Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Transkript

1 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten av 17. desember 2010, kapittel 4, og tilhørende veileder om Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, sist revidert 1. mai Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse, alvorlige psykosomatiske tilstander hos barn og unge Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Nasjonale kompetansetjenester er et virkemiddel for å bygge opp og spre kompetanse innenfor et spesifikt fagområde. Det skal utarbeides en kort beskrivelse (inntil 100 ord) av tjenestens innhold, formål og avgrensning. Beskrivelsen skal være forståelig for brukere og publikum generelt. Er tjenestens innhold, formål og avgrensning tilstrekkelig beskrevet? Det er forutsatt at alle godkjente nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten er kjent og likeverdig tilgjengelig for alle potensielle brukere. Dette omfatter både pasienter, pårørende helsepersonell og publikum for øvrig. Som ledd i dette er det utarbeidet en beskrivelse av den enkelte godkjente nasjonale tjeneste. Tjenestens beskrivelse er revidert i Kvalitetssystem: Formålet med å etablere en nasjonal kompetansetjeneste, er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet. For å kunne ivareta dette skal nasjonale kompetansetjenester etablere system for å kunne overvåke behandlingsresultater innenfor kompetansetjenestens ansvarsområde. Dette kan gjøres for eksempel ved bruk av medisinske kvalitetsregistre og biobanker mv. Er det etablert et system for å overvåke behandlingsresultater? Er det knyttet kvalitetsregister eller biobank til tjenesten? Det fremgår at det jobbes med å utvikle et lokalt kvalitetsregister for registrering av effekt av behandling ved Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri ved OUS. Tjenesten vurderer 1

2 muligheten for å kunne utvide dette til noe mer nasjonalt. Denne nasjonale kompetansetjenesten er etablert for å heve kvaliteten innenfor utredning og behandling av psykosomatiske tilstander. Et kvalitetssystem skal bidra til å få oversikt over status for utredning og behandling av denne sykdommen, hvilke tiltak som bør iverksettes for å heve kvaliteten og være grunnlag for å måle og evaluere effekten av de tiltak som blir iverksatt. Forskning: Nasjonale kompetansetjenester skal delta i forskning og etablering/oppbygging og deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Den fremste oppgaven til en kompetansetjeneste er å bygge opp og spre kompetanse. Denne kompetansen må bygge på kunnskap som er vitenskapelig dokumentert. Slik kunnskap fremskaffes gjennom forskning, kunnskapsoppsummeringer og medisinsk metodevurdering m.m. I og med at det primære mål er å bygge opp kompetanse i andre regioner, er det viktig at disse trekkes med i forskningssamarbeid og faglige nettverk. Drives det forskning ved tjenesten? Er det etablert forskningsnettverk hvor andre regioner inngår? Det er ikke beskrevet om det er forskningsaktivitet ved tjenesten. Det fremgår heller ikke om tjenesten deltar i nasjonale eller internasjonale forskningsnettverk. Kompetansespredning: En nasjonal kompetansetjeneste er i første rekke etablert for å bygge opp og spre kompetanse. Dette skal skje innenfor en rimelig tidshorisont. For å oppnå ønsket effekt innenfor en tidsplan, kreves et systematisk arbeid. Alle nasjonale kompetansetjenester skal derfor utarbeide en plan for kompetansespredning. En slik plan skal bygge på en analyse/karlegging av behov og virkemiddel, og er et verktøy til å oppnå tjenestens resultatmål. Har tjenesten utarbeidet en plan for kompetansespredning? Tjenesten deltar i grunn-, etter- og videreutdanning av helsepersonell og rapporterer om aktivitet knyttet til kompetansespredning til helsepersonell, andre personellgrupper pasienter, pårørende og allmennheten. Det rapporteres at tjenesten deltar i ulike faglige nettverk og det jobbes med å lage nettbaserte informasjons- og undervisningsmateriell Tjenesten har etablert egen nettside. Tjenestens nettside bør inneholde informasjonen om tjenestens innhold, og bør være tilgjengelig for alle både helsepersonell og publikum. Tjenesten skal unngå bruk av forkortelser og fagspesifikke begreper. I denne sammenheng vises det til bruk av «CL-barnepsykiatri» - hva er det? 2

3 Det fremgår at tjenesten vil konkretisere plan for kompetansespredning ytterligere i En minner i den anledning om at en slik plan skal være basert på en analyse av behov og bruk av virkemidler for å nå det mer overordnede resultatmål for tjenesten og at planen således har et mer langsiktig perspektiv. Direktoratet forventer at tjenestene årlig kvitterer ut at de har en plan for kompetansespredning og at denne er utarbeidet i tråd med beskrivelsen over. Resultatmål: Nasjonale kompetansetjenester etableres for å bygge opp og spre kompetanse innenfor et spesifikt fagområde innenfor en rimelig tidshorisont. Kompetansetjenesten skal utarbeide resultatmål for de oppgaver som er tillagt tjenesten og et system for å dokumentere oppnådde resultat. Resultatmål for tjenesten skal være operasjonaliserbare og skal kunne måles. Er det utarbeidet resultatmål for tjenesten? Det fremgår at tjenesten ikke har utarbeidet konkrete resultatmål for tjenesten. Det jobbes videre med dette i Direktoratet deler tjenestens oppfatning av at de overordnede resultatmål reflekteres i beskrivelsen av tjenesten. Det vises til direktoratets tilbakemelding ved evaluering av driftsåret 2014 og beskrivelsen over. Referansegruppe: Det skal oppnevnes en faglige referansegrupper for alle nasjonale tjenester. Gruppenes fremste oppgaver er å bidra til at de nasjonale tjenestene blir drevet i tråd med intensjonen og at de avgir årlig rapportering fra sitt arbeid. Oppgaver, sammensetning og funksjon fremgår av referansegruppens mandat og regelverk for ordningen. Er det oppnevnt referansegruppe til tjenesten? Har referansegruppen godkjent tjenestens årsrapport? Representerer leder av referansegruppen en annen helseregion enn den region hvor tjenesten er lokalisert? Er alle helseregioner representert i referansegruppen? Har referansegruppen brukerrepresentasjon? Er det vurdert deltagelse fra andre aktører i referansegruppen? Ja Nei Ikke oppgitt 3

4 Tjenestens faglige referansegruppe har godkjent årsrapporten. Referansegruppens rapport gir en nyttig tilbakemelding om hvordan den nasjonale kompetansetjenesten ivaretar sitt nasjonale ansvar. Denne nasjonale tjenesten ble etablert fordi helseregionene mente at det var behov for å bygge opp kompetanse i helseregionene og i helsetjenesten for øvrig. Referansegruppens tilbakemelding er viktig for å kunne fastslå om tjenesten fungerer i tråd med intensjonen og at kompetanseoppbyggingen i alle fire helseregioner og i primærhelsetjenesten skjer i tråd med plan og resultatmål for tjenesten. Det fremgår at tjenesten er i ferd med å bygge opp en elektronisk tilgjengelig informasjon «som referansegruppen er orientert om». Direktoratet foreslår at tjenesten samarbeider med den faglige referansegruppen om et slik informasjon. Faglig referansegrupper er gitt et mandat. Påpekninger fra referansegruppen og tilbud om bidrag er i tråd med referansegruppens mandat. Det fremgår at en av kompetansetjenestens målgrupper er skolene. Foreslår at tjenesten vurderer om en representant fra skolehelsetjenesten bør inngå i den faglige referansegruppen. Helsedirektoratets vurdering og anbefaling: Helsedirektoratets vurdering er basert på opplysninger gitt i årsrapport fra tjenesten og kommentarer gitt av den faglige referansegruppen. Vurderingstema bygger på regelverk for ordningen. Det vises til kommentarer gitt for det enkelte punkt i denne evalueringen og ved direktoratets tilbakemelding ifm fjorårets evaluering. Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse, alvorlige psykosomatiske tilstander hos barn og unge er etablert for å bygge opp og spre kompetanse om utredning og behandling av barn og unge med alvorlige psykosomatiske tilstander bosatt i alle helseregioner. Dette er en relativt nyetablert tjeneste. Det tar tid å etablere en nasjonal kompetansetjeneste og få på plass alle funksjoner i tråd med intensjon og regelverk. Denne tjenesten er i godt gang. Mange funksjoner vil være på plass i løpet av Det er nå viktig å sette fokus på kvalitetssystem. Det fremgår at tjenesten har innledet samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte lidelser og Nasjonal kompetansetjeneste for CSF/ME. Dette er i tråd med intensjonen for drift av nasjonale tjenester. Tjenesten må sørge for å avklare sine ansvarsområder dersom det av andre kan oppfattes at tjenestene har overlappende nasjonale oppgaver. Det fremgår av årsrapporten at tjenesten springer ut fra og er organisert under Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Barneavdeling for nevrofag ved OUS. Det er viktig å være tydelig på at Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse, alvorlige psykosomatiske tilstander hos barn og unge er en nasjonal tjeneste som er godkjent og skal driftes i tråd med eget regelverk. Tjenesten må gjerne være samlokalisert med andre men skal fremstå som en egen tjeneste. Dette er viktig både mht rapportering og hvordan tjenesten oppfattes for resten av landet, noe som også fremgår av referansegruppens tilbakemelding. Direktoratet minner om at det i tråd med regelverk for etablering og drift av nasjonale tjenester er varslet at det skal gjennomføres en mer helhetlig gjennomgang av nasjonale tjenester i Tjenestens innhold, resultatmål og dokumentert effekt av tjenesten vil være sentralt for denne 4

5 gjennomgangen. Konklusjon: Tjenesten anbefales videreført arl 5