Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Transkript

1 Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det psykiske helsearbeidet, samt samarbeidsinstanser 4 6. Brukergruppas omfang 5 7. Fremtidige behov i Gjemnes kommune 5 8. Satsningsområder i planperioden 5 9. Konkrete tiltak i planperioden Økonomisk oppsett over nye tiltak og forsterking av eksisterende tiltak i planperioden Økonomisk oppsett av samla tiltak i planperioden 8 2

3 1. INNLEDNING Gjemnes kommunes psykiatriplan, tiltaksplan for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ble vedtatt i Gjemnes kommunestyre høsten 1997 (K-sak 66/97). Siden da har plana blitt revidert/oppdatert og politisk behandlet høsten 2000 og høsten Underveis har plana bl.a. fått inkludert tiltak for barn og unge, brukermedvirkning, forebyggende arbeid samt tiltak for mennesker med psykososiale problemer. Dvs. at plana har fått et bredere og mer altomfattende innhold om psykisk helse enn den opprinnelige, som innbefattet kun mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Nå skal også tiltak for de personer som sliter med rusavhengighet kombinert med psykiske lidelser inngå i planen. I St.prp. nr. 1 ( ) varslet Helse- og Omsorgsdepartementet at det ville bli stilt som vilkår for utbetaling av øremerket tilskudd 1. termin 2007 at den enkelte kommune har en oppdatert og politisk vedtatt plan for sitt samlede psykiske helsearbeid. Det er i proposisjonen bl.a. pekt på at kommunene må planlegge for virksomheten etter opptrappingsperioden, dvs. fra PLANPROSESSEN Psykiatrisk sykepleier og miljøarbeider har sammen med kommunelegen hatt ansvaret for å oppdatere planen. En har under planprosessen samarbeidet med samhandlende innstanser og personer. Plana har vært ute til høring før politisk behandling. 3. NASJONALE FØRINGER FOR PLANA - Kortfattet oversikt over det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen og hvordan dette er organisert. - Samhandling innad i kommunen og med andre aktuelle instanser. - Hvordan arbeidet med Individuell plan er lagt opp. - En vurdering av udekkede behov for tjenester og utfordringer. - Anslag over brukergruppens omfang og antall som har individuell plan. - Særskilte tiltak både for barn/unge og voksne. - Vise hvordan de økonomiske rammer er knyttet opp mot tiltak. Dette gjelder både opptrappingsmidlene og kommunens egenfinansiering. 4. KOMMUNENS HOVEDMÅL - Forebygge utvikling av psykiske lidelser og psykososiale problemer. - Kunne gi tidlig hjelp og nødvendig oppfølging til de med psykiske lidelser og psykososiale problemer. 3

4 5. KOMMUNENS ORGANISERING AV DET PSYKISKE HELSEARBEIDET SAMT SAMARBEIDSINSTANSER Psykiatritjenesten er organisert under helseavdelingen som ledes av kommunelege 1. Tjenesten har psyk.spl. i 100 % stilling og miljøarbeider i 100 % stilling. Samhandling og samhandlende instanser Internt i helseavdelinga Kommunelegene: Møte 2 g. pr. mnd. + løpende. Helsesøster er også med på møtene. Jordmor: Løpende på enkeltsaker. Barnevern Løpende på enkeltsaker. Skole/ barnehage/ PPT Enkeltsaker Fast møtetid på u-skolen 1 g. pr. uke. Kulturavdelinga U-klubb. Miljøarbeider og psyk.spl. inngår i turnus og deltar i ressursgruppa for u- klubben. Pleie og omsorg Deltar på samarbeidsmøter ved behov. Samarbeider med hjemmetjenesten i enkeltsaker. Interkommunalt samarbeid Kjøper plasser ved Svanetunet interkommunale dagsenter. Har representant i styret. Faste samarbeidsmøter 1.g.pr.mnd. Løpende samarbeid i enkeltsaker, kontakt flere g. pr. uke. Nav Samordning av sosialhjelp, arbeidsformidling og trygd. Deltar på basismøter i enkeltsaker. Løpende samarbeid i enkeltsaker, kontakt flere g. pr. uke. Spesialisthelsetjenesten BUP (barne- og ungdomspsykiatri): Kvartalsvise samarbeidsmøter lokalt. Løpende kontakt i enkeltsaker. Voksenpsykiatrisk poliklinikk: Kvartalsvise samarbeidsmøter lokalt. Løpende kontakt i enkeltsaker. Psykiatriske døgnavdelinger: Løpende kontakt i enkeltsaker. Det er inngått samarbeidsavtale mellom Gjemnes kommune og helseforetaket som beskriver oppgavefordeling og ansvarsforhold i samarbeidet. Fylkeskommunen Koordinator for psykisk helse: rådgiving opptrappingsplan. 4

5 Videregående skole: Psyk. spl. Og miljøarbeider deltar på møtene til oppfølgingstjenesten. Brukerorganisasjoner Samarbeid på planarbeid. Rådgiving. Andre samarbeidsarenaer Tverrfaglig team, et lokalt tverrfaglig og tverretatlig team tilknyttet skole og barnehage. Rusteam. Rehabiliteringsteam. 6. BRUKERGRUPPAS OMFANG I 2006 har psykiatrisk sykepleier og miljøarbeider hatt oppfølging av til sammen 40 voksne og 10 barn og unge. Brukergruppa har økt betydelig i 2006, og en ser den tydeligste økningen blant unge voksne. 7. FREMTIDIGE BEHOV I GJEMNES KOMMUNE Barn/unge: - Lang venteliste i spesialisthelsetjenesten. Lokale tiltak i ventetiden. - Oppfølging /støtte til enkeltpersoner på fritiden. - Komme tidlig inn med tiltak (tidligintervensjon). - Mer kunnskap om rus/psykiatri. - Forebyggende tiltak. - Mer aktiv brukermedvirkning Voksne: - Kunnskap om rusproblemer og psykiske lidelser og tilbud til disse personene. - Oppfølging av personer med psykiske lidelser på kveldstid/natt og helger. - Sterkt økende hjelpebehov innen psykisk helse generelt. - Mer aktiv brukermedvirkning 8. SATSINGSOMRÅDER I PLANPERIODEN Barn/unge: - Tverrsektoriell opplæring i tidligintervensjon. - Forebyggende tiltak. - Rekruttere og øke bruken av støttekontakter/fritidskontakter/treningskontakt. - Gi lokal hjelp til de som står på venteliste til spesialisthelsetjenesten. - Bedre koordinering av tjenestene for å utnytte ressursene bedre og for å kunne gi et bedre individuelt tilpasset tjenestetilbud. 5

6 - Økt brukermedvirkning både på individ- og systemnivå. Voksne: - Opplæring av ansatte om rus/psykiatri - Gi personer oppfølging på kveldstid/natt og helger. - Øke kapasiteten i psykiatritjenesten generelt. - Bedre koordinering av tjenestene for å utnytte ressursene bedre og for å kunne gi et bedre individuelt tilpasset tjenestetilbud. - Økt brukermedvirkning både på individ- og systemnivå. 9. KONKRETE TILTAK I PLANPERIODEN - Felles tverrsektoriell undervisningsdag om tidligintervensjon. Dette er tenkt å være en undervisningsdag lokalt der alle som jobber med barn og unge i kommunen deltar. - Øke bruken og aktivt rekruttere støttekontakter/ fritidskontakter/ treningskontakter spesielt for barn og unge. Det viser seg at behovet er økende, men det er vanskelig å rekruttere støttekontakter. Dette vil være et viktig tiltak også for de som venter på tilbud i spesialisthelsetjenesten. - Forebyggende tiltak. Komme i gang med MOT i skolen vårsemesteret Sammen med kulturavdelinga videreutvikle ungdomsklubben som en sosial arena for ungdommen i kommunen, samt øke samarbeidet med frivillige organisasjoner for at deres aktivitet kan brukes som en sosialiseringsarena for personer med spesielle behov. - Sette av tid og ressurser for å sende ansatte på kurs om rus og psykiatri. Det er et økende antall personer i Gjemnes kommune som har både psykiske problemer og rusproblemer (dobbeltdiagnose). Dette er en veldig vanskelig og sammensatt problematikk som krever både personressurs og kompetanse (se også ny stilling). - Styrke hjemmetjenesten både ressursmessig og kompetansemessig for å kunne gi personer med psykiske lidelser oppfølging på kveld/natt og helg. Å bygge opp en egen psykiatritjeneste som dekker hele døgnet og uken vil kreve store ressurser. Hjemmetjenesten i kommunen har pr. i dag døgntjeneste. Ved å styrke denne tjenesten både ressursmessig og kompetansemessig, vil en i større grad kunne gi personer med psykiske lidelser oppfølging på kveld/natt og helg. - Økt brukermedvirkning. Systemnivå: Formalisere faste samarbeidsarenaer med aktuelle bruker- og pårørendeorganisasjoner. Opprette et brukerutvalg lokalt. Bruke ungdomsrådet i kommunen mer aktivt spesielt når det skal drøftes forebyggende tiltak for barn og unge. Individnivå: Lokal brukerundersøkelse. La 6

7 brukerne i enda større grad være med å skreddersy sitt eget behandlingsopplegg. For barn er det viktig at foreldre/foresatte er aktivt med. - Opprette ny 100% stilling som psykiatrisk sykepleier (vil bli forelagt kommunestyre som egen sak). Det er et sterkt økende hjelpebehov innen psykisk helse generelt i Gjemnes kommune. Antallet brukere har økt, og problematikken rundt noen av brukerne er mer omfattende. Spesielt ser en unge voksne med rusavhengighet kombinert med psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser. Dette er en problematikk som viser seg å kreve mye ressurser og høy kompetanse over lengre tid. Det merkes også godt at antall institusjonsplasser i spesialisthelsetjenesten har blitt sterkt redusert, og at en dermed i større grad må bygge opp tilbud lokalt. - Bedre samordning/koordinering av de aktuelle tjenester. Individuell Plan og vedtatt samarbeidsavtale med helseforetaket er viktige verktøy for en god samordning av tjenestene innen psykisk helse. Det er gjennom kommunens rehabiliteringsplan vedtatt hvem som har ansvaret for å utarbeide Individuell Plan innenfor de ulike tjenesteområder. Innenfor psykisk helse har psykiatrisk sykepleier ansvaret for voksne, og miljøarbeider ansvaret for barn og unge. Psykiatritjenesten har kommet godt i gang med individuelle planer, men det ligger fortsatt et stort potensiale i dette arbeidet. Dataverktøyet som brukes til dette arbeidet må bedres, og det vil skje i Det vil i 2007 bli opprettet NAV kontor i Gjemnes kommune, og det vil bli viktig for psykiatritjenesten og bli kjent med den nye organiseringen samt få til gode samarbeidsrutiner. 10. ØKONOMISK OPPSETT OVER NYE TILTAK OG FORSTERKING AV EKSISTERENDE TILTAK I PLANPERIODEN Tabellen viser kun opptrapping pr. år, ikke total kostnad for tiltakene. Barn/unge og voksne: Felles tverrsektoriell undervisningsdag 20 med tema tidligintervensjon Øke bruken av støttekontakter 35 Opprette brukerutvalg 5 Kompetanseheving rus/psykiatri 10 Styrke hjemmetjenesten ressursmessig 135 Og kompetansemessig Ny stilling som psykiatrisk sykeleier Sum nye tiltak Forventet økte opptrappingsmidler psykiatri Netto økning for kommunen

8 11. ØKONOMISK OPPSETT OVER SAMLA TILTAK I PLANPERIODEN Tabellen viser total kostnad for tiltakene pr. år Barn og unge Miljøarbeider 100 % Støttekontakt Kompetanseheving MOT Helsesøster- og legetjenester Gjemnes ungdomsklubb Sum barn og unge Voksne Psykiatrisk sykepleier 100 % Psykiatrisk sykepleier 100 % Støttekontakt Legetjenester Kompetanseheving Svanetunet interkom. Dagsenter Brukermedvirkning Hjemmetjenester kveld/natt og helg Sum voksne Sum totalt kostnad Forventet statstilskudd Netto kostnad for kommunen For 2006 og 2007 samsvarer total kostnad med kommunens vedtatte budsjett. Fordi det er lagt inn ny stilling som psykiatrisk sykepleier vil netto kostnad for kommunen øke i Opptrappingsmidlene dekker ikke opp hele kostnaden. I de faste stillingene er all utgiftsdekning som kjøregodtgjørelse, telefon etc. lagt inn. Den statlige opptrappingen varer t.o.m. 2008, men det forventes fra statlig hold at psykiatribudsjettet i kommunene f.o.m øker i takt med lønn- og prisvekst. Har i plana lagt inn ca 4 % vekst. For 2009 og 2010 er statstilskuddet lagt inn i kommunens netto kostnad siden den statlige opptrappingen er avsluttet og tilskuddet blir gitt som frie midler til kommunen. 8

9 Tillegg til vedtatt handlingsplan for psykisk helse Psykiatritjenesten er i Gjemnes kommune organisert under helseavdelinga med eget budsjett der den største delen er finansiert gjennom opptrappingsmidlene. Også andre avdelinger i kommunen driver psykisk helsearbeid. For å gi et samlet og oversiktlig bilde av det psykiske helsearbeidet i Gjemnes kommune nevnes følgende: Helseavdelinga: Som beskrevet i plana. Pleie- og omsorgsavdelinga: Demens defineres som psykiatrisk diagnose og har egen døgnavdeling for demente. I tillegg utøves det tjeneste for mennesker med psykiske vansker både på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Barnevern: Jobber både med barn og voksne med psykiske vansker. Skole: En betydelig del av de ekstra ressurser som blir brukt opp imot enkeltelever har bakgrunn i psykiske vansker hos eleven og i noen tilfeller elevens nettverk. Sosialtjenester: Mange av brukerne av sosialtjenesten har psykiske problemer og/ eller rusproblemer. Sosialtjenesten er ofte den innstansen de først tar kontakt med grunnet økonomiske vansker. Sosialtjenesten yter også økonomisk sosialhjelp til personer med økonomiske vansker grunnet psykiske problemer. Oversikt over kommunens totale ressursbruk innen psykisk helsearbeid i 2006: Helseavdelingen 4,5 årsverk Pleie og omsorg 15 årsverk Barnevern 0,4 årsverk Skole 1,5 årsverk Sosialtjeneste 0,2 årsverk Økonomisk sosialhjelp Sum 17,1 årsverk