Byrådssak /11. Dato: 26. april Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan SARK

Transkript

1 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan RUTJ SARK Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Planen skal bidra til å forebygge at mennesker i Bergen kommune blir rusavhengige. De som befinner seg i aktiv rus skal få et verdig helse- og omsorgstilbud, men samtidig rettledes mot rehabilitering og behandling. Både rusavhengige og deres pårørende skal ivaretas gjennom kommunens tilbud. Vi vil ha et stort fokus på tiltak i nærmiljø og i skolene, for å hindre at våre barn og unge blir eksponert for rus der de ferdes og oppholder seg. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter, reglement vedtatt av bystyret 24. april 2006, 1.3 b: Bystyret skal fastsette kommunens overordnete mål og retningslinjer. Innenfor de områder bystyret skal utvikle langsiktige strategier for, har bystyret ansvar for årlig å fastsette mål og retningslinjer. Dette ansvaret kommer til uttrykk gjennom behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan, overordnete arealplaner, utbyggingsprogrammer, øvrige rammeplaner og fagplaner og planer for utvikling og tilpasning av den kommunale organisasjon. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Byrådet skal i planperioden særlig vektlegge økt innsats på områdene: a. Tidlig identifisering og intervenering overfor barn-, unge og voksne som befinner seg i situasjoner som potensielt sett kan være skadelige for et normalt utviklings- og/eller livsforløp. b. Særlig fokus på å videreutvikle tiltak rettet mot de personene som har størst risiko for å utvikle rusrelaterte problemer c. Øke foreldres kunnskap og bevissthet omkring alkohol, annen rusbruk og skadevirkninger

2 d. Styrke samordningen og koordineringen av habiliterings/rehabiliteringsforløp til personer med rusrelaterte problemer. e. Utvikle og gjennomføre en egen handlingsplan med fokus på både kortsiktige og langsiktige tiltak mot narkotikarelatert kriminalitet generelt og Nygårdsparken spesielt. Monica Mæland byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og inkludering 2

3 Saksutredning: Ruspolitisk strategi- og handlingsplan bygger på strategier og tiltak i rusplan , og statusrapport for rusfeltet som ble fremlagt for bystyret i juni 2009 og nasjonal opptrappingsplan på rusfeltet. Rusplanen omhandler hovedmål, strategier og tiltak som skal være førende for Bergen kommunes arbeid og prioriteringer de neste 5 årene. Kommunen har ansvar for å forebygge alkohol- og narkotikarelaterte skader i byens befolkning, samt tilby behandling, rehabilitering og skadereduserende tiltak til personer med rusrelaterte problemer. Kommunens hovedmålsettinger er: 1. Forebygge utvikling av rus- og kriminalitetsrelaterte problemer. 2. Redusere risiko for uhell, skader og ulykker som et resultat av alkoholberuselse og annen rusbruk. 3. Bidra til at personer som er rusavhengige kommer ut av sin avhengighet eller at skadene ved rusbruk reduseres. Strategier for å oppnå hovedmålsettingene: Tidlig identifisering og intervenering Forebygging av rusproblemer er nært knyttet til forebygging av atferdsproblemer, omsorgssvikt og andre faktorer som kan gjøre livet vanskelig for enkeltpersoner og familier. En viktig strategi i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet og i Bergen kommunes Ruspolitiske strategi- og handlingsplan er å styrke arbeidet med tidlig identifikasjon av risikofaktorer og påfølgende riktig intervenering. Rasjonalet er at det er lettere og mer kostnadseffektivt å forebygge enn å reparere. Barn, unge og det ufødte liv skal i særlig grad beskyttes mot negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Barn i faresonen for negativ utvikling kan i mange tilfeller identifiseres i tidlige barneår. Gjennom å reagere på tidlige atferdsavvik kan rusmiddelproblemer og andre helseproblemer forebygges og avverges. Det er nødvendig å øke kompetansen i å avdekke hvem disse barna er og heve kunnskapen om de spesielle behovene barn som lever med psykisk syke/rusmiddelmisbrukende foreldre har. De involverte instanser må kjenne hverandres ansvar, ha tillit til hverandres kompetanse og ha klare rutiner for samarbeid. Det er særdeles viktig at risikoutsatte barn og unge får et individuelt tilpasset opplegg i barnehage eller skole tilpasset den enkeltes behov, og at foreldresamarbeid prioriteres. Bergen kommune deltar i Modellforsøket som setter fokus på tidlig avdekking og forebyggende innsatser overfor barn 0-6 år som lever med foreldre som er psykisk syke eller har rusproblemer. I forbindelse med dette arbeidet er det avdekket et stort behov for utbygging av en mer målrettet og sammenhengende tiltakskjede som bygger på et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Byrådet ser det som viktig at utvikling av tiltakskjeden for målgruppen skjer i et tett samarbeid med kommunale og statlige helsetjenester og barnevern. Bergen kommune vil i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet etablere et rådgivnings og behandlingstilbud for unge med rusproblemer, et såkalt "Mini Maria". Tiltaket skal være et byomfattende lavterskeltilbud der ungdom selv eller deres pårørende eller samarbeidspartnere kan ta direkte kontakt. Formålet med dette tiltaket skal være å fange opp barn helt ned fra 10 års alderen og oppover som er i risiko for å utvikle et 3

4 rusproblem. Mini Maria vil tilby ulike rådgivnings og behandlingstilbud og systematisk prøve ut ulike kunnskapsbaserte metoder for å forebygge eller stoppe en negativ utvikling så tidlig som mulig. Også fastleger har muligheter for tidlig intervenering overfor pasienter i risiko for å utvikle rusproblemer og/eller avhengighet til medikamenter. En studie fra SIRUS (Nygaard & Aasland 2010) viser imidlertid at hindringene for implementere helsekartlegging og tidlig intervensjon i allmennpraksis er komplekse. De inkluderer forholdet lege - pasient, at alkoholbruk er tabubelagt, vansker med å integrere kartleggings- og intervensjonsverktøyer i eksisterende rutiner, det å bruke tid på forebygging vs. behandling, og manglende føringer fra helsemyndighetene. Bergen kommune skal i planperioden samarbeide med fastlegene om å sette disse utfordringene på dagsorden. Målet er å styrke muligheter for å gjøre et mer systematisk kartleggings- og intervensjonsarbeid i allmennlegepraksisene i Bergen. Fokus på de mest risikoutsatte personene. En ser i dag tendenser til mer hard episodisk drikking. Kjønnsforskjellene utjevner seg, alkoholbruken øker mest blant jenter/unge kvinner. En ser også at unge kvinner i økende grad registreres som voldsutøvere. Bruk av sentralstimulerende rusmidler har fått større utbredelse og brukes i rekreasjonsøyemed for eksempel i partysammenheng. Det øker ytterligere risiko for vold og utagerende atferd både i private sammenhenger og i det offentlige rom. I Bergen som i mange andre vestlige byer er ikke rusrelaterte problemer og forbrytelser tilfeldig fordelt i befolkningen eller på tvers av geografiske områder. Risikoutsatte personer har en tendens til å dele egenskaper som tidlig debut av rusmidler, kriminelle forseelser og en opphopning av andre risikofaktorer. Bergen kommune har hatt en utfordring knyttet til å utvikle en klarere myndighets- og beslutningsstruktur i organiseringen av det forebyggende arbeid rettet mot personer som er i risiko for å utvikle rus- og kriminalitetsproblemer. Byrådet har derfor besluttet å legge ansvaret for det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid til Etat for barn og familier. Bergen kommune har søkt Kriminalitetsforebyggende råd (regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet) om midler til en koordinatorstilling med hovedansvar for utvikling av lokalbasert rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Sårbare overganger Erfaringsmessig viser det seg at "overganger" utgjør en risiko for sårbare personer. Det kan være skoleelevens overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring, barnevernungdommens overgang fra barnevern til NAV kontor, rus- og psykiatripasientenes overgang fra institusjonsbehandling til kommunal oppfølging. For å redusere risikoene er det viktig å ha fokus på, og utvikle kompetanse til å forebygge avbrudd og negativ utvikling i disse overgangene. For å lykkes med å redusere risikoer i overgangssituasjoner kreves det tett samhandling og gode samarbeidsrutiner mellom de ulike aktørene. Sammensatte lidelser - Rus, psykisk helse og somatikk Personer med samtidige lidelser er spesielt sårbare og faller ofte lett utenfor behandlingstiltak både innen rusfeltet, psykiatrien og somatikken. Det er fortsatt mye som mangler når det gjelder utredning, behandling og øvrig oppfølging både i kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten. På psykisk helsefeltet er særlig tilgangen til døgnbasert rehabilitering manglende for personer med langvarige psykoser i kombinasjon med rusavhengighet og eller potensiell farlighet. 4

5 Disse har i dag liten eller ingen tilgang til døgntjenester i DPS og skrives ofte direkte ut fra lukkede sykehusavdelinger med bruk av mye struktur og frihetsbegrensninger, til helt åpne og frivillige tjenester i kommunen. For mange er dette et altfor stort seg i en gang. De samme utfordringer gjelder for personer med rusrelaterte problemer og lettere psykiske lidelser som utskrives fra Tverrfaglig spesialisert behandling (rusbehandling). Mange personer i målgruppen er underdiagnostiserte og har somatiske lidelser som ikke behandles. Dette skyldes blant annet at mange i målgruppen har en ustabil livsførsel og levesett som vanskeliggjør behandlingsintervensjoner som krever stabilitet og kontinuitet over tid. Det er store utfordringer å fremskaffe egnede botilbud til disse målgruppene. Byrådet vil styrke det boligsosiale arbeidet for å unngå at mange blir boende i psykiatriske avdelinger unødig lenge eller i midlertidige botilbud. Tilgjengelige og sammenhengende habiliterings/rehabiliteringsinnsatser Behandlingstjenester for personer som ønsker å komme bort fra sitt rusmisbruk er lite tilgjengelig for målgruppen. Det dreier seg ikke bare om mangel på behandlingsplasser, men også om at selve henvisningsprosessene er vanskelige å gjennomføre. Veien fra tanken om behandling melder seg til behandlingstiltak iverksettes oppleves for mange å være lang. Prosessene er byråkratiske og fremstår ofte som uoversiktlige og lite sammenhengende for brukere og pårørende. Risikoen for avbrudd er høy. En av de viktigste utfordringene i dag er å organisere behandlingsforløp som forebygger avbrudd i hjelperelasjonen og som sikrer raske re-starter. For mange er rusfrihet ønskelig og oppnåelig om saksbehandlingsprosessene, tidsaspekter og organisering av tjenestene forbedres. Bruker må oppleve å ha kontroll, oversikt og være medvirkende i eget behandlings- og rehabiliteringsforløp. Det er derfor viktig å bygge ned høye terskler slik at de som ønsker det får lettere tilgang til behandlings- og rehabiliteringstjenester. Stoltenbergutvalget la i juni i 2010 frem sin rapport om narkotika. Rapporten gir en presis beskrivelse av utfordringene på rusfeltet. I tråd med utfordringene fremla utvalget 22 forslag til tiltak. Bergen kommune avga høringsuttalelse i saken. I tråd med Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika vil byrådet arbeide for å styrke de lokale/regionale behandlings- og rehabiliteringstjenestene både gjennom økt antall behandlingsplasser, mer differensierte behandlingsplasser (etter alder, kjønn, type rusmiddel), kortere tidsaspekter fra henvisning til at tiltak iverksettes, økt kompetanse, individuelt tilpassede habiliterings/rehabiliteringstiltak og tilby egnede boliger og oppfølging. Eldre og særlig omsorgstrengende personer med rusrelaterte problemer Bergen kommune registrerer et økende behov for pleie- og omsorgstjenester for personer med rusrelaterte problemer. Mange i denne gruppen kan kalles eldre allerede fra de fyller førti år, og de evner ikke en tilværelse alene ute støttefunksjoner. Det er et mål å styrke omsorgstilbudet til denne målgruppen i planperioden. 5