Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen"

Isak Økland
8 år siden
Visninger:

1 Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

2 Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen?

3 Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi?

4 Bakgrunn for prosjektet: Bruker = ressurs i eget liv Lokalsamfunnet = ressurser for hverandre

5 Bakgrunn for prosjektet Ombygging og fornyelse av allerede eksisterende boliger Økning av antall hjemmeboende personer med demens Kognitiv svikt, nedsatt syn og/eller førlighet øker falltendens Fallulykker er ofte forårsaket av hindringer i hjemmet (NOU 2011:11)

demens Kognitiv svikt, nedsatt syn og/eller førlighet øker

6 Kommunen har ansvar for boligrådgiving, men kan ha behov for bistand og råd fra samarbeidspartnere

7 7 funn fra «Slik vil eldre bo»

8 1. Hver tredje bruker vil fortsatt bo hjemme

9 2. Fire av ti kan tenke seg å flytte til tilrettelagt bolig

10 3. Eldre seniorer ønsker oftere å bo i nåværende bolig

11 4. Yngre seniorer ønsker i større grad en tilrettelagt bolig

12 5. Stor interesse for bofellesskap, felleslokaler og bo-service

13 6. Fire av ti vurderer etablering av bofellesskap med venner

14 7. Åtte av ti ønsker å kjøpe vaktmestertjenester og hjelp til tyngre husholdsarbeid

15 Begrepsavklaring - NOU 2011: Trygghets- og sikkerhetsteknologi: Eks: komfyrvakt, fallalarm, sensorer 2. Kompensasjons- og velværeteknologi: Eks: klimakontroll, GPSlokalisering, husholdningsapparater 3. Teknologi for sosial kontakt: Eks: bildetelefon, Paro, sosiale medier 4. Teknologi for behandling og pleie: Eks: PC med berøringsskjerm og kamera for kommunikasjon med helsepersonell, helsedagbok og IP, biosensorer

Kompensasjons- og velværeteknologi: Eks: klimakontroll, GPSlokalisering, husholdningsapparater 3.

16 PEO- modellen teoretisk forankring

17 Forskerspørsmål - boligtilpasning: Hvilke tilpasninger i hjemmet bør vurderes? Hvilke tiltak kan personen nyttiggjøre seg i egen bolig? Hva er kritiske områder i nåværende bolig? Hvilke finansieringsmuligheter er det for utbedring av eksisterende bolig gjennom NAV og Husbanken?

Hva er kritiske områder i nåværende bolig?

18 Forskerspørsmål -velferdsteknologiske løsninger: Hvilke velferdsteknologiske løsninger/hjelpemidler har personer med demens nytte av for å kunne oppleve trygghet og sikkerhet og mestre hverdagen i egen bolig? Hvilke kritiske områder eksisterer for at personen skal kunne fortsette å bo i eget hjem? Hvilke funksjoner/tiltak har pårørende nytte av for at de kan oppleve trygghet og sikkerhet for personen med demens? Hvilke ressurspersoner/ressurser i omgivelsene finnes for personer med demens som tar i bruk velferdsteknologiske løsninger?

Hvilke kritiske områder eksisterer for at personen skal kunne fortsette å bo i eget hjem?

19 Prosjektorganisering Referansegruppe Arbeidsgruppe 1 Arbeidsgruppe 2

20 Metode Beskrivende og utforskende design Kvalitativ metode innhente data

21 Utvalg -Fem brukere med kognitiv svikt

22 Tre kvinner og to menn i alderen 63- til 85 år. En kvinne og en mann bodde sammen med ektefelle De øvrige tre var aleneboende Ingen av informantene hadde bolig med livsløpsstandard Alle hadde kognitiv svikt, kun to hadde diagnosen demens Tre informanter var i en tidlig fase, to var i moderat fase Alle ble vurdert til å ha samtykkekompetanse ift bruk av hjelpemidler

23 Kartleggingsverktøy for å vurdere bolig HEAP - Home Environment Assessment Protocol Housing Enabler Self Assessment Funksjonsattest for bolig Vurdering av hjemmemiljø ET-tjenesten i Drammen NAV s evalueringsskjema Vurdering av fysisk miljø fra Almas hus/geriatrisk Ressurssenter Vurdering av fysisk miljø i hjemmet Aldring og helse

24 Kartleggingsverktøy for å vurdere bolig Demensvennlige omgivelser Fysisk miljø i eget hjem fra Geriatrisk Ressurssenter i Oslo Funksjonsattest bolig fra NAV, Husbanken og kommuner og fylkeskommuner i Sør-Trøndelag Midtnorske kartleggingsverktøy, Fossland Brørs og Ringseth Sikkerhet i hjemmet fra Rosenborgsenteret Hjemmevurdering av fysisk miljø, et selvkomponert skjema for kartlegging av kritiske faktorer i hjemmet ved Holthe og Senum

25 Kartlegging for å vurdere velferdsteknologi Midtnorske kartleggingsverktøy Verktøy for kartlegging av brukerbehov for velferdsteknologi SINTEF

26 Modell gjennomføring av pilotene

27 Etisk refleksjon Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskning (REK) vurderte prosjektet Prosjektet kunne gjennomføres uten godkjenning av REK Kravene for taushetsplikt og personvern ble ivaretatt Skriftlig informert samtykke ble innhentet av alle parter Det ble utarbeidet oppfølgingsplan ved utprøving av hjelpemidler

28 Faglige refleksjoner knyttet til bolig Hvilke tilpasninger i hjemmet bør vurderes? Hvilke tiltak kan personen nyttiggjøre seg i egen bolig? Hva er kritiske områder i nåværende bolig? Hvilke finansieringsmuligheter er det for utbedring av eksisterende bolig gjennom NAV og Husbanken?

29 Takk for oppmerksomheten! Sissel Eriksen, prosjektleder Bjørg Th. Landmark, prosjektansvarlig

Like dokumenter

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE Mestre hverdagen i eget hjem KJETIL SENUM TORHILD HOLTHE TRYGGE SPOR 2/SAMSPILL-PROSJEKTENE 19.11.2014 MÅL: Identifisere «trygghetstjenester» Behov