Ruskurs for leger Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Transkript

1 Ruskurs for leger Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

2 Organisering/oppdrag MNK-rus mottar årlig oppdrag og finansiering fra Helsedirektoratet. Eies av RMN-HF. Opptrappingsplanen for rusfeltet. Regionalt rusprogram for Helse Midt-Norge

3 Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Styret i Rusbehandling Midt-Norge HF Adm direktør Stab Ungdomsklinikken Tyrilistiftelsen Lade Behandlings- Senter N.K.S. Kvamsgrind kollekttivet Voksenklinikken Nidarosklinikken LAR- Midt Veksthuset Molde Vestmo Behandlingssenter MNK-Rus

4 Visjon: Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Det spesialiserte rusfeltet i Midt-Norge TSB innenfor DPS ene Styret i Rusbehandling Midt-Norge HF Avd. for rusrelatert psykiatri, Namsos Adm direktør Stab MNK-rus (Levanger) Avd. for rusrelatert psykiatri, Levanger Nidarosklinikken Voksenklinikk LAR-Midt Lade N.K.S. Lade Behandlingssenter Vestmo Tyrilistiftelseklinikken Molde Nidaros- Veksthuset Behandlings- Kvamsgrind LAR-Midt Psykiatrisk ungdomsteam Behandlings Sør-Trøndelag MNK-Rus Senter kollekttivet senter Rusteamet i Kristiansund Kvamsgrindkollektivet Ungdomsklinikken Veksthuset Molde MNK-rus (Trondheim) Etablering Rusteamet Ungdoms- Gjestepasientplasser i Molde Klinikk innen MNK-rus (Levanger) 2009, år Vestmo behandlingssenter Rusteamet i Ålesund Rusteamet i Volda Tyrili (20 plasser)

5 2 Hovedutfordringer Helhetlige tilbud til rusavhengige i kommunene. Mangel på kunnskapsbasert praksis, innen både spesialisthelsetjenesten og kommunene. Helsetilsyn-rapport legges til grunn for denne formuleringen.

6 Samhandlingens tid Opptrappingsplanen legger til grunn styrkning i alle ledd Folkehelse og forebygging Brukermedvirkning, samhandling, kompetanseheving og forskning Den kommunale rustjenesten Ulike behandlingstilbud innenfor TSB

7 TYDELIG FOLKEHELSEPERSPEKTIV Befolkningsrettede tiltak. Alkohol er den tredje viktigste årsaken til sykdom og tidlig død i Europa. Utgjør 9 % av sykdomsbyrden ungdommer dør hvert år p.g.a. alkohol (WHO-2004) Norsk forbruk ganske stabilt siden (SIRUS)Endring i drikkevanene. Vinforbruket øker, mens spritforbruket avtar. Jentene drikker mer. Norsk profil: Springskallen koster mer enn skrumplevra.

8 Bedre kvalitet og økt kompetanse Sammensatt rusfelt: Private tiltak, stor andel. Offentlige tiltak betinget i ulik organisering og faglig tradisjon? Jfr. Riksrevisjonens funn innen psykisk helsevern. Få kunnskapsbaserte programmer? Det første kvalifiserte opplæringsprogrammet i Motiverende Intervju, er etablert i Nord-Tr.lag. Plan om MI-nettverk og tilbud om kortere kurs. Kan gi samhandlingseffekter!? SERAF, nasjonalt senter for rusmiddelforskning.

9 Forts. Bedre kvalitet. LAR-retningslinjer 2009 Veileder Tidlig Intervensjon, 2009 Vurdering av henvisning Gravide i LAR Dobbeldiagnoser TSB Kommunalt rusarbeid

10 MER TILGJENGELIGE TJENESTER Barn og unge. Ventetidsgaranti for alle under 23 år, kom i år. Tidlig intervensjonssatsing. 10 mill i Satsing på barn av pasienter i spesialisthelsetjenesten i vår region: BIRUS-prosjektet, Ambulatoriet i Nord-Tr.lag. Flere kommunale tiltak. Eks. Barnegrupper.(BAPP) personer i Norge, har rusproblemer og opphopning av levekårsproblemer(sintef Helse 2004) Øke kapasitet Innsatte i fengsel. 60 % har ruspr.(fafo 2004).

11 MER FORPLIKTENDE SAMHANDLING Verktøy/systemnivå: RRF, Samhandlingsråd, Rus-Psykiatri-forum. Individnivå: IP. Implementeringsvansker betinget i ulik forståelse? Rusavhengige er pasienter med sammensatte lidelser. Medisinsk behandling veldig viktig. I tillegg ofte livsregulerende tiltak innen kommunen. Fastlegen som koordinator?

12 BYRÅKRATISK MODELL(WEBER, 1971) Arbeidsdeling og spesialisering. (Jfr. Org. Av offentlige tjenester i dag, eks. sykehus.) Hierarkisk struktur(høyere og lavere nivå etter fast organisering) Generelle regler. Adm. bygger på et sett av generelle regler, eks. lovverk, tekniske regler, økonomi. Karriere-system. Kvalifisering via skolering, dok. Effektivitet/flinkhet.

13 STYRKE VS. SVAKHET? Styrke: Motvirker favorisering, korrupsjon, usaklige hensyn og personlig vilkårlighet. Mer effektiv enn andre former? Sammenlignet med kollegieformen (interesseorg., universiteter, høyskoler, andre) Ambivalens i.f.h.t. menneskelige kostnader: Snever spesialisering og disiplinering? Kan føre til udemokratisk praksis, menneskelig ufrihet og uselvstendighet?

14 FLERFAGLIGHET DEFINERT LEDELSE-/BESLUTNINGSNIVÅ FAGKVALIFISERT RASJONELT/ EFFEKTIVT TIDSBESPARENDE PASSER GODT NÅR VI MÅ ARBEIDE EFFEKTIVT. HVOR EGNET I DE VANSKELIGE SAKENE? Når vi må arbeide på tvers av nivå og organisasjoner.

15 TVERRFAGLIGHET FAGLIG LIKEVERDIGHET(FORDRER FORBEREDELSE, AKSEPT AV MODELL, LÆRINGSOPPTATTHET) DEFINERT LEDELSE! UNDRING/REFLEKSJON, FØR TILTAKSFORSLAG. TIDKREVENDE METODE.(KAN DERFOR IKKE ALLTID VELGES!?) UMULIG, HVIS FOR STORE SPRIK I KOMPETANSENIVÅ. PASSER BEST I DE VANSKELIGE SAKENE. NÅR VI LYKKES: -MERVERDI I FORM AV KOLLEKTIV LÆRING. STOR FALLHØYDE/ FARE FOR STIGMATISERING AV SAMARBEIDSRELASJONER, NÅR METODEN IKKE AKSEPTERES ELLER FØLGES!

16 KONSEKVENS VÆR BEVISSTE PÅ FORSKJELLEN! HVA ER VÅR PRAKSIS? Sier vi at vi arbeider tverrfaglig, når vi egentlig arbeider flerfaglig? Gjør vi litt av begge deler? Har vi noe å hente på å bevisstgjøre egne valg av metode! TEMATISERER VI VALG AV ORGANISERING, NÅR VI SKAL SAMARBEIDE PÅ TVERS AV NIVÅER, FAG, OG ORGANISASJONER? Hvem eier prosessen og gjør valgene? Noe å hente på å ta en gjennomgang av metodene med de faste samarbeidspartnerne?

17 PASIENTEN FORSTÅELSE AV INDIVIDUELL PLAN? NOE Å HENTE PÅ Å VELGE FLERFAGLIG MODELL? ALT. KOMBINERE METODENE. RUSPASIENTER, OVERREPR. AV SOMATISKE TILLEGGSLIDELSER. HVA MED FASTLEGEN? ANSVARSFRASKRIVELSE HOS HVEM? MENTAL HELSE, NORD-TR.LAG: Terningkast til kommunene i 2004: -1 til alle kommuner, minus Grong/Overhalla, som fikk 5. Fastlegene som koordinatorer til pas. med store sammensatte lidelser.

18 ØKT BRUKERINNFLYTELSE, OG BEDRE IVARETAKELSE AV BARN Prosa-tiltak i OP! RIO, en av flere brukerorganisasjoner å samhandle med. Ikke bare som referanse-aktør? Kompetanseaktør(-er). Brukerstemmen gjør noe med oss! Vårt LMS-Rus, sidestiller pårørendekompetanse med fagkompetanse. Pårørende-involvering gir store effekter på sikt. Blod er tykkere enn. Fastlegen vs. Arbeidsgiveren?