Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Transkript

1 Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet Høgskole

2

3

4 - Stor forskjell på om du får hjelp til å stå opp klokka 9 eller 11 (4. aug. 2009)

5 Syke gamle blir behandlet dårlig Mange eldre får ingen fysisk aktivitet og blir sittende passive uten særlig kontakt med andre, viser en nedslående kartlegging av hvordan leger og sykepleiere opplever helsetilbudet til eldre, syke og pleietrengende mennesker over 75 år. Aftenposten

6 Prioriteringene i helsevesenet er tilfeldige Noen må ta de vanskelige valgene: Hvem skal få og hvem må vente? Det er et gap mellom tilgjengelige ressurser, økte muligheter til behandling og befolkningens forventninger til hva helsevesenet kan utføre. For å sikre at pasienter som har størst behov får behandling først, må de viktigste oppgavene i offentlig helsetjeneste, presiseres.

7 Sykehjem slurver med legemidlene Direktøren i Statens Helsetilsyn sier behandlingen av legemidler ved norske sykehjem er så dårlig at det kan gå ut over liv og helse. NRK 19. mai 2009

8 Moral og etikk Moral (av lat. mores, skikker) er de normer vi legger til grunn for god adferd Etikk (gr. ethos, sedvane, skikk) er morallære, moralens teori Etikk kan forstås som systematisk tenkning om og utforskning av moralske problemer Etisk teori kan hjelpe oss til å klargjøre hva som er rett og galt, godt og ondt, rettferdig og urettferdig

9 Etisk dilemma (vs etisk problem) En valgsituasjon hvor vi uansett hva vi velger krenker verdier vi er forpliktet av (verdikonflikt) En valgsituasjon hvor vi opplever at det blir moralsk galt uansett hva vi gjør En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ Et etisk problem kan vi ha uten at det er et dilemma, f eks for dårlig kvalitet, lite omsorg, manglende samarbeid: organisasjonskultur

10 SOKRATES Jordmor for Atens kommende ledere Dialog som vei til innsikt kjenn deg selv

11 PLATON Platons Akademi - en møteplass for etisk refleksjon Kardinaldyder: Visdom, rettferdighet, måtehold og mot Klokskap som den høyeste dyd for ledere

12 ARISTOTELES Veier til moralsk læring: Utvikle gode vaner Se hen til gode forbilder Den gyldne middelvei mellom for mye og for lite

13 En liten dyds-øvelse Skriv ned en av dine gode egenskaper i jobben (kanskje din beste egenskap) Hvis det blir for mye av det gode (av din gode egenskap), hvordan blir en slik person? Hva er noe av det verste du vet hos andre, noe som irriterer deg, noe du er allergisk mot? Prøv så selv om det er vanskelig å forestille deg at du kunne lære noe av din allergi, hva kunne det da være (rent hypotetisk, altså)?

14 Kvalitetskvadranten Kjerneegenskap (for mye av det gode) Fallgruve Din allergi (hva kan du lære av din allergi?) Din utfordring

15

16 Etisk læring Aristoteles Å følge gode forbilder (jf ledelse/opplæring) Opparbeide gode vaner (jf rutiner/prosedyrer) Å søke den gyldne middelvei (jf reflektere sammen) Hvordan heve etisk kompetanse i dag? Individuelt/personlig (kurs/tematisering/møteplasser/) Institusjonelt/organisatorisk (plan/tiltak/ordninger) Grunntanker i Etikkhåndboka: Kompetanse heves i samspill: møteplasser/refleksjon Kompetanse heves ved skolering/kunnskap: utdanning

17 Etikk er et fag (mens moral er praksis) Etikk (teori, trening, refleksjon) kan hjelpe oss til å oppdage og se klarere det vi ikke så lett legger merke til eller tenker over Etikk setter kritisk søkelys på våre Holdninger (praksis; hvordan vi er mot andre) Handlinger (våre valg, vanskelige dilemmaer) Institusjonelle ordninger og praksiser (rutiner, kommunikasjonsformer, måter vi gjør ting på her )

18

19

20

21 Fire gjennomgåemde behov/ønsker 1. møteplasser for etisk refleksjon både for praktikere og for ledere 2. lederansvar: klargjøring av ansvar for å legge til rette for etisk refleksjon/praksis 3. systemer som sikrer etikkens plass i det langsiktige plan- og strategiarbeidet 4. kompetanseoppbygging i etisk refleksjon og veiledning når (etikk)tiltak settes i verk = en metodebok til bruk i etikkarbeidet

22 Etikkhåndboka En håndbok, metodebok, en verktøykasse for praktisk etikkarbeid Etikken moralfilosofien ligger implisitt Etisk refleksjonsmodell: dyds- og diskursetisk basert: klargjøre dilemmaet, høre de berørte parters argumenter, og velge det kloke Sjekkliste for etisk refleksjon: pluralistisk basert: konsekvens-, plikt- og dydsetiske perspektiver, og finne det som balenserer de mange hensyn: den gyldne middelvei

23

24

25

26 Etikk = metode + møteplasser Metoder for etisk refleksjon: refleksjonsmodell Etisk gruppeveiledning/dilemmatrening Ekstern intern kompetanse Dialogfora med etikk- og annen fagkompetanse: I tilknytning til regulære møter: refleksjonstid Etikkseminar: ta for seg et dilemma i organisasjonen Kommunikasjonsworkshop: etikk i det konkrete møtet Dialogkonferanse m/ ledelse, politikere, fagfolk og brukere

27 Etikk handler om relasjoner og identitet, om hvem jeg og organisasjonen er og bør være i disse relasjonene myndigheter/ lovgivere Politisk ledelse toppledelse ledere medarbeidere Etikk handler om refleksjon og handling, om hvordan jeg bør gå frem for å virkeliggjøre våre mål og verdier samfunnet/media offentligheten fremtiden / naturen/ senere generasjoner leverandører og samarbeidspartnere brukere pasienter/pårørende

28 Oppsummering: Hva virker og hva trengs? Ildsjeler/kontaktpersoner Benytte eksisterende fora Enkle metoder (trekk et kort/trafikklys) Bruke gylne anledninger (som korte møter) Anerkjenne det tilsynelatende uviktige Å forankre i ledelsen et arbeid å gjøre Å utdanne etikkveiledere som ressurspersoner Å bruke hverandre + eksterne ressursmiljøer Å sørge for at også ledere tar seg tid til refleksjon

29 Hvordan legge til rette for etikkarbeid? Etikk i praksis er (også) et spørsmål om ledelse Politisk nivå/rådmann fatte vedtak om å satse på etikk Utpeke prosjektleder (evt utvalg): rutiner + oppfølging knytte satsingen til KS program: dialog utad Kommuneledelse/enheter stille seg bak etikksatsingen/etikkstige skape møteplasser for etisk refleksjon la prosjekter utvikles og gjennomføres lokalt

30

31

32 Etisk skolering - etikkstige Grunnivå: Interne dagskurs i anvendelse av modeller for etisk refleksjon + deltagelse i refleksjonsgruppe over tid Øvet nivå: veiledningstrening med oppfølging + kurs i teorier og metoder over flere dager Videregående (bygger på profesjonsutdanning): Utdanning i etisk refleksjonsveiledning og andre moduler på høyskole- og universitet Avansert: etikkutdanning 30 studiepoeng eller masterutdanning, f eks i verdibasert ledelse

33

34 Spørsmål rundt bordene: Hvor står vi i dag? Hva er vi gode på? Kvaliteten på tjenestene? Hvordan har pasienter og bruker det? Hvordan er kontakten med pårørende? Samarbeid kolleger imellom? Kulturforskjeller? Spenninger? Dialog på tvers av nivåer (førstelinje, mellomleder, enhetsleder)? Hvilke dilemmaer og problemer ser vi hos oss? Møteplasser?

35 Spørsmål rundt bordene (fokuser det viktigste) Hvorfor står vi i dag, og hvorfor vil vi satse på etikk Hvordan ønsker vi at den etiske situasjonen skal være hos oss?

36 Hvordan vil vi det skal være? Hvordan ønsker vi at den etiske situasjonen skal være hos oss? Hva må gjøres for å komme dit? Hvilke metoder/møteplasser vil passe i egen enhet (ut fra Etikkhåndboka/egen erfaring) Hva kan man selv gjøre, i den rollen man har? Hva trenger vi ekstern støtte til?

37 Hvordan komme i gang? KS tilbud av ulike slag Dialogkonferanse/søkekonferanse Sende ressurspersoner på kurs Hente ressurspersoner inn Statusevaluering (hvor står vi hvor vil vi?) Prosessledelse Programutvikling Benytte egne kompetente ildsjeler

38