Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Transkript

1 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen Fylkesmannen i Troms

2 Litt historikk Kapittel 6A fra en midlertidig forløper - bidro til å redusere bruken av tvang og makt, ga bedret kontroll og viste seg å ha effekt Kapittel 4A fra en rettighetslov - en rettighetslov som skulle bidra til å sikre ivaretakelsen av rettsikkerheten til personer med utviklingshemning som det var aktuelt å bruke tvang og makt overfor, som ledd i tjenester etter sosialtjenesteloven Kapittel 9 fra lovendring som følge av samhandlingsreformen. Ny lov Helse- og omsorgstjenesteloven fra Nytt rundskriv kommer i løpet av 2015, avløser IS-10/2004

3 Litt historikk Utgangspunkt - samtykke - «hjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett». - «ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte.» Unntak krav om lovhjemmel - «offentlig inngrep i privates rettsforhold må ha hjemmel i lov»

4 Virkeområdet: Sentrale vilkår kap. 9 - Ledd i tjenester etter H/O tj.l 3-2 bokstavene a til d (enkelt vedtak) - Personer som er diagnostisert psykisk utviklingshemning Utenfor virkeområdet: - Skole, barnehage og på arbeidsplasser

5 Beslutninger og vedtak A) Skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner (beslutning) B) Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner (vedtak) C) Tiltak for å dekke brukers grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak (vedtak)

6 Motstand = tvang - subjektive forhold Hva er tvang? Så inngripende at det uansett mostand må regnes som tvang - objektive forhold Inngripende varslingssystemer (alarm eller lignende)

7 Hva er tvang? forts. Lovens absolutte grenser Nedverdigende/krenkende behandling Særlige grenser for enkelte tiltak Smerte, fysisk/psykisk skade, refselse, anstrengelser, isolering Mekaniske tvangsmidler som hindrer bevegelsesfrihet Skjerming

8 Ulike problemstillinger til diskusjon Holding Oppfordringer og ledelse med hånden Alarmtiltak Låsing av utgangsdør i leiligheten Låsing av verandadør i leilighet Låsing av fryser, kjøleskap, matskap Låsing av garderobeskap Avstenging av vann Låsing av skap i leiligheten Bakkneppet pysjamas Teiping av bleier Regulering av tilgang på mat, klær med mer Regulering av leggetid Fjerne tilgang på tv/musikk Nedlegging Skjerming Sengehest/ Sprinkelseng Baby-call - Tv overvåking Bilbelte - Barnesikring av bildør Belter, remmer, spesialklær, armskinner Hjelm, hansker, rullestolbelte Trusler, stemmebruk som skaper frykt Regulering av valg av klær Regulering av døgnrytme Startvansker Sperre på komfyren Barnesikring på vinduene Fyrstikker/Tobakk Låseknapp på utgangsdør Gps - Telefonregulering

9 Hva er ikke tvang? Alminnelige oppfordringer sint stemme/trusler vs. forklaring av konsekvens Håndledelse/andre fysiske påvirkninger Nødvendig støtte for fysiske funksjonshemninger som ikke virker frihetsinnskrenkende og fravær av motstand

10 Hva mer er viktig å kunne? Vesentlig skade Nødsituasjon Krav til personalet og kompetanse Forebygging og andre løsninger enn bruk av tvang og makt

11 Virker andre løsninger? Et eks fra spesialisthelsetjenesten i Buskerud Har fulgt 48 brukere i to år som alle ble utsatt for tvang Systematisk bruk av andre løsninger med særlig vekt på miljørettede endringer Dramatisk fall i bruk av tvang (76 % uten tvang) Et eks fra en kommune i Troms En bruker med tvangsvedtak i mange år det siste året jobbet systematisk med andre løsninger resultat: Tvangsvedtaket er opphørt. Hva er gjort: Liten og fast personalgruppe forebygget utagerende atferd laget ukeplan og prosedyrer som følges lagt mer til rette for tilpassede og trivselsskapende aktiviteter god og riktig ernæring

12 Krav til etisk forsvarlighet Alminnelige etiske prinsipper Respekt for enkeltmennesket og dets autonomi Konkret vurdering Spesielle forhold ved tjenestemottaker?

13 Etisk forsvarlighet - momenter graden av frihetsinnskrenkning Begrensning av bevegelsesfrihet Grad av ubehag eller belastning Særlige forhold hos tjenestemottaker?

14 Etisk forsvarlighet momenter forts. Grad av fysisk makt som er nødvendig Tiltakets varighet Hvor uvanlig tiltaket er Hvilken situasjon tiltaket skal benyttes i

15 Oppsummering Brukeren diagnostisert psykisk utviklingshemmet Fare for vesentlig skade Rett til medvirkning Forebyggende og gode tjenester Andre løsninger skal være forsøkt Faglig og etisk forsvarlig Spesialisthelsetjenesten skal delta

16 videre oppsummering Automatisk overprøving av Fylkesmannen Tydelige ansvarslinjer Personalkompetansen skal være tilstrekkelig Omfattende saksbehandlingsregler Evaluering

17 Pas- og brukerrettighetsloven kapittel 4A 1. Gir helsepersonell hjemmel til å yte helsehjelp til pasienter/brukere uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp 2. Hindre vesentlig helseskade, samt å forebygge og begrense bruk av tvang Reiser utfordrede faglige og etiske dilemmaer: 1. På den ene siden står hensynet til pasientens integritet og selvbestemmelsesrett 2. På den andre side står hensynet til pasientens helse også for utviklingshemmede dersom de motsetter seg somatisk helsehjelp - eks: medikamentell behandling, blodprøvetaking, legeundersøkelse og behandling, tannbehandling

18 Når kan det fattes vedtak? 5 grunnvilkår Somatisk helsehjelp Helsefaglige vurderinger Tvangsvedtak Kapittel 4 A Motstand mot helsehjelpen Tillit skapende tiltak Manglende samtykkekompetanse

19 Gjelder ikke for: Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser(med tvang) (Lov om psykisk helsevern) Tvangstiltak overfor utviklingshemmede (kap. 9 i helse- og omsorgstjenesteloven) Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige (kap. 10 i helse- og omsorgstjenesteloven) Øyeblikkelig hjelp etter helsepersonelloven 7 (nødrett) Gjelder for påtrengende nødvendig helsehjelp

20 Situasjonen i Troms Samme trend som i resten av landet Få eller ingen vedtak fra fastleger Få eller ingen vedtak fra spes.helsetjenesten Troms er gode på vedtak når det gjelder tannbehandling for utviklingshemmede Fylkesmannen har grunn til å tru at det foregår noe underrapportering Troms: ca. 150 vedtak i året