Kap (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs kap tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2

Transkript

1 Utvalg for helse- og sosialtjenester sak 10/11 vedlegg 6 Plan for psykisk helsearbeid Sandnes kommune. Vedlegg 6 Kap (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1 kap tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2 kap tiltak nr 34) og 35) Mobbing... 3 Kap 4.6. tiltak 40) Revidere helhetlig modell... 3 kap 4.6, tiltak nr 41) og 42) Styrke kompetanseutvikling, veiledning og informasjon om tjenester mellom ansatte 3 kap 4.6, tiltak nr 44), 45) og 46) Skolelegens og fastlegens rolle i psykisk helsearbeid... 5 kap 4.6, tiltak nr 47) og 48) Brukermedvirkning... 6 kap 4.6, tiltak nr 49) Samhandling og avklaring med barne- og ungdomspsykiatrien... 6 kap. 4.6 Noen faglige prinsipp om psykisk helsetjenester til barn og unge... 7 Kap (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs Gruppetilbud og Mestringskurs drives både for barn i risiko for og barn med psykiske vansker. Denne type tiltak er kostnadseffektive (hjelper flere samtidig med mindre personell) og erfaringer tyder på at gruppetilbud for noen kan erstatte individuell oppfølging. Innen tidlig innsats anbefaler folkehelseinstituttet særlig å utvikle grupper, kurs og programmer for å forebygge angst og depresjon. Her anbefales støttegrupper, selvhjelpsgrupper og pedagogiske (psykoeducative) programmer (for eksempel kurs i mestring av depresjon og internettbaserte programmer) Mestringsgruppe for stille jenter med psykososiale vansker i ungdomsskolealder er gjennomført en gang og ønskes videreført. Men dette kan avhenge av ressurser/kapasitet. Dinosaurusskole for små barn der foreldre får foreldreveiledning samtidig er gjennomført som et tverrfaglig samarbeid, men stoppet opp. Flerfamiliekurs for familier med ungdom med Asperger syndrom er gjennomført en gang og ønskes videreført. Fra høsten 2010 gis kurs i depresjonsmestring tilpasset ungdom, DU-kurs, som en del av et forskningsprosjekt. Hvis kurset gir gode resultater er det et viktig å videreføre tiltaket. Dette fordi en kommer tidlig inn og kan stoppe en evt. sykdomsutvikling. Det er uheldig at noen av disse programmene for barn/unge har stoppet opp og andre er i fare for ikke å videreføres. Årsak er mangel på kompetanse (nøkkelpersoner sluttet) og knappe ressurser. Det ligger potensial i økt samarbeid innad i kommunen 1

2 (Helsestasjonstjenester og Mestringsenheten) og med spesialisthelsetjeneste om drift og utvikling av gruppetilbud og mestringskurs. Gruppetilbud og mestringskurs prioriteres i så stor grad som det er faglig forsvarlig foran individuell oppfølging. Kurs som har best dokumentert effekt prioriteres. kap tiltak nr 32) og 33) Skolevegring Skolevegring er en problematikk med ulike årsaker og er av ulik alvorlighetsgrad, men all skolevegring krever tiltak for å sikre at alle elevene får et fullverdig skoletilbud som kvalifiserer for videre utdanning og at det utvikles rutiner for tverrfaglig samarbeid med helse- og barnevernstjenester der det er nødvendig. I Sandnes kommune har det til nå ikke vært nedfelt gode rutiner for et tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge som av en eller annen grunn ikke møter på skolen eller gruer/vegrer seg for å gå på skolen. Det er behov for å tilføre skolene kompetanse til å identifisere risikofaktorer, tidlige tegn på skolevegring og til å følge opp elever som ikke møter på skolen. Her vil Altona skole og ressurssenter og PPT være viktige samarbeidspartnere for skolene. Der skolens kompetanse ikke strekker til, enten fordi det er behov for tiltak utenfor skole (helsetjenester, legetjenester, barnevernstjenester), i familien eller annet, er det behov for å ha gode rutiner for tverrfaglig samarbeid. Arbeidet med dette er allerede satt i gang i Oppvekst skole, og Altona skole og ressurssenter har ledet en tverrfaglig arbeidsgruppe som la fram en rapport med forslag til tiltak våren Denne rapporten må danne utgangspunkt for utarbeidelse av en veileder for skolen og skolens samarbeidspartnere, gjerne etter modell av Oslo kommunes veileder: Skolevegring. Veilederen må avklare de enkelte tjenesteneområdenenes ansvar og rutiner for oppfølging. Veilederen må utarbeides i samarbeid mellom de berørte tjenestene (Oppvekst skole, PPT, helsestasjonstjenester og barnevern). Når det gjelder tverrfaglig samarbeid i forhold til omfattende skolevegringsproblematikk der barnet/ungdommen har psykiske vansker er det nødvendig med rolleavklaring i forhold til BUP i tillegg til avklaringer internt i kommunen. En suksessfaktor vil være smidighet mellom 1. og 2. linje hvor en tenker samtidighet i tjenester, det vi si at BUP kan komme inn og gjøre en punktkonsultasjon underveis i forløp (funksjonell analyse) Barnevern poengterer at de trenger noen som er sterk på identifisering av årsak til fravær. 2

3 kap tiltak nr 34) og 35) 3 Mobbing Mobbing og manglende mestring i skolen er blant de mest alvorlige risikofaktorene for ungdoms psykiske helse. Barn utsatt for mobbing er et stort problem i Norge. Her vil vi særlig nevne mobbing via sosiale medier som ser ut til å være økende. Her har skole et ansvar etter opplæringslovens 9-a. Skolene utfordres spesielt til å ha kompetanse til å forebygge, identifisere tidlig og til å sette inn rett tiltak mot mobbing, enten det er via sosiale medier eller på annen måte. Skolehelsetjenesten får mange henvendelser ang mobbing. Når Sandnes-programmet mot mobbing skal revideres er det viktig å ha et helseperspektiv på mobbing. Tiltak i regi av oppsøkende ungdomsarbeidere ved barnevernstjenesten har fokus på mobbing og mobbeoffer og dette bør opprettholdes. Mobbing har ofte store ringvirkninger til fritid og nærmiljø, og samarbeid mellom skole og fritid vil kunne være nyttig for helhetlig oppfølging. Her kan de bydelsvise oppvekstgruppene også ha en rolle. Det bør skje en drøfting på tvers av aktuelle enheter om videre helhetlige tiltak i forhold til mobbing. Kap 4.6. tiltak 40) Revidere helhetlig modell Rogaland revisjon peker på at rutinene for koordinering og samarbeid som er lagt i helhetlig modell (elektronisk verktøykasse) ikke benyttes slik det er lagt opp til, selv om det pekes på at modellen i utgangspunktet er bra (RR ). Prosedyrer er tungvinte, ikke oppdaterte og det er ikke nok trykk fra virksomhetsledere om å bruke modellen. Et arbeid med å revidere modellen er påbegynt. Vi har utfordringer når det gjelder å skape en felles forståelse blant ansatte i kommunen om hva psykiske helsetjenester/ psykisk helsearbeid inneholder og hva vi realistisk kan forvente av hverandre som samarbeidspartnere. Det er behov for lett tilgjengelig informasjon om psykisk helsearbeid til barn og unge slik at ansatte vet hvor de skal henvende seg når de trenger hjelp Det utarbeides en samlet informasjon om psykiske helsetjenester/helsearbeid til barn/unge med psykiske vansker i tråd med tiltak og klargjøringer i denne planen. Den skal rette seg særlig mot ansatte/ samarbeidspartnere og integreres i Helhetlig modell kap 4.6, tiltak nr 41) og 42) om tjenester mellom ansatte Styrke kompetanseutvikling, veiledning og informasjon Det er fortsatt behov for å bygge kompetanse i enheter som møter barn/unge med psykiske vansker. Det trengs kompetanse for å avhjelpe psykiske vansker og kompetanse til å vite hva en skal se etter for å avdekke psykiske vansker.

4 I 2007 ble det etablert en egen stilling som kompetanseutvikler innen psykisk helsearbeid i kommunen. Denne har bidratt med å utvikle og drive kompetansetiltak og grupper på tvers i kommunen (blant annet egen kursrekke i psykisk helsearbeid). Stillingen er plassert i Mestringsenheten. I tillegg gir Mestringsenheten veiledning til flere enheter., bl.a. Ressurshelsestasjonen og de ulike omsorgsdistriktene (voksne). Fordi ressursene til kompetanseheving er redusert (innsparing i 2010) er det behov for å evaluere disse tiltakene. Evalueringen må ha fokus på: Hva er enhetenes behov, hvordan kan dette best løses i en situasjon med færre ressurser. Det er nå mye kompetanse i kommunen innen psykisk helsearbeid til barn og unge og den finnes spredd i mange enheter. En hovedutfordringen nå er praktisk trening i å bruke metoder og nytte kompetanse som finnes på tvers i kommunen. Slik vi ser det er det 5-6 enheter/avdelinger som har den største kompetansen innen psykisk helsetjenester og psykisk helsearbeid til barn/unge i dag. Disse bør være sentrale i å forme videre kompetansehevingstiltak og system for veiledning. Det legges nå opp til at Helsestasjonstjenester og Mestringsenheten skal være de største ytere av psykiske helsetjenester framover og disse gis et særlig ansvar for å bidra med kompetanseoverføring og veiledning til andre tjenester. De to enhetene må samarbeide nært om dette ansvaret. Fokuset må være på å utvikle helhetlig forståelse og tiltak som setter de enkelte enhetene i stand til å løse sin del av oppgavene på psykisk helse feltet. Samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten trekkes med. Barnevernstjenesten møter mange barn og unge og foreldre med store psykiske vansker og har fokus på fagutvikling og metodeutvikling. Barnevernstjenesten har ansatte med kompetanse og metoder innen endringsarbeid, veiledning som vil ligge opp til den kompetanse som finnes/må utvikles innen psykiske helsetjenester. Det må være et overordna mål at kommunen klarer å nytte den høyeste tilgjengelige kompetansen i forhold til problemstillinger i forhold til den enkelte familie. Det må være tett dialog og samarbeid. Det er gitt innspill om å flytte årsverk fra Barnevern til Helsestasjonstjenester for å møte målgruppens behov. Ressursknapphet og øremerkede stillinger i barnevernstjenesten gjør dette uaktuelt. Gråsoner og grenseoppganger må gås opp mellom barnevernstjenester og helsestasjonstjenester/ mestringsenheten. Barnevernstjenesten har en viktig rolle i utvikling av kompetanse og veiledning innen psykisk helsearbeid i egen enhet og ved å bidra på tvers. Barnevernstjenesten Barnevernet har ansatte med kompetanse og metoder innen terapi og veiledning som vil ligge opp til den kompetanse som finnes/må utvikles innen psykiske helsetjenester. Barnevernstjenesten ønskes i større grad integrert i utvikling av kompetanse og veiledning innen psykisk helsearbeid på tvers i kommunen. Samordningsenheten har særlig kompetanse innen individuelt planarbeid og i det å møte familier med stort behov for hjelp. I tillegg har de kompetanse innen koordinering og tverrfaglig samarbeid, spesielt i forhold til familier med store og uløste behov. Altona skole- og ressurssenter er gitt et 4

5 særlig ansvar for veiledning til skoleansatte i forhold til problemstillinger knyttet til atferd og psykiske vansker i forbindelse med skolegang. PPT har kompetanse innen spesialpedagogikk og utviklingspsykologi. Det ble i 2007 utarbeidet en egen kompetanseplan for tiltak på tvers innen psykisk helse til barn og unge. Planen må revideres og det foreslås at de enhetene som er nevnt over for ansvar for dette sammen med fagstab oppvekst barn/unge. Det må vurderes behov og tiltak for kompetansebygging og veiledning på tvers av enheter. Fokus på praktisk trening i å bruke metoder og hvordan best nytte kompetanse som finnes på tvers i kommunen. Tiltakene morgenundervisning og felles årlig fagdag er en del av planen og ansees som vellykket og foreslås videreført. I denne sammenhengen bør en vurdere å øke psykologkapasiteten med bakgrunn i at det pt er en nasjonal satsing på kommunepsykologer som kan utløse øremerkede tilskudd. For tiden er det en nasjonal satsing på kommunepsykologer som kan utløse øremerkede tilskudd. Krav om kommunal egenfinansiering gjorde at verken oppvekst barn/unge eller levekår fant rom for å søke tilskuddet i Kommunen har i dag 1,8 årsverk psykolog ved resurshelsestasjon og 0,2 årsverk ved helsestasjon for ungdom. I tillegg er barnevernstjenesten tilført 1 årsverk psykolog i 2011 i forbindelse med organisasjonsendringer. kap 4.6, tiltak nr 44), 45) og 46) 5 Skolelegens og fastlegens rolle i psykisk helsearbeid Helsestasjonstjenester påpeker at det er en utfordring å utnytte skolelegeressursen på en effektiv og faglig god måte. Ressursene er knappe og de fordeles ujevnt på skolene ift antall elever og behov. Antall timer legen har til skolehelsetjeneste og antall skoler legen skal betjene er svært varierende. Praktiske samarbeidsløsninger hvor møter i skolens spespedteam legges til dager skolelegen har avsatt tid er også viktige Rogaland Revisjon (RR )ber kommunen vurdere tiltak for å bedre integrere fastleger i utredning, behandling og oppfølging av personer med psykiske vansker og de bemerker at fastleger deltar i ansvarsgruppemøter i varierende grad. Det hevdes at yngre leger deltar i større grad enn eldre leger. Tilbakemeldingene fra kommuneoverlegen tyder også på at fastlegene føler seg litt marginalisert med hensyn til kommunalt planarbeid. De vil gjerne ha oss med, men legger planer som har premisser som gjør at vi blir utestengt. Fastleger melder at de ikke alltid opplever å bli kalt inn til samarbeidsmøter på individnivå. Tema som er viktig å ha fokus på er kvalitet på henvisning, rutiner og måter for samarbeid og eksempler på god praksis, for eksempel gode ansvarsgruppemøter. Det kan vurderes om en

6 fastlege som tilsettes med spesielt ansvar for feltet psykisk helse barn/unge kan være et supplement til skolelegeordningen. Fastlegenes rolle i forhold til psykisk helsearbeid og tverrfaglig samarbeid til barn og unge skal være tema på allmennlegeutvalg årlig. Samarbeidsutvalget mellom fastlegene og kommunen skal ha kontinuerlig oppmerksomhet på samhandlingen mellom fastlegene og andre kommunale tjenester. Fastlegene har en representant med i kommunale møter med BUPSAN. kap 4.6, tiltak nr 47) og 48) Brukermedvirkning Brukerperspektivet, brukererfaringer og brukertilbakemeldinger må trekkes sterkere med i fagutvikling. Det må være et fokus hos den enkelte ansatte på at barnet/ foreldre skal få uttale seg om de tjenester de mottar og de må spørres om de opplever seg hørt. Familiens stemme skal ha avgjørende innflytelse på hvilken type hjelp som skal gis og hvilke behov som skal prioriteres som viktigst å sette inn tiltak overfor. Når barn skal ha hjelp er det viktig å se verdien av foreldrene som samarbeidspartnere. Foreldre og barn skal ikke behandles under ett. Foreldrenes erfaringer og kompetanse er en ressurs som skal gis verdi i det tverrfaglige samarbeidet. For å styrke brukererfaringenes plass i fagkunnskap anbefales at brukere og tjenesteytere møtes for å reflektere sammen om sider ved praksis/tjenesteytingen. Ansvar ligger hos den enkelte enhet. I forhold til barn og unge anbefales fokus på brukermedvirkning på individnivå. Et viktig tiltak er at den enkelte enhet har fokus på dette i møtet mellom ansatt og barn/ foreldre, i kvalitetsarbeid og kompetansebygging hos ansatte. Brukermedvirkning på systemnivå fungerer ikke godt nok i forum for psykisk helse og det må drøftes med aktuelle organisasjoner hvordan dette kan styrkes. kap 4.6, tiltak nr 49) Samhandling og avklaring med barne- og ungdomspsykiatrien Rogaland revisjon (RR ) anbefaler kommunen å se nærmere på hva man kan gjøre for å styrke samarbeidet mellom noen av nøkkelaktørene innenfor psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. Ny helse- og omsorgslov for kommunene (høringsutkast) forutsetter at det vil eksistere gråsoner mellom de to tjenestenivåene. Gråsoner krever tett dialog med spesialisthelsetjenesten i Sandnes for å avklare ansvarsområder. Dette må gjøres ut fra de ressurser, muligheter og kompetanse som finnes i Sandnes til en hver tid og det krever at 1. og 2. linjen sitter rundt samme bord og diskuterer løsninger og ansvarsdeling. 6

7 Stikkord: Heller nettverkstenkning og samtidige tjenester enn behandlingskjedetenkning som behandlings og samarbeidsstrategi. Smidighet mellom 1. og 2. linje. Oppdaterte og omforente rutiner og praksis i samarbeidet. Samarbeidsavtalen med BUP må gjennomgås minimum årlig. Et særlig fokus i samarbeidet må være ha en åpen dialog om hvilke tjenester som kommunen tilbyr og skal utvikle og tilsvarende hva BUP Sandnes skal tilby. Vi må flomlyse og videreutvikle de samarbeidsmåter som fungerer godt i praksis. Særlig må det drøftes og avklares ansvar og tiltak der brukere faller mellom stoler fordi ansvar er utydelig, ansvarsdeling når det gjelder utredning og samarbeid og oppfølging etter behandling ved BUP. Vi må tilstrebe å beskrive ansvarsområder og samarbeid så tydelige som mulig slik at gråsoner blir gode samarbeidssoner. Samarbeid må av alle enheter defineres som en kjerneoppgave, og ikke en sekundæroppgave. Samarbeidsforumet BUPSAN må komme inn i regelmessighet med møter med 6 mnd mellomrom. (jf forumets egne retningslinjer). Arbeidsgrupper på tvers av 1. og 2. linje etableres når det er nyttig for å finne fram til god praksis og rutiner for samarbeid. Forum for psykisk helse barn/unge videreføres og utvikles (jf eget mandat for forumet) kap Noen faglige prinsipp om psykisk helsetjenester til barn og unge Vi vil at følgende prinsipp/mål skal gjelde innen psykisk helsearbeid til barn og unge: Raskt hjelp tidlig hjelp lavterskeltilbud Brukere påpeker at ventetid sliter, særlig når en ikke vet hvor lenge det tar før en får hjelp, eller når en er usikker på hvilken hjelp som kan forventes. Det er bedre med litt hjelp (komme i gang) og evt. vente noe på videre oppfølging, enn at ingen ting skjer, blir det sagt. Psykisk helsetjeneste i Sandnes skal i prinsippet være lett tilgjengelig for alle som trenger psykiske helsetjenester. Det defineres som et mål at alle som trenger nødvendig kommunal psykisk helsehjelp skal få hjelp raskt og lett, uten krav om henvisning og uten å bli satt på venteliste (lavterskel). Dette målet gjelder for tiltak tidlig i et forløp og for tiltak overfor personer med allerede definerte (for noen diagnostiserte) psykiske vansker. Klarer vi ikke å sette inn tiltak raskt nok, er det et avvik som må rapporteres og gjøres tydelig, ikke gjemmes bort.

8 Individuelt tilpasset og målrettet Psykiske helsetjenester skal være individuelt tilpasset den enkelte familie/barn/unge og bestå av målrettede tiltak med definerte endringsmål for alle enten det er overfor personer hvor en kommer tidlig inn eller det i forhold til personer som har psykiatrisk diagnose. Kortidsoppfølging Psykisk helsetjeneste vil oftest bety korttidsoppfølging. Tiltak skal være målrettet og evalueres underveis, gjerne med vekt på brukerens egenevaluering av tiltaket mens det pågår. Gjentatt oppfølging langtids oppfølging Noen ganger er det viktig at en raskt og lett kan komme tilbake hvis det viser seg at en trenger ny hjelp og noen ganger vil en trenge oppfølging over tid. Også da skal tiltak være målrettet og tiltak skal evalueres, med vekt på brukerens egenevaluering. Brukerens behov for trygghet og forutsigbarhet skal også være med å bestemme varigheten på oppfølgingen. Tverrfaglig samarbeid særlig fokus på overganger Erfaringen er at vi lykkes i saker der vi får til et godt tverrfaglig samarbeid. Dette gjelder også i tyngre saker, selv om vi jobber korttidsrettet. Det skal være god overlapping der tiltaksytere må skifte. Alle må ha et unikt fokus på å sikre kontinuitet i tilbudet for brukeren. Særlig kritisk overgang er 5-6 år og år. Der det er relevant spisskompetanse ved flere enheter må vi nytte kompetansen på tvers - uavhengig av organisasjonssøyler for å sikre barna et samlet godt tilbud 8