Velferdsteknologi - mål og startegier

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. F12 Saksnr. 2014/903-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 11/ Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: frid Bogen Velferdsteknologi - mål og startegier Dokumenter i saken: 1 S Velferdsteknologi - mål og startegier Vedlegg 1 og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet - folder 2 og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Saksopplysninger Innledning Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygge på at ny teknologi fungerer i tråd med målsettingen og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologiske løsninger og hvordan disse virker, og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. På bakgrunn av Trondheimsområdets erfaringer fra blant annet interkommunale samarbeidsavtaler om drift av legevakt, krisesenter og kommunale døgnplasser (Øya helsehus), har rådmennene i Trondheimsområdet utarbeidet forslag til felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. et med en felles strategiplan er å utvikle samarbeid i kommunene også innenfor velferdsteknologi, slik at vi på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og

2 ressursene som allerede er tilstede. I tillegg til Plan for felles strategier og mål for å ta i bruk ny velferdsteknologi er det utarbeidet en Folder som inneholder mål og strategier (vedlegg). Rådmannen i Midtre Gauldal kommune foreslår at kommunestyret vedtar målene og strategiene for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Videre foreslås det at kommunestyret ber rådmannen utarbeide en konkret handlingsplan for kommunen for å sikre at målene og strategiene følges opp. Faktaopplysninger Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim (Trondheimsområdet) ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. 1. Velferdsteknologi I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og som styrker den enkeltes evne til å mestre hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester og utsette innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan deles inn i fem hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: I. Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. II. III. IV. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme gjennom smarthusteknologi. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. V. Teknologi for styring av adm. av tjenester - logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Alarmmottak av alle trygghetsalarmeringer er ett eksempel. Velferdsteknologiske løsninger kan bli et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer, men også i det helsefremmende arbeidet og som et av flere verktøy for å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt.

3 Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Etiske utfordringer Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo hjemme i egen bolig lengre, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor må vi sikre at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenesten ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet betyr at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. 2. og strategier Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygge på at ny teknologi fungerer i tråd med målsetting og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. På denne bakgrunn foreslås mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder.

4 Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Vurdering Rådmannen foreslår at kommunestyret vedtar mål og strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi, slik det fremstilles i saksfremlegget. Lokal handlingsplan For å sikre lokal oppfølging av målene og strategiene foreslår rådmannen at det utarbeides en handlingsplan for kommunen. En slik handlingsplan skal vise til konkrete tiltak innenfor alle fire perspektiver i strategiplanen. Rådmannen foreslår at handlingsplanen behandles i formannskapet. Økonomiske konsekvenser Aktuelle tiltak og investeringer må behandles i kommunal e Handlingsprogram og økonomiplan. Rådmannens innstilling

5 Kommunestyret vedtar følgende mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi: 1. Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv og til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide egen handlingsplan for kommunen som viser konkrete tiltak for å følge opp målene og strategiene for å ta i bruk ny velferdsteknologi. Handlingsplanen skal behandles av formannskapet. Aktuelle tiltak og investeringer må behandles i kommunal e Handlingsprogram og økonomiplan.

6 Vedlegg: Plan for felles mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi. Folder med mål og strategier.