Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder"

Alexandra Kristiansen
6 år siden
Visninger:

1 Velferdsteknologi i Frogn Aud Palm, enhetsleder Eldrerådet, 22. mai, 2018

2 Visjon 6. februar 2018 Frogn kommune 2

3 -hva handler velferdsteknologi om? hvordan vi bruker teknologien som supplement eller erstatning for helse- og omsorgtjenester til pasienter/brukere. DEFINISJONE «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. 6. februar 2018 Frogn kommune 3

En medisindispenser som sender beskjed til hjemmetjenesten

Låssystem som opereres via mobilapp eller fjernkontroll.

Skosåle med SIM-kort og GPSteknologi som gjør det mulig å

med blant annet trygghetsalarm og fallsensor.

4 En medisindispenser som sender beskjed til hjemmetjenesten hvis brukeren glemmer å ta medisinen. Låssystem som opereres via mobilapp eller fjernkontroll. Det eliminerer fysisk nøkkelhåndtering for hjemmetjenesten Skosåle med SIM-kort og GPSteknologi som gjør det mulig å lokalisere brukeren via for eksempel mobilapp Smartklokke med blant annet trygghetsalarm og fallsensor. Den kan også varsle når bæreren går utenfor et definert område, måle puls, blodtrykk, bevegelse mm

5 Oppsummerte gevinster «De viktigste gevinstene vi ser er utsatt behov og redusert antall besøk fra hjemmetjenester, utsatt behov for institusjonsplass, økt trygghet, frihet, mestring og selvstendighet for brukere og pårørende, redusert belastning for tjenesten og mindre bruk av tvang» (Larvik kommune, 2016). Mer informasjon: Første gevinstrealiseringsrapport nasjonalt velferdsteknologiprogram Andre gevinstrealiseringsrapport nasjonalt velferdsteknologiprogram

6 Innspill fra Eldrerådet etter møte 2/5-17 «Eldrerådet er positivt innstilt til velferdsteknologi, men ønsker ikke at teknologien benyttes til å redusere bemanning innen helse- og omsorg. De menneskelige ressursene som frigjøres ved bruk av teknologi bør komme brukerne til gode på andre områder» 6. februar 2018 Frogn kommune 6

7 Elektronisk medisineringsstøtte (elektroniske medisindispensere) Bruk av medisindispensere med varsling av bruker og helsepersonell - Spart tid og unngåtte kostnadere har redusert antall hjemmebesøk Bergen har redusert antall hjemmebesøk med 38 % og total vedtakstid med 59 % per uke for 18 hjemmeboende etter de tok i bruk elektronisk medisineringsstøtte Bærum kommune har beregnet at de har spart tid på medisinhåndtering tilsvarende 2,3 årsverk i Frigjort tid har gitt økt kapasitet, ved at de kunne gi tjenester til flere med samme ressurser 4 bydeler i Oslo har redusert antall hjemmebesøk med 35% og redusert tid pr besøk med 39% etter at de tok i bruk elektronisk medisineringsstøtte - Økt kvalitet på tjenesten, økt mestring, økt aktivitetsnivå, økt verdighet, riktigere medisinering Kvaliteten blir bedre ved at det er færre avvik på tidspunkt for medisineringen hos brukerne, Larvik kommune Pilly fungerer som vekkerklokke og bruker er ofte påkledd og hadde tatt medisinene når personalet kommer. Tjenesten har spart tilsyn for å vekke han om morgenen og bruker tiden de har fått frigitt til å veilede i hygiene

8 Varslings- og lokaliseringstjeneste (GPS)* Bruk av GPS løsninger for lokalisering av personer - Kvalitative og økonomiske gevinstersert antall hjemmebesøk - Frihet og fravær av tvang «Vår erfaring er at de kvalitative gevinstene ved bruk av lokaliserings-teknologi er så store at dette er en teknologi kommunen ønsker å tilby personer med kognitiv svikt» Bærum «En dag uten tur er en dårlig dag». tjenestemottaker - Bo lengre hjemme og utsette ytterligere tjenester - Unngåtte leteaksjoner Drammen kommune har 28 personer tjenesten. Gevinster er økt livskvalitet, bo lengere hjemme, ikke leteaksjoner. Potensiell besparelse 3,4 mill på årsbasis

9 Sykesignalanlegg/pasientvarsling i institusjonsbasert omsorg - Sensorteknologi og digitalt tilsyn Flere kommuner inklusive Frogn har nye pasientvarslingssystemer med sensorteknologi og passiv varsling til mobile enheter kombinert med smarthusteknologi - Redusert medisinering og fall Skien kommune har redusert medisinbruken med 40% sammenlignet med I Bærum kommune er antall fall med skade redusert med 40% på 2 steder der pasientvarsling er innført. - Fleksibilitet og trygghet for ansatte Tilsyn er presise og behovsutløst. Mindre stress for ansatte. Skien kommune reduserte kortids fravær 2,7 til 1,4%. Redusert bruk av vikar - Unngåtte kostnader, redusert bemanning Østsiden sykehjem i Fredrikstad unngått oppbemanning på 2 stillinger natt og 0,5 dag. Stabekk har unngått oppbemanning av 1 stilling natt, Langbakken ved Skien har redusert med 1 årsverk

10 Digitalt tilsyn* Kombinerer passiv varsling via sensor teknologier, bruk av kamera, smart hus teknologier og detektorer - Mer målrettet besøk fra hjemmetjenestenhbes Målrettete besøk ved behov, mer effektiv bruk av ressursene, færre utrykninger på feilalarmer, økt trygghet - Økt kvalitet på tjenesten Meget avgjørende faktor for at pårørende opplever mindre stress/bekymring. Pårørende meget fornøyd med at bruker har sengesensor» - Om pårørende i Bergen kommune - Bo lengre hjemme - Digitalt tilsyn i habiliteringstjenesten [Bruker]..ble tidligere vekket av tjenesten ved tilsyn. Våknet og stod opp for å sjekke at døren var låst og at det ikke var noen i huset etter at tjenesten hadde dratt. Problemer med å sovne igjen. Redusert bemanning natt.

11 Elektronisk dørlås (e-lås) Nøkkelfritt låssystem som installeres på ytterdør hos de som mottar hjemmetjenester. Døren kan åpnes av en applikasjon i den ansattes tjenestemobil. - Spart tid og unngåtte kostnader har redusert antall hjemmebesøk Besparelsen for brukere med nøkkelhåndtering tilsvarer 8 sykepleiestillinger, eller 5,6 mill. kroner per år (Fredrikstad kommune) Grimstad kommune beregnet at de i snitt ville kjørt 62,5 km ekstra hver natt dersom de ikke hadde innført e-lås - Økt kvalitet for ansatte og tjenestemottakerhedsert antall hjemmebesøk Elektroniske dørlåser kan også gi økt trygghet for tjenestemottaker og pårørende ved at medarbeidere ikke lenger kan miste fysiske nøkler og at tjenesten har god oversikt over hvem som har besøk når E-lås vil kunne sikre rask respons på alarm som reduserer negative konsekvenser av akutte hendelser for brukeren og sparer ressurser for kommunen.

12 Resultatmål: Tjenestemottakere mottar tjenester som suppleres eller erstattes av velferdsteknologi og som støtter opp om deres trygghet og mestringsevne. Ansattes perspektivet: De ansatte benytter velferdsteknologi i sitt daglige virke. Kommunen har tatt i bruk velferdsteknologi som et supplement eller erstatning for tjenester og som bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester. Kommunen har en aktiv rolle i velferdsteknologisatsningen til innbyggerne i Frogn og i Follo og er en aktiv bidragsyter til innovasjon. 6. februar 2018 Frogn kommune 12

13 6. februar 2018 Frogn kommune 13

14 KRAV OG FORUTSETNINGER Programmets varighet er fra , med et samlet budsjett på over 4 år. Rammebetingelsene for programmet må være avklart. Det vil si kompetanse, ressurser og tid Kompetanse (utdanning) innen helseinformatikk og velferdsteknologi, (fra et helsefaglig ståsted) må være til stede Ansatte må ha kompetanse til å nyttiggjøre seg teknologi i arbeidshverdagen, og kunne veilede pasienter og brukere i bruk av teknologi Velferdsteknologien må ha en teknologisk plattform som bygger på felles standarder til helse- og omsorgsformål, og som kan integreres i eksisterende plattform i Helsebygget Brukere må få tilstrekkelig kjennskap til, hjelp og støtte til å forstå og ta i bruk teknologien. 6. februar 2018 Frogn kommune 14

15 HVA ER DERE OPPTATT AV? TILBAKEMELDING OG INNSPILL 6. februar 2018 Frogn kommune 15

Like dokumenter

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Erfaringen fra det nasjonale velferdsteknologiprogrammet så langt. Har teknologiinnføring i helse- og omsorgstjenesten ført til nytte? Jon Helge Andersen Programleder