Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid,

Transkript

1 Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, Trine Myrvold, NIBR Konferansen Kommuner og psykisk helsearbeid Oslo

2 Disposisjon Om evalueringen og prosjektene Utviklingstrekk Organiseringen av det psykiske helsearbeidet Bredden i involvering i arbeidet Samordning, individuelle planer Samarbeid internt i kommunen Samarbeid med andre, utenfor kommunen Samarbeid med brukere Situasjonen for småkommunene Hovedutfordringene framover

3 Prosjektet Utviklingen i kommunal organisering av psykisk helsearbeid for voksne og barn/unge Del av evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (til sammen 17 prosjekter) Oppdragsgiver er Norges Forskningsråd Tre runder med spørreskjema til samtlige kommuner: 2002, 2005, 2008 To runder med case-studier i syv kommuner: 2003 og 2007/2008

4 Opptrappingsplanen for psykisk Virketid helse I 2006: 5,1 mrd NOK i øremerkede midler Desentralisering: Nedbygging av institusjonsplasser, utbygging av tilbud lokalt og regionalt Sterk vekt på å skape et bredt, helhetlig og koordinert tilbud Justeringer i løpet av planperioden basert på evalueringsresultater

5 Opptrappingsplanens mål Kommunalt psykisk helsearbeid skal være integrert i de ordinære kommunale tjenestene. Det skal ikke etableres særtjenester Folk med psykiske problemer skal møtes som hele mennesker: tilbudet skal være helhetlig et vidt spekter av tjenester Tjenestene skal være koordinerte: samarbeid både internt i kommunen, og mellom kommunale og statlige tjenester Individuell plan skal være et viktig verktøy Brukere og pårørende skal trekkes med

6 Situasjonen i 2002 Få kommuner hadde integrerte tjenester, de fleste hadde egen enhet eller tjeneste for psykisk helsearbeid. Ofte del av pleie- og omsorgstjenesten Mange kommuner hadde dårlig utbygd tilbud til barn og unge, og en uklar organisering av arbeidet Det psykiske helsearbeidet var relativt smalt definert: kultur, skole lite med. Fastlegene mindre involvert enn ønskelig Vanskelig å få til godt samarbeid internt i kommunene og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten Få kommuner brukte individuelle planer, særlig for barn og unge Store forskjeller i samarbeid med brukerorganisasjonene Store utfordringer for mange småkommuner

7 Styrket fokus på visse områder etter 2002 Styrket arbeid med individuelle planer Klarere presisering av fastlegenes rolle Samarbeidsprosjekt med Aetat Noe sterkere fokus på samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Sterkere fokus på arbeidet for barn og unge: 20% av kommunenes midler fra Opptrappingsplanen til tiltak for barn og unge Strategiplan for barn og unge i 2003 Økt fokus på skolenes rolle i arbeidet Vektlegging av samarbeid med brukere

8 Fire hovedmodeller for organisering Egen enhet: Det psykiske helsearbeidet plassert i egen enhet, med egen leder mv., som yter tjenester kun til denne målgruppen Egen tjeneste: Det psykiske helsearbeidet er en egen tjeneste med spesialisert personell. Plassert innenfor en større enhet sammen med andre tjenester Stabsmodell: Ansvaret er plassert i stab hos rådmannen, helse-/sosialsjef el.l. Integrert modell: Det psykiske helsearbeidet ivaretas innenfor de etablerte kommunale tjenestene

9 Kommunenes organisering av psykisk helsearbeid for voksne. Prosent Endring Egen enhet Egen tjeneste I stab Integrert tjeneste Ubesvart Totalt (N=) (254) (274)

10 Endringer : Organisering av arbeidet Relativt små endringer i organisering: Noen flere med egen tjeneste, færre med integrert tjeneste Flere kommuner har en klar organisering av arbeidet for barn og unge Hjemmetjenestene fremdeles kjernen i tilbudet, men: Utvikling fra plassering i pleie og omsorg til større variasjon. Organisering i helse/rehabilitering mer vanlig Skepsis til eget fagmiljø i kommuner med integrert tjeneste: Fagmiljøet blir for lite. Folk med kompetanse spres for tynt utover Personell- og ressursmangel og ustabilitet i personalet svekker fagmiljøet Mindre positive i vurderingen av utviklingen i kommunens tjenester

11 Hvilke tjenester er involvert i det psykiske helsearbeidet for voksne? Prosent som er i stor grad involvert Endring Pleie og omsorg Sosialtjenesten Legetjenesten Fysioterapi mv Kultur 4 4 0

12 Hvilke tjenester er involvert i det psykiske helsearbeidet for barn? Prosent som er i stor grad involvert Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevern PPT Barnehager/grunnskoler Helsestasjon/skolehelsetj. Legetjenesten Fysioterapi mv. Kultur Endring

13 Endringer : Bredden i involvering i arbeidet Fastlegene er mer involvert Sosialtjenesten er noe mer involvert Ingen endringer i involvering av f.eks. kultur For voksne er det psykiske helsearbeidet fremdeles i stor grad en helse-/sosialtjeneste For barn/unge: Noe større bredde i involveringen Større vekt på psykisk helsearbeid i de tjenestene som treffer alle: bedre mulighet for å oppdage problemer tidlig

14 Tiltak for samordning Prosent av kommunene som har ulike tiltak Endring Koordinator, systemnivå Koordinator, individnivå Tverrfaglig team, system Tverrfaglig team, individ Ansvarsgruppe, for noen Ansvarsgruppe, for alle Individuell plan, for noen Individuell plan, for alle

15 Endringer : Individuelle planer Generelt positive holdninger til IP: De fleste synes IP bidrar sterkt til samordning, til å avklare ansvarsforhold og til at tjenestene tilpasses den enkeltes behov Skepsisen til IP er moderat: Mange, særlig i mindre kommuner, synes IP er ressurskrevende, og at det kan være vanskelig å prioritere arbeidet Mange, særlig i de største kommunene, synes det er vanskelig å få alle aktuelle tjenester til å involvere seg MEN: 1/3 av kommunene har ikke oversikt over antall voksne med behov for/rett til IP over halvparten har ikke oversikt over antall barn/unge med behov for/rett til IP

16 Vurderinger av samarbeidet i psykiske helsearbeid? Prosent som sier samarbeidet er svært godt Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevern PPT Barnehager/grunnskoler Helsestasjon/skolehelsetj. Legetjenesten Fysioterapi mv. Kultur Endring

17 Endringer : Samarbeid internt i kommunen Samarbeidet vurderes som noe bedre i 2005, men en av tre kommuner nevner samarbeidsproblemer internt som en viktig hindring i arbeidet med Opptrappingsplanen Rundt 1/3 av kommunene mener samarbeidet med helsestasjonen, sosialtjenesten og legetjenesten er svært godt. Legetjenesten og helsestasjonstjenesten øker mest Kommuner med egen enhet for psykisk helsearbeid rapporterer oftere samarbeidsproblemer internt: Egen enhet kan gi enhetsegoisme og koordineringsproblemer NB! Flat struktur/enhetsmodell krever institusjonalisering av samarbeid

18 Endringer : Samarbeid utenfor kommunen Kommunene rapporterer en svak nedgang i interkommunalt samarbeid fra 2002 til 2005 Noe sterkere samarbeid med Aetat og Trygdekontoret om enkeltbrukere Kommuner med integrert modell har mindre samarbeid med andre kommuner, med Aetat og Trygdekontoret Integrert modell kan bety samarbeidsproblemer utad fordi: Få andre kommuner har integrert modell, og like modeller leker best Det kan oppleves som uklart for folk utenfra hvor rette adressat for det psykiske helsearbeidet er

19 Endringer : Samarbeid mellom kommunen og 2. linjen Det formelle samarbeidet mellom kommunene og 2. linjen er ikke styrket i perioden Færre kommuner har avtaler om kompetanseheving I én av fem kommuner rådfører 2. linjen seg sjelden med kommunen ved utskriving. 17% sier de vanligvis får delta 2. linjen vet ikke hvor de skal ta kontakt, kjenner ikke kommunale strukturer Fire av ti nevner samarbeidsproblemer i forhold til 2. linjen som et viktig problem. Samarbeidsproblemer med 2. linjen oppleves nå som den viktigste hindringen i arbeidet med Opptrappingsplanen

20 Samarbeid med brukerorganisasjonene. Prosent Endring Lite/ikke noe samarbeid Samarbeidet er ofte vanskelig Samarbeidet er stort sett bra Samarbeidet er svært godt Totalt

21 Endringer : Småkommunenes situasjon Noe mindre forskjeller mellom de minste og større kommuner i 2005 Småkommunene er sårbare: tjenestene er ofte svært personavhengige Fremdeles ganske store forskjeller i tilbud: Store kommuner har ofte et bredere tilbud Store kommuner ofte mer aktive i satsingen på arbeids- og fritidstiltak: organiserer prosjekter og personell rundt oppgavene, og samarbeider med kultursektoren og frivillige De minste kommunene har minst samarbeid med andre kommuner men kanskje størst behov? De har også sjeldnere formelt samarbeid med 2.linjen Rådgiverne har et sterkere fokus på de minste i 2005?

22 Små endringer i organisering Oppsummering Legetjenesten og sosialtjenesten mer involvert i arbeidet Klar økning i rapportert bruk av individuell plan, men mange har liten oversikt over behov Flat struktur i kommunene krever sterkt fokus på samordning Ingen styrking av interkommunalt samarbeid, små kommuner samarbeider lite Ingen styrking av samarbeidet med 2. linjen, mange opplever manglende samarbeid som et problem En viss styrking av samarbeidet med Aetat og Trygdekontoret om enkeltbrukere Samarbeidet med brukerorganisasjonene styrket Småkommunene er fremdeles sårbare

23 Utfordringer framover Viktig å få et klart forankringspunkt for tjenesten i alle kommuner: klar adresse for det psykiske helsearbeidet Fremdeles er enkelte kommunale tjenester lite involvert Store forskjeller i tilbud mellom kommunene, særlig mht. arbeids- og fritidstiltak Samarbeid og samordning er fremdeles en utfordring, ikke minst i kommuner med flat struktur Nødvendig å opprettholde fokuset på individuelle planer Fremdeles er det samarbeidsproblemer med 2. linjen Bør ha et fokus på de minste kommunenes tilbud, og samspillet mellom disse kommunene og 2.linjen