Hvordan kan du være med å bestemme?

Transkript

1 Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1

2 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra en vanlig forståelse av ordet handler myndiggjøring om å bygge opp mennesker slik at de skal stå bedre rustet til å ta egne valg. Gatejuristen ønsker med denne brosjyren å bidra til at våre klienter i større grad blir hørt i sitt møte med helsevesenet og NAV, og får medvirke i sin egen sak. Brosjyren er kommet i stand med støtte fra ExtraStiftelsen og Kirkens Bymisjon. Rett til informasjon Relevante bestemmelser: Pasient- og brukerrettighetsloven 3-2 og Helse- og omsorgstjenesteloven 4-2 a. For å kunne samtykke til at helsehjelp gis og for at du skal kunne medvirke, trenger du informasjon: 2

3 Du har derfor rett til å få nødvendig informasjon om helsetilstanden din og innholdet i helsehjelpen, både om diagnose, prognose og behandlingsmuligheter. Du skal også få informasjon om risiko og bivirkninger ved både sykdommen/skaden, undersøkelsen og behandlingen. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte, og den skal tilpasses dine behov. Helsepersonellet må altså gi informasjonen slik at du kan forstå den. Vil du ikke ha informasjon om helsetilstanden din kan du som hovedregel nekte dette. Hvis du ønsker at pårørende skal bistå deg i forbindelse med helsehjelpen har også de rett til informasjon. Du har også som hovedregel rett til innsyn i journalen din. Dersom du blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal du informeres om dette. Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning, til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurdering av eventuelt pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven

4 Rett til medvirkning Relevante bestemmelser: Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 og Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Du har i tillegg til informasjon rett til å få medvirke i prosessen rundt din egen behandling. Medvirkning og samarbeid mellom pasient og helsepersonell er viktig for at resultatet av behandlingen skal bli godt. Det er vanligvis du selv som bestemmer hvor mye du vil medvirke. Du kan medvirke ved valg mellom behandlingsalternativene som finnes, f.eks. mellom Subuxone, Subutex og Metadon i LAR. Du kan ikke velge fritt, det er helsetjenesten som til slutt avgjør hvilket behandlingsalternativ du vil få. Helsetjenesten vil normalt anbefale den behandlingsmetoden som de mener passer dine behov best, men kan også velge den minst kostnadskrevende behandlingen når det er flere alternativer som dekker behovet ditt. All behandling skal imidlertid være medisinsk forsvarlig. 4

5 Rett til individuell plan Relevante bestemmelser: Lov om sosiale tjenester i NAV 28, Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 og 7-2 og Pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tjenester har du rett på en individuell plan. Kommunen skal samarbeide både med deg og andre tjenesteytere ved utarbeidelsen av planen. For pasienter og brukere med rett på individuell plan skal kommunen tilby en koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Rett til individuell plan gjelder også for dem som har rett til langvarige og koordinerte tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven og lov om psykisk helsevern. Krev å få en plan! Krev å få en individuell plan samtidig som du søker om helsetjenester eller sosiale tjenester. Du trenger ikke å søke skriftlig, men det kan være fornuftig å gjøre det. Behold en kopi av søknaden selv. 5

6 Hvis du søker muntlig, skal den du snakker med skrive ned søknaden. Den personen du først tar kontakt med i kommunens sosialtjeneste eller i helseforetaket skal sørge for at arbeidet med individuell plan settes i gang. Du får ikke rett til flere tjenester selv om du har en individuell plan, men du kan bruke planen for å nå fram med rettighetene dine. Hvis du ikke får de tjenestene du har behov for og rett til, blir det synlig når du har individuell plan. Rett til å delta i planleggingen Du har rett til å delta i arbeidet med planen, og fagfolkene i ansvarsgruppen din skal samarbeide med deg og legge til rette for at du kan få fram dine meninger. Det er du som best kjenner dine behov. Du har også rett til å ha med en ønsket person på alle møter. Samtykke til helsehjelp Hovedregelen er at du selv velger om du ønsker å motta helsehjelp. Helsehjelp skal derfor i utgangspunktet ikke gis uten at du er enig i det. Du kan samtykke på flere måter, enten ved å si at du ønsker en behandling du får tilbud om, eller ved bare å godta den behandlingen helsepersonellet gir deg. 6

7 Et samtykke er bare gyldig dersom du på forhånd har fått god nok informasjon om helsetilstanden din og innholdet i helsehjelpen. Du kan trekke tilbake et samtykke når du vil, også mens helsehjelpen gis. Klagerett Relevante bestemmelser: Pasient- og brukerrettighetsloven 7-2 og 7-5, forvaltningsloven 29. Ved brudd på disse rettighetene, må du be den som yter helsehjelpen eller dennes leder om å oppfylle rettighetene dine. Fører ikke dette fram, kan du sende en skriftlig klage til Fylkesmannen innen 4 uker fra du fikk eller burde fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage. Dette gjelder for vedtak fattet etter pasient- og brukerrettighetsloven. Klagen sendes til den som har fattet vedtaket. For enkeltvedtak fattet av kommunen er det normalt 3 ukers klagefrist, jf. forvaltningsloven 29. De fleste vedtak fattet av sosialtjenesten i NAV er enkeltvedtak. 7

8 Gatejuristen er et landsdekkende rettshjelpstiltak for folk som har eller har hatt rusproblemer: Oslo Tromsø Bergen Trondheim Kristiansand Stavanger Hamar Tønsberg Lillehammer Harstad Les mer på 8