ETIKK OG BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI. Ida Wulff Jensen Ergoterapeut med mastergrad i folkehelsevitenskap

Transkript

1 ETIKK OG BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI Ida Wulff Jensen Ergoterapeut med mastergrad i folkehelsevitenskap

2 «De er virkelig «a pain in the ass» - de som stiller vanskelige spørsmål når andre ser enkle svar» «Det er kanskje akkurat derfor det er enda viktigere å ha akkurat sånne personer når det handler om bruk av velferdsteknologi til personer med demens» (Hofmann 2017) 2

3 Hva er etikk? Moral: Personlige og felles oppfatninger hva som er rett og galt. Dette gir føringer for våre holdninger og handlinger Etikk: Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt som moralske problemer og sammenhenger Etisk tenkning kan bidra til å begrunne våre valg, og at vi finner gode og forsvarlige løsninger (Eide og Aadland 2012) Helsearbeiders personlige bakgrunn og utdanning har betydning for hvordan man vurderer en sitasjon. Viktig å være bevist på hvordan dette påvirker valgene våre (Holthe 2016) 3

4 Etikk refleksjon Kunne se en sak fra flere sider Det handler om å: øke forståelsen for en situasjon se andre løsningsmuligheter og å finne det beste handlingsalternativet (se på både teknologiske løsninger og andre løsninger) bedre kvaliteten på tjenesten klare å gi likeverdige tjenester ut ifra brukerens situasjon øke mestringsfølelsen i vanskelige situasjoner Et etisk dilemma oppstår når to eller flere verdier er i konflikt mer hverandre, slik at handlingsalternativet må vike for en annen Løsningen på et etisk dilemma kan ofte ligge i lovverket (Holthe 2016) 4

5 Etikk og velferdsteknologi Bruk av velferdsteknologi er et område der det er viktig å ha høy etisk bevissthet (KS & Helsedirektoratet 2016) Bakgrunnen til dette er at innføring av velferdsteknologi fører til endring i helsetjenestene som ved for eksempel mer effektiv, nøyaktig og lønnsom tjeneste, og gir dette i alle tilfeller en bedre tjeneste for bruker? (Kiran og Nakrem 2017) Velferdsteknologi kan gi både muligheter og belastninger for brukeren/ pårørende (Kiran og Nakrem 2017) 5

6 Etikk og velferdsteknologi Hofmann (2010) peker på en rekke etiske utfordringer vi bør være oppmerksom på i implementeringen av velferdsteknologi Hvem drar egentlig nytte av teknologien? Kan vi sammenligne brukerens individuelle nytte/ med samfunnets nytte? Bo lengst mulig hjemme? (Hofmann 2010) Det er viktig at de moralske konsekvensene av hver enkelt teknologi må vurderes for seg (Hofmann 2010) Viktig å reflektere over dagsenspraksis. Hvordan gjør vi det egentlig i dag? Har vi noen «low tek» løsninger allerede? 6

7 Etiske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi 1. Misbruk benyttes teknologien for andre formål enn individets beste? 2. Autonomi - øker eller reduserer teknologien personens selvbestemmelse? 3. Retten til privatliv- kan reduseres ved at andre har kontroll over teknologien 4. Frihet- kan øke eller redusere personens frihet 5. Sikkerhet- balansegang mellom sikkerhet og risiko, falsk trygghet? 6. Verdighet - bruk av teknologien kan støtte eller undergrave personens verdighet 7. Konfidensialitet - personen har ikke lenger kontroll for viktig informasjon om seg selv 8. Utbytte av teknologien- gjør teknologien slik vi forventer og klarer brukeren å bruke den? 9. Interessekonflikter - hvem er teknologien til for, personen, pårørende eller helsepersonell? 10. Ansvar- hvem har ansvar for om og hvordan teknologien brukes? (Hofmann 2017) 7

8 Å gjøre en etisk vurdering Grunnleggende spørsmål ved bruk av velferdsteknologi Hva er hensikten med å ta i bruk teknologi? Skal bygge opp under brukerens livskvalitet Følger tiltaket de lover og regler som gjelder for området? Passer teknologien til personens behov? Er det sannsynlig at tiltaket vil føre til et godt resultat for personen? Har personen samtykkekompetanse? Reflektere rundt Hoffmanns 10 etiske utfordringer Refleksjonsmodeller: De tre P ene: Perspektiver, prinsipper, paradigmer Navigasjonshjulet 8

9 De tre P ene Perspektiver Handler om å utdype perspektivene til de involverte De involverte er ofte bruker, pårørende og helsetjenesten Har disse perspektiver som er i konflikt med hverandre eller alle enig? Har personen samtykke? Prinsipper Dette handler om etiske prinsipper: Autonomi (selvbestemmelse) Frihet ikke gjøre noe som skader personen (gjøre en beste) Rettferdighet Paradigmer Et paradigme er en tenkeramme Kan man sammenlikne situasjonen med en annen person. Hva vil være likhet og forskjeller. En slik sammenlikning kan gjøre det lettere å se om tiltaket er rettferdig og etiske klokt. Hva sier lovverket (Holthe 2016) 9

10 Navigasjons hjulet Dette hjulet viser hvilke beslutningshensyn som gjør seg gjeldende i en valgsituasjon 10

11 Eksempler fra praksis Hva er det minst inngripende tiltaket? Hvem har mest nytte av tiltaket? Standardpakke eller skreddersøm? Frihet / lokalisering? 11

12 Minst inngripende tiltaket? Anna 92 år bor på sykehjem. Hun har kognitiv svikt og et har svært redusert funksjonsnivå etter en lungebetennelse Hun har falt flere ganger og har fått økt tilsyn på natt. Anna våkner ofte av tilsynet og sliter med å sove igjen. Dette går utover livskvaliteten hennes dagen etter Noen av personalet mener det er tryggest å gjøre fysiske tilsyn for kunne holde et øye med Anna Personalet diskuterer hvilken løsning de skal velge Sengematte eller digitalt tilsyn Fysisk tilsyn Eventuelt andre tiltak, dagens praksis 12

13 Hvem har mest nytte av tiltaket? Iver er 20 år har CP og han jobber på en tilrettelagt arbeidsplass En av Iver sine utfordringer er at han ikke har klart å spise selvstendig, men han har nylig fått en spiserobot som gjør at han klarer å spise selvstendig Iver er veldig fornøyd med at han ikke må mates i lunsjen på arbeidsplassen, men siden han er blitt selvstendig i spisesituasjon har han fått betraktelig reduksjon i vedtaket om hjelpe til matlagning og spising hjemme Dette har resultert i at Iver nekter Iver å bruke spiseroboten hjemme i frykt for å miste assistenten helt Hvem har mest nytte av dette tiltaket? Hvilken løsning skal kommunen velge her? 13

14 Standardpakke eller skreddersøm? Kommunen har kjøpt inn elektroniske medisindispensere og ønsker å få flest mulig ut i drift. De har hatt flere positive brukerhistorier knyttet til bruk av medisindispenseren og de har effektivisert arbeidet Hanne 78 år har fått en elektronisk medisindispenser som tar multidoseposer. Tidligere fikk hun tilsyn til å ta medisiner på morgen, men ordnet resten av dagen selv Hvis hun skal på tur nå må hun vente på hjelp til å frigjøre formiddagsmedisinen slik at hun kan ta de med på tur. Noen ganger har hun ikke fått dratt på tur fordi ikke hjemmetjenesten har rukket å hjelpe henne Hanne ønsker seg en mer mobil medisindispenser slik som venninnen har i nabo kommunen Skal alle ha den samme løsningen? 14

15 Frihet / lokalisering? Per 67 år bor hjemme med kona og har voksene barn. Han har demens og han elsker å være ute og gå turer i nærområdet. Han har gått seg bort flere ganger Per har fått vedtak på GPS som et tiltak fra kommunen for å kunne trygge tilværelsen hjemme. I Vedtaket står det at hjemmetjenesten har ansvaret for å lokalisere Per på dagtid når kona er på jobb. De er blitt enige om at han skal lokaliseres hver 2 time når han er ute å går Ved flere anledninger har hjemmetjenesten oppdaget at Per sitter på en pub i nærområdet. Dette har skapt bekymringer hos personalet og de er usikre på hvordan de skal håndtere denne informasjonen Hva bør hjemmetjenesten gjøre i denne situasjonen? 15

16 Hvordan etisk reflektere i arbeidsdagen? Hvem: Gruppe av medarbeidere, 2-6 personer, gruppe leder (alle må involveres også de i små og deltidsstillinger) Hvordan: Gruppen bør ledes av en intern etikkveileder Hva: Åpen refleksjon over konkrete situasjoner fra egen praksis Hvor: Regelmessige refleksjonsmøter i etablerte refleksjonsgrupper i arbeidstiden. Gjerne månedlig. Bruk gjerne etablerte møteplasser, f. eks personalmøter, team-møter, samarbeidsmøter og etikkmøter. Tidsramme: inntil en time per gang. 16

17 Etisk refleksjon er et felles ansvar Vi gjør alle daglige refleksjoner, men etisk bevissthet utvikles kun i dialog og samspill med andre (Eide og Aadland 2008) Det er et lederansvar å legge til rette for etiskrefleksjon på arbeidsplassen Gjennom etisk refleksjon kan vi være tryggere på valgene våre Viktig å journalføre den etiske refleksjonen i brukerens journal 17

18 Husk at målet i seg selv er ikke å implementer velferdsteknologi, men at bruker får økt mestring og selvstendighet Takk for meg! 18

19 Kildeliste Eide, T. & Aadland, E. (2008) Etikkhåndboka. for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Oslo: kommuneforlaget Helsedirektoratet. (2015). Pasient- og brukerrettighetsloven, med kommentarer. Oslo: Gyldendal juridisk. Hofmann, B. (2017) Etik- inte teknik- ska vara styrende. Nordens välfärscenter. Stocholm: TB Screen AB. Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Holthe, H. (2016) Velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler til personer med demens. Temahefte. Sem: Forlaget aldring og helse Kiran, A.H & Nakrem, S (2017) Etiske perspektiver ved bruk av velferdsteknologi.in S. Nakrem & J. B. Sigurjonsson (Eds.), Velferdsteknologi i praksis. Oslo: Cappelen Damm KS & Helsdirektoratet (2016). Velferdsteknologens ABC 19