Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Transkript

1 Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

2 Innhold 1. BAKGRUNN OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER STATUS PRINSIPPER OPPSUMMERING...8 1

3 1 Bakgrunn De regionale helseforetakene (RHF) har et ansvar for å sørge for at befolkningen i helseregionen får et spesialisthelsetjenestetilbud. Både egne eide helseforetak og private leverandører bidrar med tjenester som i sum skal sikre ivaretakelsen av ansvaret. RHF har en bestillerrolle og en eierrolle. Bestillerrollen krever vurderinger av befolkningens samlede behov for spesialisthelsetjenester og hvordan dette best kan dekkes gjennom bruk av egne helseforetak og private leverandører. Eierrollen innebærer styring av egne helseforetak. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i tilleggsdokument av 27. juni 2014 til oppdragsdokument 2014 bedt de regionale helseforetakene om å utarbeide forslag til en ny og offensiv strategi for økt bruk av private leverandører gjennom anskaffelser. HOD legger til grunn at de private skal inngå i sørge for ansvaret på en annen og mer forpliktende måte enn i dag. Helse Midt-Norge RHF ser behovet for en strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører. Det er behov for større styrings- og ledelsesmessig oppmerksomhet på planlegging, gjennomføring og oppfølging av samarbeidet med private leverandører av spesialisthelsetjenester. Strategien beskriver bakgrunn, forutsetninger, status og prinsipper for samarbeidet med og riktig bruk av private leverandører av spesialisthelsetjenester i Helse Midt-Norge. Strategien er avgrenset til avtaler som inngås etter regelverket om offentlige anskaffelser slik at avtaler med legespesialister og psykologspesialister omhandles ikke. 2. Overordna føringer og forutsetninger Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Helse Midt-Norge RHF skal sørge for mer bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en faglig forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Helse Midt-Norge RHF skal raskt utnytte kapasitet innenfor eksisterende avtaler og anskaffelsesregelverk, og de private skal sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring av anskaffelser. Mer kjøp fra private gjennom anskaffelser er en av tre søyler i reformen fritt behandlingsvalg som innføres i Helse- og omsorgsdepartementet har bedt de regionale helseforetakene (RHF) om å utarbeide en ny og offensiv strategi for økt bruk av private gjennom anskaffelser, med henvisning til omtale av dette i høringsnotatet om fritt behandlingsvalg. Målet for strategien skal være de samme som for fritt behandlingsvalg; å mobilisere kapasitet i privat sektor for å redusere unødvendig venting for pasienter som har fått tildelt rett til helsehjelp, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Det legges til grunn at det primære virkemiddelet for å bruke ledig kapasitet hos private leverandører fortsatt skal være gjennom anskaffelser. Ved kjøp fra private skal det stilles samme krav som til egne helseforetak. 2

4 De regionale helseforetakene er i foretaksmøte 7. januar 2015 bedt om følgende; Å øke omfanget av anskaffelser fra private leverandører innen somatikk innenfor rammen av vedtatte strategier for utvikling av samarbeidet mellom private og offentlige tjenesteytere av helsetjenester. Anskaffelser skal blant annet rettes inn mot å redusere ventetider, avhjelpe flaskehalser og videreutvikle samarbeidet mellom private og offentlige tjenesteytere. Andre føringer gitt gjennom oppdragsdokument til Helse Midt-Norge RHF; Det er forutsatt at Helse Midt-Norge RHF har avtaler med private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Det må også vurderes behov for kjøp av tjenester utenfor egen region. Omstilling av tjenester innen somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn tidligere. Det forutsetter et nært samarbeid mellom regionale helseforetak/foretak og kommunene, samt brukerne og deres organisasjoner. Samhandlingsreformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helse- og omsorgstilbud, der pasienter og brukere har innflytelse, og der det er avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. 3 Status 3.1 Avtale- og fagområder Helse Midt-Norge RHF har i dag avtaler med private leverandører innen følgende fagområder: - Somatiske sykehustjenester: Hovedsakelig kirurgiske inngrep. - Bildediagnostiske undersøkelser: Alle modaliteter, herunder PET/CT-undersøkelser. - Tolkning av bildediagnostiske undersøkelser. - Laboratorieundersøkelser: Begrenset til patologi for St. Olavs Hospital og periodontittundersøkelser for hele helseregionen. - Spesialiserte rehabiliteringstjenester: Egne regionale avtaler for de fleste fagområdene inkludert ordningen «raskere tilbake» og supplert med avtaler inngått av Helse Sør-Øst. - Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB): Egne regionale avtaler. Helse Midt-Norge RHF har begrenset konkurransen til ideelle organisasjoner ved kjøp av TSB. Innen spesialisert rehabilitering er det avtaler med både ideelle og andre virksomheter, og for de øvrige avtaleområdene er det ikke ideelle organisasjoner som tilbyr disse tjenestene i regionen. 3.2 Omfang I spesialisthelsetjenesten er ca. en tredjedel av kostnadene knyttet til innkjøp av varer og tjenester. Av dette er i størrelsesorden pst. knyttet til kjøp av spesialisthelsetjenester. I Helse Midt- 3

5 Norge vil det i 2015 brukes i størrelsesorden 700 mill. kroner til kjøp av spesialisthelsetjenenester fra private leverandører. I tillegg kommer kostnader til avtalespesialistene. Omfanget i disse avtalene sammenlignet med aktiviteten i helseforetakene i Midt-Norge er forskjellig. Private sykehustjenester utgjør rundt 2 pst. av samlet aktivitet. Innen bildediagnostikk utfører de private leverandørene omlag 20 pst. av samlet poliklinisk aktivitet i regionen. Avtaler innen både spesialisert rehabilitering og TSB utgjør rundt 50 pst. av totaltilbudet. 3.3 Avtalevarighet Helse Midt-Norge RHF har i hovedsak nylig inngåtte avtaler om kjøp av spesialisthelsetjenester. Avtalene som inngås har som hovedregel en varighet på minimum 4 år. Avtaler som krever større investeringer i bygg, utstyr og/eller kompetanse har lengre varighet. Eksempelvis har avtalene innen bildediagnostikk en varighet på inntil 6 år og den siste avtalen innen TSB en lengde på inntil 8 år. 3.4 Måloppnåelse De private sykehusene er brukt aktivt for å ta unna ventelister ved helseforetakene. Det er også etablert nye behandlingstilbud hos de private sykehusene som en mer permanent ordning. Fagområde urologi er et eksempel på det. Det ble inngått nye avtaler om spesialisert rehabilitering fra Områdene «samhandling» for å legge til rette for omstilling av tilbudene tilpasset det kommunale behovet og «psykisk helsevern (kognitiv terapi)» ble særskilt styrket. Det er gjennomført en interregional anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester utført av Helse Sør-Øst RHF for å dekke vårt behov for enkelte tjenester som tilbys av leverandører i helseregion Sør-Øst. Innen TSB er det foretatt en opptrapping gjennom økt kapasitet og fleksibilitet innen døgnbehandling, økt tilbud innen avrusning og mer poliklinikk/dagbehandling/ambulant virksomhet. Innen bildediagnostikk og modaliteten MR er det gjennomført en økning i 2014 tilsvarende kravet i oppdragsdokumentet. 3.5 Anskaffelser Inngåelse av avtaler med private leverandører skal skje etter regelverket om offentlige anskaffelser i henhold til forpliktelsene i EØS-avtalen. Spesialisthelsetjenester er definert som uprioriterte tjenester og anskaffelsene kan gjennomføres etter den nasjonale delen av regelverket. Det betyr færre form- og prosedyrekrav enn øvrige anskaffelser av varer og tjenester. I tillegg er det benyttet et unntak for kjøp av rehabiliteringstjenester og tjenester fra ideelle organisasjoner som innebærer mulighet for ytterligere forenkling av de formelle kravene i anskaffelsesprosessene. 3.6 Ledelse og organisering I en evaluering som HOD ba de regionale helseforetakene om å gjennomføre for anskaffelsene av spesialisthelsetjenester, var oppsummeringen følgende (Rambøll Management Consulting, oktober 2012): 4

6 Denne strategien er en del av det videre utviklingsarbeidet med temaene strategi/mål og ledelse i figuren over. 4. Prinsipper 4.1 Hensynet til sørge for ansvaret Helse Midt-Norge RHF søker å sette sammen et helhetlig tilbud fra offentlige og private aktører som bidrar til at sørge for ansvar ivaretas. Avtaler med private leverandører skal inngås av det regionale helseforetaket og ta hensyn til behovet for hvert enkelt helseforetak. Det legges til grunn at helseforetakene ikke kan delta i konkurranse som gjennomføres blant private leverandører. Helse Midt-Norge RHF vil ta hensyn til private leverandører av spesialisthelsetjenesten i det langsiktige planarbeidet, bl.a. ved at de skal inngå i vurderinger av funksjonsfordeling og at de skal være et supplement i opptaksområdet til det enkelte helseforetaket. Helse Midt-Norge RHF vil ivareta sørge for ansvaret ved å ta hensyn til framtidig konkurranse og valgmulighet for pasientene ved å inngå avtaler som fordeler tjenestene på flere leverandører. 5

7 Helse Midt-Norge RHF vil i de enkelte avtaler sikre både økt spesialisering og bredde i det enkelte tilbudet som gjør behandlingsforløpet for pasientene enklest mulig. Helse Midt- Norge RHF vil bruke ventetider og ventelister aktivt i dialogen med helseforetakene og legge til rette for at pasientene gis et tilbud hos private leverandører for å sikre at helsepolitiske mål nås og pasientrettighetene oppfylles. Herunder vil Helse Midt-Norge RHF innføre en plikt for helseforetakene til å benytte avtalene med private leverandører når de ikke når oppsatte mål på tilgjengelighet. 4.2 Avtale- og fagområder Helse Midt-Norge RHF vil vurdere behovet for å utvide antallet avtaleområder, eksempelvis for laboratorietjenester. Videre vil behovet for å utvide fagområdene innenfor enkelte avtaler vurderes, blant annet poliklinikk og medisinske fag hos private sykehus. I avtalene som skal inngås vil det legges større vekt på bedre oppfølging av avtalene, herunder årlige vurderinger av behov og forhandlinger om årlig ytelsesavtale. Videre vil det bli mer fleksibel bruk av avtalene, herunder opsjoner både med hensyn til omfang og innhold. Det er ikke planlagt at spesialisthelsetjenester som i dag kjøpes fra private leverandører skal overføres til egeneide helseforetak, eksempelvis innen TSB. 4.3 Omfang og endringer Samlet sett anslår Helse Midt-Norge RHF at behovet for kjøp fra private leverandører av spesialisthelsetjenester vil være på minst samme nivå som i dag, men med en mer dynamisk bruk innenfor enkelte avtaler og en omstilling innenfor andre områder. Private sykehustjenester er et eksempel på førstnevnte, mens spesialiserte rehabiliteringstjenester et eksempel på et område som vil endres som følge av samhandlingsreformen. Det er behov for økt bruk av private sykehus innen polikliniske undersøkelser. Ved en innføring av nytt EPJ/PAS i helseforetakene kan det bli behov for å avlaste sykehusene og overføre pasienter eksempelvis innenfor kirurgiske fag til de private sykehusene. Per i dag vurderes det ikke å være behov for økt bruk av private leverandører av bildediagnostiske undersøkelser innenfor de ordinære modalitetene. Det vil gjennomføres en interregional anskaffelse av PET/CT-tjenester ledet av Helse Midt-Norge RHF i Innen TSB vil en vurdere videre oppbygging av polikliniske konsultasjoner, dagtilbud og ambulante tjenester. Det vil gjennomføres en vurdering om behovet for økt kjøp innen laboratorieområdet. 4.4 Avtalelengder Generelt vil Helse Midt-Norge RHF ha avtaler som er tilpasset behovet for kjøp av spesialisthelsetjenester, som betyr at det er en balanse mellom forutsigbarhet og endringsmuligheter. Både private leverandører og helseforetak må tilpasse aktiviteten til behovet. 6

8 Det vises til punkt 3.3 for redegjørelse for varigheten i ulike typer avtaler. Helse Midt-Norge RHF vil videreføre denne praksisen da avtalelengdene ivaretar både kravet til forutsigbarhet og nødvendig fleksibilitet med hensyn til endringer i behov. 4.5 Satsingsområder Helse Midt-Norge RHF legger vekt på godt samarbeid og riktig bruk av private leverandører av spesialisthelsetjenester og skal være en profesjonell, konstruktiv og etterrettelig avtalepart. Ved kjøp av helsetjenester fra private aktører er det viktig å ta utgangspunkt i at det samlede tjenestetilbudet i regionen skal dekke befolkningens behov på best mulig måte. I dag er det noe funksjonsfordeling mellom de private leverandørene. Det er fortsatt behov for å se på hva som er en hensiktsmessig oppgave- og funksjonsfordeling mellom helseforetakene og de private aktørene. Det skal legges til rette for økt dialog og forpliktende samarbeid mellom de private leverandørene og helseforetakene for å sikre en effektiv bruk av de samlede ressurser. Samarbeidstiltakene skal være målrettet i de enkelte avtalene. Et tettere samarbeid betyr også en forpliktelse for helseforetakene til å bruke private når de ikke når oppsatte mål på tilgjengelighet. De private leverandørene skal i større grad delta i forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende slik at de kan bidra til å realisere alle av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte oppgaver. Analyser av behov for utdanningskapasitet hos private leverandører skal gjennomføres og en prioritering mellom studentgrupper vil bli nødvendig. Dette vil så følges opp i anskaffelser og avtaler med private leverandører. Det skal legges til rette for større styrings- og ledelsesmessig oppmerksomhet på planlegging, gjennomføring og oppfølging av samarbeidet med private leverandører av spesialisthelsetjenester. Herunder skal Helse Midt-Norge RHF bli bedre på avtaleoppfølging ved å etablere dialog- og møtearenaer mellom de private leverandørene og helseforetakene. Helse Midt-Norge står foran en omfattende satsing på ehelse, med blant annet planlegging av skifte av pasientadministrativt system og elektronisk pasientjournal. Det må legges vekt på at også de private leverandørene sine systemer kan kommunisere med helseforetakene. Brukermedvirkning skal sikres gjennom anskaffelsesprosessene. Helse Midt-Norge RHF skal informere aktivt om pasienters valgmuligheter og vil vurdere tiltak som gir pasienter og henvisende instanser økt kunnskap om tilbudet hos private leverandører av spesialisthelsetjenester. 4.6 Samarbeid mellom regionale helseforetak Interregionalt samarbeid Det er vedtatt å samarbeide interregionalt innenfor området kjøp av spesialisthelsetjenester fra private leverandører. Dette er formalisert i et nasjonalt nettverk der oppgaven er både informasjonsutveksling, koordinering og gjennomføring av interregionale anskaffelser, eksempelvis det som er gjort innenfor spesialisert rehabilitering. 7

9 Nasjonal innkjøpsfunksjon, samhandling og standardisering De regionale helseforetakene gjennomførte i 2014 en utredning om etablering av en nasjonal innkjøpsfunksjon. Inntil videre er kjøp av spesialisthelsetjenester holdt utenfor spørsmålet om nasjonal organisering, jf. avsnittet over om interregionalt samarbeid. I foretaksmøtet den 7. januar 2015 ble de regionale helseforetakene bedt om å legge fram en plan for etablering av felles eid foretak for samordning av innkjøp innen 15. september 2015, jf. «modell A» i Utredning av nasjonal innkjøpsfunksjon sluttrapport. Foretaket skal være etablert Regionale enheter og ressurser skal innlemmes i foretaket innen 31. desember De tre utviklingstiltakene kategoristyring, felles retningslinjer og rutiner, og teknologistøtte ergrunnlaget for en nasjonal innkjøpsfunksjon og for å få økt nasjonal samhandling og standardisering. Disse tre tiltakene er også relevante for kjøp av spesialisthelsetjenester. Det innebærer at Helse Midt-Norge både må bidra i det nasjonale arbeidet og videreutvikle den regionale innkjøpsfunksjonen innenfor området kjøp av spesialisthelsetjenester. 5. Oppsummering Helse Midt-Norge RHF legger vekt på godt samarbeid og riktig bruk av private leverandører av spesialisthelsetjenester, og vi skal være en profesjonell, konstruktiv og etterrettelig avtalepart. Helse Midt-Norge RHF vil ivareta sørge for ansvaret ved å sikre konkurranse og valgmulighet for pasientene ved å inngå avtaler som fordeler tjenestene på flere leverandører. Det planlegges ikke å overføre aktivitet som i dag tilbys av private leverandører til helseforetakene. Det skal foretas vurderinger av behovet for nye avtaleområder. I enkelte avtaler vil det være behov for nye fagområder. I andre avtaler vil det skje en endring som følge av samhandlingsreformen. I alle avtaler må funksjonsfordeling og spesialisering ligge til grunn. Avtalene skal være mest mulig fleksible med hensyn til omfang og innhold. Avtalelengdene skal være mellom 4 og 8 år. Økt dialog og samarbeid mellom de private leverandørene og helseforetakene skal utvikles. Det er behov for større styrings- og ledelsesmessig oppmerksomhet på planlegging, gjennomføring og oppfølging av samarbeidet med private leverandører av spesialisthelsetjenester, herunder konsekvenser av endringer i regelverket for offentlige anskaffelser ved kjøp av helse- og sosialtjenester. De private leverandørene skal i større grad delta i forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. Pasienters og pårørendes erfaringer skal brukes aktivt i utforming av tjenestetilbudet 8

10 9