Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Eivind Hansen Budsjett 2015 Statsbudsjett 2015 Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Bergen tek orientering om budsjett 2015 og Statsbudsjett 2015 til orientering. 1

2 Oppsummering Regjeringa la fram framlegg til Statsbudsjett for Dette gjev viktige premissar for rammene for Helse Bergen det komande året. Vedlagt fylgjer nokre pressemelding frå Helse- og Omsorgsdepartementet i samband med framlegget til Statsbudsjett. Pressemeldingane viser at regjeringa legg opp til ein realauke i løyvinga til spesialisthelsetenesta i Etter nærare gjennomlesing av budsjettframlegget er det vår vurdering at budsjettet ligg nær dei føresetnadane vi har lagt til grunn så langt i vårt budsjettarbeid i Helse Bergen. Framlegget til Statsbudsjett vil bli gjennomgått i styremøtet. Vi har for tida mindretalsregjering som betyr at Stortinget si handsaming av statsbudsjettet kan medføre litt større endringar enn for åra fram til Vi vil halde oss oppdatert på dei politiske prosessane som kjem framover og gjere tilpassingar i budsjettet dersom det er trong for eller rom for det. Helse Vest RHF legg dei endelege budsjettpremissane for Helse Bergen. Vi har vore i dialog med Helse Vest om føresetnadane i statsbudsjettet, men vi har ikkje motteke oppdaterte premissar etter at Statsbudsjettet vart lagt fram. Vi legg til grunn at budsjettprosessen i Helse Bergen vert gjennomført i samsvar med den planen som er vedteken i styret. Prosessen vil bli kort kommentert i styremøtet. 2

3 Statsbudsjettet 2015: Pasientbehandlingen styrkes med vel 2 milliarder kroner i 2015 I statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen å styrke pasientbehandlingen med vel 2 milliarder kroner, sammenlignet med saldert budsjett Regjeringen legger fram et budsjett der pasientene står i sentrum for endringene. Vi vil redusere ventetider og sørge for at flere får rask behandling gjennom flere tiltak. Vi vil øke kjøp fra private gjennom anbud og gi de offentlige sykehusene økt frihet til å behandle flere. Gjennom reformen fritt behandlingsvalg ønsker regjeringen å styrke pasientenes rettigheter. Vi vil flytte makt fra system til pasient, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Vekst i pasientbehandling Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i all pasientbehandling på om lag 2,15 prosent. - Dette gir høy aktivitetsvekst sammenlignet med tidligere år. Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Vi ser likevel at mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling, selv om ledig kapasitet finnes. Dette må vi få utnyttet bedre, sier Høie. - Høyre-FrP-regjeringen har lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i våre to første budsjetter, sammenlignet med hva de rødgrønne fikk vedtatt gjennom sine åtte, sier Høie Fritt behandlingsvalg Regjeringen starter i 2015 innføringen av reformen fritt behandlingsvalg. 150 millioner kroner skal gå til pasientbehandling i forbindelse med innføring av fritt behandlingsvalg. Dette utgjør 0,15 prosent av den samlede veksten i pasientbehandling. Retten til fritt behandlingsvalg skal først innføres innen tverrfaglig spesialisert rushehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken. - Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive, sier Høie. Som en del av reformen skal også sykehusene utvide sitt kjøp av privat kapasitet gjennom anbud. 3

4 Økt frihet til de offentlige sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet fjerner taket for hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kan behandle. Effektive offentlige sykehus kan fra 1. januar 2015 behandle flere pasienter enn budsjettert så lenge de kan finansiere dette gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF). Regjeringen økte ISF-refusjonen fra 40 til 50 prosent i 2014-budsjettet. Sykehusene får økt fleksibilitet som gjør det enklere, rimeligere å inngå leieavtaler både for bygg og utstyr. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling - økt kapasitet på plass i 2015 I 2014 fikk helseregionene i oppdrag å kjøpe mer døgnkapasitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra ideelle virksomheter. Det ble satt et mål om å øke antall plasser med om lag 200 totalt i de fire helseregionene. Denne kapasitetsøkningen skal være på plass i løpet av Regelen om at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling hver for seg skal ha årlig vekst som er større enn somatikk videreføres og innebærer at disse pasientene gis høy prioritet, sier Høie. Raskere diagnose og kortere ventetid for kreftpasienter Regjeringen foreslår 3,5 millioner kroner til å videreføre arbeid med standardiserte løp for kreftpasienter. De såkalte pakkeforløpene skal etter planen innføres i Pakkeforløpene vil bidra til at pasientens forløp gjennom sykehuset, fra utredning til behandling, blir likere, mer forutsigbart og går raskere, sier Høie. Dobler gebyr for manglende oppmøte til poliklinisk undersøkelse Regjeringen foreslår å doble gebyret fra 320 kroner til 640 kroner for manglende oppmøte ved poliklinisk undersøkelse. Endringen vil tre i kraft 1. januar Det er for mange som ikke møter til avtalt time ved poliklinikk. Anslag viser at dette utgjør over polikliniske konsultasjoner per år. Dette medfører lengre ventetider for andre pasienter og det er dårlig ressursutnyttelse ved sykehusene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Helse- og omsorgsdepartementet vil be helseregionene utvise skjønn for rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser når de skal utstede gebyr for manglende oppmøte ved poliklinisk undersøkelse. Departementet har tidligere bedt de regionale helseforetakene iverksette bedre rutiner for innkalling og påminnelse om oppmøte til poliklinisk undersøkelse. 4

5 Kommunal medfinansiering I tråd med regjeringsplattformen foreslår regjeringen å avvikle ordningen kommunal medfinansiering fra og med Dette var en byråkratisk ordning, som skapte økonomisk uforutsigbarhet for kommunene, og var ingen optimal måte å bedre samhandlingen mellom kommuner og sykehus, sier Bent Høie. Ordningen ble innført i Det medfører at om lag 5,67 milliarder kroner overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og legges tilbake i den innsatsstyrte finansieringen. Statsbudsjettet 2015: IKT er en forutsetning for pasientens helsetjeneste For å skape en helsetjeneste hvor pasienten står i sentrum må gode IKTløsninger være på plass. Derfor foreslår regjeringen å styrke IKTarbeidet med 80 millioner kroner i statsbudsjettet for Regjeringen investerer i bedre IKT-løsningner nå, for at vi skal skape pasientenes helsetjeneste. Jeg mener bedre IKT- løsninger er en forutsetning for å lykkes. Vi foreslår å styrke IKT-arbeidet med 80 millioner kroner for å sikre pasientenes rettigheter og bedre sikkerheten. Vårt mål er at innbyggerne skal få enklere kontakt med helse- og omsorgstjenestene og mulighet til å delta i tilretteleggingen av egen behandling, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Regjeringen skal modernisere IKT-løsningene i helse- og omsorgssektoren. Alternative konsepter for fremtidens helseinformasjonssystem utredes av Helsedirektoratet i nært samarbeid med sektoren. Arbeidet skal gi sektoren et nødvendig og etterlengtet IKT-løft. Regjeringen foreslår at det bevilges om lag 390 millioner kroner til det nasjonale arbeidet med IKT i helse- og omsorgstjenesten, en økning på 80 millioner fra I tillegg kommer den innsatsen som de regionale helseforetakene gjør gjennom sin ordinære drift. For å styrke personvernet og informasjonssikkerheten er det viktig å benytte de teknologiske mulighetene som er tilgjengelige. Pasientene selv må settes bedre i stand til å styre hvem som skal se i journalen, og skjerme for innsyn fra eksempel familiemedlemmer som arbeider i helsevesenet, naboer eller andre. Gode helseadministrative registre er en forutsetning for å kunne utvikle gode tjenester for identitetsforvaltning, sporbarhet og tilgangsstyring. Regjeringen vil 5

6 derfor modernisere dagens registre for å sikre at de blir nyttige, tilgjengelige og har god datakvalitet. - Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger blir behandlet på en trygg og sikker måte. Helsepersonell skal ha tilgang til relevante opplysninger uavhengig av hvor pasienten har vært behandlet tidligere. Jeg vil derfor modernisere dagens IKTløsninger og starte utvikling av en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur, sier Høie. Regjeringen foreslår at de 80 millionene fordeles slik: 55 millioner til informasjonssikkerhet og helseadministrative registre Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov gir økte muligheter for digital informasjonsutveksling mellom virksomhetene og mellom helsetjenesten og innbyggerne. Dette krever utvikling av digitale løsninger som ivaretar krav til informasjonssikkerhet og personvern. 20 millioner til utredning av én journal Regjeringen vil modernisere IKT-plattformen slik at nødvendige helseopplysninger kan følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. Styrkingen skal benyttes til gjennomføring av en konseptvalgutredning for utvikling av fremtidens helseinformasjonssystem. 5 millioner til IKT-løsninger på helsenorge-portalen for forberedelse av ny pasient- og brukerrettighetslov. Pengene foreslås blant annet brukt til at tjenesten frittsykehusvalg.no flyttes til helsenorge.no. Dette gjøres for å forenkle de elektroniske helsetjenestene slik at pasientene kan finne alle tjenestene på ett sted. I tillegg til disse 80 millionene, foreslår regjeringen å bevilge 20 millioner i forbindelse med innføringen av fritt behandlingsvalg. Deler av dette vil gå til bedre IKT-løsninger for fritt sykehusvalg, fristbruddordningen og ordningene for utenlandsbehandling, samt understøtte fritt behandlingsvalg. Dette vil komme pasienter som benytter disse ulike ordningene til gode. Statsbudsjettet 2015: 400 millioner til rus og psykisk helse Regjeringen foreslår å øke bevilgingene til kommunene med 400 millioner kroner. Pengene skal brukes til å styrke områdene rus, psykisk helse og helsestasjons og skolehelsetjenesten. Vi må gi hjelp tidlig før problemene blir store. Derfor skal vi øke kommunenes inntekter slik at lavterskeltilbud der folk bor kan styrkes. Vi skal også redusere 6

7 ventetidene til sykehusbehandling. Derfor har vi gjeninnført den gylne regelen om at psykisk helse og rus hver for seg skal ha større vekst enn somatikk i alle helseregioner. I tillegg innfører vi fritt behandlingsvalg først for pasienter med rusproblemer eller psykiske lidelser, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats overfor mennesker med psykiske problemer og rusproblemer. Tilbudet skal bedres både på kort og lang sikt - i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen skal legge frem en ny opptrappingsplan for rusfeltet og en melding til Stortinget om fremtidens primærhelsetjeneste i Tilbudet innen psykisk helse i kommunene vil være sentralt i denne meldingen. Styrker kommunenes arbeid med rus og psykisk helse Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene legges det til grunn at 200 millioner kroner går til styrking av kommunale tjenester til personer med rus- og eller psykiske problemer. Et stort antall av innleggelsene i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom tilbudet hadde vært bedre i kommunene. Derfor skal vi bygge opp lett tilgjengelige lavterskeltilbud der folk bor, sier Høie. Personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer har behov for tjenester fra flere ulike kommunale aktører. For regjeringen er det et mål at kommunene kan se velferdsoppgavene i sammenheng. For blant annet å skaffe bolig til personer med rus og psykiske problemer og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, foreslås det å styrke tilskuddet til utleieboliger med 50 millioner kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Mer tilgjengelig skolehelsetjeneste Helsestasjoner og skolehelsetjenesten er en viktig helsefremmende og forebyggende tjeneste, men tjenesten er i dag ulikt dimensjonert i kommunene. Vi skal ha gode, tilgjengelige og tverrfaglige tjenester til barn og unge i kommunene. Det er særlig behov for å styrke skolehelsetjenesten, men vi må også se på tjenestene til barn og unge som en helhet. Helsesøster er en svært viktig aktør. Kommunene kan også ha behov for å styrke tilgangen til andre personellgrupper knyttet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, som lege, psykolog, jordmor og fysioterapeut, sier Høie. Forslaget med å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten med ytterligere 200 millioner kroner i 2015 vil kunne innebære om lag nye årsverk, avhengig av hvilken yrkesgruppe det er snakk om. Styrkingen vil blant annet kunne gjøre skolehelsetjenesten mer tilgjengelig ved økt tilstedeværelse slik at 7

8 elevene lettere kan nå tjenesten. I tillegg viderefører regjeringen tilskuddet til psykologer i kommunene på 100 millioner kroner. Den kommende stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten vil drøfte psykologenes rolle i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Innfører fritt behandlingsvalg Regjeringen innfører reformen fritt behandlingsvalg først for rus og psykisk helse i Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter skal styrkes. Kjøp av private gjennom anbud skal økes og offentlige sykehus skal få økt frihet til å behandle flere pasienter, sier Høie. For å styrke tjenestene til personer med rusproblemer og psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten har regjeringen gjeninnført den "gylne regel" om at psykisk helse og rus hver for seg skal ha større vekst enn somatikk i alle helseregioner. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i all sykehusbehandling på om lag 2,15 prosent. Innenfor offentlig poliklinisk rusbehandling og psykisk helsevern er det en budsjettert vekst på seks prosent. I 2014 fikk helseregionene i oppdrag å kjøpe om lag 200 flere døgnplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra ideelle virksomheter. Denne økningen skal være på plass i løpet av 2015 og vil føre til bedre kapasitet for rusbehandling. Bedre helsetilbud ved transport av psykisk syke Regjeringen foreslår også 20 millioner kroner til å bedre tilbudet til transport av psykisk syke personer som må akuttinnleggelse. Det er helsetjenesten som har ansvar for transport av psykisk syke personer, men politiet brukes også ved akutte innleggelser i psykiatrien. Det er et mål at bruk av politi skal reduseres ved slik transport. Vi skal ha akuttjenester som er preget av verdighet for brukere og pårørende. Ved transport av psykisk syke skal pasienten bli møtt av helsepersonell med høy faglig kompetanse. Det gir en bedre start på behandlingen. Politiet skal kun bistå når det er nødvendig for å ivareta sikkerheten, sier Høie. 8