Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune"

Greta Klausen
9 år siden
Visninger:

1 Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

2 Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding nr /97 Handlingsplan for funksjonshemmede

3 Loven tredde i kraft Den er sist endret fra Endringene som er gjort er tilpasset de helse og omsorgstjeneste loven.

4 1 1 Formål med loven Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang til tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helse- og omsorgstjeneste, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasient og brukers liv, integritet og menneskeverd.

5 Brukermedvirkning er et begrep som blir brukt mye, uten at vi helt forstår eller tenker over hva det betyr. Vi har ikke alltid samme forståelsen av begrepet. Rett til medvirkning er en rettighet som er nedfelt ved lov. Definisjoner 1-3: Pasient: en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle. Bruker: en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp. Helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleieog omsorgs formål, og som er utført av helsepersonell.

6 Blir gradvis innført fra januar 2012, og vil skje over tid. Det var nødvendig med flere lovendringer for å kunne innføre denne reformen. Fra juni 2011 fikk vi 2 nye helse lover: 1. Lov om folkehelse arbeid (Folkehelseloven) 2. Lov om kommunal helse- og omsorgslover (Helse- og omsorgstjensteloven)

7 Skal vise vei fremover og gi helsetjenesten ny retning. H fokus på å forebygge fremfor å reparere. Skal satse på tidlig innsats fremfor sen innsats. Vil få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Skal flytte tjenester nærmere der folk bor. Vil overføre flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Skal samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Vil gjøre det bedre for pasientene og gi den sterkere brukermedvirkning

8 Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon 3-1 Pasientens og brukerens rett til medvirkning Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å velge mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og å motta informasjon.

9 Nytt: Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges vekt på hva pasient og bruker mener ved utformingen av tjenestetilbudet etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr.6, 3-6 og 3-8. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det.

10 Kapittel Pasientens og brukers rett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal informeres om mulige risiko og bivirkninger Brukere skal ha informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta rettigheter.

11 Brukermedvirkning foregår på flere nivåer. 1. Individ nivå bruker er aktivt med i avgjørelser om eget liv. 2. Gruppenivå er med å påvirke tjenestetilbudet for egen gruppe. 3. Systemnivå brukere er med på å utforme politikken.

12 Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukers erfaringer og synspunkter. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner som arbeider med samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten. Dette er en ny bestemmelse for kommunehelsetjenesten, men en videreføring av sosialtjenesteloven og som er betont mye sterkere enn i tidligere lover. Den skal sikre pasient og brukers innflytelse innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Man skal samarbeide med brukergruppene

13 Pasient- og brukerrettighetsloven skal sikre at den enkelte skal få innflytelse på den tjenesten han eller hun skal motta. Den skal sikre individet, og individuell behandling. Bruker skal bli sett, hørt og respektert.

Marie Ask er 87 år, og hun er enke. Hun bor i en leilighet som hun flyttet inn i etter at hun ble alene. Hun har falt flere ganger og bruker en rullator inne.

14 Marie Ask er 87 år, og hun er enke. Hun bor i en leilighet som hun flyttet inn i etter at hun ble alene. Hun har falt flere ganger og bruker en rullator inne. Frem til nå har hun klart seg selv med hjemmehjelp til rengjøring, og hjelp til dusj en gang i uken. Stort sett har hun faste personer som kommer til henne. Hun har fått dårlig appetitt, og maten smaker henne ikke. Det er ikke alltid at den yngre hjemmehjelpen gjør husarbeidet slik hun ønsker. Hun sier ingen ting, fordi hun er tross alt glad for hjelpen hun får.

15 Det er ikke alltid at brukermedvirkning gjelder de store tingene, men det som opptar den enkelte i hverdagen. Det kan være viktigere å få hjelp til å hente avisen, enn vaske opp! Det å få være deltagende i sitt eget liv er et viktig prinsipp. Det å kunne ta egne valg, enten det gjelder klær, pålegg, tv-program, når man skal legge seg, eller annet i hverdagen.

16 Personalet kaller alle ved fornavn, de eldste hører til en generasjon hvor dette ikke alltid er like greit. Hvilken bakgrunn har den enkelte; utdanning og yrke, det gir straks et annet bilde av hele mennesket. Hvordan gjøre hverdagen meningsfylt, og meningsfylt for hvem?

17 I hverdagen får jeg ofte dette spørsmålet. Når noen ikke vil noe. Ikke skifte klær, ikke dusje, ikke spise, ikke ta imot hjelp. Har bruker samtykkekompetanse, og forstår konsekvensene av sine handlinger, så er det bruker som bestemmer. Det kan ofte bli konflikter av dette, særlig når arbeidsplassen til tjenesteyter er noen andre sitt hjem. Privat hjem arbeidsplass.

18 Olav Olsen har en lett kognitiv svikt, men har samtykke kompetanse. Han får hjelp fra hjemmetjenesten 4 ganger om dagen til å komme seg opp om morgenen, og hjelp til toalettbesøk fler ganger i løpet av dagen. Han bor sammen med sin kone. Hun var sliten og hadde søkt om avlastning på grunn av omsorgsoppgaver. Olav Olsen var på korttidsavdelingen, men likte seg ikke og ville hjem. En dag gikk han ut og fikk noen til å ringe etter en drosje og dro hjem. Hans kone ble sint og ringte tilbake og sa at man måtte hente han og bringe ham tilbake. Det kunne man ikke gjøre.

19 Et av formålene med den nye Helse- og omsorgsloven er at en skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Hvordan definerer vi hva dette er for andre? Hva som er meningsfylt og som gir verdighet er forskjellig. Her har vi en stor utfordring i forhold til tjenestene vi i dag yter.

20 3-8 i Helse- og omsorgsloven Dette er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på. Som navnet sier er dette en ordning hvor bruker selv er arbeidsgiver og styrer den tjenesten han/hun selv ønsker. Det forutsetter at bruker har evnen til å være arbeidsgiver og har kjennskap til bestemmelser som regulerer arbeidslivet. Ordningen er spesielt brukt til yngre personer som har ønske om å delta i arbeidslivet, ivareta foreldre oppgaver og annet. Kommunen har plikt til å ha ordningen, men avgjør selv hva slags type tjenester som skal tilbyes. Det skal legges stor vekt på hva bruker ønsker.

21 Et felles lovpålagt arbeidsverktøy for pasientstyrt tjenesteyting og samhandling Pasient og bruker som har behov for langvarig og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan. Målet med individuell plan er å gi pasient/bruker et koordinert, helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud basert på hans eller hennes situasjon, ressurser, mål og behov. Brukermedvirkning i praksis. Her må man lytte til hva bruker ønsker, og begynne der hvor bruker er. Sammen lage en plan som er brukers plan

22 Brukermedvirkning er ikke en bestilling av ønsketjenester. Bruker kan ikke velge, men skal bli hørt og sammen skal en finne løsninger som begge parter kan være fornøyd med. Alle søknader om tjenester må behandles på samme måte for alle. Individuell plan er heller ikke en nøkkel til tjenester.

23 Det er i relasjonen en som gir og en som mottar, og som gir en ubalanse i maktforholdet mellom tjenestemottaker og tjenesteyter. Brukermedvirkning forutsetter mindre handlingsfokusert og handlingsaktive hjelpere. Brukermedvirkning kan være krevende for begge parter for vi må avlæres gamle vaner Gjør at begge parter må læres opp til å se nye muligheter Betyr ikke, at vi ikke skal komme med våre kunnskaper og erfaringer. Vi er eksperter på våre fag, bruker er ekspert på sitt liv. Brukermedvirkning kan ta tid må formulere seg annerledes. Bruker må få tid til å formulere sine behov.

24 Samhandlingsreformen og de nye helselovene har på en helt annen måte enn tidligere brukermedvirkning med som en rød tråd. Det som er viktig at vi som er ute i møte med bruker, pårørende, ansatte, politikere og planlegger at vi møter alle med et lyttende, åpent sinn og med respekt for at vi sammen skal komme frem til gode tjenester for de som har behov av dem. Det er sammen vi er gode, det er sammen vi er et team.

Like dokumenter

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av 2.7.1999 nr 63 Kjersti Harnes, jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Alminnelige bestemmelser Kap. 2: Rett til helse-og omsorgstjenester og transport Kap. 3: