MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Transkript

1 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo ( ) arbef.no

2 PROBLEMETS OMFANG Rusproblem er fortsatt voksende i samfunnet. Konkrete tall av befolkningen over 15 år, er vanskelig å finne, men fundamenterte antagelser indikerer at i Norge vil til enhver tid 90 prosent av den voksne befolkningen bruke rusmidler i en eller annen form, alt overveiende i form av alkohol. Vel personer er avhengige av alkohol, og antall stoffavhengige er anslått til mellom 11- og personer. I tillegg er et stort antall mennesker avhengige av vandedannende medikamenter. Det er ikke sjelden at unge mennesker tyr til rus som mekanismer for å takle vanskelige livssituasjoner. Dette innebærer at hele familiesystemer direkte blir berørt. Antallet skilsmisser er fortsatt økende. I Norge er det antatt at godt over barn til enhver tid lider under foreldres bruk av rusmidler. Dette fører til at barnevernet ofte må kobles inn, ikke sjelden ved omsorgsovertakelse eller andre tiltak Samfunnet blir vedvarende mer voldsfokusert. Rus er en hyppig årsak til volden. Torpedovirksomhet til inndrivelse av narkogjeld er vanlig, enten gjelden er liten eller stor.i tillegg til de psykiske skadene kan bruk av rusmidler føre til somatiske traumer. En stor prosentandel av pasient inntaket ved landets akuttklinikker er rusrelaterte. I alvorlige ulykker er det ikke sjelden at bilføreren er påvirket. Alkohol blandet med andre rusmidler er ofte medvirkende til at ulykkene skjer. Vi er og blitt klar over at (døds)ulykker, som skjer under påvirkning av rusmidler, kan være et ønske om å begå selvmord. Unge mennesker med rusproblemer klarer i liten grad å fullføre skolegang. De blir tapere, uten utdanning og arbeid. HVEM SKAL TILBAKE TIL LIVET? Personer som er rusavhengige. De bør fanges av behandlingsapparatet så tidlig som mulig. Unge mennesker som har rusproblem. Enhver bekymringsmelding gitt til barnevern eller skole bør tas på alvor. Voksne personer som har et rusproblem oppdaget av oppdaget av helsevesen eller familie eller pårørende Målsettingen må være et liv uten rusmidler AEF behandler ikke rusavhengige, men kan gi råd. HVEM KAN VI ANBEFALE SOM BEHANDLERE? Vi kan skille mellom offentlig og privat behandling: Offentlige: Behandlingsklinikker og sykehus, somatiske og psykiatriske sykehus, kollektiver med langtidsopphold. Spesielle kvinneklinikker, klinikker for mødre i svangerskap.

3 Frivillige og ideelle organisasjoner : AEF med De gjemte og glemte barna, Al-Anon., Anonyme alkoholikere, Anonyme narkomane, Voksne barn av alkoholikere, Røde kors, Blå kors, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og andre kristne organisasjoner. Private: Tolvtrinns klinikker, privatpraktiserende leger, psykiatere og -psykologer. Hvem behandler barn av rusavhengige: Barnevern og spesialister i barne- og ungdomspsykiatri. Behandlingssteder for rusavhengige som trekker familien inn i terapi. Hvem behandler voksne pårørende: Offentlige sykehus med psykiatri, familierådgivere, sosionomer. HJELP NÅR EN TRENGER DET. Behandling for et rusproblem burde være en sosial rettighet. Hjelpen må være tilstede når den avhengige og/eller familien ber om den. Erfaringer har vist at umiddelbar hjelp i en akutt situasjon, når motivasjonen er på topp, har rusmisbrukeren størst mulighet for å lykkes. En rusmisbruker skal ikke måtte kartlegges og utredes i flere måneder opptil et år for å finne ut om personen faktisk er rusmisbruker. Det må være definert behandlingstilbud. Ingen ber om behandling for rusmisbruk hvis de ikke har et problem. Det vil alltid finnes noen rusmisbrukere som ikke vil eller kan gjøre noe med problemet sitt. Disse må få et omsorgs tilbud. De er også mennesker som trenger omsorg og hjelp fra samfunnet. Gode lavterskel-behandlingstilbud for rusmisbrukere må økes, samtidig som det må være langtidsbehandling. Det må ikke stilles krav til rusfrihet ved et antall samtaler over en viss periode for å få behandling. Det må være tilbud om avrusing/avgiftning i behandlingstilbudet. Rusbehandling må måles etter resultat, om avhold og forbedret livskvalitet er behandlingens mål. Alle behandlingssentre må måles resultatmessig av andre enn seg selv eks. Rus-Nett. Det holder ikke med egne tall som de ikke vet hvor kommer fra, eller den kjente frasen de har fått bedret livskvaliteten. Hva betyr det? Ruser de seg 4 ganger i uka mot tidligere 7 ganger i uka.

4 Ettervern må være et krav til en god behandling. Dette reduserer mulighetene for tilbakefall. Aktiv deltakelse i gjensidige selvhjelpsgrupper reduserer ytterlige mulighetene for dette. Det må gis et behandlingstilbud til innsatte med rusproblem under soning. Innsatte med rusproblem som får hjelp for sitt rusproblem under soning, vil ha store muligheter til å slippe å komme i fengsel igjen. Som oftest er det rusproblemet som gjør at de begår straffbare handlinger for å skaffe seg penger til rusmidler. Rusmisbrukere skal ha rett til både LAR-fri behandling og få behandling på LAR- frie behandlingsteder. (LAR = Legemiddelassistert rehabilitering). ETTERVERN. Ettervernet er en fortsettelse av behandlingen. Den rusavhengige står ikke alene, men har flere i en gruppe som arbeider mot et felles mål. Rusfrihet og tilfriskning. De knytter også et positivt nettverk i ettervernet. Selvhjelpsgrupper som Anonyme Alkolikere, Anonyme Narkomane, Al-Anon og Voksne barn av alkoholikere er selvhjelpsgrupper de fortsetter i etter at de slutter i Ettervernet for videre tilfriskning. HVORDAN HÅNDTERER SAMFUNNET PROBLEMET? I et samfunn som vektlegger inkluderende felleskap er mennesker med rusproblemer fortsatt stigmatisert, selv med et lovlig rusmiddel som alkohol. For å bli rusfri kreves villighet og et totalt engasjement. Det finnes ingen lettvinte løsninger. Når den avhengige ber om hjelp må hjelpen være tilgjengelig uten alle de kvalifiserende snublesteiner som altfor ofte ligger i veien. I et samfunn som i sin velferd gjør krav på å ville hjelpe og ta seg av dem som faller utenfor, må ikke legge stein til den store byrden den rusavhengige allerede bærer. AEF KREVER AT: det ikke skal være ventetid på behandling. det må være frivillig å velge ideelle private- eller offentlig behandlingsplass. Vi forventer at det offentlige har det økonomiske ansvaret uansett. I tillegg forventer vi at det offentlige også tar ansvar for et mangfold i behandlingstilbudet som gir rett til mangfold i valg av behandlingsplass. det blir lagt vekt på større kompetanse om rusbehandling i det offentlige helsevesen. det offentlige dekker kostnader ved behandling. behandlingssteder skal trekke inn familie /pårørende i terapi. terapi/behandling skal etterfølges av ettervern.

5 større krav til HMS-ansattes-, personalansvarliges-, tilitsvalgtes- og bedriftslegers kompetanse. barn av rusavhengige skal ha rett til behandling. behandling skal være heroinfri. behandling /terapi i stedet for, eller i kombinasjon med straff for den som har begått straffbare forhold i ruspåvirket tilstand.