Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi

Transkript

1 Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram KS Forskning, innovasjon og digitalisering

2 Agenda Kort om Nasjonalt program for velferdsteknologi Første gevinstrealiseringsrapport Nye anbefalinger Arkitektur Teknologiområder Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC

3 Hva er Nasjonalt velferdsteknologiprogram ? Mål at velferdsteknologi skal være tatt i bruk i helse- og omsorgstjenestene innen 2020 Behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer. Styrke pasientenes mestring i hverdagen Siden 2014 har flere nasjonale prosjekter foregått i utprøvingskommuner under rammen av et Nasjonalt velferdsteknologiprogram Gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser.

4 Samfunns- og helsepolitisk kontekst Programmet skal understøtte en samfunnsutvikling i retning forebygging, gode liv, god helse, trygghet og mestring bidra til å realisere helsepolitiske mål Næringspolitiske ambisjoner ved å oppnå konkrete effekter og gevinster for brukere og pasienter, for helse- og omsorgstjenesten gjennom å levere konkrete resultater Pasientens helsetjeneste Styrking av pasientens rettigheter Bedre kvalitet og mer trygghet for pasienter, brukere og pårørende. Muliggjøre at flere eldre kan bo lenger hjemme Leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester. Øke kapasitet og kvaliteten i tjenestene Legge til rette for effektiv næringsutvikling og markedsstimulering som møter behov Økt opplevd kvalitet for bruker, pårørende, tjeneste Spart tid og mer effektiv ressursbruk Unngåtte kostnader Fra piloter med gode resultater til spredning og skalerbare løsninger for landets kommuner

5 Velferdsteknologiprogrammet er satt til å løse fem nasjonale oppdrag 1) Trygghet og mestring i hjemmet Hovedmål: Bidra til at mennesker kan gis økt trygghet for å kunne bo lengre hjemme. 2) Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer Hovedmål: Gi personer med kroniske sykdommer bedre mulighet til å mestre egen sykdom 3) M-helse oppdraget (del av WHO / ITU-oppdrag) Hovedmål: Bidra til at WHO s verdensmål om 25% reduksjon i ikkesmittsomme sykdommer nås innen ) Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for sosial kontakt Hovedmål: Motvirke ensomhet og opprettholde kontakt blant eldre og pårørende ved hjelp av teknologi 5) Støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Hovedmål: Bidra til at barn og unge med nedsatt funksjonsevne enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter ved hjelp av teknologi

6 Vi har lansert den første gevinstrealiseringsrapporten

7 Anbefalte teknologiområder Lokaliseringsteknologi Elektronisk medisineringsstøtte Elektroniske dørlåser Ser potensial: Logistikkløsning for optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenesten Digitalt tilsyn natt.

8 Programmets leveranser de viktigste i 2016 Tjenesteutvikling og utprøving Anbefalinger til helse- og omsorgstjenesten vedrørende responssentertjenester Gevinstrapporter fra kommunene som bidrar i programmet Rapport om barrierer i finansieringssystemene i helseog omsorgssektoren ved bruk av velferdsteknologiske løsninger Arkitektur og infrastruktur Spredningstiltak Nasjonal spesifikasjon som skal gi grunnlag for kommunenes anskaffelser av trygghetsteknologi Beslutningsgrunnlag for etablering av en nasjonal lagringstjeneste for medisinske målinger Oppdatert referansearkitektur for velferdsteknologi basert på erfaringer med pilotering av arkitekturen Befolkningsrettet informasjon/samspill med frivillig sektor Informasjonsarbeid til helse- og omsorgstjenestene og næringslivet Ressurskommuner og nettverk Kompetanseheving Veikart for tjenesteinnovasjon/prosessveiledning Markedsstimulering

9 Tjenesteinnovasjon Veikart for tjenesteinnovasjon

10 Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti

11 HVORFOR trenger vi å jobbe annerledes i framtida? Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti

12 Ønsker/behov fra kommunene METODIKK SAMARBEID TILBAKEMELDING Prosess for å starte, utvikle, implementere og realisere Nettverk! HOD HDir KS Fylkesmannen Veiledende verktøy Inspirasjon og caser Lokal- Politikere KOMMUNEN Opplæring og utdanning Informasjon Sammenligning Lovverk Kunnskap Kompetanse Bedre rustet til å håndtere endring Skape bredt engasjement Spredning Deling Tilrettelegge Skape handlingsrom Endre lovverk

13 Tjenesteinnovasjon = Tjenestedesign Gevinstrealisering Forankring

14

15 Velferdsteknologiens ABC

16 Om opplæringspakken Opplæringspakken er utviklet på bakgrunn av nasjonale styringsdokumenter, forskningsbasert kunnskap innenfor velferdsteknologiområdet, de kommunale helse- og omsorgstjenestene, læring og læreplanutvikling. I tillegg er opplæringspakken basert på erfaringer som flere kommuner har gjort gjennom prosjekter i og utenfor Nasjonalt velferdsteknologiprogram. I opplæringen forstås velferdsteknologi som virkemiddel for å organisere og levere helse- og omsorgstjenester bedre. Innføring og bruk av velferdsteknologi er ikke en selvstendig tjeneste, men inngår som et av flere tiltak i en helhetlig vurdering rundt brukeren. Det forutsettes at ansatte som deltar i opplæringen relaterer kunnskapen til egen arbeidssituasjon. Det er utviklet fem emner i opplæringspakken. De ulike emnene bygger på hverandre og må sees i en sammenheng. Innenfor hvert av emnene er det utviklet læringsutbytte relevant for de ulike emnene. Alle emnene har den samme struktur: Introduksjon, brukerveiledning, læringsutbytte, fagstoff med arbeidsoppgaver og refleksjonsoppgaver, eksempler, forslag til videre fordypning og oppsummeringer til slutt. Emne A - Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Emne B - Lovverk og etikk Emne C - Fra brukerbehov til ny løsning Emne D - Utprøving og vurdering ved bruk Emne E - Overgang til drift

17 BASISEMNER

18 FORDYPNINGSEMNER

19 Oppbygging Innholdet i de ulike opplæringsheftene vil ha lik oppbygging med følgende innholdskomponenter: FAGSTOFF - Kunnskap fra nasjonale dokumenter, relevant litteratur, tips til lesing og oppsummeringer EKSEMPLER Eksempler fra kommuner der velferdsteknologi brukes som et ledd i tjenesten ARBEIDSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å oppsummere fagstoffet. Utføres som selvstudium. REFLEKSJONSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å reflektere ulike problemstillinger. Utføres i grupper.

20 Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi SEPTEMBER 2015

21 Læringsutbytte Emne A Læringsutbyttet er beskrevet som kunnskaper du skal tilegne deg, hvilke nødvendige ferdigheter du skal inneha og hvilke holdninger som er nødvendig for å arbeide med velferdsteknologi i arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Emnet legger opp til at du skal ha oppnådd følgende læringsutbytte etter ferdigstilt arbeid med emnet: KUNNSKAP Ha kunnskap om ulike læringsstrategier Ha kunnskap om framtidige utfordringer i helse- og omsorgssektoren Ha kunnskap om innovasjon Ha grunnleggende kunnskap om hvorfor vi skal anvende velferdsteknologi Ha kunnskap om innholdet i «Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi» FERDIGHET Er i stand til å oppdage egen læringsstil Identifiserer relevante læringskilder knyttet til velferdsteknologi Kjenner til metodikk utviklet i «Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi» HOLDNING Erkjenner eget ansvar for å legge til rette for å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenestene Reflektere over hvordan teknologi kan assistere mennesker i deres daglige liv

22 Emneplan - A 1 LÆRING OG LÆRINGSSTRATEGIER 2 MORGENDAGENS OMSORG 3 INNOVASJON 4 VELFERDSTEKNOLOGI 5 GEVINSTREALISERING 6 VEIKART FOR TJENESTEINNOVASJON - VELFERDSTEKNOLOGI

23 Lovverk og etikk

24 Emneplan - B 1 LOVVERKET PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN 2 ETIKK ETIKK OG ETISKE TEORIER HVA ER ETISK KOMPETANSE? ETISK REFLEKSJON

25 Eksempel Arbeidsoppgave 1) Hva sier pasient- og brukerrettighetsloven om samtykke knyttet til bruk av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenesten? 2) Hvilke forhold skal det legges spesielt vekt på ved bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi dersom brukeren ikke har samtykkekompetanse? 25 I S A M V E I S

26 Eksempel Gruppeoppgave Denne oppgaven skal dere besvare med referanse til lovverket. Oppgaven skal være en hjelp til å reflektere over hvilke føringer lovene legger, diskutere hvem lovene gjelder for, og i hvilke situasjoner det kan være greit eller ikke greit med velferdsteknologi. Erna har diagnosen Alzheimer. Hun bor hjemme sammen med mannen, Fred. Erna liker å gå tur hver dag og hun insisterer på å gå ut akkurat når hun vil. Familien har lett etter henne flere ganger. Fred jobber og kan ikke passe på kona hele tiden. De har fått GPS av kommunen, og Fred følger opp bruken i samarbeid med kommunen. Da de startet å bruke GPS, var Erna villig til dette fordi hun forsto at alternativet var at hun ikke fikk lov til å gå ut når hun ville. Hun husket å ta med GPS-en hver gang hun gikk ut. I det siste har hun ikke husket å ta med GPS-en hver gang, og Fred må ofte være hjemme om formiddagen for å sørge for at den blir med ut. Erna gir uttrykk for at hun ikke skjønner hva slags "dings" dette er og hvorfor hun må ha den i lomma. Fred har fortalt hjemmetjenesten at han er bekymret for at Erna en dag skal gå ut og bli borte. De har snakket om muligheten for å sy den inn i foret på jakka, men har ikke kommet så langt ennå. Hvordan kan dere gå fram for å avgjøre om varslings- og lokaliseringsteknologi fortsatt kan være en aktuell løsning? 1) Beskriv hvilke ulike løsningsalternativer med og uten bruk av teknologi, dere ser for dere. 2) Skriv ned hva som er de positive og negative konsekvensene ved de ulike løsningsalternativene. 3) Identifiser utfordringer og dilemma knyttet til de ulike løsningsalternativene. Hvilke lover kommer til anvendelse og hva sier lovteksten? 4) Hvordan kan dere bruke lovteksten for å skaffe et best mulig grunnlag for en løsning? 5) Hva med samtykkekompetanse? Hvordan skal dere gå frem for å avgjøre dette, og hvem avgjør dette? 6) Begrunn konklusjonene. Eksempel på formuleringer i lovtekstene som er viktig å diskutere for hver mulig løsning: minst inngripende hindre og begrense risiko og skade for pasienten i pasientens interesse i rimelig forhold til aktuell risiko forsvarlig tjeneste 26 I S A M V E I S

27 Hvem kan avgjøre om brukeren har samtykkekompetanse? Ifølge loven kan "den som yter helsehjelp avgjøre om pasienten mangler kompetanse til å samtykke" (sitat fra lovteksten). For personer med demens eller kognitiv svikt vil pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse komme til anvendelse, så fremt de ikke motsetter seg helsehjelpen. Kapittel 4-6A omhandler bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Bestemmelsen sier blant annet at helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helseog omsorgstjenester til pasient eller bruker over 16 år som ikke har samtykkekompetanse. Bestemmelsen sier blant annet: "Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. " (Sitat fra lovteksten). Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Trondheim kommune har utredet bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Et resultat fra dette arbeidet er nye retningslinjer. Retningslinjene beskriver konkrete rutiner for hvilke brukere som skal vurderes når det gjelder behov, ressurser og begrensninger. De beskriver også hvilke fagpersoner som skal foreta vurderingene. Det gis konkrete rutiner for hvordan tjenesten skal gå fram når samtykkekompetanse skal vurderes og gir også veiledning til hvordan tjenesten skal gå frem for å følge bestemmelsene i Pasient- og brukerrettighetsloven kap.4 og 4a. Les retningslinjene her: Gå inn på internettsiden til Trondheim kommune ( og skriv tittelen i søkefeltet: "Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven." Illustrasjon: Ann Kristin Forshaug i samarbeid med Trondheim Kommune

28 ! Oppsummering - Etikk Etikk bygger på våre forestillinger om rett og galt, om hva det vil si å være et menneske og hva vi forbinder med å leve et godt liv. Det handler om å redusere urettferdighet og hindre krenkelse av individet. Etisk refleksjon angår oss alle og vi har alle et selvstendig ansvar for å ha en høy etisk bevissthet i det faglig arbeidet. Etisk kompetanse utvikles ved at vi drøfter praktiske situasjoner fra det daglige arbeidet med hverandre. De viktigste hjelpemidlene er yrkesetiske retningslinjer, kommunens verdigrunnlag og lovverket.

29 Opplæringspakka er nå til uttesting frem til april 2016 Følgende kommuner/nettverk tester ut: Trondheim kommune Kongsbergregionen Det midtnorske velferdsteknologinettverket Tre kommuner i Sogn- og Fjordane i regi av utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (Førde kommune) Ringsaker kommuner dsteknologiens-abc---versjon-0.1/

30 Foreslåtte spredningstiltak Fortsatt nasjonal satsing Anbefaling av teknologiområder Informasjonsarbeid og kunnskapsdeling Opplæring Velferdsteknologiens ABC Nettverk nasjonale og regionale Felles regionale nettverk med utgangspunkt i ressurskommunene Prosessveiledning støtte til tjenesteinnovasjon Veikartet Videreutvikling av teknisk arkitektur Markedsstimulering

31 Takk for meg!