Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Transkript

1 Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d student KORFOR/AFE/HUS/København Universitet

2 Formål Fastlegenes kompetanse vedrørende: -diagnostikk av rusavhengighet -behandlingskjeden innen rusomsorgen I hvilken grad har fastlegen kunnskap om hvilke tilbud og muligheter som finnes innen rusomsorgen? Hvordan sikres det at pasienten får den rette behandlingen?

3 Fastlegens hovedoppgaver er diagnostikk og behandling fortolker av pasientens symptomer og plager: veileder og lærer: vitne og ledsager:» skiller ut dem som har behandlingstrengende sykdom, og forskåner pasientene fra urettsmessig å bli behandlet som syke» hjelper pasienten til åforståsin situasjon og hvordan den kan mestres eller lindres» følger pasienten og hans/hennes nærmeste gjennom sykdom og lidelse

4 Tall om fastlegene Norge har ca 4000 fastleger Disse mottar 16,3 mil henvendelser årlig Mindre enn en av 10 pasienter henvises videre til utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten Data fra allmennlegelisten

5 Gi mest til dem som har størst behov Forventningene til allmennmedisinen overstiger både ideelle og praktiske muligheter Fastlegen må organisere hverdagen slik at det blir rom for de pasienter som har størst behov for hjelp

6 Rusreformen trådte i kraft Spesialisthelsetjenesten fikk ansvar for behandlingen av rusmiddelavhengige og et tredje spesialisthelsetjenesteområde Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble innført og administrativt likestilt med somatikk og psykiatri Bakgrunn: Det ble anerkjent at pasienter med avhengighetsproblematik ikke fikk den helsehjelpen de trengte. Det gjaldt både utredning og behandling av selve avhengigheten men også forståelsen av at pasientene trengte spesialisthelsetjeneste for alvorlige komorbide lidelser av somatisk og psykisk art

7 Rusmedisin -spesialitet uten spesialist Situasjonen i dag er fremdeles den at når erfarne allmennleger tar kontakt med kollega i en spesialavdeling for rus og avhengighetsbehandling for å diskutere en vanskelig pasient blir de ofte henvist til en ung og uerfaren lege i en midlertidig stilling, og i alle fall aldri til en spesialist!

8 Behandlingskjeden i rusomsorgen -en adresse i spesialistehelsetjenesten Planlegging av et behandlingsforløp starter som regel hos fastlegen Ved behov skal fastlegen henvise sine pasienter til spesialisthelsetjenesten. Etter behandling i spesialisthelsetjenesten overtar fastlegen igjen det medisinske ansvaret for sine pasienter. Avdeling for Rusmedisin ved Haukeland Universitetsjukehus Det er fremdelse betydelige utfordringer knyttet til kommunikasjonen og informasjonsutveksling rundt pasienten mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten Konsekvensen er en del unødvendige rekvisisjoner, henvisninger og innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Bedre kommunikasjon vil trolig bidra til bedre behandlingsforløp for pasienten og kvalitetssikring av videre behandlingstiltak, herunder riktig bruk av legemidler

9 Utfordringer for fastlegen i rusmedisin Stoffmissbruk stilles som diagnose ved mindre en 1% av konsultasjonene i allmennpraksis Det er all grunn til å tro at rusmiddelavhengighet er underdiagnostisert Dette er kanskje vår største utfordring» Tidlig identifikasjon betyr bedre prognose

10 Norske fastleger vegrer seg for å ta opp alkoholbruk med pasienten» forholdet mellom lege og pasient» tabu» vanskelig å integrere kartlegging og intervensjon i eksisterende rutiner» utfordringer ved å bruke tid på forebygging versus behandling» manglende føringer fra helsemyndigheter Nygaard P. et al. Alcohol and alcoholism 2010

11 Utfordringer for fastlegen Manglende kapasitet, kompetanse og anledning til å iverksette akuttbehandling» Fastlegen tvinges til å henvise pasienten som ø-hjelp til innleggelse på sykehus, hvilket er unødig ressursbruk og bryter med prinsippet om behandling på laveste effektive omsorgsnivå (LEON)» Tiltak: Rusakutten BLV

12 Utfordringer for fastlegen i rusmedisin Personer med alvorlig rusmiddelavhengighet har stort underforbruk av helsetjenester og de har dårlig betalingsevne Egenandeler skaper barrierer mot at de oppsøker lege» Dette bidrar trolig ytterligere til underdiagnostisering, samt til at rusrelatert komorbiditet ikke får den oppmerksomheten av fastlegen som er nødvendig for å ivareta pasientens helse på en god måte

13 Hva sier fastleger på EYR om sine egne kunnskaper om rusmedisin

14 Fastlegenes kompetanse vedrørende:» behandlingskjeden innen rusomsorgen» I hvilken grad har fastlegen kunnskap om hvilke tilbud og muligheter som finnes innen rusomsorgen Hvordan sikres det at pasienten får den rette behandlingen?

15 Svar: Fastlegen trenger ikke noen detaljert oversikt over rusinstutisjonene og behandlingstilbudene i Norge, slik jeg ser det Denne oversikten har vurdering/koordinerings-enheten i Helse Bergen Fastlegens oppgave ved videre henvisning av pasienter til spesialisthelsetjenesten er å beskrive problemet (historie, kontekst og aktuell situasjon), behandlingsønsket og evt. gi en vurdering av behandlings nivå (poliklinikk/ dag/ døgn/ tvang) Etter behandling, vil fastlegen være en viktig samarbeidspartner, både med TSB og kommunens helse- og sosialtjeneste Ikke som en kooridinator, men som en medspiller som ivaretar pasientens helsebehov på en måte som er kongruent med behandlingen for rusproblemet

16 Individuell plan er et genialt verktøy for samhandling og muliggjør gode pasientforløp for pasienter med en sammensatt problematikk Individuell plan handler om å myndiggjøre Individuell plan handler om fremtiden» Hva kan det enkelte system tilrettelegge og hva kan pasienten selv ta tak i Individuell plan handler om å se hele menneske og tilrettelegge deretter» Pasientens ulike typer ressurser og interesser er sentrale i en individuell plan Individuell plan handler i praksis om å bygge relasjoner på kryss og tvers for å utvikle gode pasientforløp med bakgrunn i pasientens sammensatte behov Alle nivåer i helsevesenet kan sette i gang en individuell plan hvis den ikke eksisterer

17 Fastlegenes kompetanse vedrørende -diagnostikk av rusavhengighet identifikasjon og intervensjon på fastlegekontoret Her er nok både kunnskap og ferdigheter ofte spinkle, og resultatet er derfor i stor grad avhengig av den enkelte leges personlige engasjement Dette springer ut av at rusmedisin i alle år har vært et lavt prioritert område i utdanningen, det har hatt lav status i forskning, og er fortsatt en spesialitet uten spesialist Det er svært viktig å lykkes med tidlig identifikasjon for å oppnå gode pasientforløp og et godt behandlingsresultat

18 Tverrfaglig alkoholintervensjon i primærhelsetjenesten Brief intervention (BI) på SUS Erfaringer i allmennpraksis (Fokusgrupper) RCT-tre armer 1. BI på SUS 2. BI på SUS + Tverrfaglig oppfølgningssamtale i med ruskonsulent og fastlege i fastlegenspraksis 3. Brosjyre Alkohol og helse på HUS

19 Formål Undersøke effekten av korte alkoholintervensjoner i sykehus, og potensiale for ytterligere effekt ved å intensivere intervensjonen med en sykehusadministrert oppfølgingsintervensjon på pasientens fastlegens kontor etter innleggelsen. Beskrive fastlegers erfaringer med pasienter som tidligere har gjennomført korte alkoholintervensjoner i sykehus, herunder erfaringer fra samhandlingen med sykehuset.

20 B. Starfield Lots of evidence.. Good relationship with a freely chosen primarycare doctor, preferably over several years, is associated with better care, more appropriate care, better health and much lower health costs» Dette gjelder trolig også for pasienter med rusavhengighet

21 Takk for oppmerksomheten