Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,

Transkript

1 Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, Høringssvar : Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og barnevernet i Bergen NPF i Bergen kommune vil innlede med å si at det er svært positivt med en overordnet plan for Bergens barn knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste, psykisk helsearbeid for barn og unge og barnevernet. Planen er en felles plan for tre store arbeidsområder i Bergen kommune. Målet med en felles plan er beskrevet som et ønske om å tenke helhetlig. Det vil alltid være områder som ikke dekkes når så store fagfelt skal beskrives. Hovedutfordringen etter NPF sin mening er å gjøre planen gjennomførbar. NPF har noen tanker om hva som bør ihensyntas og dette beskrives under de forskjellige punktene i planen. NPF i Bergen kommune ønsker å være med på drøftinger som gjelder implementering av planen. Vi ønsker også byrådsavdelingen velkommen til å samarbeide med oss i fortsettelsen av planarbeidet. Planen er tydelig på satsinger på forebygging, lettere tilgjengelig hjelp, kompetanse i mer alvorlige situasjoner og god samhandling mellom tjenester. Dette er målsettinger NPF er helt enige i. NPF i Bergen kommune har innspill til følgende punkter i planen: Vedrørende tidlig innsats: NPF er enig i at helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør styrkes. Vi er enige i at det vektlegges en styrking av psykologer og helsesøstre. Det synes avsatt tilstrekkelig med midler til dette (jf. Økonomisk oversikt s. 49). Pkt. 2: Vi er enig i at helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør samarbeide med barnehager og skoler i arbeid knyttet til det psykososiale og fysiske miljøet i barnehagene og på skolene. Samarbeidet bør også knyttes til PPS/PPT. Pkt. 3. Barnepakken og Ungdomspakken er begreper som lett kan føre til misforståelser. Begrepene kan gi assosiasjoner til tiltakspakker. Dersom begrepene skal vise til et tjenestetilbud og være individuelt tilpasset den enkelte bruker, bør bruken av begrepet

2 pakke fjernes. Det bør være tydelig for den enkelte bruker at han/hun/de skal få hjelp. Med begrepet pakke er det lettere å tenke at man enten passer inn i pakken eller ikke. Pkt. 4. NPF er enig i at den flerfaglige kompetansen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør økes gjennom flere årsverk og ulike profesjoner, særlig av helsesøstre og psykologer. NPF vil påpeke at per i dag er det få årsverk psykologer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. NPF mener at det bør prioriteres økt bemanning av psykologer. Pkt. 5. NPF er positiv til samarbeid med NAV om tilstedeværelse på faste dager i helsestasjonene. Implementering av dette bør drøftes. Pkt. 6. NPF er positive til felles forskningssamarbeid. Pkt. 7. NPF er positiv til styrking av tilbudet ved helsestasjon for ungdom med utvidede åpningstider og flere psykologstillinger. Per i dag er tilbudet ulikt i de forskjellige bydelene. Det må være et uttalt mål at alle bydeler får det samme tilbudet og det må tilføres tilstrekkelig med økonomiske midler til dette. Dette mangler i den økonomiske oversikten på s. 49 og bør tas stilling til og stadfestes før planen vedtas. Pkt. 8. NPF er enig i tanken om å etablere et flerfaglig ressurssenter for barn og familier. Det stilles imidlertid flere spørsmål knyttet til organiseringen av ressurssenteret, ledelse av senteret, fagsammensetning ved ressurssenteret, arbeidsoppgaver/fordeling i inntaksteam samt spørsmål knyttet til lovverk. NPF forstår at mye av dette vil behandles i neste steg av planarbeidet, men oppfordrer til å konkretisere noen tanker om dette slik at planen fremstår som gjennomførbar. For eksempel bør det tas stilling til: Hvem skal lede inntaksteamet? Hvilket mandat skal medlemmene i inntaksteamet ha? Hvilket lovverk skal inntaksteamet arbeide etter? NPF vil oppfordre til psykologfaglig kompetanse i inntaksteamet. Dette er ikke beskrevet i planen. Ressurssenteret skal etter planen gi veiledning, koordinering og behandling utover det som tilbys ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten (s 37). Senteret skal tilby både individrettede tiltak, familiearbeid, grupper og kurs for barn og ungdom i ulike aldre og deres familier (s. 39). Barnevernet skal fortsatt ha tilgang på tiltakene i sitt arbeid (s. 39). Kompetansen skal også bli brukt inn i arbeidet ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten (s. 39). Ressurssentrene skal ha kompetanse på de ulike aldersgruppene spe-, småbarn og ungdom. Senteret skal ha flerfaglig personell med både psykisk -, medisinsk- og sosialfaglig kompetanse (s. 39). På hvilket ledd i innsatsnivåene (jf illustrasjon s. 18) skal dette senteret ligge? I det ovennevnte og på illustrasjonen på s. 36 synes det som om senteret er en videreføring av tilbudet som barneverntjeneste og psykisk helse barn og unge gir i dag, altså det tredje leddet i innsatskjeden (jf. Illustrasjon s. 18); nødvendig for enkelte.

3 Samtidig er senteret i pkt. 8 beskrevet som et lavterskeltilbud for barn, unge og deres familie. På illustrasjonen på s. 18 er senteret plassert på nivå to i innsatskjeden; nyttig for noen. Det er helt nødvendig å avklare dette før det kan tas stilling til flere sider ved planen, for eksempel om det er avsatt nok midler til senteret (jf. Økonomisk oversikt s. 49). Dersom senteret skal befinne seg på nivå to; nyttig for noen, vil NPF tro at det vil innebære både omorganiseringer innad i kommunen, tilførsel av nye stillinger, utvikling av et tjenestetilbud med mer. I så fall er det etter NPF sin mening ikke satt av tilstrekkelig med økonomiske ressurser til dette. Kommunen bør vurdere om det skal kalkuleres med økte utgifter knyttet til opprettelse, etablering og utvikling av ressurssenteret før planen vedtas. NPF vil understreke at vi deler målet om at ressurssenteret skal være et lavterskeltilbud som er godt organisert og som gir barn og familier tidlig og riktig hjelp. Det er beskrevet i planen på s. 39 at ressurssentrene skal ha en dimensjonering som kan håndtere flere barn og familier enn de som i dag får hjelp fra familieveiledningssentrene. For at dette skal finne sted, må det settes av midler til tjenesteutvikling. Hvis ikke, er det en fare for at det ikke skjer en endring i praksis, men kun på papiret, og da vil ikke Bergens barn merke noen endring. I dag får foreldre til førskolebarn som kommer til helsestasjonen tilbud om psykologhjelp dersom de har behov for det. Hvem skal ivareta helsetilbudet til skolebarn? Skal dette ivaretas av ressurssenteret eller gjennom den utvidede hjelpen til skolehelsetjenesten? I dag er det tilsynelatende ingen som arbeider med det. Det presiseres at PPT arbeider etter Opplæringslov og Barnehagelov, og ikke etter helselovgivning. NPF vil råde til psykologfaglig ledelse av senteret dersom hovedfokus skal være på helse og mindre på omsorg. Det rådes også til en grundigere beskrivelse av grenseoppgangen mellom helse og omsorg i tjenestebeskrivelsene. Pkt. 10. NPF er enig i at kapasiteten til å hjelpe barn og unge med psykiske helseutfordringer styrkes med nye årsverk i løpet av planperioden. NPF mener at denne styrkingen bør være psykologstillinger. Det mangler også en økonomisk plan/ramme for dette (jf. Økonomisk oversikt s. 49). Pkt. 12. NPF er enig i at samarbeidet mellom helse- og sosialtjenestene, barnehage, skole og PPS bør styrkes gjennom felles metodiske tilnærminger og tverrfaglige team. Behovet for tverrfaglige team knyttet til barnehager er også beskrevet i BBSIs spesialpedagogiske plan. Det savnes en konstatering av et etablert samarbeid på tvers av byrådsavdelingene, som NPF antar at det er. NPF ønsker å uttrykke behov for varsomhet knyttet til bruk av felles metodiske tilnærminger. Det bør understrekes at alle individer som oppsøker hjelp, skal få riktig hjelp i Bergen kommune. Et ensidig fokus på metode kan lett føre til praksis som

4 utelukker at noen får hjelp fordi de ikke passer til metoden. Bergen kommune må sikre at de som oppsøker hjelp, får hjelp. Pkt. 14. NPF stiller seg positive til at kommunen vil omstille små legestillinger i helsestasjons- og skolehelsetjeneste til større stillinger. Kommunen bør også omstille små psykologstillinger ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste til større stillinger. Vedrørende samordnet innsats: På s. 3 i planen er det understreket at målet med planen er å gjøre det enklere for tjenestene til barn og unge å ta et felles ansvar for å motvirke silotenkning. Det er et uttalt mål at Bergen kommune skal legge til rette for bedre samarbeid mellom ulike tjenester. Samarbeidet mellom helsestasjon/skolehelsetjeneste og barnehage/skole skal styrkes på kompetanse til å gjenkjenne behov, avklaring rundt og oppfølging av utsatte og sårbare enkeltbarn og familier (s. 4). Det skal lages strukturer med møter av en viss hyppighet med et klart mandat og en arbeidsform som understøtter oppdraget (s. 4). NPF er helt enig i målsettingen om å unngå silotenkning og støtter en helhetlig tankegang rundt barn og unge i Bergen. NPF finner det imidlertid, med bakgrunn i ovennevnte, underlig at dette ikke gjenspeiler seg i tiltakspunktene NPF er ikke uenig i det som skisseres i tiltakspunktene, men savner en sammenheng mellom innledningen i planen og hvordan det munner ut i tiltak. Gitt dette, blir det også vanskelig å kommentere på de økonomiske forutsetningene for tiltakspunktene. Underutvalg for barn og unges psykiske helse er nevnt flere ganger i planen. NPF i Bergen kommune har ikke kjennskap til dette underutvalget. Vedrørende åpenhet og deltagelse: NPF støtter tanken om sikre lett forståelig og tilgjengelig informasjon om alle hjelpetilbud for barn og unge. Per i dag fins det ikke informasjon om PHBU på Bergen kommune sine nettsider. Bergen kommune har ikke bare en utfordring med å sikre lett forståelig og tilgjengelig informasjon om nye hjelpetilbud, men også eksisterende hjelpetilbud. Hvem skal sikre at informasjon når ut til brukerne? Vedrørende smart ressursbruk: Det er understreket flere steder i planen et behov for kompetente ledere. NPF vil påpeke et klart behov for psykologfaglig ledelse. Planen skal beskrive helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og barnevernet i Bergen. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barneverntjenesten synes godt ivaretatt i planen, men det savnes konkrete målsettinger og en tydeliggjøring av det psykiske helsearbeidet for barn og unge i Bergen. Det er

5 planer om et nytt ressurssenter, men det savnes en understreking av hvem som skal gjøre hva for barn og unge med psykiske vansker. Etter NPF sin mening er det avgjørende for at det psykiske helsearbeidet skal være vellykket at det ansettes en psykologfaglig leder for dette arbeidet. Det er også avgjørende at psykologer deltar i utviklingsarbeid rundt tjenestetilbudet til Bergen kommune samt implementering av planen. Med vennlig hilsen Linda S. Fjell Hovedtillitsvalgt for NPF i Bergen kommune Vedlegg: 1. Innspill fra helsestasjonspsykologene i Bergen kommune 2. Innspill fra PHBU