Har ikke utarbeidet resultatmål 4

5 Har ikke en faglig referansegruppe som rapporterer Ingen av disse påpekninger synes å ha blitt fulgt opp i driftsåret De er heller ikke omtalt i foreliggende årsrapport. Årsrapporten er ikke godkjent da den faglige referansegruppen møte annen hvert år. Konklusjon: Helsedirektoratets gjennomgang av årlig rapportering skal omfatte en samlet faglig vurdering om hvorvidt de nasjonale tjenestene tilfredsstiller krav i forskrift og har oppfylt sine oppgaver, eller om det er grunnlag for endring eller eventuelt avvikling av tjenesten. Årsrapport for tjenesten er ufullstendig som grunnlag for å kunne vurdere hvordan funksjon og systemkrav blir ivaretatt og fulgt opp. Det må derfor oversendes en ny årsrapport for driftsåret 2013 innen 1. september Det bes om at påpekningene i direktoratets vurderingsskjema blir besvart og at det blir gitt en redegjørelse for hvordan tjenesten vil følge opp de mangler som er påpekt. Tilleggsrapportering 2013 ny vurdering oktober 2014 Tjenesten har oversendt tilleggsrapportering innen fristen som ble satt til 1. oktober Helsedirektoratet har følgende kommentar til tilleggsrapporteringen; Tjenestens innhold; Det fremgår av tilleggsrapportering at tjenesten har utarbeidet en beskrivelse av tjenesten. Kvalitetssystem; Det fremgår av tilleggsrapportering at tjenesten ikke har et kvalitetssystem. Hovedformålet med etablering av nasjonale tjenester er å bidra til økt kvalitet på utredning og behandling. Det forutsettes at en nasjonal tjeneste som er etablert for å implementere laparaskopisk utstyr og drive opplæring i bruk av dette, også har et system for å sjekke om utstyret tas i bruk og om bruk av utstyret fører til økt kvalitet. Det bes om at tjenesten ved årsrapportering for 2014 redegjør for hvilke tiltak som iverksettes for å måle effekt av tjenesten. Kompetansespredning, veiledning og rådgivning; Det fremgår av tilleggsrapportering at tjenesten har utarbeidet plan for kompetansespredning. Det bes om at tjenesten rapporterer på dette ved fremtidig årsrapportering. Resultatmål: Det fremgikk ikke av årsrapport om det var utarbeidet resultatmål for tjenesten. Av tilleggsrapportering fremgår det at tjenesten har resultatmål. Resultatmålene sier lite om hvilke resultater tjenestens som sådan skal oppnå. En 5

6 nasjonal kompetansetjeneste skal bygge opp og spre kompetanse innenfor et definert fagområde innen rimelig tid. Hensikten er å bidra til økt kvalitet på undersøkelse og behandling. Målet på sikt er at de regionale helseforetak skal ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta dette selv. Resultatmål for en nasjonal kompetansetjeneste er en beskrivelse av hva tjenesten skal oppnå før kompetansen på utredning og behandling er så tilfredsstillende at tjenesten kan overføres regionalt. Dette vil være hovedresultatmålet for tjenesten. Når dette målet nås, er det forutsatt at tjenesten legges ned som nasjonal kompetansetjeneste. Det bes om at tjenesten også etablerer mer overordnet resultatmål for tjenesten. Referansegruppe; Direktoratet har i evaluering uttalt at tjenestens faglige referansegruppe ikke fungerer etter intensjonen. I tilleggsrapportering fremgår det at manglende rapportering skyldes en misforståelse. Rapporteringen fremgår således av tilleggsrapporteringen. Direktoratet forutsetter at referansegruppen deltar ved utforming av tjenestens fremtidige årsrapporter. Oppsummering Tjenestens årsrapport for 2013 og tilleggsrapportering vurderes å gi et dekkende bilde av tjenestens virksomhet. På bakgrunn av tilleggsrapportering synes tjenesten nå å ha tatt tak i flere av de tilbakemeldinger som er gitt fra direktoratet. Det forutsettes at tjenesten følger opp direktoratets anmerkninger i neste årsrapportering og er tydelige på hvordan ulike rapporteringsområder følges opp arl 6