Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering
|
|
- Siv Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering
2 Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere vil være med på å sikre at denne delen av behandlingen kan bli dynamisk og ivareta gjeldende behov kontinuerlig på en best mulig måte. Generelt forbindes begrepet familie med nær slekt, i første rekke kjernefamilien mor, far og barn. Men det gjelder ikke alltid. Det viser seg at når pasienter skal informere om hvem sine pårørende er, kan det like gjerne være en eller flere utenfor familien. I lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999, 1-3, defineres pårørende slik: Pasientens pårørende er den pasienten oppgir som pårørende eller nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge. Det er viktig å presisere følgende: 1. når familie er omtalt i familieprogrammet kan det være personer pasienten ikke er i familie/slekt med! 2. pårørende og familie har samme betydning i dette skriftlige materiale. Begrepet familie-pårørendesamarbeid og begrepet familie-pårørendearbeid skilles fra hverandre. I begrepet familie-pårørendesamarbeid, legges den mellommenneskelige relasjonen, samhandlingen, samarbeidet med pårørende, mens familie-pårørendearbeid har med utforming og tilrettelegging av tilbud å gjøre, i tillegg til utarbeidelse av rutiner for denne virksomheten.
3 Side 3 av 11 Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering prioriterer og ser betydningen av å etablere god kontakt med pårørende. Dette omfatter og inkluderer barn og søsken til pasientene. Pårørende besitter ressurser som er viktige i behandlingen. Man tilstreber en sammenhengende struktur i behandlingen gjennom lagarbeid som kommer pasienten til gode. Familiearbeid-/samarbeid er viktig i denne tilnærmingsmåten Gjennom støtte og økt kunnskap, kan man redusere angst og bekymring. På lengre sikt vil dette bidra til at familien kan være gode støttespillere for den lidende. Ved bedre forståelse av lidelsen og et godt samarbeid, er det lettere for alle å skissere realistiske mål. HOVEDMÅL: Familiearbeid/-samarbeid er en integrert, naturlig del av behandlingstilbudet Samarbeid med familien vil: ivareta og kvalitetssikre en mest mulig helhetlig behandling understreke og formidle en oppfatning av at alle parter har kunnskap som det er nødvendig å utnytte lette alle familiemedlemmenes, (inkludert pasientens), situasjon bidra til å styrke deres ressurser Familiearbeid deles inn i seks områder: 1. Kontaktetablering og samarbeid om behandlingen 2. Støtte og hjelp til å bearbeide kriser 3. Psykopedagogisk arbeid 4. Barn som er pårørende 5. Samarbeid med andre avdelinger og instanser for å utvikle tilbud til familier 6. Samarbeid med familier gjennom interesseorganisasjoner
4 1.1 Kontaktetablering og samarbeid om behandlingen Side 4 av 11 Ivareta pasient og pårørende i kontaktetableringsprosessen og få i stand best mulig samarbeid. Omfatter og innebærer følgende: a) kartlegge pasientens familienettverk og hvem som er aktuelle samarbeidspartnere b) etablere kontakt med aktuelle familiemedlemmer for samarbeid og alliansebygging c) kartlegge familiens ressurser og eventuelle behov for å få styrket sine ressurser i form av støtte, undervisning og veiledning Kontakt med pasientens familie skal etableres raskest mulig etter at pasienten er søkt til avdelingen og det kan ofte være en fordel om kontakten er opprettet før innleggelse/overflytting. Pasienten skal gis informasjon om at pårørende blir kontaktet og at dette er en del av behandlingsopplegget ved avdelingen. Første fase, kontaktetableringsfasen, er viktig i forhold til å: presentere behandlingsopplegg og familiesamarbeid ved avdelingen innhente informasjon om pasientens sosiale og profesjonelle nettverk ha nok tid som gir mulighet for å avklare forventninger ha nok tid for å imøtekomme familiemedlemmenes behov for støtte, undervisning og informasjon ha nok tid som gir mulighet for spørsmål, avklaringer, samtaler og drøftinger avtale videre samarbeid tidspunkt og form (finne konstruktive måter og samarbeide på) kunne formidle kontakt til andre familietilbud ved avdelingen hvis det er behov informere pårørende om kontaktperson de kan henvende seg til i posten/enheten Ansvarlig: Det overordnede ansvar for familiesamarbeid ved den enkelte post/enhet, ligger hos postens/enhetens ledelse, men er ofte delegert.. Til daglig vil de som arbeider nærmest pasienten og vedkommendes terapeut være sentrale i arbeidet.
5 Delmål: Side 5 av 11 Hver post/enhet har tilpassede rutiner for området som skal evalueres jevnlig for å sikre god kvalitet. Kontaktetablering med familie/pårørende er integrert som en naturlig del av behandlingsopplegget. Rutinene fra poster/enheter skal bygge på avdelingens familieprogram og må inneholde: 1. Angitt tid for når pårørende første gang skal kontaktes etter innleggelse/overflytting 2. Oversikt over hva kontakten med pårørende skal inneholde: a. en generell del om organisering av /behandlingsopplegg i posten/enheten b. informasjon om pårørendetilbud i posten/enhetens og avdelingens regi c. kartlegging av pårørendes behov og henviser der det er nødvendig 3. Alle områder for eksempel, pkt. a, b c (se over), osv. skal klart vise hvem det er som er ansvarlig. 4. Rutinene skal ha: a. dato for godkjenning og når rutinene gjelder fra b. en underskrift Ansvarlige for å utvikle delområdet: Ved avdelingen har man koordinator som skal utvikle, administrere og koordinere familiearbeid/- samarbeid. og bistå hver post/enhet ut fra deres behov med å få arbeidet til å fungere ut fra intensjonen. 2.1 Støtte og hjelp til å bearbeide kriser Lette familiemedlemmenes opplevde byrde. Alle poster/enheter har rutiner for familiesamarbeid, som skal sikre og ivareta at: a) personer som har behov for det, får følelsesmessig støtte og avlastning i kriser forbundet med alvorlig psykisk lidelse hos et familiemedlem. Hensikten er å lette familiens opplevde byrde. b) alt familiesamarbeid som drives ved avdelingen vil ha fokus på en støttende funksjon ved at familien opplever de blir sett, forstått og tatt med i et samarbeid. Både det kontaktskapende arbeid i poster/enheter samt invitasjon til samarbeid og psykopedagogisk tilbud har en støttende funksjon. c) noen pårørende vil ha behov for hjelp til å bearbeide egne, følelsesmessige reaksjoner. De vil da kunne henvises til samtaler hos personer med avsatt tid til å ivareta en slik funksjon. Et
6 Side 6 av 11 slikt samtaletilbud skal være et lavterskeltilbud, men behovet skal være knyttet til pasientens sykdomssituasjon. Ansvarlig: Det overordnede ansvaret ligger hos postens/enhetens ledelse, men i den daglige drift vil dette som regel være et delegert ansvarsområde. Familiekoordinator og andre med psykopedagogisk kompetanse, skal gi samtaletilbud for de familier som trenger det.
7 Side 7 av Psykopedagogisk arbeid Samspillet innen familien fungerer godt og bidrar til god livskvalitet for pasient og pårørende. Et godt samarbeidsklima mellom familie og avdeling Delmål: Pasient og pårørende har god kunnskap og forståelse om lidelsen. Psykopedagogisk arbeid omfatter undervisning og veiledning til: a. familie, - om pasientens lidelse og hvordan man best forholder seg til den b. pasient, - om egen lidelse og best mulig mestring c. pasient og familie; for å opprettholde/underbygge HÅP ift framtid for pasient og pårørende Arbeidet kan organiseres på ulike måter og avdelingen tilstreber å ha tilbud som dekker ulike behov hos pasienter og pårørende. Gruppetilbud hvor flere familier samles, er aktuelt. Flerfamiliegruppe er et eksempel på gruppetilbud. Noen ganger er det aktuelt å tilrettelegge opplegg spesielt for enkelte familier, både med undervisning og videre oppfølging. Hovedinnholdet i det psykopedagogiske familiesamarbeidet er: undervisning om lidelsen kommunikasjon og problemløsning innen familien hvordan nyttiggjøre seg de ressurser familien og pasienten har, ift dette området, på en god måte Det psykopedagogiske arbeidet er ikke terapi. Det har først og fremst en pedagogisk tilnærming, og psykopedagogiske tiltak er et viktig supplement til annen behandling. For å tilstrebe best mulig effekt, bør de psykopedagogiske tilbudene ha varighet over tid, minst i to år. For å rekruttere og motivere pasienter og pårørende for deltagelse, kreves det god kommunikasjon og et godt samarbeid innad i post/enhet. Personale som først kommer i kontakt med pasient og pårørende, må kjenne til de ulike psykopedagogiske tilbud og formidle kontakt med koordinator for familiearbeid/-samarbeid ved behov. Ansvarlige: Koordinator for familiearbeid/-samarbeid med spesielt delegert ansvar og arbeidstid avsatt til dette, - og andre som er skolert i denne type arbeid.
8 Side 8 av Barn som er pårørende 1 Barn som pårørende er en integrert, naturlig del av familiearbeidet/- samarbeidet 2 Ansvarlig: Det overordnede ansvar for familiesamarbeid ved den enkelte post/enhet, ligger hos postens/enhetens ledelse, men er ofte delegert. Til daglig vil de som arbeider nærmest pasienten og vedkommendes terapeut være sentrale i arbeidet. I tillegg skal barneansvarlige ha spesielt barnefokus, (Spesialisttjenesteloven 3-7a Institusjoner under spesialisthelsetjenesten skal ha barneansvarlig personell). Samtaler Åpenhet er viktig. Pasienten må være informert og bør ha forstått hvor viktig det er at barna blir invitert til samtale. Pasientene må motiveres slik at de har forståelse for barns behov når en nærstående er i krise, hvor viktig det er for barna at de får mulighet til å dele erfaringer, følelser og få informasjon og støtte. Samtaler er viktig, bl.a. for å unngå at barn tar på seg skyld for at en i familien er syk lager seg ideer og tanker om årsakssammenhenger bestreber seg på å dekke andres behov, ikke egne Målet med møtet behøver ikke være stort og innholdsrikt, men rett og slett et ønske om å se, møte, få kontakt, lytte og informere. Vi skal ikke forvente at barn er meddelsomme og aktive i samtalen. Vi skal fortelle om det vi mener er viktig at de får vite. I samtale med barn: - ikke lov mer enn du kan holde! - gi enkel og tilpasset informasjon! Det bør være regel, ikke unntak å invitere barn til pasienter til samtale. 1 Nytt fra 1. januar 2010 er lovendringer i Helsepersonelloven og i Spesialisthelsetjenesteloven som skal sikre at barn med alvorlig syke foreldre får bedre oppfølging. 2 Se tiltaksplan
9 Side 9 av 11 Ikke spør foreldrene om de tror at barna har lyst til å komme, men fortell hvorfor du gjerne vil invitere barna (med en trygg voksenperson, evt. med hele familien) til samtale (se, snakk med barna). Fortell hva du tenker at kan være viktig for barna å få vite. Alle barn mellom 4-18 år kan inviteres, jf. Avd. tiltaksplan for barn. Hvis man samarbeider med 1.linjetjenesten, er det gjerne helsesøster barna er kjent med. Det kan for eksempel være med på å avgjøre HVOR samtalen skal finne sted. Det kan i mange tilfelle være en fordel at barn møter der de er trygge og har vært før. (Helsesøsters kontor) Ansvarlig: Ofte vil de som arbeider nærmest pasienten ha en sentral rolle. For øvrig vil koordinator for familiearbeid gi samtaletilbud til de som skulle ha behov for/ønske det. Besøk: For mange barn kan det være viktig å få besøke den som er syk. Når det er faglig vurdert og praktisk mulig, bør det legges til rette for dette. Det kan være vanskelig å få gjennomført besøk på posten/enheten, enten av fysiske rammebetingelser eller av hensyn til andre pasienter. Da vil det være aktuelt å finne et annet egnet sted. Det er alternative muligheter. Ansvarlig: Ofte vil de som arbeider nærmest pasienten være sentrale.
10 5.1 Samarbeid med andre avdelinger og instanser for å utvikle tilbud til familier Side 10 av 11 Før, under og etter behandlingsprosessen ved avdelingen, er det flere instanser som er involvert i forhold til pasienten; det kan være andre avdelinger på sykehuset eller etater ute i kommunen. Ideelt sett, bør pasientens familie få tilbud med kontinuitet over tid. Ved innleggelse er ofte hele familien i krise. Vanskeligheter med å takle hverdagen er heller ikke forbi for familien selv om pasienten er utskrevet. Familier får tilbud som sikrer kontinuitet gjennom behandlingskjeden. 1. Aktuelle samarbeidspartnere: Lærings-og mestringssenteret Sykehuset Innlandet Akuttavdelingen, hvor flere av våre pasienter har vært innlagt før de søkes over vår avdeling Distriktspsykiatriske Sentre (DPS) i fylkene Kommunehelsetjenesten Fastlege 2. Aktuelle samarbeidspartnere i hjemkommune ift barn som pårørende: Helsestasjon Barnevern Barnehage Skole PPT NAV Flyktningekontor BUP Innenfor området ligger følgende utfordringer: I samarbeid med lærings-og mestringssenteret, skape en møteplass for pårørende; hvor pårørende og helsepersonell, i tillegg til pasient, på best mulig måte kan utveksle kunnskap og erfaringer. Gjennom samarbeid med akuttavdelingen utvikle familietilbud som sikrer kontinuitet. Familier får hjelp og støtte gjennom den første krisen mens pasienten er i akuttavdeling. Ved overflytting av pasient til DPS bør det i samråd med familien informeres om tilbud de har fått ved avdelingen, og eventuelt bistå familien med å fremme ønsker om videre tilbud. Ved utskrivning av pasienter til kommuner, bør det i planleggingsfasen vurderes om tilbud til familiene skal videreføres i kommunen. Vi kan også bidra til at pårørende blir aktive deltagere i ansvarsgrupper. Individuell plan; støtte opp om og legge til rette for bredt samarbeid mellom ulike nivåer og instanser.
11 Innenfor området ligger følgende utfordringer ift barn som pårørende: Det kan synes vanskelig, men desto viktigere, å få til et samarbeid når man står overfor sammensatt problematikk hvor ulike etater og forvaltningsnivå er involvert samtidig. Avklaring på aktuelle juridiske spørsmål om hvordan taushetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt kan bidra til/sette grenser for gode rutiner og tverrfaglig samarbeid er nødvendig. Side 11 av 11 Hovedfokus for å få etablert samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, bør være at tiltak som iverksettes, utfyller hverandre, bygger på felles forståelse og ivaretar en helhetlig omsorg for barnet. Dette krever at spesialisthelsetjeneste og den enkelte kommune har god dialog som skaper gode samarbeidsrutiner. Familiesamarbeid kan tenkes å være et naturlig definert område i en individuell plan. Ansvarlige for å utvikle samarbeid men andre instanser om tilbud til familier: De ansvarlige for pasientens rehabiliteringsprosess tar familietilbud med i betraktning i planleggingen. Utvikling av familietilbud skal, med tanke på samarbeid mellom Reinsvoll/Sanderud/ de ulike avdelingene og samarbeid med ulike kommuner, initieres av koordinator for familiearbeid/-samarbeid. 6.1 Samarbeid med familier gjennom interesseorganisasjoner Det finnes flere interesseorganisasjoner for pasienter og pårørende innen psykisk helsevern; bl.a. Mental Helse og Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP). Pårørendes ressurser brukes i planlegging og utvikling av tilbud for vår pasientgruppe. Det er viktig å gi pårørende en aktiv rolle der deres ressurser kan utvikles og nyttiggjøres. Vi kan bidra med: å motivere pårørende for deltagelse i interesseorganisasjoner å støtte pårørende i organisasjonsarbeid konstruktivt samarbeid mellom avdelingen og aktuelle interesseorganisasjoner, bl.a. LPP gjennom tiltak og prosjekter for kvalitetsforbedring og utvikling av nye tiltak for våre pasienter og deres pårørende. å stimulere til pårørendes deltagelse også i kommunal planlegging av behandlings- og omsorgstilbud for vår pasientgruppe.
Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no
Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerEt informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland
Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerInformasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP
Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerTjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF
Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-
DetaljerBARNEANSVARLIGE PÅ ABK
BARNEANSVARLIGE PÅ ABK NY LOV PR. 1/1-2010 HELSEPERSONELLOVEN 10a: Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta barn som pårørende. Behov for informasjon og nødvendig oppfølging av barn (0-18 år) ifht
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerDelavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for
Detaljer..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?
..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerSamarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015
Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter
DetaljerTilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15
Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Overgangene har vært best når de har vært planlagte god kommunikasjon pasient/pårørende er inkludert informasjonen
DetaljerFORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV
FORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV Kartlegg og fang opp pårørendes behov for støtte Snakk med pårørende om sammenheng mellom deres kapasitet, belastninger og helse kort og lang sikt Bidra
DetaljerAvtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2
Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og
DetaljerKoordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger
Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov
DetaljerSamhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene
Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av
DetaljerSØKNAD INDIVIDUELL PLAN
SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerTjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerTjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester
Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerBarn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
DetaljerSØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Helse-, Rehabilitering og Omsorg SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan SØKNAD OM INDIVIDUELL
DetaljerAvtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2
Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy
DetaljerTilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)
Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten
DetaljerBarneansvarlige i kommunen -ikke lovpålagt men lov likevel
Barneansvarlige i kommunen -ikke lovpålagt men lov likevel Kari Rimbereid. Fagleder psykisk helse Laksevåg KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Etat for psykisk helse og - rustjeneste i Bergen kommune
DetaljerFagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerBarn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009
1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerIndividuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?
Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer
DetaljerKva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?
Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 Revidert 2018 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet,
DetaljerSamhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna
Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:
DetaljerSØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Vadsø Familiesenter ved Samordningsteamet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerHVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?
TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerGjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.
Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE
DetaljerTVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]
Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre
DetaljerVår referanse: Deres referanse: Vår dato: /VP
Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 200801442-/VP 14.08.2008 HØRINGSUTTALELSE Forslag til endring av helsepersonelloven mv. for å styrke rettstillingen til barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet
DetaljerHVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE
Bokmål Voksen TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset
DetaljerRessurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune
Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune
DetaljerEN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Barn- og ungeneheten ved koordinerende enhet EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN - èn port inn - Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være personlig koordinator for en individuell
DetaljerVirksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017
Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende
DetaljerStavanger kommune Stavanger DPS. Læringsnettverk psykisk helse
Stavanger kommune Stavanger DPS Læringsnettverk psykisk helse Prosjekt Lassa Arbeide annerledes enn vi gjør i dag tråkke i hverandre bed - for å lage et felles blomsterbed Ta et felles ansvar for innbyggere
DetaljerHelsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.
Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor
DetaljerProsedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse
Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012
DetaljerKva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?
Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerResultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune
Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 Revidert 2018 2 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har
DetaljerStafettloggen. Handlingsveileder
Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det
DetaljerSØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende
DetaljerSaksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg
DetaljerNy modell for tverrfaglig innsats
Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens
DetaljerFRA BARNEHAGE TIL SKOLE
PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Nes kommune Plan for overgang barnehage skole i Nes kommune Side 1 Innhold FRA BARNEHAGE TIL SKOLE... 1 GOD SAMMENHENG OG OVERGANG FOR BARN I BARNEHAGENE PÅ NES...
DetaljerBARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid
BARN MED BEHOV FOR KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid Leif Edvard Muruvik Vonen (kommun ) Torleif Hugdahl (sykehuset) St. Olavs Hospital Barne- og ungdomsklinikken,
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerKOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS
KOORDINERENDE ENHET FOR RE-/HABILITERING AHUS - en struktur for informasjon, kompetanseheving og samarbeid på tvers av nivåer REHABILITERINGSNETTVERKET AHUS Disposisjon Innledning / bakgrunn Koordinerende
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerLæring - utvikling - mestring
Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
Detaljer"7"1,111::) s "N og kornamnene
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning
DetaljerEn veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune
En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune Mal og veileder for. Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være i Vadsø kommune Her er det forsøkt gitt en enkel veileder i forhold til
DetaljerPårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerProsjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.
AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerMELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN
Rev. 26.11.09 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument
DetaljerINDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator
INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få
DetaljerLPP Asker Pårørendeundersøkelse 2019
Hensikt med pårørendeundersøkelsen: Resultater av undersøkelsen skal hjelpe Asker LPP til å påvirke helsetjenesten til i større grad involvere pårørende i behandling av bruker, bruke pårørende som ressurs
DetaljerSteinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie
Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon
DetaljerPasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten
Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerBarn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten. Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl
Barn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl Lovbestemmelser Helsepersonell 10 a pasientens barn og søsken 10 b barn og søsken som er etterlatte 25 tredje ledd samarbeidende
DetaljerAmbulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller
Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.
DetaljerMULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.
MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerMELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN
Rev.Februar 2012 MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN - Informasjon om individuell plan - Prosedyre for melding - Meldingsskjema - Erklæring om samtykke HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument
Detaljer1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4
Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1
DetaljerOppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barneansvarlige Ålesund kommune Bergen 14.12.18 Ålesund Kommune Årets pårørendekommune
DetaljerRetningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern
Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.
Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerNår noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning
DetaljerFramtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen
Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege i Stjørdal Faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, svangerskap, fødsel og barsel - St. Olavs HVEM ER
DetaljerOktoberseminar 2011 Solstrand
Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611
DetaljerStafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1
Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune
Detaljer