Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Transkript

1 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten av 17. desember 2010, kapittel 4, og tilhørende veileder om Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, sist revidert 1. januar Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine St. Olavs Hospital HF Tjenestens innhold: Det skal utarbeides en beskrivelse av innhold, formål og avgrensning for alle godkjente nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Er tjenestens innhold, formål og avgrensning tilstrekkelig beskrevet? Kommentar: Tjenestens innhold og formål er beskrevet i årsrapport. Denne tjenestens primære formål som kompetanseoverfører må tydeliggjøres. Ikke minst er det viktig at beskrivelsen av tjenesten gir tilfredsstillende informasjon til brukere og publikum. Det må tydeliggjøres hva som er kompetansesvakt i helsetjenesten på dette området og som denne tjenesten skal styrke? Likeledes er det viktig at denne tjenesten tydeliggjør og avgrenser ansvarsforhold. Av hensyn til helsetjenesten, helsepersonell og brukere av tjenesten, skal det utarbeides en kort beskrivelse (inntil 100 ord) beregnet for publisering på nett. Denne skal beskrive tjenestens innhold og avgrensing, og hvorfor tjenesten er opprettet. Beskrivelsen skal være forståelig for brukergrupper og publikum generelt. Kvalitetssystem: Nasjonale kompetansetjenester skal etablere system for å kunne overvåke og følge opp behandlingsresultater innenfor kompetansetjenestens ansvarsområde. Dette kan gjøres for eksempel ved bruk av medisinske kvalitetsregistre og biobanker mv. Er det etablert et system for å overvåke behandlingsresultater? Er det knyttet kvalitetsregister eller biobank til tjenesten? 1

2 Kommentar: Det er ikke etablert et system for overvåking av behandlingsresultater. Forskning: Nasjonale kompetansetjenester skal delta i forskning og etablering/oppbygging og deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Drives det forskning ved tjenesten? Er det etablert forskningsnettverk hvor andre regioner inngår? Kommentar: Det fremgår at tjenesten publisert artikler og har etablert forskningsnettverk. Det er ikke iverksatt nye forskningsprosjekt. Den fremste oppgaven til en kompetansetjeneste er å bygge opp og spre kompetanse. Denne kompetansen må bygge på kunnskap som er vitenskapelig dokumentert. Slik kunnskap fremskaffes gjennom forskning, kunnskapsoppsummeringer og medisinsk metodevurdering m.m. I og med at det primære mål er å bygge opp kompetanse i andre regioner, er det viktig at disse trekkes med i forskningssamarbeid og faglige nettverk. Kompetansespredning: Alle nasjonale kompetansetjenester skal utarbeide en plan for kompetansespredning. En slik plan skal bygge på en analyse/karlegging av behovet for kompetansespredning. Har tjenesten utarbeidet en plan for kompetansespredning? Kommentar: Deltar i videreutdanning av helsepersonell. Bidrar med råd og veiledning til helsepersonell og pasienter. Aktiviteten synes å være liten hva gjelder kompetansespredning. Det er ikke utarbeidet en plan for kompetansespredning. Det fremgår at forberedelsen for en slik plan er i gang. Det er viktig i denne fasen av arbeidet å gjøre en god analyse av behovet for kompetansespredning. Formålet med å etablere en nasjonal kompetansetjeneste er i første rekke å spre kompetanse. Nasjonale kompetansetjenester skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor sitt spesifiserte fagområde og bidra aktivt til kompetanse oppbygging og veiledning innenfor dette fagområdet i hele helsetjenesten og til brukere og befolkningen for øvrig. En nasjonal kompetansetjeneste skal i første rekke bygge opp kompetanse i andre deler av helsetjenesten enn der kompetansetjenesten selv er lokalisert og det er en generell målsetting at Nasjonale kompetansetjenester skal bygge opp og spre kompetanse slik at kompetansen på sikt kan ivaretas av alle regionale helseforetak som en del av sitt ordinære tjenestetilbud. Dette er et systematisk arbeid som krever at det utarbeides en plan for kompetansespredning. 2

3 Resultatmål: Nasjonale tjenester skal utarbeide resultatmål for de oppgaver som er tillagt tjenesten og et system for å dokumentere oppnådd resultat. Resultatmål skal være operasjonaliserbare og skal kunne måles. Er det utarbeidet resultatmål for tjenesten? Kommentar: Det fremgår at det ikke er utarbeidet resultatmål, men at det diskuteres hva disse skal være. Resultatmål for en nasjonal kompetansetjeneste utarbeides på bakgrunn av beskrivelsen av tjenestens innhold. Dette kan eksempelvis være mål i forhold til kompetanseoppbygging, formidling av kunnskap, merverdi i forhold til pasientbehandling, bedre kostnadseffektivitet og/eller likeverdig tilgjengelighet til kompetanse. Enkelte nasjonale kompetansetjenester omfatter kompetanseoppbygging på fagfelt som er like relevante for både den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og andre tjenesteytere. Det skal her stilles særskilte resultatmål til kompetanseoppbygging. Det er et mål at nasjonale kompetansetjenester innen en rimelig tidshorisont bidrar til at en tjeneste kan ivaretas av alle regionale helseforetak som en del av sitt ordinære tjenestetilbud. Referansegruppe: Det skal oppnevnes faglige referansegrupper for alle nasjonale tjenester. Oppgaver, sammensetning og funksjon er fastsatt i regelverk for ordningen. Er det oppnevnt referansegruppe til tjenesten? Har referansegruppen godkjent tjenestens årsrapport? Representerer leder av referansegruppen en annen helseregion enn den region hvor tjenesten er lokalisert? Er alle helseregioner representert i referansegruppen? Har referansegruppen brukerrepresentasjon? Er det vurdert deltagelse fra andre aktører i referansegruppen? Ja Nei Ikke oppgitt Kommentar: Det er oppnevnt en faglig referansegruppe for tjenesten. Referansegruppen har godkjent årsrapport. Utdyper informasjon om tjenesten og gir tilbakemelding. Det er ønskelig om referansegruppen følger oppsettet i rapporteringsskjema. Det tenkes spesielt på tilbakemelding fra de regionale representantene. Det er viktig å få en tilbakemelding på om tjenesten dekker behovet for kompetansespredning innen sitt fagområde regionalt. I henhold til regelverk skal årlig elektronisk rapportering fra nasjonale tjenester være 3

4 forankret i de faglige referansegruppene før disse legges ut elektronisk. Referansegruppene er gitt eget mandat og skal sikre at de nasjonale tjenestene blir organisert og drevet i tråd med kriterier fastsatt i forskrift. Helsedirektoratets vurdering og anbefaling: Helsedirektoratets vurdering er basert på opplysninger gitt i årsrapport fra tjenesten og kommentarer gitt av den faglige referansegruppen. Vurderingstema bygger på regelverk for ordningen. Det vises til Helsedirektoratets evaluering av denne tjenesten for driftsåret 2011 og 2012 hvor det fremgår at denne tjenesten har stor forskningsaktivitet men ikke synes å ivareta oppgaven som nasjonal kompetansespreder. Dette bildet synes ikke å være endret sett på bakgrunn av årsrapport for Ved evaluering av driftsåret 2012 ble følgende påpekt: Har ikke utarbeidet en dekkende beskrivelse av tjenesten Har ikke etablert system for å overvåke behandlingsresultater Har ikke utarbeidet plan for kompetansespredning Har ikke utarbeidet resultatmål Har ikke en faglig referansegruppe som rapporterer Ved årsrapport for 2013 har den faglige referansegruppen rapportert. Utover det synes ikke direktoratets påpekninger å ha blitt fulgt opp. Konklusjon: Helsedirektoratets gjennomgang av årlig rapportering skal omfatte en samlet faglig vurdering om hvorvidt de nasjonale tjenestene tilfredsstiller krav i forskrift og har oppfylt sine oppgaver, eller om det er grunnlag for endring eller eventuelt avvikling av tjenesten. Årsrapport for tjenesten er ufullstendig som grunnlag for å kunne vurdere hvordan funksjon og systemkrav blir ivaretatt og fulgt opp. Det må derfor oversendes en ny årsrapport for driftsåret 2013 innen 1. september Det bes om at påpekningene i direktoratets vurderingsskjema blir besvart og at det blir gitt en redegjørelse for hvordan tjenesten vil følge opp de mangler som er påpekt. Tilleggsrapportering 2013 ny vurdering oktober 2014 Tjenesten har oversendt tilleggsrapportering innen fristen som ble satt til 1. oktober Det vises til Helsedirektoratets evaluering av driftsåret 2012, hvor det fremgår at rapporteringen for driftsårene har vært overfladisk og reelt sett ikke egnet til å gi et bilde av tjenesten. Det ble forutsatt at kvaliteten på rapportering ble rettet opp for driftsåret 2013, noe 4

5 som ikke har skjedd. Helsedirektoratet har følgende kommentar til tilleggsrapporteringen; Tjenestens innhold; Det fremgår av tilleggsrapportering at tjenesten har utarbeidet en beskrivelse av tjenestens innhold. Direktoratet har i sin evaluering av årsrapport for 2014 bedt om at tjenestens primære formål som kompetanseoverfører tydeliggjøres. Dette bør fortsatt tydeliggjøres. Det forutsettes at denne nasjonale kompetansetjenesten i første rekke skal bygge opp og spre kompetanse om utredning og behandling av hodepine. Helsedirektoratet har bedt om at alle nasjonale tjenester går igjennom sine beskrivelser. Direktoratet vil iverksette et eget arbeid for å følge opp dette for med det å bidra til beskrivelsene blir i tråd med intensjonen for ordningen. Kvalitetssystem; Det fremgår av tilleggsrapportering at det vil bli etablert et kvalitetsregister for tjenesten i løpet av Det forutsettes at data fra dette registeret gjøres tilgjengelig for andre helseregioner og brukere av tjenesten. Det bes om at tjenesten ved årsrapport for 2014 redegjør for dette kvalitetsregisteret. Kompetansespredning, veiledning og rådgivning; Det fremgår av tilleggsrapportering at tjenesten har iverksatt flere tiltak for å styrke kompetansen hos helsepersonell. For å kunne gjennomføre et slikt arbeid på en mest mulig rasjonell måte, forutsettes det at tjenesten utarbeider en plan for kompetansespredning. En slik plan vil være avgjørende for at tjenesten når de mål som er satt mht kompetanseheving. Det bes om at tjenesten rapporterer på dette ved neste årsrapportering. Resultatmål: Av årsrapport er det ikke rapportert om det er utarbeidet resultatmål for tjenesten. Ved tilleggsrapportering fremgår det at tjenestens resultatmål fremgår av foreslåtte kvalitetsindikatorer. Det er viktig at nasjonale kompetansetjenester utarbeider overordnede mål for virksomheten. En nasjonal kompetansetjeneste skal bygge opp og spre kompetanse innenfor et definert fagområde innen rimelig tid. Hensikten er å bidra til økt kvalitet på undersøkelse og behandling. Målet er at de regionale helseforetak skal ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta dette selv. Et overordnet resultatmål for en nasjonal kompetansetjeneste er en beskrivelse av hva tjenesten skal oppnå før kompetansen på utredning og behandling er så tilfredsstillende at tjenesten kan overføres regionalt. Det bes om at tjenesten utarbeider overordnet resultatmål for tjenesten. Det forutsettes at dette er målbart. 5

6 Oppsummering Tjenestens årsrapport for 2013 og tilleggsrapportering vurderes å gi et dekkende bilde av tjenestens virksomhet. På bakgrunn av tilleggsrapportering synes tjenesten å ha tatt tak i flere av de tilbakemeldinger som er gitt fra direktoratet. Det forutsettes at tjenesten følger opp dette i neste årsrapportering og er tydelige på hvordan de ulike rapporteringsområder følges opp med en plan for gjennomføring arl 6