Etisk refleksjon i Askim Kommune. Et informasjons- og inspirasjonshefte

Transkript

1 Etisk refleksjon i Askim Kommune Et informasjons- og inspirasjonshefte Tid til ettertanke og refleksjon Å finslipe erfaringsbasert kompetanse

2 Etisk kompetanseheving i Askim Kommune...3 Askim kommunes verdispiral...4 Etisk kompetanse og faglig kvalitet...5 De enkle metodene...6 De mer avanserte modellene/metodene:...9 Yrkesetikk

3 Etisk kompetanseheving i Askim kommune Askim kommune deltar i et nasjonalt utviklingsprosjekt kalt Samarbeid om etisk kompetanseheving i regi av KS og Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet startet i 2009 og vil fortsette som et varig tiltak. Målet med prosjektet er: Styrke kompetansen i praksisrelatert etikk Stimulere til å etablere møteplasser for systematisk refleksjon Vi ønsker at den enkelte ansatte innen hele helse-, sosial- og omsorgstjenesten i Askim skal settes i stand til via etisk refleksjon å ta hensiktsmessige valg og kunne håndtere etisk vanskelige dilemmaer. Videre ønsker vi at kunnskapen og evnen til etisk refleksjon vil spre seg som ringer i vann! Sammen vil vi gjøre hverandre sterke og gode! 3

4 Askim kommunes verdispiral Askim kommune har valgt å vektlegge fire verdier. Disse verdiene er tillit, glede, mot og raushet. Tillit er helt grunnleggende, og ligger nederst i spiralen. Etikksatsingen i kommunen har også verdispiralen som sin forankring. Konkretiseringen vises i kulepunktene under: o Raushet Vi preges av raushet og gir anerkjennelse: o Vi gir plass for åpenhet og ærlighet, og rom for ulikheter. Vi deler med oss av egne refleksjoner fra praksis. Mot Vi har mot og viser handlekraft: o Vi skaper et miljø som gir hverandre trygghet nok til å våge de modige møtene. o Vi har mot til å dele erfaringer med hverandre. Glede Vi har glede og sprer inspirasjon: o o Vi løfter med glede frem det gode arbeidet Vi forteller hverandre om de gode møtene. Tillit Vi får tillit og tar ansvar: o Vi har tillit til hverandre om å ville den andre vel. o Vi tar ansvar ved å stoppe opp og reflektere. Der det er vilje er det vei 4

5 Etisk kompetanse og faglig kvalitet Etisk kompetanse har med faglig kvalitet å gjøre. Gjennom etisk refleksjon oppdager vi hva som står på spill for andre mennesker. Vår evne til å lytte aktivt, til å oppdage hvordan andre blir berørt, viser oss hvilke verdier som kommer i klemme. Etisk kompetanse sier noe om de moralske og/eller juridiske plikter som settes på spill og hvilke alternative handlingsmuligheter som finnes. Etisk kompetanse er den praktiske evnene til å oppdage og se hvordan organisatoriske beslutninger og våre egne handlingsvalg påvirker andre, og hvilke følger dette gir. Gjennom etisk refleksjon sammen, bygger vi opp kompetansen, som igjen hjelper oss til å håndtere vanskelige etiske dilemmaer. Ved å språksette praksis og identifisere etiske situasjoner hever vi den faglige praksis og er med på å spre positive holdninger. Det finnes mange konkrete verktøy vi kan ta i bruk i etisk refleksjon. Vi kan bruke de arenaer som allerede finnes, som for eksempel en rapport/overlapping, et personalmøte eller fagmøter. I en travel hverdag kan alle ha behov for å heve blikket og rette oppmerksomheten vår på de daglige valgene vi står ovenfor. Dette for å unngå at vi ikke handler på autopilot og gammel vane. Sommerdag ved Solbergfoss 5

6 Refleksjon over praksis Solbergfoss Refleksjon over praksis er en språklig utveksling hvor vi ser tilbake på egne tanker og handlinger i en praksissituasjon. Etisk refleksjon innebærer at flere justerer sine oppfatninger om situasjonen og sine løsninger i forhold til hverandre. Hensikten med refleksjonen er å utvikle skjønn, dømmekraft og klokskap i hverdagens verdikollisjoner. Når vi reflekterer over praksis kan vi oppleve å få se egne tanker og handlinger utenifra, med andres øyne. Vi kan sammen utforme gode løsninger, vi kan forme og utvikle verdier, mål og løsninger. Dette krever at alle deltagerne i refleksjonene er likeverdige og åpne. Klimaet må være slik at nå tør jeg å si ting jeg ikke torde si før. Refleksjon er en åpen dialog hvor deltagerne er med i kraft av å være berørt av og selv være del av refleksjonen. Dette forutsetter videre at alle er med og bidrar. Refleksjonsprosessen består i å drive tanker og forestillinger framover i en språklig dialogprosess. Den gode samtalen er mål i seg selv for refleksjonen. I tillegg vil vi oppnå og handle i praksissituasjoner som våkne og tenkende mennesker med en dypere innsikt i motsetning til å handle på autopilot. For å oppnå mål og hensikt med refleksjonen, bør den skje med en på forhånd regissert struktur: 1. en person har ansvar for å lede refleksjonen 2. tidsrammen er bestemt (f eks 15 min refleksjon) 3. alle som er til stede er aktivt med i refleksjonen På de neste sidene vil det bli presentert noen metoder som kan anvendes når vi samles til etisk refleksjon. 6

7 De enkle metodene Suksesshistorien: Deltagerne får 2 min stillhet til å bestemme seg for hvilken historie de ønsker å fortelle til gruppa. Deltagerne forteller en historie om når de lyktes i kontakten med en bruker/pasient. Hver deltager får 2-3 min til å fortelle. Lederen har ansvar for at tiden holdes og å takke deltagerne for det de åpent fortalte. Eks på fortellinger kan være: Den gangen jeg lyktes i å pusse tennene på brukeren, den gode samtalen, prosedyren jeg fikk til, tålmodigheten jeg fant fram i meg selv osv. Mål og hensikt med refleksjonen: - tjenesteyter opplever økt selvfølelse i arbeidet - større evne til å lytte til hverandre - større mulighet til å si noe positivt om seg selv Les en fortelling (fra Etikkhåndboka ) En av medarbeiderne leser en fortelling fra praksis, gjerne om et dilemma med flere mulige handlingsvalg. Fortellingen danner utgangspunktet for en åpen refleksjon der deltakerne diskuterer spørsmål som «Hvilke verdier finner vi i fortellingen?», «Hva kan være avgjørende for hjelperens valg i denne situasjonen?» eller «Finnes det flere handlingsalternativer?». Trekk et kort (fra Etikkhåndboka ) Avdelingene lager seg en kortstokk med enkle, små refleksjonsoppgaver på hvert kort. Oppgavene bør være åpne og vide. Eksempler kan være: «Dette kaller jeg respekt», «Bruker vi tvang?», «Den situasjonen glemmer jeg aldri», «Her snakker vi til hverandre, ikke om hverandre», «Likeverd hos oss?» Kortene tas i bruk på enkle refleksjonsmøter, for eksempel 20 minutter hver 14. dag. Et kort trekkes og danner tema for samtalen. Vårt største etiske dilemma (fra Etikkhåndboka ) Det kan være bevisstgjørende å samtale rundt temaet «dilemmaer jeg ofte møter i mitt arbeid». Etter en individuell presentasjonsrunde i gruppen av den enkeltes historier samles gruppen i en felles diskusjon. Dette danner utgangspunkt for en felles samtale i organisasjonen, eller i avdelingen, der oppgaven er å formulere en felles beskrivelse av hvilken etisk problematisk valgsituasjon som oftest vender tilbake og gjør oss usikre. Rollespill (fra Etikkhåndboka ) Rollespill (3 6 minutter). Gruppen deler seg i to, deltakerne blir enige om hvilken situasjon de skal spille, og om fordeling av roller. Problemeieren utdyper situasjonen. En spiller leder/hjelper, en annen medarbeider/bruker. Problemeieren spiller ikke seg selv, men den andre part. De øvrige observerer og noterer, eventuelt kan de fylle ut et observasjonsskjema. Tilbakemelding. Den som spilte problemeieren, forteller først hvordan det var, deretter deler de andre sine observasjoner og refleksjoner. Hva var vanskelig i situasjonen? Hva var karakteristisk for samspillet mellom de to? Etiske aspekter ved situasjonen utforskes, i den grad det er naturlig. Til slutt forteller problemeieren hvordan det var å spille den andre part. Gruppen reflekterer sammen over hvordan situasjonen kanskje kan håndteres annerledes. Avslutt med en tegning eller annen illustrasjon av situasjonen, der de involverte i det vanskeligste dilemmaet blir framstilt slik de står når valget er tilspisset. 7

8 Trafikklysmetoden En metode for å komme i gang med refleksjoner rundt et tema: Alle deltagerne får et rødt, et gult og et grønt kort Rødt - Er uakseptabelt Gult - Må vurderes nøye Grønt - Er som regel greit Ta utgangspunkt i et spilt rollespill eller i et trukket refleksjonkort eller i en fortelling. Bruk 1 min i stillhet og tenk gjennom oppgaven / dilemmaet / caset. Velg kortet med den fargen du mener er riktig. Alle i gruppen holder kortet opp for hverandre samtidig. Alle deltagerne får 1-2 min hver til å fortelle/argumentere for hvorfor de valgte nettopp den fargen de selv valgte. Det er også mulig å jobbe videre i denne metoden. F eks kan en deltager som har rødt, en som har gult og en som har grønt sitte sammen og diskutere seg fram til enighet. Denne holdningen ønsker vi skal være representativ for vår avdeling, f eks. Hensikt: - synliggjøre ulike oppfatninger av en sak - trene på å argumentere for eget synspunkt - lytte Den sekvensielle samtalen - fiskebollemetoden Metoden kan brukes alene eller sammen med f eks refleksjonskort eller rollespill eller fortelling. Deltagerne sitter i en ring. Lederen innleder / starter dialogen ved å henvende seg til hele gruppa først, for så å snu seg mot deltageren på venstre side. Deltagerne som sitter på venstre side tar imot budskapet ved å si: når du sier det, så tenker jeg. Deltageren skal konsentrere seg om å lytte til hva sidemannen sier og reflektere direkte videre på det som blir sagt. Først ved å se på deltageren han/hun fikk budskapet av, for så å snu seg mot neste deltagere for på den måten å sende sin egen refleksjon videre. Slik fortsettes det en runde, to eller tre runder, alt etter hvor lang tid som er satt av og hvor mange deltagere det er. Hensikten med metoden: - Trene på å lytte mer enn å tenke på hva du selv skal si når det er din tur. Det har ingen hensikt i å tenke på hva du selv skal si siden poenget her er å reflektere videre på det sidepersonen sa. - Få fram flere og umiddelbare tanker og ideer om en sak 8

9 De mer avanserte modellene/metodene: Refleksjonsgruppe (fra etikkhåndboka) En refleksjonsgruppe er en mer eller mindre fast gruppe, ledet av en skolert etikkveileder, som møtes regelmessig for systematisk refleksjon over etiske dilemmaer og problemer i praksis. En refleksjonsgruppe har også som formål å bygge opp den enkelte deltakers kompetanse til systematisk etisk refleksjon og til å håndtere vanskelige etiske dilemmaer i praksis. Etisk gruppeveiledning (fra etikkhåndboka) Etisk gruppeveiledning skiller seg fra andre typer faglig veiledning og gruppeveiledning ved at 1. formålet er å drøfte spesifikt etiske dilemmaer og problemer 2. gruppen ledes av en trenet veileder med kompetanse i etikk 3. refleksjonen er etisk systematisk i den forstand at gruppen, ved hjelp av en etisk sjekkliste, søker å finne velbegrunnede svar på hva som bør gjøres i en spesifikk situasjon Metoden skiller seg fra den etiske refleksjonsmodellen som er beskrevet over, ved at prosessen er gruppedynamisk, og ved at veilederens oppgave først og fremst er å stimulere den etiske refleksjonen i gruppen og se til at de etisk relevante spørsmålene blir reist og avklart i løpet av prosessen. Refleksjonsmodell A: Modellen kan brukes i stabile eller mer tilfeldig sammensatte refleksjonsgrupper og i veiledningsgrupper. Modellen er også godt anvendelig sammen med studenter og elever. Refleksjonen kan bety at eleven/studenten får en målrettet og tilsiktet læring i tillegg til den mer tilfeldige læringen som skjer gjennom kontakt og samspill med omgivelsen. Det kan være en fordel å bruke penn og papir. Prosessen har tre deler: 1. Beskriv situasjonen Beskriv en situasjon som har vekket tanker og følelser i deg, noe som har berørt ditt verdisystem. Prøv om du kan gi en så kort og presis beskrivelse av situasjonen som mulig uten å fargelegge den med dine egne tanker og følelser. 2. Beskriv egne tanker og følelser i situasjonen Hvilke følelser ble vekket i sitasjonen? Hva tenkte du, tenker du om situasjonen? Beskriv dine kroppslige reaksjoner du kjente når du sto i situasjonen. 3. Handlingsalternativer Gjør kort rede for handlingsalternativer. Kunne du ha handlet annerledes i situasjonen? Evt ranger handlingsalternativene som dukker opp. 4. Etisk teori (valgfri del) Bruk etiske teorier og prinsipper for å argumentere for handlingsalternativene. 9

10 Refleksjonsmodell B: (momenter i modellen er hentet fra etikk håndboka) En veileder styrer samtalen, og gruppen bidrar. Bruk et ark eller en tavle, lag en loddrett midtstrek og før opp alt som taler for alternativ A til venstre, og alt som taler for alternativ B til høyre. Presiser dilemmaet Spør etter hva som er vanskelig. Be problemeieren om å formulere kjernen i valgsituasjonen etter formelen «Skal jeg velge A eller B?». Hvem er involvert? Få fram hvem som er involvert i situasjonen. brukere, medarbeidere, overordnede, kolleger, familie. De involverte noteres opp på tavla under det handlingsalternativet som problemeieren tror de ville ha valgt. Hva er de viktigste åpne verdiene, hensynene og argumentene for henholdsvis A og B? Spør problemeieren om hva som er de viktigste hensynene, forpliktelsene, grunnene til å velge det ene eller det andre alternativet. Alle argumenter som taler for A, noteres på venstre tavlehalvdel, og alt som taler for B, på høyre side. Hva er «sidehensyn» / skjulte verdier i situasjonen? «hva frykter du vil skje hvis», «har du erfaringer fra liknende situasjoner tidligere...», «hvis et mirakel skulle skje, hva ville det være...», «hva hindrer deg i å...» Veilederen tilstreber å være åpen og ikke-vurderende i sine spørsmål. Gruppen bes om å reflektere over det de har hørt. Ranger de tre viktigste verdiene/hensynene etter hva de betyr for deg. Problemeieren bes om å finne det tyngste og viktigste hensynet av alle de momentene som er skrevet på tavla. Dersom problemeieren fortsatt er i tvil, går man videre til neste punkt. Finnes det flere handlingsalternativer? Gruppedeltakerne engasjeres. Etikkveilederen ber gruppen om forslag til andre handlingsalternativer. Problemeieren lytter og summerer til slutt opp de relevante og mulige løsningsforslagene som vedkommende selv kan sette ut i livet. Velg ett av alternativene, og gjennomfør det. Problemeieren avslutter med å sette opp en plan for gjennomføringen av det valgte alternativet. Denne planen kan være enkel eller velutviklet. Veilederen sørger for at problemeieren også tenker over hvordan løsningen kan utføres på best mulig måte, og med så få skadevirkninger som mulig for de involverte. 10

11 Yrkesetikk Hva innebærer det etisk sett å arbeide med mennesker? Dette arbeidet styres ikke bare av faglig ideologi, metoder, regler og retningslinjer, men også av den profesjonelles medmenneskelighet. Yrkesetikken kan beskrives som refleksjon som regulerer den livsverden profesjonen virker innenfor og skaper den regulerer atferden til yrkesutøverne og forventningene til tjenestemottakerne. Det er generelle regler for hvordan en skal opptre i samarbeidsforhold og hvilke holdninger en skal vise i et yrke. På en arbeidsplass samarbeider forskjellige mennesker med sin bakgrunn og sine verdier. De kan ha ulike oppfatninger både på det kulturelle, det etiske og det religiøse området. Selv om ulike yrker har formulert sine yrkesetiske retningslinjer litt forskjellig, har de noen fellestrekk. De fleste yrkesetiske retningslinjer sier noe om: Alle menneskers likeverd Å vise respekt for den enkelte Forpliktelsen til å utvikle seg faglig Å fremme et positivt samarbeid med andre yrkesgrupper Å sørge for at pasienten/brukeren får informasjon om sine rettigheter, blant annet rett til innsyn i egen sak og medbestemmelse Å overholde taushetsplikten I Askim kommune har vi mange forskjellige yrkesgrupper innenfor området helse og sosial. Nedenfor finner du linker til yrkesetiske retningslinjer for de fleste av disse: For sykepleiere: 5&p_document_id= For vernepleiere, sosionomer og barnevernpedagoger: For fysioterapeuter: For ergoterapeuter: For hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og aktivitører, med flere: 11

12 Etiske retningslinjer Vi ønsker å vise Fagforbundets Yrkesetiske retningslinjer som et eksempel: 12

13 Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Askim Formål Askim kommune har som mål å ha en høy etisk standard og et godt omdømme hvor innbyggere og andre aktører har en sterk tillit til kommunen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler, arbeidsgiver og politisk- og demokratisk system. Askim kommunes etiske prinsipper Askim kommune legger vekt på ærlighet og størst mulig grad av åpenhet i all sin virksomhet, og har to grunnleggende etiske prinsipper: Likhetsprinsippet Like tilfeller skal behandles likt: Forskjellsbehandling krever at vi kan peke på en relevant forskjell. Offentlighetsprinsippet Du bør være villig til å forsvare beslutningen din offentlig. Kan du fortelle om den til dine nærmeste? Er du bekvem med at pressen får vite om den? Taushetsplikt Informasjon og opplysninger som mottas som kommunalt ansatt eller folkevalgt, skal behandles i forhold til den generelle taushetsplikt, og ikke misbrukes. Ved behov for tverrfaglig samarbeid, bør ansatte løse dette ved samtykke. Taushetsplikten er hjemlet i forvaltningsloven 13 og andre særlover. Habilitet Gaver, oppmerksomhet, reiser og lignende I sin arbeidsutøvelse skal kommunens ansatte, folkevalgte og andre som opptrer på vegne av kommunen, unngå fordeler av en art som gir personlig vinning, eller kan være egnet til å påvirke handlinger, saksforberedelser eller vedtak. Interessekonflikter Dersom personlige interesser som for eksempel forretningsmessige forhold, annet arbeid, engasjement i interesseorganisasjoner, familiære eller andre nære sosiale forbindelser kan påvirke avgjørelsen som en er delaktig i, skal dette tas opp og drøftes med nærmeste leder, eller habiliteten bes vurdert av aktuelt politisk organ. Jfr. Forvaltningsloven 6 og Kommuneloven 40 3 God forretningsskikk Våre innkjøp foretas i henhold til Lov om offentlige anskaffelser, kommunalt innkjøpsreglement og kommunens etiske grunnprinsipper. Ytringskultur I Askim kommune er det stor åpenhet for å ta opp mulige kritikkverdige forhold. Ansatte og spesielt ledere har ansvar for å få belyst aktuelle etiske dilemmaer. Det henvises til Rutine for varsling og Informasjonsplanen. Lojalitet Folkevalgte og ansatte har ansvar for å opptre og handle i tråd med kommunens etiske retningslinjer. Vedtatt: Askim bystyre sak 10/07 Administrasjonsutvalget Askim kommune 13

14 Ressursgruppa for prosjektet består av fra venstre: Tove Kolstad Skadsheim Utviklingsenheten, leder av prosjektet Signe Marie Mikkelsen Tilrettelagte Bo- og Aktivitetstilbud Gunfrid Søby Åpen omsorg m/botiltak Øst Mette Førrisdahl Abrahamsen Familiens Hus Kathrine Lilleløkken - Åpen omsorg m/botiltak Øst kathrine.lillelokken@askim.kommune.no Vi bidrar gjerne med inspirasjon, kunnskap, ideer, metoder og veiledning. Bruk oss - sammen vil vi gjøre hverandre sterke og gode! Forslag til videre lesing: Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester, Tom Eide og Einar Aadland, 2008, 1. utg, Kommuneforlaget, Oslo. Sykepleie og etikk, Åshild Slettebø, 2001, 2.utg, Gyldendal forlag, Oslo. Nærhet og distanse, J.O.Henriksen og A.J. Vetlesen, 1.utg, 2001, Gyldendal forlag, Oslo. Vi samarbeider, A.Brønstad, N.F.Hoem, M. Volden, 2006, Gyldendal forlag, Oslo. Handling person samfunn: innføring i etikk for helse og sosialfagene, S. Aa. Christoffersen, 2005, Universitetsforlaget, Oslo. 14