Opptrappingsplan for rusfeltet

Transkript

1 Stjørdal

2 Opptrappingsplan for rusfeltet «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet» Regjeringserklæringen 2013 Planen ble vedtatt i stortinget 28 april Planen har et langsiktig og helhetlig perspektiv, men tiltaksdelen er spisset mot personer som er i ferd med å utvikle eller allerede har etablert et rusmiddelproblem. Hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. Forebyggende tjenester (sekundær og tertiær) vil omfattes av planen, men befolkningsrettede tiltak vil videreføres og følges opp innenfor den generelle folkehelsepolitikken Planen har konkrete mål og virkemidler innen sentrale levekårsområder som skole, utdanning, bolig, arbeid, økonomi, sosiale forhold, barnevern og helse- og omsorgstjenestene. 2

3 Fem overordnede mål: 1. Det skal sikres reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere brukermedvirkning ved utforming av tjenestetilbudet 2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig 3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat 4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre 5. Det skal utvikles og i større grad tas i bruk alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer.

4 Opptrappingsplanens innsatsområder 1. Tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet Flere skal få hjelp før de utvikler rusproblemer 2. Behandling Kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet skal styrkes 3. Oppfølgingstjenester Bolig, arbeid og aktivitet til rusavhengige skal prioriteres

5 Oppdage og hjelpe tidligere Regjeringen vil: satse på helsestasjoner og skolehelsetjeneste flere psykologer i kommunene styrke tilskuddsordningen til oppfølging av barn av personer som er psykisk syke eller har rusproblemer. systematisk prøve ut og evaluere tiltak for tidlig intervensjon i løpet av planperioden skal. styrke kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer.

6 Økt kapasitet og kvalitet i behandling Bedre koordinering og samhandling mellom kommunale tiltak, men også mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Styrke lavterskeltiltak overfor personer med omfattende rusproblemer. Styrke de kommunale tjenestene til rusavhengige Åpne flere mottakssentre i de største byene Sørge for flere oppsøkende behandlingsteam Etablere lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO i Oslo i alle helseregioner. Vurdere landsdekkende innføring av Nalokson nesespray som forebyggende tiltak mort overdoser. Jf. prosjekt i Oslo og Bergen. Øke kapasiteten og redusere ventetid på rusbehandling Innføre pakkeforløp for rusbehandling innen 2020

7 Bedre oppfølgingstjenester Å ikke ha bolig eller meningsfylte aktiviteter i hverdagen oppgis ofte som årsak til tilbakefall etter behandling. Det er behov for bedre oppfølgingstjenester, særlig i kommunene. Regjeringen vil innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, tidligst innen Antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne skal økes med 500 plasser, og det er satt av 500 millioner kroner til at flere rusavhengige skal få et godt sted å bo.

8 Økonomi Opptrappingsplanen har en ramme på 2,4 milliarder kroner i perioden I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), som i 2106 er beregnet til 185 millioner kroner, inkludert ordningen fritt behandlingsvalg. Regjeringen vil: Bidra til at flere rusavhengige får et egnet sted å bo (500 millioner kroner). Øke antall tiltaksplasser for de med nedsatt arbeidsevne med 500 plasser (75,5 millioner kroner). Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer (93 millioner kroner). Åpne mottakssentre i de største byene Sørge for økt utbygging av oppsøkende behandlingsteam etter modell av ACT-team, lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO og lavterskeltilbud etter modell av Gatehospitalet (100 mill. kroner). Øke kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer (100 mill. kroner). Finansieringen av spesialisthelsetjenesten skje gjennom de årlige økonomiske oppleggene for helseforetakene. Regjeringen vil videreføre styringskravet overfor de regionale helseforetakene om at veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være høyere enn for somatikk på regionnivå (den gylne regel).

9 Evaluering/måling IS-24/8 Departementet vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge nøye med på utviklingen i sektoren, og om kommunene følger opp regjeringens satsing med tiltak innenfor rusområdet. Helsedirektoratets skjema IS-24/8 benyttes or å følge kommunenes ressursinnsats. Brukerplan Brukerplan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelbruk i kommunen. At kommunene benytter seg av Brukerplan er også svært nyttig for spesialisthelsetjenesten i kvalitetssikringsarbeid og for å dimensjonere tjenestene riktig. På bakgrunn av Brukerplan-rapporten vil vi kunne se endringer og måle effekten av kommunale tiltak. I tillegg til IS-24/8 og Brukerplan, vil Ungdata og lignende kilder gi verdifull informasjon om situasjonen i kommunene og om brukerne. Dersom resultatrapporteringen viser manglende oppfølging i kommunene, vil regjeringen vurdere å ta i bruk sterkere virkemidler.