Nasjonalt velferdsteknologiprogram Velferdsteknologiens ABC, metoder og verktøy

Transkript

1 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Velferdsteknologiens ABC, metoder og verktøy Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Helse- og omsorgsdepartementet Programeier og særskilt ansvar for tjeneste- og fagutvikling og «spredning» Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet Særskilt ansvar for teknologi, integrasjon, arkitektur og standarder «Plattformen» Prosjektledelse og strategisk samarbeidspartner

3 Utvikle felles praksis, verktøy og metode Tilskudd for å styrke gjennomføringsevnen Nasjonale anbefalinger og råd til kommuner

4 Trygghetsskapende teknologier Utrednings- og behandlingsteknologier Mestringsteknologier Velværeteknologier - IoT

5 Velferdsteknologi gir store gevinster når den brukes riktig! 5

6 Eksempel på gevinster Antall fall med skade er redusert med 40 % på to steder hvor pasientvarslingen er implementert i Bærum (2016). «[Bruker]..ble tidligere vekket av tjenesten ved Estimert besparelse for brukere tilsyn. Våknet og stod opp for å sjekke at døren med nøkkelhåndtering tilsvarer 8 var låst og at det ikke var noen i huset etter at sykepleiestillinger, eller 5,6 mill. kroner tjenesten hadde dratt. Problemer med å sovne per år (Fredrikstad kommune, 2016). igjen.» Vestre Toten kommune, 2016 Lyngbakken sykehjem i Skien har redusert bemanning med ett årsverk og variabel lønn er redusert på grunn av endringer i tjenesten og nytt sykesignalanlegg

7 Oppsummert i gevinstrapporter med anbefalinger 1. Første rapport (jan.2016): Elektronisk medisineringsstøtte Elektronisk dørlås Lokaliseringsteknologi 2. Andre rapport (jan. 2017): Digitalt tilsyn (kan inkludere kameratilsyn) Nye pasientvarslingssystem i sykehjem og omsorgsboliger bør inkludere digitalt tilsyn Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenesten

8 Hva skjer i prosjektene - Innføring og spredning - Medisinsk avstandsoppfølging - Arkitektur og standardisering

9 Mange kommuner er i gang med implementering 31 kommuner har prøvd ut 213 kommuner er i gang 28 prosjekter 3,8 mill innbyggere

10 Videre arbeid 2018 Tilskudd for 2018 utlyst, søknadsfrist 1. mars Videreutvikle verktøy til kommunene Velferdsteknologiens ABC legges inn på KS Læring Anbefaling om responstjenester revideres

11 Medisinsk avstandsoppfølging går bra Gode resultater! Fornøyde brukere Øker trygghet og mestring Tidlig å si noe om effekt på forbruk av helsetjenester Pågående utprøving: Oslo, Sarpsborg, Trondheim, Stavanger Totalt 822 pasienter Pr desember 2017: 500 aktive Side 11

12 Nytt avstandsoppfølgingsoppdrag fra HOD Mer kunnskap Fastlegene vært for lite med Hva skal til for å gi en nasjonal anbefaling? Mer kunnskap Organisering, roller og ansvar? Sykehus, kommune og fastlege Mer kunnskap Forbruk av helsetjenester? Side 12

13 Videre planer nytt oppdrag Avstandsoppfølging Dette er et tjenesteinnovasjonsprosjekt fortsatt! Utlyser tilskudd 9. februar Informasjonsmøte i uke 9 under planlegging Ønsker kommuner som ser dette som fremtidig tjeneste Må få med seg (interesserte) fastleger Fokus på samhandling og helhetlige forløp Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Kommuner med erfaring med velferdsteknologi (plan for digitalisering) 13

14 Teknologien må spille sammen En nasjonal velferdsteknologiarkitektur Foto: Johnér

15 Barriere for implementering alle mot alle Velferdsteknologiske løsninger Kommunale EPJer Forsystem Forsystem Forsystem Forsystem... Mange integrasjoner med lokale spesifikasjoner 15

16 Nasjonalt velferdsteknologisk knutepunkt Medisineringsstøtte Forsystem Stasjonære trygghetspakker Forsystem Mobile trygghetsalarmer og lokasjon Forsystem Velferdsteknologisk responsløsning Kommunalt fagsystem/epj E-lås Forsystem Side 16

17 Velferdsteknologiens ABC

18

19

20

21

22

23 Sentrale tema i Emne C Lovverket: I helse- og omsorgstjenestene vil bruk av velferdsteknologi som regel vurderes på samme måte som andre hjelpemidler og tiltak som tas i bruk Et område skiller seg ut og kan være spesielt. Det gjelder tiltak der man tar i bruk varslings- og/eller lokaliseringsteknologier (for eksempel bruk av GPS, døralarmer m.m.). Regnes som et inngrep i privatliv og frihet Det er særlig to sett av lovregler det er viktig å kjenne til når det gjelder varslings- og lokaliseringsteknologi. Dette er: Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4, samtykke til helsehjelp Helse- og omsorgstjenesteloven kap 9, rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt over personer med psykisk utviklingshemming

24

25 Sentrale tema i emne D Emnet handler om hvordan man finner riktige velferdsteknologiske løsninger til tjenestemottakerne Hva betyr det å delta i en utprøving og hvordan kan det gjøres konkret? Virker teknologien? Hvordan involvere pasienter/brukere, pårørende? Hvem har ansvaret for oppfølging osv?

26

27 Implementering og overgang til ordinær drift Emne E dreier seg mest om forhold internt i kommunen og hvordan hele virksomheten må jobbe sammen for å sikre at nye løsninger tas inn i den ordinære driften på en god måte Prosjekter og utprøvinger drives for å skaffe kunnskap og erfaring som kan tas i bruk i ordinær drift. God planlegging fra start til slutt er nøkkelen til en vellykket overgang Det er utfordrende og vanskelig å overføre kunnskap og læring som opparbeides i et prosjekt til resten av organisasjonen. Men slett ikke umulig! Overgang fra prosjekt til drift krever bred forankring på alle nivå i organisasjonen Lederne har et ansvar for å motivere og forklare nye roller- og ansvarsområder. MEN det er et FELLES ansvar å sørge for at nye løsninger tas inn i driften på en god måte

28 La oss ta et lite skritt tilbake

29 Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til å klare seg selv

30 Velferdsteknologi handler ikke bare om teknologi, men om trygghet, mestring og trivsel Klare oss selv «Leve hele livet» Mestre egen helse Bruke medarbeiderne der de trengs mest Foto: Johnér

31 Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti

32 Kompleksiteten i «nye» utfordringer som Ensomhet Klima og miljø Psykiske helseplager blant unge Demografi Forebygge mer og reparere mindre Utfordringene løses ikke bare ved å ansette flere

33

34 Hensikten med veikartet har vært å gi kommunene en systematisk & helhetlig metodikk til bruk i innovasjonsprosesser

35 Fase 1: Før du starter Innhente innsikt og utforske utfordringer Definere problem og sette mål Planlegge og forankre veien videre Fase 2: Innsikt og idé Innhente dybdeinnsikt Analysere og definere designkrav Skape idéer Lage målbilde for den nye tjenesten Definere gevinster Fase 3: Utvikling, utprøving og evaluering Utvikle ny tjeneste Teste tjenesten og teknologi Evaluere mot designkrav Fase 4: Planlegge og gjennomføre anskaffelser Planlegge implementering og overgang til drift Planlegge gevinstrealisering, identifisere resultatindikatorer og system for måling og oppfølging Implementere ny løsning Overlevere til drift Fase 5: Ny praksis Drifte tjenesten Måle og følge opp Gjennomføre kontinuerlige forbedringer Definere nye innovasjonsprosjekter

36 Fase 1: Før du starter Innhente innsikt og utforske utfordringer Definere problem og sette mål Planlegge og forankre veien videre

37

38

39 Fase 2: Innsikt og idé Innhente dybdeinnsikt om faktiske behov hos brukere og nettverk rundt, ansatte og organisasjonen Analysere og definere designkrav Skape idéer Utarbeide overordnet målbilde for den nye tjenesten Definere gevinster

40 Innsiktsarbeid Hensikt: Forstå mennesker og hvordan tjenestene må passe inn i deres hverdag

41 Tjenestedesign En tjeneste oppstår i møtet mellom dem som bruker og dem som yter tjenestene. Formålet med tjenestedesign er å gjøre samhandlingen og relasjonene gode for alle parter Systemets behov eller innbyggernes behov? Tjenestereisen er et hjelpeverktøy der man kartlegger behov og sammenhenger. Ut fra det kan man hente utfordringer/hull i tjenesten og «designe» ny tjeneste eller forbedre den eksisterende

42 Fase 3: Utvikling, utprøving og evaluering Utvikle ny tjeneste Teste tjenesten og teknologi Evaluere mot designkrav

43 - Utvikle kontaktpunkter - Utvikle arbeidsprosesser, rutiner, roller og ansvar - Utvikle infrastruktur og integrasjoner for teknologi prøve ut nye løsninger i praksis for å redusere risiko (avdekke feil og mangler), løse uforutsette problemer og lære mer om gevinster Evaluere den nye tjenesten for evt. å videreutvikle og forbedre Husk å dokumentere godt hva som er lært slik at forankringen blir enklere

44 Fase 4: Overgang til drift Planlegge og gjennomføre anskaffelser Planlegge implementering og overgang til drift Planlegge gevinstrealisering, identifisere resultatindikatorer og system for måling og oppfølging Implementere ny løsning Overlevere til drift

45 Sikre at nye løsninger integreres i driften på en god måte - Planlegge og gjennomføre anskaffelser - Planlegge implementering og overgang til drift - Utvikle infrastruktur og integrasjoner for teknologi Ny organisering, arbeidsprosesser og rutiner Forankring: Endringene skapes i fellesskap. Ansatte, tjenestemottakere og alle relevante aktører må involveres også i denne fasen Opplæring: Ansatte må ha kompetanse til å jobbe på nye måter og med ny teknologi. Det er aldri lurt å spare penger på opplæringen!

46 Fase 5: Ny praksis Drifte tjenesten Måle og følge opp Følge opp med kontinuerlige forbedringer og nye innovasjoner

47 La oss se på et eksempel

48 49

49

50 Fremgangsmåte 1 Tjenestereise: kartlegge dagens situasjon 2 Ønskereise: planlegge fremtidig situasjon 3 Nullpunktsmåling: Måle ut i fra gapet mellom tjeneste- og ønskereise

51 Erfaringer Morsomt Involverende Engasjerende Beboerorientert Kompetansedeling

52

53 RAPPORT OVERSIKTS- RUNDE HÅNDTERE VARSLINGER & FASTE ARBEIDSOPPGAVER RUTINEOPPGAVER MORGEN- RUNDE DOKU- MENTASJON RAPPORT Nattevaktene og kveldsvaktene møtes på vaktrommet i tredje etasje. Logge seg på telefon. Fokus på beboere det er noe ekstra med. Kveldsvakt forteller hvem som ikke er lagt. Få oversikt. Gi nattmedisiner og evt. mat. Gå inn til beboere ved behov (formidlet av kveldsvakt) Håndtere pasientvarslinger og ansattvarslinger. Faste arbeidsoppgaver og rutiner. Tilsynsrunde. Stell av 1-2 beboere per avdeling som er våkne. Dokumentere fra nattevakten. Gi morgenmedisiner. Nattevaktene og morgenvaktene møtes på avdelingene. Fokus på beboere det er noe ekstra med. Sykepleierne fordeler avdelingene mellom seg og går innom vaktrom. Logge ut av telefon i tredje etasje.

54

55 Takk for meg 56