SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra helsedirektoratet om tilskudd til stilling som SLTkoordinator. 2. Det opprettes 50% stilling som SLT-koordinator for ETS-kommunene fra Stillingen plasseres som rådgiver i rådmannens stab 4. Skånland kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvar. Det vises til forslag til samarbeidsavtale mellom ETS kommuner om drift av stilling som SLTkoordinator i ETS. 5. Forslag til samarbeidsavtalen vedtas. 6. Det forutsettes at Evenes og Tjeldsund kommuner fatter tilsvarende vedtak. Dokumenter i saken, vedlegg: Søknad til helsedirektoratet med vedlegg Tilsagnsbrev Samarbeidsavtale Bakgrunn: Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner vedtok i 2013 felles rusmiddelpolitisk handlingsplan. Et av tiltakene var å opprette stilling som koordinator som dekker ETS-kommunene. Saksutredning: Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47) legger stor vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å unngå helseskader Både på landsbasis og lokalt ser man økning mht rusmiddelbruk og utfordringer når det gjelder livskvaliteten til enkeltpersoner, både rusmisbruker selv og dennes pårørende, for lokalmiljø og for det offentlige tjenesteapparatet på områder som psykiatri, barnevern,mv. Konsekvensen av rusmisbruk er store når det gjelder folkehelse: St.meld. St. 30 ( ) «Se meg» beskriver skader av rusmiddelbruk slik: Skader av rusmiddelbruk

2 Risikoen for sykdom, helseplager, skader og sosiale problemer, øker med økt bruk av rusmidler. Dette gjelder for den enkelte bruker, men også for andre enn brukeren selv. Eksempler kan være psykiske plager og omsorgssvikt som følge av foreldres rusmiddelbruk. Et høyt alkoholkonsum øker risikoen for avhengighet og sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, flere krefttyper, skrumplever, føtalt alkoholsyndrom og psykiske lidelser. Hjerte- og karsykdommer og psykisk sykdom kan også oppstå som følge av bruk av narkotika. I tillegg kommer fare for lungesykdommer, overdoser og smittsomme sykdommer som hepatitt B og C, og hiv. Rusmiddelproblemer medfører også kostnader for arbeidslivet i form av sykefravær og tapte årsverk. I tillegg kommer akutte skader som oppstår som følge av ulykker, vold og suicidal atferd. Det er dokumentert sammenheng mellom bruk av alkohol og ulykker som trafikkulykker, arbeidsulykker, drukning og brann. Alkohol er dessuten forbundet med vold og kriminalitet. Stordrikkere har større risiko for helseskader knyttet til alkohol enn de som har et moderat forbruk. Likevel er det ikke slik at det er de med høyest konsum som står for det meste av sykdomsbyrden forårsaket av alkohol. En rekke undersøkelser viser at langt over halvparten av akutte skader rammer personer utenfor gruppen som drikker mest. Risikofylt rusmiddelbruk har dermed betydelige omkostninger også for samfunnet. I 2009 ble det registrert 387 dødsfall som direkte følge av et langvarig og høyt alkoholinntak. Av alle dødsfall som helt eller delvis skyldes alkohol, utgjør disse en mindre del. Samme år var det 285 dødsfall som skyldtes bruk av narkotika. Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet hvor mange dødsfall som kan tilskrives bruk av ulike substanser og hvor mange friske leveår som går tapt på grunn av slik bruk. I land med høy gjennomsnittsinntekt ble alkoholbruk rangert som den nest viktigste risikofaktor for tap av friske leveår og som nummer ni når det gjaldt dødsfall. Alkohol kan ha positiv effekt for enkelte sykdommer i visse aldersgrupper, ved moderat bruk. Disse effektene er medregnet når alkoholens samlete bidrag til den globale sykdomsbyrden beregnes. Narkotikabruk er forbundet med høy sykelighet og dødelighet, men fordi narkotikabruk er så mye mindre utbredt i befolkningen, bidrar narkotikabruk i mindre grad enn alkohol til dødsfall og tap av friske leveår. I Norge viser undersøkelser at det er langt flere som skader seg og opplever problemer som følge av bruk av alkohol enn som følge av narkotika. Dette skyldes at langt flere bruker alkohol enn narkotika. Det er påvist en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold både på individ- og på samfunnsnivå. I en stor andel av voldstilfellene er enten utøver, offer eller begge parter alkoholpåvirket. Verdens helseorganisasjon har også pekt på alkohol og rus som en betydningsfull risikofaktor for vold. Svært mange av drapene i Norge i perioden var rusrelaterte, enten ved at gjerningspersonen var ruset på gjerningstidspunktet, eller at gjerningspersonen hadde en rusrelatert diagnose. En undersøkelse av alle voldsskader som ble behandlet ved Oslo legevakt i løpet av ett år, viste at nesten to av tre (64 prosent) av de voldsskadede var alkoholpåvirket. Ved Bergen legevakt var andelen 70 prosent. Det er viktig å strukturere det forebyggende arbeidet og arbeid opp mot barn og unge slik at færrest mulig får rusmiddelrelaterte problemer. Arbeidet rettet mot barn og unge bør få stor prioritet. Politiet er som regel den første offentlige instansen som får kunnskap om rusproblemer hos den enkelte og i miljøer. Vi har i dag ingen naturlige arenaer for samarbeid og utveksling av erfaringer mellom politi og kommmuner. Kunnskap om personer / miljøer i riskikosonen kan gi mulighet for tidlig intervensjon og hjelp for å snu utviklingen før den er blitt kronisk.

3 Status for ETS-kommunene i dag, slik politiet og fagpersonene opplever det: Rus og kombinasjon rus og psykiatri økende. Flere og flere yngre ramler ut, antall yngre brukere i psykiatritjenesten øker, det er gjerne knyttet opp mot rus. Både blant elever i videregående og blant flere drop-outs fra videregående ser man økning i riskioadferd og rusmisbruk.. Stadig yngre debutalder for narkotika, større omfang enn tidligere, oppadgående i vår region. På landsbasis er trenden omvendt Politiet opplever tfordringer rettet mot videregående skoler og mot psykiatri Ungdomsskolene ingen kjente utfordringer. Ønsker å fortsette å ha det slik Ungdom vandrer over grensene. Arbeidet opp mot ungdomsråd må styrkes trekke dem inn.i forebyggende arbeid Akuttutrykninger fra barnevernet pg av rus har økt de senere årene. Forebygging av rusmisbruk er viktig, både når det gjelder holdningsskapende virksomhet generelt, samt i skole og barnehage. I forbindelse med kartlegging foretatt av arbeidsgruppen for Forebygging og Lærings- og mestringstjenester i prosjektet Kommunesamarbeid innføring av samhandlingsreformen så man at vi har en del forebyggende tiltak mot rus allerede, bla annet har skolene holdningskampanjer mot rus. Forskning viser at tidlig debut øker sjansen for at man senere skal bli rusmiddelavhengig. Dersom alle som driver forebyggende arbeid i et lokalmoiljø har tett kontakt med hverandre vil utsatte barn og unge får raskere, mer helhetlig og bedre tilpasset hjelp. Foreldrenes holdning til rusmiddelbruk kan øke riskikoen for tidlig debut. Holdningsskapende virksomhet rettet mot foreldregruppen er også et viktig tiltak. Hva mangler i kommunene i dag når det gjelder forebygging? Områder man ser umiddelbart kan være: Arenaer for utveksling av informasjon - innad i kommunen, mellom nabokommunene og mellom kommunene og politiet. Det er vanskelig å med strukturert, forebyggende arbeid når informasjonsutvekslingen er tilfeldig som i dag Kartlegging av miljøer, omfang av misbruk Felles strategi på holdningsskapende kampanjer for barn og unge og for foreldregruppen Kartlegging av eksisterende tiltak, samordning av tiltak Kontakt opp mot frivillige for å skape nettverk Kontakt opp mot ungdomsråd Listen er ikke uttømmende. Helsedirektoratet utlyste i vår midler for opprette stilling som Lokale rus-, kriminalitets- og voldsforebyggende koordinatorer såkalte SLT-koordinatorer. SLT er en Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørte og målrettede. Frivillige organisasjoner og andre aktører i lokalmiljøet kan også dras inn. Hovedfokus for arbeidet vil være samhandling på tvers av organisasjoner, etater og virksomheter og målet vil være å koordinere og systematisere det rusforebyggende og kriminalitetsforebyggende arbeidet slik at det både blir samordnet og helhetlig.

4 SLT-arbeidet er i de aller fleste komunene organisert med politiråd, arbeidsutvalg og ulike arbeidsgrupper ut fra behvo for tiltak. SLT-koordinator leder ordningen, følger opp tiltak som politrådet og arbeidsutvalget har vedtatt samt innhenter nye ideer og tiltak Skånland kommune, i samarbeid med Evenes og Tjeldsund, søkte på bakgrunn av vår felles rusmiddelpolitiske plan om midler. Politiet ved lensmannen deltok også under utformingen av søknaden. En SLT-koordinator arbeider på tvers av forvaltningsområdene og på tvers av enhetene i kommunene tilsagn om midler krever også vedtak fra politirådet. For hel stilling må kommunene ha et innbyggertall på over ETS-kommunene har fått tilsagn om kr for 2014 noe som dekker direktoratets del av 50% stilling. Tilsagn om midler blir gitt for en periode på inntil 5 år, begrenset oppad til kr Ved opprettelse av stilling må kommunene dekke 1/3 av beløpet. Det skal lages en plan for nedtrapping slik av beløpet slik at kommunene selv må finansiere stillingen etter 5 år dersom den skal videreføres. For ETS-kommunene ser man for seg at man i løpet av tre år vi ha etablert rutiner og samarbeidsstrukturer som er selvgående og det vil være fornuftig at tilskuddet fra Helsedirektoratet nedtrappes over tre år: kroner første året, de to neste årene. Behov for finansiering fra kommunene vil beløpe seg til kroner første året og kroner andre og tredje år. Fordelingsnøkkel etter innbyggertall. Driftsutgifter som kjøring, utstyr mm refunderes etter samarbeidavtale om stillingen, jfr ruskoordinator og felles fysioterapistilling. Organisatorisk bør stillingen plasseres i rådmannens stab. Politiet har ikke lønnsmidler å bidra med, men SLT-koordinator kan ha kontorfellesskap med lensmannen. I ETS-kommunene er det viktig å øke den rusfaglige kompetansen, samt etablere fagnettverk for rusområdet. Forebygging og rusomsorg vil være overlappende i mange tilfeller, men det kan synes naturlig å dele mål og tiltak på rusfeltet i to områder: Et område med forebyggende tiltak ut mot barn/unge, foreldre/gravide blir viktig, men også unge voksne, uføre, arbeidsliv og befolkning øvrig. En SLT-koordinator vil arbeide innenfor dette feltet. Et område for helhetlig rusomsorg med oppfølging, behandlende og rehabiliterende tiltak rettet mot skadelig bruk og avhengighet dette området vil bli ivaretatt av ruskoordinatoren Rådmannens vurdering: Når rusmisbruk er erkjent og oppdaget krever det store ressurser å reversere det. Når bruker er i den fasen må kommunen ofte sette inn tiltak i henhold til brukeres behov og rettigheter, og kostnadene kan bli store. Forebygging vil ikke være målbart som innsparte midler, men om man ser på forskning / andres erfaringer vil det bidra til reduserte kostnader. Det er en nødvendig erkjennelse at rusomsorgen og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge ikke er tilstrekkelig i dag. Skånland kommune opplever økende utfordringer innen

5 rusfeltet. Vi har, i fellesskap med Evenes og Tjeldsund, en ruspolitisk handlingsplan, men vi har for få forebyggende tiltak rettet mot skoler generelt og mot risikoutsatt ungdom spesielt. Totalt sett har kommnen mange gode tiltak spredd utover, både i regi av frivillige lag og forenigner som idrettslag oa, og i regi av skolene. Man ser utfordringer knyttet til oversikt over de enkelte tiltak som finnes, samordning av tiltak av forebyggende karakter, evaluering og samarbeid omkring evt nye tiltak. Det er også utfordrigner knyttet til å skreddersy tiltak opp mot den enkelte ungdom som er havnet i risikosonen. I et folkehelseperspektiv er det er viktig med en forsvarlig rusomsorg, både for å forebygge rusmisbruk / -problemer generelt og for å fange opp rusproblemer i en tidlig fase for å kunne sette inn nødvendige tiltak. Om man for, om så bare noen få enkeltpersoner, kan forebygge et livsvarig problem med rusmisbruk med de omkostninger det har for brukeren selv, pårørende, barn som pårørende, for loklamiljøet og samfunnet som helhet vil innsatsen være verdt det. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra helsedirektoratet om tilskudd til stilling som SLTkoordinator. 2. Det opprettes 50% stilling som SLT-koordinator for ETS-kommunene fra Stillingen plasseres som rådgiver i rådmannens stab 4. Skånland kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvar. Det vises til forslag til samarbeidsavtale mellom ETS kommuner om drift av stilling som SLTkoordinator i ETS. 5. Forslag til samarbeidsavtalen vedtas. 6. Det forutsettes at Evenes og Tjeldsund kommuner fatter tilsvarende vedtak. Torbjørn Simonsen Rådmann