Møteinnkalling. Utvalg for helse- og velferd. Utvalg: Møtested: Møterom 223, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 08:30 NB!

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Utvalg for helse- og velferd Møterom 223, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 08:30 NB! Merk tid og rom Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Epost: Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Mats Ulstad leder Randi Hammer Fosmo sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Referatsaker RS 21/14 Tilbakemelding etter pålegg fra Arbeidstilsynet 2013/ PS 14/14 PS 15/14 Saker til behandling Videre arbeid med innføring av hverdagsrehabilitering/hverdagsmestring i Malvik kommune Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet og etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr 2014/ / Øvrig agenda: Sakene skal behandles i formannskapet samme dag, derfor oppstart kl 08.30, møtet avsluttes ca. kl Side2

3 Referatsaker Side3

4 Referatsaker Side4

5 Side5 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/221232_fix.html Side 1 av Fra: Østvang Tone[Tone.Ostvang@malvik.kommune.no] Dato: :49:39 Til: Postmottak.Malvik.kommune Tittel: VS: Tilbakemelding etter pålegg fra Arbeidstilsynet Ber om at denne journalføres på sak 13/2435 Fra: Østvang Tone Sendt: 28. mai :44 Til: morten.hoel@arbeidstilsynet.no Emne: Tilbakemelding etter pålegg fra Arbeidstilsynet Til Arbeidstilsynet v/ Morten Hoel Tilbakemelding etter pålegg fra Arbeidstilsynet Viser til gjennomført tilsyn fra dere den og oversender aktuelle dokumenter i den forbindelse( se vedlegg). Dokumentene sendes også i dag pr post. Vennligst ta kontakt dersom dere har spørsmål. Vennlig hilsen Tone Østvang Kommunalsjef Epost: tone.ostvang@malvik.kommune.no Postboks 140, 7551 Hommelvik Telefon direkte mobil Telefaks Org.nr.:

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Sakertilbehandling Side52

53 Sakertilbehandling Side53

54 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 14/ Formannskapet 38/ Kommunestyret Videre arbeid med innføring av hverdagsrehabilitering/hverdagsmestring i Malvik kommune Vedlegg: Tildelte midler fra Fylkesmannen i ST Avisoppslag i Malvik Bladet Saksdokumenter (ikke vedlagt) Meld. St. 29 ( ) «Morgendagens omsorg» (2013) Rapport Hverdagsrehabilitering i Malvik kommune «Mestring av dagliglivets aktiviteter» Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2014 HEVE sak 11/13 - Etablering av avlastningsplasser/ trygghetsplasser på HOBOS Saksopplysninger Betydningen av ressursorienterte arbeidsmetoder og faglig tilnærming blir fremhevet i Stortingsmelding nr. 29, «Morgendagens omsorg»: «Morgendagens omsorgstjeneste skal skape tjenestetilbudet sammen med brukerne, samhandle med pårørende, ta i bruk velferdsteknologi og mobilisere lokalsamfunnet på nye måter. Nye arbeidsmetoder og samspill med familie og nettverk vil samlet stille store krav til endring i kompetanse og rekruttering, og bety nye måter å organisere tjenestene på. Det er derfor behov for et faglig omstillingsarbeid som både foredler Side54

55 omsorgstjenestenes pleiefaglige arbeid og tar i bruk bredere tverrfaglig kompetanse på rehabilitering og sosialt nettverksarbeid. Tre områder peker seg ut som noen av omsorgstjenestenes viktigste utfordringer og muligheter: aktiv omsorg hverdagsrehabilitering omsorg og død»1 Hverdagsmestring/ hverdagsrehabilitering er en tverrfaglig arbeidsmetode for tidlig innsats hvor brukerstyring, den enkelte tjenestemottagers ressurser og aktiv deltakelse står sentralt. Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring som arbeidsform er et generelt rehabiliteringstilbud der brukeren bor, som handler om å mestre dagliglivets aktiviteter som er meningsfylte for den enkelte og som tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser. Man starter alltid med spørsmålet: «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?». I 2012 ble Malvik kommune tildelt kr fra Helsedirektoratet for å utrede hvordan hverdagsrehabilitering kunne innføres i kommunen. Det ble etablert en arbeidsgruppe som fikk dette som oppdrag. Den fikk Helse- og velferdsutvalget informasjon om arbeidet så langt. Fagrapport fra arbeidsgruppen ble også oversendt Helse og velferdsutvalget. Rapporten og temaet ble fremlagt og drøftet i rådmannens lederteam før sommeren Det ble våren 2013 besluttet å ta i bruk metoden i samtlige virksomheter innen helse/ velferd, og som en del av kuttprosessen ble det besluttet at dette skulle inngå som en del av den daglige driften. Innsatsen skulle dessuten samordnes med tidligere prosjekter innen etisk refleksjon og velferdsteknologi. Malvik kommune fikk ytterligere kr ,- i tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet i Disse midlene ble benyttet til frikjøp av interne personer som fikk spesiell kunnskap om metodikk og et ansvar for å videreføre arbeidet. I desember 2013 ble Kommuneplanens Handlingsdel vedtatt. I pkt pekes det på utfordringer i kommunens tjenesteutviklerrolle. Her nevnes bl.a.at Samhandlingsreformen har medført en betydelig innsats og omstilling i kommunen. Betydningen av innovasjon og koordinering/ samhandling på tvers understrekes. Samhandling og hverdagsrehabilitering ble vedtatt som et prioritert tiltak i perioden2. I etterkant ble det foretatt en kartlegging av status i de enkelte virksomhetene innen helse/ velferd, som grunnlag for videre arbeid. På bakgrunn av dette, og vedtatt etablering av avlastnings- og trygghetsplasser ved Hommelvik bo- og servicesenter, ble det i januar i år påstartet et arbeid med etablering av et tverrfaglig hverdagsrehabiliteringsteam i kommunen. Teamet består av totalt 2,60 årsverk (ergoterapeut 100 % stilling, fysioterapeut 40 % stilling, hjelpepleier 80 % stilling og sykepleier 40 % stilling). Årlige lønnsutgifter for Hverdagsmestringsteamet, inkludert sosiale utgifter, utgjør ca. kr Fysio- eller ergoterapeut har hatt dette arbeidet som en del av sin funksjon, og det er ikke leid inn vikar i disse stillingene. For sykepleier og hjelpepleier er det derimot benyttet vikar. Dette utgjør kr ,- i årlige kostnader (2014). 1 «Morgendagens omsorg», Kapittel 5 Ressursorienterte arbeidsmetoder og faglig tilnærming 2 Pkt , s 17 Side55

56 Teamet har i perioden arbeidet med å etablere nødvendige rutiner på plass, kartleggingsverktøyene er prøvd ut og innarbeidet i teamet. Parallelt med fysisk trening og ADL-trening hos hjemmeboende, har de arbeidet med beboere i trygghets- og avlastningsleilighetene ved Motrøtunet. Brukere har fått tilbud om 14 dagers opphold og teamet har fulgt opp brukerne underveis og etter hjemkomst. Pr i dag er det kartlagt og igangsatt tiltak på tilsammen 15 brukere, hvorav 8 brukere har avsluttet rehabilitering. Teamet benytter standardiserte kartleggingsverktøy som sikrer brukerstyring gjennom å identifisere utfordringer gjennom en strukturert samtale. Bruker setter personlige aktivitetsmål og det samarbeides om å finne gode tiltak. Rehabiliteringen er intensiv i oppstarten med en gradvis avvikling etter hvert som funksjonsnivå øker. Intervensjonen varer i en begrenset periode (ca. 6 8 uker) og det gjennomføres evaluering 10 uker, 6 mnd. og 12 mnd. etter oppstart. Malvik kommune søkte Fylkesmannen i Sør Trøndelag om skjønnsmidler til å videreføre arbeidet med innføring av hverdagsrehabilitering innen helse/ velferd og er inneværende år tildelt kr Skjønnsmidlene innvilges under forutsetning om samarbeid/ erfaringsutveksling underveis med tilsvarende arbeid i kommunene Hitra og Frøya. Malvik kommune har i tillegg søkt Helsedirektoratet om tilskudd i 2014 til å videreføre arbeidet, men har pr i dag ikke mottatt svar på søknaden. Malvik kommune deltar ellers i følgeforskningen på Hverdagsrehabilitering som foregår på nasjonalt nivå. Vurdering Rådmannen ser nødvendigheten av å ta i bruk nye ressursorienterte arbeidsmetoder for å sikre medvirkning og aktiv deltagelse fra tjenestemottager. Hverdagsmestring vurderes å være helt i tråd med intensjonen i Samhandlingsreformen, ny Folkehelsemelding og Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg, samt tiltak i vedtatte Handlingsdel( ). I tråd med disse sentrale og lokale føringene ser vi behovet for å styrke innsatsen innen helsefremmende arbeid, forebygging og tidlig intervensjon i årene framover. Rådmannen mener at det er svært essensielt å videreutvikle og ta i bruk nye arbeidsmetoder innen helse og velferdstjenestene. Etablering av et hverdagsmestringsteam vurderes derfor som et viktig virkemiddel for videre tjenesteutvikling for våre innbyggere, samt for at vi skal kunne videreutvikle kunnskapen og samhandlingen blant ledere og ansatte. Teamet har nå 4 måneders erfaring og 15 brukere har fått tilbud så langt. Av disse, har 8 avsluttet rehabiliteringsperioden. Brukerne som avsluttet hverdagsmestring, har gjennomsnittlig hatt tilbudet i 45 dager. Hverdagsmestring har til nå hovedsakelig vært rettet mot brukere tidlig i utviklingen mot et hjelpebehov. Gjennomsnittlig hjelp til brukerne før de fikk tilbudet om hverdagsmestring, var på 2,8 timer per uke. I rehabiliteringsperioden fikk de 15 brukerne støtte i gjennomsnittlig 4,6 timer per uke. Side56

57 For de åtte brukere som har avsluttet hverdagsrehabiliteringen i Malvik, viser kartleggingene etter rehabiliteringen en betydelig forbedring i hvordan bruker opplever sin egen mestringsevne. Resultatene så langt viser også at brukerne er mer tilfreds med egen situasjon og mestrer hverdagen bedre. Tradisjonelt har det blitt satt inn lite bistand i starten ved et hjelpebehov, og deretter har innsatsen blitt økt gradvis. Hjelpen som de 8 brukere som har avsluttet rehabiliteringsperioden fikk fra hjemmesykepleien, er redusert fra gjennomsnittlig 2,8 timer pr uke før - til 1,4 timer pr uke etter hverdagsmestring. Tilbakemeldingene så langt tyder på at mer omfattende og mer ressursorientert innsats (for å gjøre brukeren selvhjulpen) i tidlig fase, medfører at bistand fra hjemmesykepleien kan reduseres eller avsluttes. Den viktigste erfaringen er at det ser ut til å øke livskvaliteten og mestringsevnen til den enkelte, og dermed også gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Brukere som ble spurt etter rehabiliteringsperioden, uttrykker stor grad av tilfredshet med støtten som de fikk i perioden og opplever stor forbedring i evnen til å mestre dagliglivs aktiviteter. Teamet har innarbeidet gode rutiner og en strukturert og effektiv arbeidsmåte. De samarbeider godt, har tilegnet seg kunnskap og kompetanse som det er viktig å utvikle og videreføre. Hverdagsmestringsteamet bidrar ellers med økt kunnskap til øvrige ansatte innen Helse og velferd. Teamet har samarbeidet aktivt med de enkelte virksomhetene, og har vært i tett dialog med både eldreråd og brukerutvalg. Det jobbes med nettverksbygging og erfaringsdeling med andre kommuner som arbeider med Hverdagsrehabilitering, og arbeidet ses i sammenheng med bl.a. satsningen innen etisk refleksjon og velferdsteknologi. Rådmannen anser denne saken som en konkret oppfølging av prioriterte tiltak i vedtatt Handlingsdel og vil benytte de tildelte midlene til å dekke teamets kostnader inneværende år. Rådmannens innstilling Saken tas til orientering Side57

58 Vedlegg 3: Tildeling søknadsskjønn 2014 Søker Samarbeidende kommuner Tiltak / Prosjekt Beløp Forutsetninger for tildelingen Trondheim Kompetanse og kvalitetsutvikling/rekruttering innen helse- og velferdsområdet Trondheim Livsglede for hjemmeboende i Trondheim kommune Trondheim Trondheimsområdet Helsevakta velferdsteknologi Trondheim ISAK danser! Inkludering av ungdom gjennom dans som uttrykksform Trondheim Rekruttering av flere menn til barnehager Trondheim Småbarnspakke i introduksjonsprogrammet Trondheim Psykososialt team i bydelene Snillfjord Mulighetsstudie for kommunesenteret Krokstadøra knyttet til omlegging av FV Frøya Hitra Hverdagsrehabilitering i kommunene Hitra og Frøya Skjønnsmidlene innvilges under forutsetning om samarbeid/erfaringsutveksling underveis med tilsvarende prosjekt i Malvik Ørland Implementering av ny kommunal samhandlingspraksis og foreldreveiledning som forebyggende barnevern Rissa God gjennomføring av utdanningsløpet fra barnehagen og ut videregående skole kommune Skjønnsmidlene innvilges under forutsetning om samarbeid/erfaringsutveksling underveis med Fosen barnevernstjeneste Det avsettes en ramme på kr i påvente av en bearbeidet søknad med detaljert prosjektplan og budsjett Rissa Tiltaksplaner i Nordre Fosen vannområde Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: Side58

59 Oppdal Tiltak for økt fokus på kunnskap, samhandling og rekruttering i oppdalslandbruket Skjønnsmidlene innvilges under forutsetning om at det etableres et samarbeid med Rennebu kommune og at midlene ikke benyttes til ren næringsutvikling, da dette vil kunne overlappe med fylkeskommunens virkemidler Rennebu Utvikling av familiesenter Videreføring av tidligere tildeling Meldal Gjennomgang av kommunens tjenesteproduksjon, omstilling Det avsettes en ramme på kr i påvente av en bearbeidet søknad Røros Gjennomgang av kommunens tjenesteproduksjon, omstilling Midtre Gauldal Innføring av resultatledelse i Midtre Gauldal kommune Skjønnsmidlene innvilges under forutsetning om samarbeid/ erfaringsutveksling underveis med tilsvarende prosjekt i Skaun kommune Melhus Prosjekt ungdomsteamet Melhus Formidling klima, miljø og livsstil Melhus Trondheimsområdet Interkommunalt samarbeid og ressursdeling i miljørettet helsevern Skaun Helhetlig ledelse med elektronisk styringsverktøy Skjønnsmidlene innvilges under forutsetning om samarbeid/erfaringsutveksling underveis med tilsvarende prosjekt i Midtre Gauldal kommune Klæbu Sikringstiltak kvikkleire Malvik Innføring av tverrfaglig arbeidsmetode for tidlig innsats i helse/ velferd - Hverdagsrehabilitering (Nasjonalt nettverk) Malvik Organisasjonsgjennomgang i forbindelse med utbygging i pleie- og omsorgssektoren Malvik STFK, Trondheimregionens Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Sørfriluftsråd (6 kommuner) Trøndelag Skjønnsmidlene innvilges under forutsetning om samarbeid/ rfaringsutveksling underveis med tilsvarende prosjekt i kommunene Hitra og Frøya Videreføring av tidligere tildeling Side59

60 3 RR: Fjell Fjellregionen Forprosjekt Newtonrom i Fjellregionen Skjønnsmidlene tildeles de sørtrønderske kommunene og deres andel i prosjektet. RR: Fjell Fjellregionen Integrering av tilflyttere Skjønnsmidlene tildeles de sørtrønderske kommunene og deres andel i prosjektet og innvilges under forutsetning om at midlene ikke benyttes til ren næringsutvikling, da dette vil kunne overlappe med fylkeskommunens virkemidler. RR: Fosen Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Leksvik Strategisk næringsplan for Fosen videreføring av tildeling til regionale tilretteleggingstiltak i Skjønnsmidlene tildeles de sørtrønderske kommunene og deres andel i prosjektet og innvilges under forutsetning av at midlene ikke benyttes til ren næringsutvikling, da dette vil kunne overlappe med fylkeskommunens virkemidler. RR: Fosen 18 kommuner i Sør-Trøndelag JobbiST karriere i ST Det avsettes en ramme på kr i påvente av en avklaring om øvrig finansiering. En endelig tildeling gis de sørtrønderske kommunene og deres andel i prosjektet og gis under forutsetning av erfaringsutveksling med tilsvarende prosjekt i Nord-Trøndelag. RR: Trondheim Trondheimsregionen Trondheimsregionen som politisk verksted RR: Værnes Selbu, Tydal, Stjørdal, Meråker Samordning av tjenester for barn og unge under felles ledelse (Familiens Hus) Skjønnsmidlene tildeles de sørtrønderske kommunene og deres andel i prosjektet. RR: Værnes Tydal, Selbu, Malvik, Stjørdal, Meråker og Frosta Forprosjekt samordning av nærings- og virkemiddelapparatet i Værnesregionen Det avsettes en ramme på kr i påvente av en avklaring om øvrig finansiering. En endelig tildeling gis de sørtrønderske kommunene og deres andel i prosjektet og gis under forutsetning av at midlene ikke benyttes til ren næringsutvikling, da dette vil kunne overlappe med fylkeskommunens virkemidler. RR: Værnes Tydal, Selbu, Stjørdal, Utvidelse av NAV Værnes Nord til også å omfatte Det avsettes en ramme på kr i Side60

61 4 Meråker, Frosta NAV Tydal og NAV Selbu påvente av en avklaring med NAV Side61

62 Side62

63 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 15/ Formannskapet 37/ Kommunestyret Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet og etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr Vedlegg: Utkast til felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet - folder ROS analyse trygghetsalarm Utkast til vertskommuneavtale- interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr Prisliste Saksdokumenter (ikke vedlagt) Helsedirektoratet IS-1990: Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg F. sak 37/10 Prosjekt samhandlingsmidler - Helse - og velferdsvakta Kommuneplanens Handlingsdel Budsjett 2014 K sak 24/14: Sluttrapport interkommunalt velferdsteknologiprosjekt Saksopplysninger Innledning Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har Side63

64 kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Velferdsteknologi I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Kort historikk Des 2010: Som følge av Samhandlingsreformen innledet kommunene Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu og Malvik, senere definert som «Trondheimsområdet», et formalisert samarbeid fastsatt av Kommunestyret. Trondheim kommune var da godt i gang med en satsning innenfor velferdsteknologiområdet. 2010: Det ble søkt om midler via Helsedirektoratet om samarbeidsprosjektet «Helse og velferdsvakta» fra Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik kommune. Prosjektet ble ledet av Trondheim kommune og skulle vurdere muligheten for en 24-timerstjeneste for uplanlagte behov og som har beslutningsstøtte i form av en kjernejournal. Utfordringsbildet krevde en rekke tiltak i omkringliggende kommuner : Det ble i denne perioden gjennomført et 2 årig interkommunalt prosjekt mellom Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu og Malvik knyttet til velferdsteknologi. Viser til sluttrapport behandlet i kommunestyret Sluttrapporten peker bl.a. på viktigheten av å heve kompetansen innen velferdsteknologi til innbyggerne, brukere, pårørende, ansatte og politikere. Des 2013: I vedtatt Handlingsdel er det å tilrettelegge for økt kompetanse og bruk av velferdsteknologi et prioritert tiltak i forbindelse med sykehjem og omsorgsboligutbyggingen(pkt ) 1) Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet 2013: På bakgrunn av Trondheimsområdets erfaringer fra blant annet fra interkommunale samarbeidsavtaler om drift av legevakt, krisesenter og kommunale akuttsenger for somatiske pasienter (Øya helsehus), og fra tidligere prosjektarbeid innen velferdsteknologiområdet, fikk kommunene i Trondheimsområdet statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av velferdsteknologi. Siktemålet med en felles strategiplan har vært å videreutvikle samarbeidet mellom kommunene ytterligere, slik at vi på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og ressursene mest mulig effektivt. Side64

65 Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra de nevnte kommunene som fikk dette som oppdrag. Forslag til mål og strategier er foreslått innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv samfunnsperspektiv: Mål Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Strategier Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Mål Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Strategier Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Mål Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Strategier Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Mål Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Side65

66 Viser til vedlagte Plan for felles strategier og mål for å ta i bruk ny velferdsteknologi og Folder (se vedlegg). 2) Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, samt leie av trygghetsalarmutstyr I det interkommunale velferdsteknologiprosjektet( ) ble det bl.a. foretatt en kartlegging knyttet til trygghetsalarmtjenesten i de respektive kommunene. Det vises til vedlagte ROS analyse. Vi har i dag til sammen ca. 150 trygghetsalarmer i Malvik kommune, hhv. 70 GSM alarmer og 80 analoge alarmer. Pr i dag er det Hjemmesykepleien som håndterer mottak av alle trygghetsalarmer for hjemmeboende. Alarmmottaket er plassert på Hommelvik bo- og servicesenter. Alarmene går til vakttelefon som hjemmesykepleien har med seg. Inntil nå har Malvik kommune kjøpt inn alarmer etter behov og økonomiske rammer fastsatt i budsjett. Anslagsvis koster en trygghetsalarm kr. 3000,- i innkjøp. Det er i dag vaktmester som monterer alarmene. Service og kontroll foretas av vaktmester eller leverandør. Kartleggingen i Malvik kommune som ble gjennomført i nov 2012 og tilhørende ROS analyse, avdekte områder som i dag er sårbare og som krever tiltak lokalt. Dette gjelder bl.a. mottak av alarmer som i dag utføres av et stort antall personer, samt back up på programvare. Helse og velferdsutvalget besøkte, på bakgrunn av ovennevnte punkter, Trygghetsalarmmottaket i Trondheim kommune i På bakgrunn av sårbarhetsområdene som fremkom i ROS analysen har Malvik kommune vært i drøftinger med Trondheim kommune for å se på muligheten for å etablere felles alarmmottak av trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr. Det er etablert et formalisert samarbeid i Trondheimsområdet, og spørsmålet om interkommunalt alarmmottak er drøftet med samtlige kommuner som inngår i dette samarbeidet(trondheim, Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal og Malvik). Pr i dag vurderes dette aktuelt også for Klæbu kommune. Økonomi: Årets budsjett for innkjøp og reparasjon av alarmer var på kr Denne rammen er allerede oppbrukt inneværende år på grunn av at det har vært behov for å anskaffe flere alarmer. Et evt felles alarmmottak i Trondheim vil med føre følgende årlige kostnader: Pris for mottak av alarmeringer Månedsleie pr trygghetsalarm (kr 34,- for vanlig alarm og kr 60,- for GSM alarm) Pris pr alarm pr måned kr. 140,-. Basert på 150 alarmer: Kr pr mnd x 12. Kr. 34 x 80 analoge =kr pr mnd Kr. 60 x 70 GSM= kr pr mnd Til sammen kr x 12 Årlig kostnad kr Kr Leie av tilleggsutstyr Røykvarsler kan leies for kr Usikkert mht behov. Pr i dag Side66

67 64,00 per måned per røykvarsler har ikke Malvik kommune denne tjenesten. Tilsammen Kr ,- Det vises for øvrig til vedlagte forslag til vertskommuneavtale inkl. prisliste fra Trondheim kommune. Det er i dag et bundet driftsfond på kr som er øremerket «Omsorgsplan 2015», og som skal benyttes for å løse utfordringer knyttet til «Morgendagens omsorg». Malvik kommune vil fortsatt måtte sørge for: Montering/ demontering av utstyr, inkl. flytting av trygghetsalarm til annen adresse Utrykning til tjenestemottaker Vurdering Denne saken omfatter to forhold som bør vurderes i en sammenheng. Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Dette krever et tett samarbeid på tvers av kommuner, med fag- og forskningsmiljø og næringsliv. Utvikling av bl.a. «bestillerkompetanse» vil være avgjørende for kommunene fremover, når velferdsteknologiske løsninger skal vurderes og anskaffes. Malvik kommune vil styrke sin posisjon gjennom å inngå samarbeid med de øvrige kommunene i Trondheimsområdet, og dermed bli en større avtalepartner. De samarbeidende kommunene kan dessuten, som det påpekes i strategidokumentet, bidra til regional næringsutvikling gjennom rollen som krevende kunde og derigjennom bidra til nye muligheter både for små og store bedrifter. Arbeidsgruppens forslag til å kategorisere mål og strategier i fire perspektiver(bruker, ansatt, økonomi, samfunn), vurderes nyttige. Det vurderes å være stor grad av samstemmighet mellom de foreslåtte mål og strategiene, og dagens styringsdokumenter i Malvik kommune. Rådmannen ser dessuten at de foreslåtte mål og strategiene hensyntar sentrale føringer innen området, noe som anses svært viktig. Rådmannen vil derfor anbefale at de foreslåtte mål og strategiene vedtas. Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, samt leie av trygghetsalarmutstyr «Kommunene må delta i utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i et trepartssamarbeid med næringslivet og FUI-miljøer. Utvikling av trygghetspakker bør Side67

68 prioriteres først..» 1. Sitatet viser at det er en nasjonal målsetting å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke, der det f.eks. er mulig med oppkobling til fallsensor, brannvarsler o.l. En slik utvidelse vil naturlig nok kreve mere profesjonelle alarmmottak. Slike løsninger er godt utviklet og i drift bl.a. i Skottland. Dagens løsning, med at ansatte i hjemmesykepleien håndterer alle trygghetsalarmer i tillegg til sine pleieoppdrag, vurderes som lite hensiktsmessig og effektivt. I tillegg krever dagens organisering og løsning at mange ansatte må gis opplæring (70-80 ansatte må kunne vurdere og håndtere anrop/alarmer). Opplæringen vil i stor grad måtte skje kontinuerlig, for å sikre forsvarlig håndtering av alarmene. I tillegg det i dag en viss fare for at taushetsbelagte opplysninger kan komme på avveie. Med dagens løsning vil det ikke være mulig å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke. Ved et evt interkommunalt alarmmottak vil derimot alarmene bli håndtert av ansatte som kun har dette som oppgave, og som er trent i å foreta disse vurderingene. Ved evt oppkobling av brannvarsler, går det ved varsling en direkte melding til Trøndelag brann og redning som da rykker ut. Hjemmesykepleien vil bli varslet samtidig. Et interkommunalt alarmmottak vil også frigjøre tid for hjemmesykepleien. Erfaringene fra Trygghetpatruljen i Trondheim viser at mellom % av alle alarmer blir avklart pr telefon, og at det dermed ikke er nødvendig å rykke ut. Det vises forøvrig til vedlagte ROS analyse. Økonomi Malvik kommune har i dag et eget lager på trygghetsalarmer. Dette utstyret må repareres og skiftes ut jevnlig. Dette vurderes lite kostnadseffektivt fremover, da det forventes betydelig produktutvikling på velferdsteknologoområdet fremover. Ved å satse på leie av utstyr, vil kommunen til enhver tid få oppdatert utstyrsparken ihht. behov, samt unngå å bli sittende med gammelt og lite funksjonelt utstyr. Basert på antallet trygghetsalarmer i Malvik kommune i dag, vil det påløpe en engangskostnad ved et evt. etablering av et interkommunalt alarmmottak på kr Dette omfatter kostnader til omprogrammering av alarmene(kr. 325 pr alarm). Totale årlige kostnader (pris for mottak av alarmeringer og månedsleie av trygghetsalarm) er beregnet til kr Rådmannen vil anbefale at årets kostnader dekkes av bundet driftsfond merket «Omsorgsplan 2015». Nedbygging av fastnett: De fleste kommuner vil måtte skifte ut sine trygghetsalarmer på grunn av utfasingen av det analoge telefonnettet, som starter i Helsedirektoratet vil komme med konkrete anbefalinger medio oktober 2014 som følge av dette. Dette vil bety at Malvik kommune uansett vil måtte skifte ut dagens analoge alarmer. Leie av nytt utstyr må sikres å være i tråd med disse anbefalingene. På bakgrunn av sårbarhetsområder fremkommet i ROS analyse og for å møte fremtidige behov, anbefaler Rådmannen at vedlagte vertskommuneavtale inngås. 1 Morgendagens omsorg, s. 28. Side68

69 Rådmannens innstilling Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet: Fremlagte forslag til felles mål og strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet innarbeides ved rullering av Kommuneplanens Handlingsdel og i rådmannens/ virksomhetenes utviklingsplaner. Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr: - Vedlagte vertskommuneavtale om interkommunal leie av trygghetsalarmapparat og mottak av alarmeringer med Trondheim kommune, godkjennes. Avtalen baseres på Kommuneloven 28-1 b) Administrativt vertskommunesamarbeid. Avtalen signeres av ordfører. - Avtalen gjøres gjeldende fra Kostnadene dekkes av bundet driftsfond «Omsorgsplan 2015». Side69

70 Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET 19. februar 2014 Side70

71 Velferdsteknologi Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Bakgrunn Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Trondheim kommune utarbeidet mål, strateger og handlingsplan for velferdsteknologi for helse og omsorg ultimo 2011 (vedtatt av bystyret). Ett av tiltakene i handlingsplanen er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefon, alarmeringer og varslinger. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune utarbeidet i 2011 en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi ». Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har ikke tidligere utarbeidet egne planer for velferdsteknologi. Gjeldende planer for Malvik og Trondheim inngår i arbeidet med å utvikle felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi for samarbeidskommunene. Strategiene er særskilt knyttet til helse og omsorgstjenestene. Innledningsvis definerer dokumentet mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Videre gis en definisjon av begrepet velferdsteknologi og beskriver ulike typer velferdsteknologier. Det vises til noen etiske utfordringer ved bruken av slik teknologi og hvilke lovverk som regulerer dette. Dokumentet viser kommunenes befolkningsprognoser og hvilke velferdsteknologier som benyttes og hvilke teknologier som er tilgjengelige. Arbeidsgruppe Mål- og strategidokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus. Midtre Gauldal og Trondheim. Arbeidsgruppen har bestått av: Eirik Roos, prosjektleder Toril Moe, Klæbu kommune Eli Trøan, Malvik kommune Viggo Murvold, Malvik kommune Arne Løvset, Melhus kommune Målfrid Bogen, Midtre Gauldal kommune 1 Side71

72 Velferdsteknologi Mål og strategier for ny velferdsteknologi i kommunene Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Politikere som skal forvalte knapphet på ressurser må ha god informasjon og kunnskap om den samfunnsmessige nytteverdien av ny velferdsteknologi. Det er derfor utarbeidet spesifikke mål for aktørene. Mål Det er utarbeidet mål innenfor følgende fire perspektiv: Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi. Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier På bakgrunn av erfaringer med bruken av velferdsteknologi i Norge og spesielt fra Trondheimsområdet foreslås følgende felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Strategiene skal bidra til å nå målene for valg og bruk av ny velferdsteknologi i kommunene for Trondheimsområdet. Brukerperspektiv: Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. 2 Side72

73 Velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Økonomiperspektiv: Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Beskrivelse av velferdsteknologi - en ny ressurs I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Begrepet velferdsteknologi kan betegne alle typer hjelpemidler, tekniske løsninger og produkter som brukes for å fremme menneskers velferd (Hofmann, 2010), der velferd er et uttrykk for summen av levestandard og opplevelsen av å ha det godt. Velferd knyttes ofte til en allmenn opplevelse av trygghet og sikkerhet, og mulighet for aktiv sosial deltagelse. I denne planen legges til grunn en forståelse som er mer avgrenset mot de konkrete satsingene som skjer i den kommunale omsorgstjenesten, ved at det først og fremst vil være snakk om digital velferdsteknologi. 3 Side73

74 Velferdsteknologi Ulike typer velferdsteknologi Velferdsteknologi kan deles inn i fem hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme gjennom for eksempel smarthusteknologi. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. Teknologi for styring av adm. av tjenester logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Eksempler; App èr for styring / oversikt over utlån av velferdsteknologi / håndholdt utstyr som styrer arbeidslister / avlysninger av oppdrag og omdirigere ressurser og lager mer effektive tjenester gjennom dagen. Hvorfor satse på velferdsteknologi? Velferdsteknologiske løsninger kan bli et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer. Men også i det helsefremmende arbeidet og som et av flere verktøy for å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt. Hovedgrunnene for å satse på velferdsteknologi er at velferdsteknologi: Kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. Kan bidra til at personer med behov for helse og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme og dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte flytte til sykehjem for kortere eller lengre tid. Vil kunne bygge opp under målsetningen om et universelt utformet samfunn innen Kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø. Kan bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv. Kan bidra til innovasjon og bedre samvirke og oppgaveløsning mellom kommunale og andre velferdsaktører. Kan gi offentlig og privat verdiskapning og utvikle seg til en ny viktig innenlands og eksportnæring. Vil kunne gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt. 4 Side74

75 Velferdsteknologi Utfordringer ved bruk av velferdsteknologi En undersøkelse foretatt av KS i 2011 viste at velferdsteknologi i svært liten grad var tatt i bruk i norske kommuner (Hoen og Tangen 2011). Så godt som alle kommuner har tilbud om trygghetsalarm, men bare et fåtall har utvidede funksjoner koblet til trygghetsalarmen. Svært få kommuner har teknologi for sosial kontakt integrert i tjenestene. Bruk av PDA`er (personlig digital assistent) er mer utbredt, men dette er teknologi som brukes av de ansatte og ikke av brukeren selv. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Etiske utfordringer Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo hjemme i egen bolig lengre, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor må vi sikre at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenesten ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet betyr at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Personopplysningsvern og velferdsteknologi Helse- og omsorgssektoren håndterer store mengder helseopplysninger, som er blant de mest sensitive personopplysningene som finnes. Det er dermed et stort behov for et godt rettslig rammeverk for håndteringen av slike opplysninger. Omfattende elektronisk innsamling av helseopplysninger og andre personopplysninger kan øke risikoen for spredning og misbruk, og skadepotensialet kan være stort. Det er viktig at befolkningen har tillit til at helse- og omsorgssektoren behandler personopplysninger på en slik måte at personopplysningsvernet er ivaretatt. Når helse- og omsorgstjenesten skal ta i bruk velferdsteknologi må de ha et rettsgrunnlag for å håndtere helseopplysninger og andre personopplysninger. Hovedregelen og utgangspunktet i helseregisterloven og personopplysningsloven er at slik behandling skal basere seg på samtykke fra den enkelte. I tillegg må all behandling av personopplysninger være i samsvar med kravene etter gjeldende personvernlovgivning, og oppfylle kravene til tilfredsstillende informasjonssikkerhet. 5 Side75

76 Velferdsteknologi Ny endring i lov og regelverk Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester, vil kunne innebære inngrep overfor den enkelte. Dette krever rettslig grunnlag, enten i form av samtykke eller særskilt lovhjemmel (legalitetsprinsippet). Mange av dagens pasienter og brukere mangler samtykkekompetanse helt eller delvis. Særlig gjelder dette en økende andel personer med demens og andre med kognitiv svikt som trenger helse- og omsorgstjenester. Dette gjør det nødvendig med annet rettslig grunnlag enn samtykke, dvs. lovhjemmel. Dagens regelverk har vært fragmentert og til dels uklart og mangelfullt, når det gjelder bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten til myndige pasienter eller brukere som mangler samtykkekompetanse. En stor andel av kommunene oppfatter også helselovgivningen som et hinder for å ta i bruk velferdsteknologi. For å skape rettslig klarhet og for å legge bedre til rette for ny teknologi som kan gi den enkelte større mulighet til selvstendighet, trygghet og fysisk aktivitet, har departementet hatt på høring forslag til lovendringer, som gir helse- og omsorgstjenesten adgang til å treffe vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringssystemer som ledd i helse- og omsorgstjenester til myndige pasienter og brukere som mangler samtykkekompetanse. Prop. 90 L ( ) om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi) ble behandlet i Stortinget og trådte i kraft fra , jf 4-6 a; Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Standardisering på velferdsteknologiområdet Standardiseringsarbeidet på velferdsteknologiområdet skal bidra til at standarder legger til rette for integrerte og leverandøruavhengige velferdsteknologiske løsninger på tvers av offentlig og privat sektor. Helsedirektoratet har ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Det forutsettes et nært samarbeid med KS-programmet KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren), Standard Norge, leverandør- og bransjeforeninger og Norsk Helsenett SF. Arbeidet skal sees i sammenheng med standardiseringsarbeidet på IKT i helseområdet. Standardisering på velferdsteknologiområdet skal gis prioritet i de nasjonale strategier for standardisering. Standardene skal blant annet bidra til at personopplysninger ivaretas i tråd med lovkravene til personopplysningsvern. Helsedepartementet har etablert et eget nasjonalt program som skal bidra til utvikling av standarder. Kunnskap, kompetanseutvikling - og deling En strategi for kunnskapsutvikling må nødvendigvis utgå fra behovene for kunnskap. I denne sammenhengen knyttes kunnskap om hvordan ulike typer av teknologi kan øke brukerens selvhjelpskapasitet, øke effektiviteten i tjenesteproduksjon, forholdet mellom teknologiens potensialer og omfang av faktisk implementering og bruk både i den enkeltes egen bolig og i praktisk tjenesteyting. Kunnskapsutvikling handler også om hemmende og fremmende faktorer for en brukerog behovsdreven utvikling og implementering av ny teknologi, etterspørsel og markedsforhold for 6 Side76

77 Velferdsteknologi velferdsteknologiske produkter, herunder kommuners utøvelse av sin rolle som innkjøper av varer og tjenester. I nær fremtid kan vi forvente økte innkjøp av velferdsteknologiske løsninger. Det er viktig at denne bestillerkompetansen utvikles og forvaltes slik at den også bidrar til å fremme innovasjon på leverandørsiden. På denne måten kan det gis tydeligere signaler til næringslivsaktører og andre leverandørinteresser, om hva omsorgsektoren etterspør for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en bedre måte i framtida. For å styrke Trondheimsområdets evne til å utøve sin funksjon som en synlig, kompetent og krevende bestiller bør det iverksettes en systematisk opplæring av nøkkelpersoner som kan utøve rollen som bestiller av innkjøp med innovasjonspotensial, og kompetanse i å lede leverandørutviklings- og innovasjonsprosesser i samarbeid med aktører utenfor omsorgssektoren. Trondheimsområdet bør også utvikle felles opplæringsprogram for ansatte for å få kunnskap om nye teknologier og bruken av disse. Samarbeid med næringsliv Utvikling og innføring av velferdsteknologi i Trondheimsområdet vil kreve gode og tette samarbeidsrelasjoner med næringslivet. Næringslivet må delta aktivt i utformingen av løsninger på bakgrunn av kommunenes behov. For at anskaffelser skal bidra til bedre oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenestene må kommunene kartlegge langsiktige utviklingstrender i brukernes behov og ha innsikt i den teknologiske utviklingen som muliggjør nye løsninger. Derfor må omsorgstjenesten og innkjøpsmiljøer i den enkelte kommune samarbeide tett ut fra felles målsettinger og kartlagte brukerbehov, slik at bestillingen til næringslivet dekker de behovene brukerne har. Kommunene i Trondheimsområdet kan bidra til næringsutvikling gjennom rollen som krevende kunde. Velferdsteknologi kan bidra til å utvikle norsk næringsliv og skape nye muligheter både for små og store bedrifter. I St. melding 29 ( ) Morgendagens omsorg vises det til en strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Strategien tar særlig fatt i tverrgående utfordringer i hvordan offentlige virksomheter arbeider med anskaffelser i for- og etterkant av sine utlysninger. Meldingen sier videre at der det er rasjonelt og riktig vil det legges til rette for at anskaffelser blir et strategisk virkemiddel i offentlige virksomheters utviklingsarbeid. Offentlige virksomheter skal ha god dialog med markedet om sine utviklingsbehov, og ha redskaper og kompetanse for å planlegge og gjennomføre innovasjonsfremmende anskaffelser. 7 Side77

78 Velferdsteknologi Program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Det er etablert et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen Programmet skal medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologiske løsninger som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltakelse, og skaper større trygghet for brukere og pårørende og sikrer utbredelse i alle kommuner. I tråd med samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan skal programmet fremme forebyggende arbeid, tidlig innsats og rehabilitering, og legge til rette for nye arbeids- og samarbeidsformer mellom kommuner, brukere, pårørende, nærmiljøet, frivillige, spesialisthelsetjenesten og næringslivet. Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å: forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparat Helsedirektoratet har fått hovedansvaret for å gjennomføre teknologiprogrammet som en del av Omsorgsplan Det forutsettes at Helsedirektoratet i gjennomføringen av programmet samarbeider med InnoMed og det kompetansesenteret som skal etableres som en del av den helhetlige kommunale innovasjonsstrategien. Programmet vil bestå av følgende innsatsområder, jf St. meld. 29 ( ): Etablering av åpne standarder for velferdsteknologi. Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger. Tjenesteinnovasjon Innovasjon er ikke å lete etter beste praksis, men hva som kan bli en bedre neste praksis. Det er et begrep for forandring og forutsetter risikovillighet. En måte å beskrive innovasjonsbegrepet på, kan være å si at innovasjon er (Jensen m.fl. 2008, Digmann m.fl. 2012): kjent eller ny viten kombinert på en ny måte eller brukt i en ny sammenheng ideer omsatt til en bedre praksis som skaper merverdi driftig, dristig og eksperimenterende i formen en måte å forholde seg til oppgaver på en kultur en prosess der resultatet ikke er kjent på forhånd Det er viktig å knytte bruk av velferdsteknologi til å understøtte de oppgavene og prosessene brukerne og ansatte har nytte av. Vellykket bruk av velferdsteknologi i tjenestene handler derfor ikke 8 Side78

79 Velferdsteknologi bare om teknologiske løsninger, men i langt større grad om hvordan teknologien innarbeides som verktøy i tjenestene. Det er dette som kalles tjenesteinnovasjon. Skal en lykkes med tjenesteinnovasjon, må den starte med behovskartleggingen hos brukere/pasienter, (behovsdrevet innovasjon). I Sintef rapport A25308, 2013 Trygg Heim vises det til at teknologi ikke kan frikobles fra kunnskap, organisering og mennesker (Müller m.fl., 1984). Derfor er det essensielt at kartleggingsarbeid, utvikling og innovasjon utføres innenfor et rammeverk eller modell som innbefatter disse dimensjonene (Sintef, Trygg Heim). Veikart for velferdsteknologi Kommunens Sentralforbund (KS) etablerte et FoU-prosjekt for å få kunnskap om hvordan velferdsteknologiprosjekter drives fram i kommunene, hvordan prosjekter bør drives fram for å være vellykket, og få kunnskap om hva som kan bidra til å øke og spre kunnskapen om hvilke muligheter som finnes på velferdsteknologiområdet. Prosjektet har vært gjennomført av SINTEF og NOVA i et samarbeid. Prosjektet leverte en rapport og et nettbasert veikart for innovasjon av velferdsteknologi i juni Rapport og veikart er tilgjengelig på Veilederen er utformet som et veikart og gir informasjon om hvordan velferdsteknologi prosjekter kan drives frem i praksis. Hensikten er å sikre at kommunene utvikler nye teknologiske tjenester og produkter som fungerer for både brukere og støtteapparat. Helsedirektoratet ønsker gjennom sin satsning og i samarbeid med KS å fylle på veikartet med rutiner og prosesser som vil lette arbeidet for kommunene videre. Veikart for utrulling av velferdsteknologi 9 Side79

80 Velferdsteknologi Hva er kommunenes utfordringer i helse og omsorg? Befolkningsstatistikk(KOSTRA,2013) Trondheim kommune Trondheim 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt I følge befolkningsprognosen som er utarbeidet i april 2013, vil Trondheim kommune ha om lag flere innbyggere i 2030 enn ved inngangen til En så sterk vekst gir konsekvenser for alle funksjoner i en kommune og et bysamfunn, men for kommunen som tjenesteyter er det først og fremst befolkningsendringer i de yngste og eldste aldersgruppene som gir konsekvenser for omfanget av tilbudet som skal gis. Utviklingen i disse aldersgruppene er vist i figur 1: Tabellen viser at det er aldersgruppen år som har desidert sterkest gjennomsnittlig årlig vekst i perioden Antallet i denne gruppen øker med personer, en økning på 75 prosent. Økningen fortsetter også frem til I følge prognosen forventes den årlige gjennomsnittlige veksten for befolkningen totalt å bli noe lavere i gjennomsnitt per år i perioden enn i de kommende fire år. 10 Side80

81 Velferdsteknologi Klæbu kommune Klæbu 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Tabellen viser en kraftig vekst av antall 80+ fra 2020 til 2030 og en ytterligere vekst frem mot Det vil samtidig bli en stor økning i aldersgruppen år frem mot Malvik kommune Malvik 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Tabellen viser en kraftig vekst for aldersgruppen år frem mot 2020 og en moderat vekst av 80+. Antall 80+ øker kraftig fra 2020 til 2030 og mot Side81

82 Velferdsteknologi Melhus kommune Melhus 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Tabellen viser også her en kraftig økning av antall år frem mot 2020 og en moderat økning av 80 åringer. Fra 2020 til 2030 og videre til 2040 blir det en kraftig økning av antall 80+. Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal 0-24 år år år år år år eller eldre Totalt Tabellen viser moderat vekst av antall år frem mot 2020 og en svak nedgang i antall 80+. Fra 2020 til 2030 blir det økning i antall 80+ og en ytterligere økning frem mot Side82

83 Velferdsteknologi Utfordringer: Mange eldre har ingen kunnskap om bruk av data nasjonale tall viser til at så mange som eldre ikke behersker internett. Det er derfor en stor utfordring for kommunene å iverksette opplæringsprogram i bruken av IKT. Figuren nedenfor illustrerer sammenhengen mellom tjenesteinnovasjon hjelpemidler og informasjon/opplæring i bruk av IKT. Jo større innsats fra kommunene på informasjonsområdet så tidlig som mulig vil være med på å påvirke behov og innsats høyere opp i pyramiden. Det er også viktig at teknologi som tas i bruk på eget initiativ kan følge bruker/person videre opp i pyramiden når større hjelpebehov melder seg. I dag kan man risikere å måtte skifte døralarm 3 ganger pga av manglende standarder og muligheter for integrasjon og kommunikasjon mellom teknologiene som benyttes. 13 Side83

84 Velferdsteknologi Referanser Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Utgitt 06/2012, IS-1990, Helsedirektoratet. SINTEF rapport; Trygg Heim Rapport, Teknologi og tjenester som effektiviserer og forbedrer omsorgstjenester i hjemmet. Rapp.nr. A Helse- og omsorgsdepartementet (2013), Morgendagens omsorg, Melding til Stortinget 29 NOU (2011) 2011:11 Innovasjon i omsorg, Helse- og omsorgsdepartementet, ISBN Trondheim kommune (2011a) Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år Trondheim kommune (2011b) Velferdsteknologi i Trondheim kommune Handlingsplan Sluttrapport Interkommunalt velferdsteknologiprosjekt ( ) 14 Side84

85 Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET 19. februar 2014 Side85

86 Velferdsteknologi Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Bakgrunn Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Trondheim kommune utarbeidet mål, strateger og handlingsplan for velferdsteknologi for helse og omsorg ultimo 2011 (vedtatt av bystyret). Ett av tiltakene i handlingsplanen er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefon, alarmeringer og varslinger. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune utarbeidet i 2011 en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi ». Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har ikke tidligere utarbeidet egne planer for velferdsteknologi. Gjeldende planer for Malvik og Trondheim inngår i arbeidet med å utvikle felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi for samarbeidskommunene. Strategiene er særskilt knyttet til helse og omsorgstjenestene. Innledningsvis definerer dokumentet mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Videre gis en definisjon av begrepet velferdsteknologi og beskriver ulike typer velferdsteknologier. Det vises til noen etiske utfordringer ved bruken av slik teknologi og hvilke lovverk som regulerer dette. Dokumentet viser kommunenes befolkningsprognoser og hvilke velferdsteknologier som benyttes og hvilke teknologier som er tilgjengelige. Arbeidsgruppe Mål- og strategidokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus. Midtre Gauldal og Trondheim. Arbeidsgruppen har bestått av: Eirik Roos, prosjektleder Toril Moe, Klæbu kommune Eli Trøan, Malvik kommune Viggo Murvold, Malvik kommune Arne Løvset, Melhus kommune Målfrid Bogen, Midtre Gauldal kommune 1 Side86

87 Velferdsteknologi Mål og strategier for ny velferdsteknologi i kommunene Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Politikere som skal forvalte knapphet på ressurser må ha god informasjon og kunnskap om den samfunnsmessige nytteverdien av ny velferdsteknologi. Det er derfor utarbeidet spesifikke mål for aktørene. Mål Det er utarbeidet mål innenfor følgende fire perspektiv: Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi. Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier På bakgrunn av erfaringer med bruken av velferdsteknologi i Norge og spesielt fra Trondheimsområdet foreslås følgende felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Strategiene skal bidra til å nå målene for valg og bruk av ny velferdsteknologi i kommunene for Trondheimsområdet. Brukerperspektiv: Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. 2 Side87

88 Velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Økonomiperspektiv: Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Du kan laste ned hele dokumentet her Eller du kan scannet QR-koden: 3 Side88

89 Merkantilt Brukerkoord. Vaktm. Hjspl Naboer og nettverk Fastlege og sykehus Bruker (og pårørende) Arbeidsflyt Trygghetsalarm Malvik kommune (Pr. aug v0.1) Fase 1: Avklaring Fase 2: Etablering Fase 3: Drift Fase 4: Avslutning Kartl.- besøk Vedtak: Avslag Vedtak: Innvilget Montering av TA og nøkkelb. Utrykning ved behov eller når det ikke oppnås kontakt AVSLUTTNING/- Behovet opphører Nei Oppfølging: Sjekk av ubesvarte alarmer på kveld, natt, helg og høytid + Reg. flytting til ny bolig Besvare og agere på anrop/alarmer Arbeidsordre om TA til VM Registrere i TAprogr., Lage alarmkort, mont. TA og nøkkelboks Oppfølging: Sjekk av ubesvarte alarmer og batterialarmer på dagtid hverdager + Flytting av TA Demontering av TA og nøkkelb.=> GB Behov for TA meldt Kartlegging og vurdering Innvilget? Ja Ja Melder fra til VM for demont. Avslutter TA i Profil Kopi av vedtak på TA til merkantil? Viggo Murvold, Malvik kommune Side89 ROS-Analyse

90 Fase 1 - Avklaring Behov: Mottar henvendelse om behov Postjournalføring Input: -Bruker -Pårørende -Fastlege -Sykehus -Nabo -Nettverk -Helsearbeidere i komm. Type henvendelse: -Telefon -E-Melding -Epikrise -Søknad (papir) -Epost (fra pårørende/ bruker) -Personlig oppmøte Henvendelser på telefon og personlig oppmøte skriftliggjøres. Alle henvendelser (unntatt e- melding) scannes og postjournalføres Kartlegging og vurdering: Avtale hjemmebesøk Sjekke om det er ledige alarmer og nøkkelbokser Gjennomføring av hjemmebesøk Vurdering etter hjemmebesøk Vedtak (avslag/innvilget) Lage avtale om hjemmebesøk: Pr tlf eller brev Viggo Murvold, Malvik kommune Gjennomføring av hjemmebesøk: Gjennomgang av kartleggingsskjema (Generell vurdering av bosituasjonen, brukers funksjonsnivå og risikomomenter) Informere om: Iplos Aktiviteter Kommunens tjenester Praktisk info om TA og nøkkelboks Vurdering: Oppfyller kriteriene? -Falltendens -Mye alene -Sykdomsbilde -Helhetsvurdering -Helse -Bolig -Nettverk -Hverdagsrehabilitering -Brukes mobiltelefon? Innhente inntektsopplysninger og registrering av nettoinntekt i Profil Vedtaket signeres av virksomhetsleder og saksbehandler. Deretter ferdigstilles søknad og vedtak i Profil. -Sende ut vedtak til bruker. -Kopi til merkantil -Kopi av vedtak i journal ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden Side90

91 Fase 2 - Etablering Arbeidsordre til vaktmester: Brukerkoordinator: Utfylling av skjema til Vaktmester (Navn, adr, tlf, personnr, viktige sykdomsopplysninger, nærmeste pårørende) Arbeidsoppgaver til vaktmester: VM Klargjør alarm, registrerer opplysninger i TAprogram, lager alarmkort og oppmontering av TA og nøkkelboks, opplæring og test hos/med bruker. Viggo Murvold, Malvik kommune Side91 ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden

92 Fase 3 - Drift Oppfølging: VM: Daglig oppfølging: Sjekke ubesvarte alarmer og batterialarmer (kl 7, 12 og ca15) Kvittering? Hjspl: Sjekke ubesvarte alarmer på kveld, natt, helg, høytid og i vaktmesters fravær. Kvittering i papirlogg. Flytting til ny bolig: Hjspl: endrer adresse i Profil, gi melding til VM VM: Endrer opplysninger i TA-programmet og skrive ut nye alarmkort. -Avtale flytting av TA og nøkkelboks -Foreta fysisk flytting av TA og nøkkelboks Besvare og agere på anrop Hjspl besvarer og agerer på utløste alarmer ihht egen prosedyre: - Forsøk først å få bruker i tale via TA: -Ved kontakt avklar situasjonen -Hvis ikke kontakt, ring brukers telefon: -Ved kontakt avklar situasjonen -Ingen kontakt: Rykk ut Viggo Murvold, Malvik kommune Side92 ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden

93 Fase 4 - Avslutning Avslutning: Behov opphører: -bedring i sykdomsbilde -flytting -dødsfall Brukerkoordinator: -Avslutter tjeneste i Profil (autom. kobling til merkantil) -Melding til vaktmester Vaktmester: -Avtaler nedmontering av TA og nøkkelboks. -Avslutte TA i programmet Viggo Murvold, Malvik kommune Side93 ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden

94 Risikomomenter Problemstillinger: Mangler bacup på TA-program Sammenbrudd i alarmmottak Vaktmester tilstede (7-15) i ordinær arbeidstid Mobilnett faller ut (krever min 2 pers ekstra for å serve) Lynnedslag Mange skal ha opplæring (70-80 ansatte må kunne vurdere og håndtere anrop/alarmer) Stort opplæringsbehov (kontinuerlig) Kommunikasjon mellom VM og HJSPL (sårbart) Upopulær og sårbar oppgave som er pålagt 1 person (vaktmester) Taushetsbelagte opplysninger kan komme på avveie (TA-permen) Innlegging av taushetsbelagte opplysninger i TA-program Forskjellig trygghet/tolking/håndtering av alarmer og situasjoner Tilbake til hovedsiden Viggo Murvold, Malvik kommune Side94