Etisk refleksjon i Helse og velferd

Transkript

1 Etisk refleksjon i Helse og velferd SKIEN KOMMUNE

2 ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD Innhold Vårt verdigrunnlag...5 Etikk i hverdagen...6 Å sortere og klargjøre problemstillinger...8 Hva er etikk og hvorfor skal vi holde på med det?...9 Rusteamet, Bygg 8 og Munchen bofellesskap er en del av prosjektet etisk kompetanseheving i Skien kommune. Paul Alfsen ved Munchen bofellesskap har vært med siden prosjektet ble etablert, og tror felles grunnverdier er viktig i vårt møte med skiensborgere vi skal hjelpe. - At vi alle samles om en tankerekke som igjen er bygd på felles grunnverdier, vil for meg føre til god etisk refleksjon. For meg handler etisk refleksjon om å være bevisst på de valgene jeg gjør, stoppe opp og tenke på hva jeg gjorde bra i en situasjon, og hva jeg kan endre for å gjøre møtet, eller samarbeidet med bruker, bedre. Hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde nå, er alltid viktig å tenke over, sier Paul Alfsen. 2

3 SKIEN KOMMUNE Etiske refleksjonsmodeller...10 Litt om prosessarbeid og medvirkning...12 IGP-verktøy...14 Anbefalt lesning...15 Arbeidslag 2 ved Sentrum hjemmetjeneste er en del av prosjektet etisk kompetanseheving. På bildet Katrine Brattlie Andreassen, Marit Gunleikskås, Karin Klovholt, Signe Søvde, Mona Kleivane, Maria Møller Holst, Lene Vibeke Johansen, Ragnhild H. Linander, Ida Threse Aasland Johansen og Nina Farsjø. 3

4 ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD I våre møter vil vi se hverandre, høre på hverandre og gå veien sammen Beboer Gerd Pedersen (92) sammen med gode hjelpere, Liv Molteberg og Mia Christensen, ved Skien sykehjem. Sammen går de veien hører på hverandre og ser hverandre. 4

5 Vårt verdigrunnlag: SKIEN KOMMUNE I våre møter vil vi se hverandre, høre på hverandre og gå veien sammen Det betyr at vi vektlegger: Respekt vi anerkjenner hverandre for den vi er Likeverd skal prege våre møter Ydmykhet vi er åpne for hverandres meninger Helhetssyn ånd, kropp og sjel og hele livshistorien Tillit vi stoler på hverandre Medbestemmelse du har innflytelse i din hverdag Livsutfoldelse Carpe Diem/Gripe dagen med utgangspunkt i ressurser og muligheter VERDIGRUNNLAGET I KOMMUNALOMRÅDE HELSE OG VELFERD, VEDTATT

6 ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD Etikk i hverdagen Det viktigste verktøyet du har i arbeidet er deg selv, det du står for som fagperson og medmenneske. Det du kan av teori, din forståelse av hva som er viktig, din personlige væremåte og synet du har på andre mennesker, vil bestemme hvordan du utfører arbeidet. Kan etikken hjelpe oss i hverdagen vår, i det konkrete arbeidet med mennesker som trenger hjelp? Kan etikken vise oss vei når vi må foreta vanskelige valg? Kan etikken hjelpe oss til å bli mer oppmerksomme på de valgene vi faktisk står overfor i hverdagen, slik at vi ikke handler på autopilot og gammel vane? Hva kan du gjøre når du må velge mellom pest og kolera, når det ser ut som om alle muligheter du har gir dårlig resultat for brukeren? Du sitter kanskje nå og tenker at dette høres vel og bra ut. Det er sikkert fint med etisk refleksjon. Men har vi tid til det i en hektisk hverdag? Og dessuten; hva er det egentlig vi gjør, helt konkret, når vi reflekterer over praksis? Og hva er etisk refleksjon? 6

7 SKIEN KOMMUNE Det finnes mange konkrete verktøy vi kan gjøre bruk av i etisk refleksjon. Dette heftet ønsker å gi deg enkle verktøy som kan brukes i en travel hverdag, for eksempel på en rapport, et personalmøte, et fagmøte eller andre faste møter som allerede finnes i din enhet. Kommunalsjefen i Helse og velferd ønsker at denne håndboka skal være et arbeidsverktøy for alle medarbeidere. Arbeidslag, enheter og avdelinger ønsker vi skal finne sin møteplass, og systematisere etisk refleksjon i arbeidshverdagen. Prosjektet etisk kompetanseheving er i regi av KS. Skien kommune er pilotkommune, og denne håndboka du nå leser i, er et resultat av dette prosjektet. 7

8 ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD Å sortere og klargjøre problemstillinger Hva er et dilemma, og hva er et etisk dilemma? Filosofen Øyvind Kvalnes har laget et sorteringsverktøy som han har kalt Navigasjonshjulet. Det kan brukes til å avklare hvilke utfordringer vi står overfor, og hvordan vi bør jobbe med dem. (Se gorillaen! Etikk i arbeid, 2. utgave, Universitetsforlaget 2008) Under finner du en litt omarbeidet versjon av navigasjonshjulet. Du kan bruke det til å sortere, og du kan bruke det til å klargjøre og konkretisere dilemmaer du/dere står overfor i arbeidshverdagen. ETIKK FAG Hva er den faglige begrunnelsen? Er det i tråd med etiske retningslinjer? Hva er dilemmaene? JUS Er det en lovpålagt oppgave? Er det mulig å oppfylle kravene? ØKONOMI Er det dette vi skal prioritere? HVA GJØR DU? KONKRET PROBLEMSTILLING OMDØMME MORAL IDENTITET Er det i samsvar med verdiene våre? Er det troverdig? Kjennes det riktig? 8

9 SKIEN KOMMUNE HVA ER ETIKK og hvorfor skal vi holde på med det? Øyvind Kvalnes sier i boka Se gorillaen! Etikk i arbeid at moral er å forstå som oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Hver og en av oss har vår personlige moral, vår egen oppfatning av hva som er rett og galt. Gjennom oppvekst og oppdragelse har vi lært vårt samfunns felles moral. Etikk, derimot, brukes om systematisk tenkning, om hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker. Etikken gir oss et språk og noen prinsipper for å avklare hvilke hensyn vi må ta når vi må ta en beslutning i en bestemt situasjon. Når to personer er uenige om hva som er den rette framgangsmåten, kan de bruke etikken til å sette ord på hva denne uenigheten handler om, og på den måten prøve å nærme seg et felles standpunkt. Ledere og medarbeidere i arbeidslivet støter ofte på dilemmaer. Ett eller flere viktige hensyn må ofte vike når vi står overfor en valgsituasjon. Da trenger vi etikken, et verktøy som gjør at beslutningen kan foretas på en ryddig måte. Det holder ikke kun å styre etter sin egen moralske oppfatning. Dels fordi den ikke deles av alle, og dels fordi situasjonen kan være så kompleks, at det er uklart hva egen moral foreskriver som den rette handlingen. 9

10 ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD Vi trenger altså en etisk metodikk, sier Øyvind Kvalnes. Vi trenger noen prinsipper og nøkkelspørsmål som vi kan møte valgsituasjonene med. Vi trenger verktøy, slik at vi kan jobbe systematisk, og slik at vi kan klare å begrunne vanskelige valg. Jobber vi systematisk, etter en etisk metodikk, kan vi overføre kunnskap og erfaringer til hverandre. Det kan bety læring på arbeidsplassen, vi kan i fellesskap lære av de praktiske situasjonene vi står overfor og av de valgene vi må gjøre. Skal vi klare å få dette til, må vi sette av tid og ha møteplasser for etisk refleksjon. Vi må gi oss selv mulighet til en tenkepause, mulighet til å ta ett skritt tilbake fra hverdagens hektiske aktivitet, for å kunne betrakte det vi holder på med fra en annen synsvinkel. En slik tenkepause kan gjøre oss i stand til å se nye måter å gjøre ting på, og den kan hjelpe oss til å se viktige moralske og etiske aspekt ved vår egen aktivitet. Etiske refleksjonsmodeller Arbeidsdagen i Helse og velferd er travel. Det er ikke rom for å lage nye møteplasser, nye fora for refleksjon eller tenkepauser. Det er derfor viktig å ta i bruk eksisterende møteplasser, som personalmøter, rapporter eller andre faste møter du har på arbeidsplassen. Vi har bruk for verktøy og etiske refleksjonsmodeller for å få til felles læring og felles refleksjon på arbeidsstedet. På neste side finner du en modell som er utviklet av Einar Aadland/ Tom Eide, og som du finner på side 37 i Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Det kan være nyttig å følge modellen, steg for steg, for å undersøke en konkret situasjon. 10

11 SKIEN KOMMUNE Etisk refleksjonsmodell tidsbruk: ca. 20 minutter gruppesamtale, en veileder styrer samtalen en konkret situasjon/brukerhistorie/case er utgangspunkt for samtalen Bruk et stort ark eller en tavle, lag en loddrett midtstrek og før opp handlingsalternativ A til venstre for midtstreken, alternativ B til høyre. Før opp alle moment som taler for alternativ A i venstre kolonne, deretter gjøres det samme med alternativ B i høyre kolonne. 1. Presiser dilemmaet etter formelen: Skal jeg velge A eller B? 2. Hvem er involvert? 3. Hva er de viktigste åpne verdiene, hensynene og argumentene for henholdsvis A og B? 4. Hva er sidehensyn og tilsynelatende usaklige argumenter? 5. Ranger de tre viktigste verdiene/hensynene etter hva de betyr for deg (IGP se side 14 i denne håndboka) 6. Finnes det flere handlingsalternativer? Gruppedeltakerne engasjeres 7. Velg ett av alternativene og gjennomfør det På jakt etter mer? Gå til Helse og velferd sin verktøykasse på intranett og internett. 11

12 ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD Litt om prosessarbeid og medvirkning Hva skal til for at vi skal klare å forandre adferd? Inngrodde måter å gjøre ting på er ikke lett å endre, selv om vi innerst inne kan være klar over at det hadde vært bedre å gjøre det på en annen måte. Henrik Ibsen lar Peer Gynt si det slik: Tenke det, ønske det, ville det med..men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke. Vi sier gjerne at vi må gjennom en prosess for å klare å forandre oss. Men hva betyr det? Hva er en prosess? Er det mulig å legge til rette for utviklende prosesser på arbeidsstedet? Tom Tiller (Aksjonslæring, Høyskoleforlaget 1999) framstiller det slik: Erfaring/opplevelse Noe du opplever på jobben, en episode, en historie, et dilemma Refleksjon Du deler erfaringen/ opplevelsen med kollegaene dine Får innspill og spørsmål Felles undersøkelse Felles sortering Ny handling Jeg ikke bare tenker på det, jeg GJØR det! Ny erkjennelse AHA-opplevelse kan jeg forstå det sånn!!! Jeg forstår at jeg kan handle på en ny måte 12

13 SKIEN KOMMUNE Vi kan legge til rette for at prosessen som er framstilt i figuren foran kan komme i gang på arbeidsplassen. Vi trenger ikke vente på at det skal skje av seg selv. På en arbeidsplass vil det alltid være medarbeidere som tydelig gir til kjenne hva de mener og tenker, og det vil være medarbeidere som sjelden eller aldri sier noe. I utviklingsprosesser, og i refleksjonsprosesser, er det svært viktig at alles stemme blir hørt. Det er leders ansvar å legge til rette for det. Dersom det ikke arbeides med medvirkning, taper arbeidsplassen og lederen verdifulle innspill. Dessuten vil eiendomsforholdet til det som besluttes i refleksjonene bli mye sterkere dersom alle har deltatt. Skal alle delta, må vi ta hensyn til at folk er ulike. Noen klarer ikke å snakke i plenum, noen må tenke seg litt om før de vet hva de mener, mens andre snakker mens de tenker osv. 13

14 ETISK REFLEKSJON I HELSE OG VELFERD IGP-verktøyet er fint å bruke for å få alle på banen I (Individ): Hver enkelt får noen minutter til å tenke gjennom problemstillingen i fred og ro, uten å snakke med andre. Den som vil, kan notere stikkord for seg selv. G (Gruppe): La folk sette seg sammen i smågrupper, ikke flere enn fem og fem. Be dem ta en runde der hver enkelt sier hva de kom fram til. Det er ikke lov til å protestere, kritisere eller diskutere nå. Hver enkelt skal bli lyttet til, og det er bare lov å stille oppklarende spørsmål. Når runden er gjennomført, kan gruppen drøfte seg fram til hva den vil legge fram i plenum. P (Plenum): Gruppene forteller i plenum hva de har diskutert seg fram til. IGP verktøyet kan du bruke på alle trinn i prosessen. Ellers kan det være greit å ha andre verktøy som er særskilt egnet for enkelte deler av den. Boka Utvikling i fellesskap gir en innføring i medvirkningsbasert utviklingsarbeid, og den inneholder mange konkrete verktøy. Anbefales på det varmeste! Her er noen eksempler på verktøy som passer til ulike deler av prosessen: Kartlegging: Soldiagram Flyt-diagram Edderkopp-diagram Analyse og prioritering: Prioriteringsmatrisen Tiltaksmatrisen Refleksjon og evaluering: Evalueringshjulet Gjort lært - lurt 14

15 SKIEN KOMMUNE Anbefalt lesning Einar Aadland og Tom Eide: Håndbok i etikk for kommunenes helse- og omsorgstjenester Kommuneforlaget 2008 (Kan lastes gratis ned fra KS sine internettsider) Øyvind Kvalnes: Se gorillaen! Etikk i arbeid 2. utgave Universitetsforlaget 2008 Liv Aune, Nina Foss, Bjørg Berge Skåra: Fellesskap for utvikling Kommuneforlaget 2001 Tom Tiller: Aksjonslæring Forskende partnerskap i skolen Høyskoleforlaget 1999 Bjørn Hauger, Thomas Gedde Højland, Henrik Kongsbak: Organisasjoner som begeistrer Appreciative Inquiry Kommuneforlaget

16 SKIEN KOMMUNE den gode og inkluderende møteplass