Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Transkript

1 Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Eva Fiskum Saksframlegg Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos råd for funksjonshemmede Namsos Eldres råd Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Rådmannens innstilling OOK vedtar å legge til grunn følgende føringer for utviklingen av morgendagens helse og omsorgstjenester i kommunen; innføring av hverdagsmestring som verdifundament innenfor helse og omsorgstjenestene organisering av tjenestene der pasientens forløp settes i sentrum. Hjemmel for vedtaket er:

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Vedlegg 1 Namsosmodellen - hverdagsmestring 2 Namsosmodellen hverdagsmestring - Plan for implementering høsten Namsos helsehus - korttidsplasser og strategi Saksopplysninger Morgendagens omsorg St.meld.nr. nr. 29 ( ) beskriver mange av de utfordringer vi står overfor i de nærmeste årene. I meldingen pekes det også på det mulighetsrommet som finnes i utvikling av tjenestene frem mot Utfordringer Demografiske utfordringer; sterk vekst i eldre 70 år +, flere blir eldre 80 år + Endringer i sykdomsbildet; flere eldre med sammensatte lidelser, kronikere som lever lengre med sin helsesvikt. Dette ser vi spesielt innen: o Demensomsorg o Kreft og lindrende behandling o Rus og psykisk helse Oppgaveforskyvning fra helseforetak til kommuner o Tidligere utskriving av pasienter med store oppfølgingsbehov o Innføring av lovkrav om kommunalt døgntilbud øyeblikkelig hjelp ( ) o I tillegg har kommunen hatt store utgifter knyttet til medfinansiering av somatiske spesialisthelsetjenester Tilgang på tilstrekkelige legetjenester o Flere og mer alvorlig syke pasienter ved helsehuset vil trenge hyppig legetilsyn o Nye kommunale oppgaver krever tilgang på medisinskfaglige vurderinger o Behov for tettere samarbeid mellom tjenestene og pasientenes fastleger og legevaktsleger Kompetanse-/rekrutteringsutfordringer o Utfordrende å sikre tilgang på god basiskompetanse o Behov for økt volum av offentlige legetjenester, da spesielt legetilsyn ved helsehuset o Behov for spisset kompetanse for å møte mer alvorlig syke o Færre yngre søkere til omsorgsyrker gir rekrutteringsutfordringer Styrket pasient/brukerrolle o Sikre brukerinvolvering (både på individ og systemnivå) o Pasientsikkerhet o Systematisk innhenting og bruk av pasient og brukererfaringer

3 Kommunens økonomiske situasjon Forventninger om bedre og mer tilgjengelige helse- og omsorgstjenester for mindre ressurser! Ny kommunereform hvilke innvirkninger gir dette for organisering av fremtidens helse og omsorgstjenester? Vurdering Helse og omsorgstjenestene i Namsos kommune ønsker å møte utfordringene godt forberedt. Rådmannen mener at det er ønskelig å styrke videreutviklingen av tjenestene innenfor to hovedområder, som vil innebære et retningsskifte i måten vi møter pasient/bruker på og måten vi organiserer tilgang på tjenestene: 1. Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering 2. Helhetlige pasientforløp 1. Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Rådmannen vil arbeide for å øke den enkelte innbyggers evne til å leve aktivt lengre i eget liv, bla. gjennom å styrke den helsefremmende og forebyggende innsatsen i tjenestetilbudet i helse og omsorg. Dette vil skje gjennom å implementere hverdagsmestring som verdifundament i hele tjenesten og tilby hverdagsrehabilitering for de av brukerne som kan hente gevinster av dette tiltaket. Tjenestene skal støtte opp under den enkelte pasient/brukers ressurser og egen mestring av hverdagslivet. En ønsker å gi innbyggerne muligheter for et verdig og aktivt liv samt muligheten for å kunne bo hjemme lengst mulig. På sikt vil dette bidra til å redusere etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Hverdagsrehabilitering er en type rehabilitering som skal drives i samarbeid mellom innsatsteam, hjemmetjenestene og brukeren selv. Gjennom å spørre brukerne hva de selv opplever som viktige aktiviteter i sitt liv som de ønsker å mestre, skal tjenestene ta utgangspunkt i brukernes egne ressurser, ønsker og personlige mål. Brukerne skal være med på å beskrive og definere hva som er vesentlig for å kunne oppnå mestring i eget liv. Det er nå dokumentert at hverdagsrehabilitering lønner seg samfunnsøkonomisk, utgifter ved hverdagsrehabilitering er lavere enn ved standard behandling i tjenestene (Hestmark, 2014). Skal vi lykkes i å implementere hverdagsmestring som verdigrunnlag i møter mellom mennesker må vi involvere alle ansatte, brukerne selv og deres pårørende. Et helsefremmende fokus gjennom hverdagsmestring vil løfte frem verdien av å kunne styre eget liv, forebygge og fremme/styrke helse, bevare funksjonsevne og lære seg til å mestre eget liv med de sykdommer og utfordringer dette byr på. 2. Helhetlige pasientforløp Det er en ønsket utvikling fra sentrale myndigheter at pasient og brukerrollen skal styrkes, og det forventes og etterspørres en dreining fra brukermedvirkning til brukerstyring (St.meld. 29, ). Pasient/bruker skal involveres mer i utforming av sine egne tjenester og systematiske og strukturerte pasient og brukererfaringer skal innvirke på utvikling av tjenestene, både på individ og systemnivå. Pasienten og brukeren skal stå i sentrum i sitt eget pasientforløp. Namsos kommune vil organisere tjenestene slik at brukerne opplever helhetlige, koordinerte, forutsigbare og trygge tjenester. Gjennom opprettelse av primærkontakter for alle brukere av tjenestene og en tydelig ansvarsplassering for å planlegge pasientens forløp sammen med pasient/bruker og eventuelt

4 pårørende, vil pasient/bruker oppleve et planlagt, koordinert, forutsigbart og sammenhengende pasientforløp. Pasientene skal oppleve å møte kompetente ansatte og trygge tjenester når de trenger det uavhengig av hvor i pasientforløpet han/hun befinner seg. Tjenestene må organiseres slik at pasienten kan bo hjemme og være aktiv i eget liv så lenge pasienten ønsker det. Skal dette la seg imøtekomme må tjenestene være organisert etter forløpstenkningen. Dagens strenge skiller mellom ulike avdelinger må løses noe opp, kompetansen må være tilgjengelig der pasienten trenger den og når han/hun trenger den. Kommunen må tilrettelegge for mer planlagt og forutsigbar bruk av tidsavgrensede tjenester, enten for å understøtte brukerens evne til å mestre eget liv, eller at pårørende kan motta avlastning når dette måtte være nødvendig. Det vil gi økonomiske gevinster på sikt å styrke mulighetene til å kunne tilby mer koordinerte og bedre planlagte korttidsopphold. Vi vil få en bedre pasientgjennomstrømning i bruken av disse tjenestetilbudene. Flere innbyggere kan nytte godt av korte opphold for behandling, utredning, observasjon, korttidspleie og etterbehandling etter sykehusopphold. Gjennom korttidsopphold får pasient/bruker styrket evnen til å mestre livet i eget hjem, vi kan forebygge/utsette behov for heldøgns omsorgstjenester og eller andre tjenestetilbud høyere oppe i omsorgstrappen. a) Folkehelse En verdidreining med styrket fokus på brukernes egen mestringsevne og mulighet for å leve aktivt i eget liv bygger på samme helsefremmende perspektiv som ligger til grunn innen det nasjonale satsningsområdet Folkehelse. En optimal tilrettelegging som styrker innbyggernes folkehelse krever en strategisk tenkning på tvers av kommunens sektorer. Kommunen er gjennom Folkehelseloven 4 pålagt et ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Skal vi lykkes i vårt arbeid med å styrke innbyggerne til å være aktive i eget liv må hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering understøttes av en bred plan for oppfølging av kommunens ansvar for folkehelse generelt. I Folkehelseloven 5 er kommunen videre pålagt å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. b) Velferdsteknologi Formålet med å ta velferdsteknologi i bruk er å gi enkeltmennesket mulighet til bedre å mestre eget liv og helse. Det er en bred oppfatning om at velferdsteknologi er et sentralt verktøy i møte med fremtidens utfordringer innen helse og omsorg (NOU 2011:11). Velferdsteknologi styrker mulighetene for å mestre eget liv og helse slik at behovet for offentlige helse- og omsorgstjenester reduseres eller utsettes. Tjenestene kan i større grad ytes der brukerne bor og teknologien kan effektivisere oppgaveløsninger slik at personalressurser kan styres til andre oppgaver i møte med brukerne. Velferdsteknologi vil være ett av flere virkemidler for å møte utfordringer innen tjenesteinnhold, kapasitet og kvalitet. Implementering av velferdsteknologi krever systematisk planlegging, forberedelser og en bred inkludering av flere aktører i og utenfor kommunen. Kommunen bør tenke strategisk på tvers av

5 sektorer og innlede et godt samarbeid med mulige leverandører av teknologien. c) Samarbeide med frivilligheten Skal vi lykkes i å møte fremtidens utfordringer innen helse og omsorg må kommunen ta i bruk og spille aktivt på lag med de samlede omsorgsressurser som finnes i samfunnet rundt oss. Vi må få en oversikt over disse ressursene, utforske hvilke potensial de har og se på de muligheter som ligger i å tenke nytt om oppgaveløsning og trekke flere aktører inn i tjenesteytingen (St.meld. 29, ). Gjennom mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet september 2014, styrker vi aktiviteten ved Seniorhuset, tilrettelegger for flere og mer varierte lavterskeltilbud og samhandler aktivt med frivillige lag, foreninger og ildsjeler. Aktivitetstilbud som skal fremme sosial kontakt, fysisk aktivitet og understøtte den enkeltes evne til å mestre hverdagen i eget liv. Helhetlige pasientforløp må i større grad gi rom for deltakelse i frivillige og lett tilgjengelige lavterskeltilbud og organiserte dagtilbud tildelt som tjeneste. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger i saken.