Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?"

Transkript

1 Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit & Karina Aase 9. Nasjonale konferanse om selvmord og selvmordsforebygging, 27 nov, 2017, Oslo

2 Studiens formål og metode Denne studien beskriver suicidale pasienters erfaringer med å bli spurt om selvmordstanker og selvmordsplaner under innleggelse. Dybdeintervju med 18 suicidale pasienter (Psykisk helsevern voksne, åpne og lukkede poster)

3 Teknisk tilnærming til selvmordsrisikovurdering Pasientene hadde negative opplevelser med å bli spurt om selvmordstanker og planer når det ga en opplevelse av å ikke bli møtt som et individ.

4 Ikke nok tid Du føler at når du prater med de at du må forte deg, at de sitter der med den klokken og skal være en annen plass. Da føler du at «okei, da får jeg bare legge det vekk (selvmordstankene) og la det være». Spesielt når jeg har selvmordstanker er det slik at de har dårlig tid. (A)

5 Sjekkliste Så er det gjerne noen som sitter med en liste, så spør de spørsmål, er du suicidal, sjekk. Da kan de krysse av det eller ikke på listen. Du føler at du er en del av et maskineri. Jeg trenger å bli sett i øynene å vite at de er der for å hjelpe meg De stiller standardspørsmål, men for meg er det veldig personlig, som å kle seg naken. (G )

6 Forstår ikke min historie Det virker så meningsløst spørsmål fordi folk egentlig ikke bryr seg om hvordan jeg har hatt det. De har ikke fått fatt i hva problemstillingen din dreier seg om konkret. De bør stille litt andre spørsmål enn bare det med suicidalitet, slik som «hva er det som er livssituasjonen din?» (Q) foto: John Sirevåg abcbilder.no

7 Forventninger om en terapeutisk respons Forventninger om at det å fortelle om selvmordstanker til helsepersonell skulle bli møtt med en terapeutisk samtale, eller en at det ble gått i dybden på temaet

8 Får ikke hjelp til selvmordstankene Det er ikke noe, sånn «skal vi ta oss en samtale». Hvis du da får en liten samtale med de, så er det: «da kan du ta opp dette med behandleren din», men hvorfor skal jeg sitte her og snakke med dere hvis jeg kan ta det opp med behandleren min istedenfor. De vet om tankene mine men de har ikke gjort så mye med de Når de tar ikke suicidaliteten min på alvor, da tenker jeg at «okei, jeg er jo ikke verdt noen ting»(a) Du får spørsmål om det og that s it. Slik er det på sykehuset, på poliklinikken og her. Jeg får ikke samtalehjelp til selvmordstanker. Nå har også legen på poliklinikken sagt at bipolare skaper jo mye rot, så vi må få kontroll på det med medisiner. Men jeg tror allikevel at samtaler på toppen av det er viktig. At det går litt parallelt (X)

9 Spør ikke i dybden Det ville sikkert vært bra for de å spurt mer da, for hvis du blir tvunget til å si det høyt, så tenker jeg at terskelen også blir høyere hvis du sier de høyt så har du på en måte blottlagt de (selvmordsplanene) Jeg har av en eller annen grunn for å holde det hemmelig akkurat det der, så det hadde vært bra om de spurte mer inngående. (I) foto: John Sirevåg abcbilder.no

10 Prater ikke om selvmord De spør jo alltid med en gang du kommer inn, det De spør er jo jo noen alltid spørsmål med en gang på disse du skjemaene kommer inn, det er jo noen som spørsmål omhandler på disse det skjemaene men det blir som jo omhandler bare sånn.. det men det blir det jo bare blir sånn.. ikke noe det du blir snakker ikke noe om, du de snakker spør det om, og de spør det og så krysser det av. Men jeg er jo glad for det for det er ikke noe tema som er kjekt å. Men jeg er jo glad for det for det er ikke noe tema som er kjekt å Jeg tror jeg er den kategorien som bare går rett på i stedet for å annonsere det. Jeg tror det er farligere hvis jeg ikke prater om det (S) foto: John Sirevåg abcbilder.no

11 Spørsmål om selvmordstanker og planer naturlig integrert i samtaler Positiv opplevelse av å bli spurt når o Blir sett som et individ, og forstått ut i fra sin historie o Spørsmål naturlig integrert i samtale o Adresserer det den enkelte trenger hjelp med. o Oppleves nødvendig og positivt å bli spurt når det er knyttet til en opplevelse av å få hjelp

12 foto: John Sirevåg abcbilder.no Terapeutisk tilnærming til SRV «jeg forteller sannheten om selvmordsplanene til psykologen, han stoler jeg på og lar meg ha vonde følelser uten å legge meg inn» (J) «å bli spurt er ok fordi de spør hvordan jeg har det og vi reflekterer over selvmordstankene sammen» (F) Når jeg ble møtt på det som var vanskelig tenkte jeg at det går an å si hvordan det er (om selvmordstanker). Relasjonen er viktig for at jeg skal kunne være ærlig (T )

13 Prosedyre eller også en intervensjon? «Å bli spurt om selvmordstanker og planer er ikke å ha samtale om selvmord» (F) SRV utøvd separat fra fagetikk og terapeutiske prinsipper Sikkerhet er ikke bare å forhindre at det går galt, det er også å fremme at det går godt (Hollnagel, Braithwaite & Wears, 2013) SRV utføres ikke kun for å kartlegge risiko, men også for å adressere lidelsen og den suicidale smerten

14 SRV som en integrert del av terapi, ikke som en separat praksis. Samarbeidende, pasientsentrert og tilpasset individuelle forskjeller (jf STARS, CAMS) Gir bedre pasientopplevelser, men det gir nødvendigvis ikke mer effektive og valide SRV

15 Oppdagelse av selvmordsrisiko skjer nødvendigvis ikke under den formelle selvmordsrisikovurderingen Ikke i stand til å formidle selvmordstankene Akutt selvmordsfare oppdaget av miljøterapeutene. Leste pasientens non-verbale atferd og tegn «snudde» suicidaliteten i det akutte

16 Styrke prosesser som bidrar til oppdagelse av akutt selvmordsfare i post: Spesialisert kompetanse om psykiske lidelser og relasjonell kompetanse blant miljøpersonalet i sengepost God bemanning og tilstedeværelse i post Handlingsrom og kompetanse til å agere i det akutte Kjennskap til den enkelte pasient og dens suicidalatferd

17 Implikasjoner for sikkerhet Helsepersonell må være bevisst hvordan ulike tilnærminger til SRV oppleves av pasienter Lære av helsepersonellets tilpasninger for at SRV skal utøves fagetisk, tilpasset den enkelte pasient. Styrke miljøterapeuters muligheter og evne til å oppdage akutt selvmordstruede i post.

Siv Hilde Berg. Stipendiat (Risikostyring og samfunnssikkerhet, UIS) og Psykolog, Stavanger Universitetssykehus Universitetet i Stavanger uis.

Siv Hilde Berg. Stipendiat (Risikostyring og samfunnssikkerhet, UIS) og Psykolog, Stavanger Universitetssykehus Universitetet i Stavanger uis. Hva er pasientsikkerhet for selvmordstruede pasienter i psykiatrisk sengepost? 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging, Kristiansand, 19.11.2015 Siv Hilde Berg Stipendiat (Risikostyring

Detaljer

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte

Detaljer

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FOR LEGER OG PSYKOLOGER SOM ARBEIDER MED BARN OG UNGDOM Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet to-dagers kurs 11. og 12. juni 2018

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Åse Lyngstad Avdelingsoverlege, Kongsberg DPS, Vestre Viken Hva er sannsynligheten for å komme borti selvmordsproblematikk? Gjennomførte selvmord i Norge: Ett

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FRA SELVMORDSRISIKOVURDERING TIL BEHANDLING AV KRONISK SUICIDALITET TRE-DAGERS KURS 16. 18. OKTOBER 2017 CLARION COLLECTION HOTEL GABELSHUS I OSLO Foreleserne på

Detaljer

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 11-13. NOVEMBER 2019 Clarion Collection Hotel Gabelshus i Oslo Foreleserne på

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan tkl@usn.no 12.11.2018 1 For det du det du trenger hjelp til, er å begynne å samle deg om, ikke bare at du har noe å leve av, men du må etter hvert begynne

Detaljer

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Fakta om selvmordsatferd og selvskading Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve

Detaljer

Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge?

Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge? Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge? Fredrik A. Walby Forsker: Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet Sh Suicidal

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset

Detaljer

PART. Presentasjon NAPHA - ACT Samling. Trondheim 26.01.10

PART. Presentasjon NAPHA - ACT Samling. Trondheim 26.01.10 PART Presentasjon NAPHA - ACT Samling Trondheim 26.01.10 Bakgrunn Samarbeide mellom Psykisk Helsevern (PH) og Trondheim Kommune (TK) om å gi tilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser. PART et

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned

Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle Last ned Forfatter: Gry Bruland Vråle ISBN: 9788205385146 Antall sider: 182 Format: PDF Filstørrelse:28.35 Mb Selvmord er et samfunnsproblem

Detaljer

Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned

Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle Last ned Forfatter: Gry Bruland Vråle ISBN: 9788205385146 Antall sider: 182 Format: PDF Filstørrelse: 16.77 Mb Selvmord er et samfunnsproblem

Detaljer

Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare

Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare Nora Vaag Miller Overlege i Psykiatri 18.04.18 Definisjon Risiko faktorer Beskyttelses faktorer Prevalense Selvmordsvurdering Tiltak Nasjonal pasientsikkerhetskampanje

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 Revidert 2018 2 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har

Detaljer

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet

Detaljer

Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV

Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV Involveringsprosjektet i Nordland Hildegunn Estensen Seniorrådgiver Tema for ungdommenes vurdering Sosiale tjenester til unge mellom 17 og 23 år Er tjenestene

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75). Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning

Detaljer

Septemberkonferansen. Bergen 7-9 september Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Septemberkonferansen. Bergen 7-9 september Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Septemberkonferansen Bergen 7-9 september 2016 Selvskading og suicidalitet som mestring hos relasjonsskadd ungdom. Når sikreste behandling ikke er beste behandling Tormod Stangeland, psykologspesialist

Detaljer

Vold rettet mot ansatte i barnevernet

Vold rettet mot ansatte i barnevernet Vold rettet mot ansatte i barnevernet «Mentalt utslitt, skremt, redd, vegrer seg for å gå inn i nye situasjoner. Blir nervøs, stresset. Påvirker måten du jobber med saken på. Puncher feil og mange ting.

Detaljer

Korleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit

Korleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit Korleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit Bergen 01.11.17 v/ Marit Hafting Forsker 2 RKBU Overlege BUP Voss «Du har taushetsplikt, ikke sant?» Ja, men unntak: - Foreldre - Barnevern

Detaljer

Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Funderinger. Å ta ansvar: Ta grep

Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Funderinger. Å ta ansvar: Ta grep Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Marius Råkil Psykologspesialist, leder Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) Funderinger Hvordan skal vi håndtere ansvarsspørsmålet

Detaljer

Statens helsetilsyns arbeid med selvmord. Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn

Statens helsetilsyns arbeid med selvmord. Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn Statens helsetilsyns arbeid med selvmord Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn 2 2 Varselordningen Innført i 2010, 3-3 a i SHTL: For å sikre tilsynsmessig oppfølging

Detaljer

Sammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand

Sammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand Sammen i tvangens grotte av Stian Omar Kistrand Tvang tar tid, tvang er tid og tvangen er ikke over når man er ute av den formelle delen av den. Det er en tid man ikke har eierskap til. En tid som styres

Detaljer

Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø

Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø 27.08.19 V E L K O M M E N A G E N D A RVTS - en tjeneste for tjenestene Ressurssenter om vold, traumatisk stress og

Detaljer

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5.

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. desember 2012 Tema Kort om praksissituasjoner og journalføring Pasienterfaringer

Detaljer

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,

Detaljer

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering er det så vanskelig?

Selvmordsrisikovurdering er det så vanskelig? Akuttpsykiatrikonferansen 2018 Selvmordsrisikovurdering er det så vanskelig? Fredrik A. Walby Forsker / Psykologspesialist Prosjektleder: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og

Detaljer

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid Hva skaper en god atmosfære i sengeposten? Fokus på engasjement Støtte opp om pasientens mestring Struktur

Detaljer

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Selvmordsforskningens mythbuster

Selvmordsforskningens mythbuster Selvmordsforskningens mythbuster Psykologer må bli mer opptatt av å verne om pasienters sikkerhet. Selvmordsfare står langt nede på lista til de fleste psykologer, det bør være helt på toppen, sier Thomas

Detaljer

MBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater

MBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater MBT- NWI Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater Nic Waals Institutt (1953) - Dannet av Nic Waal etter krigen 1953

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus

Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus Foto: Colourbox Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Februar 2017 Målgruppe og utvalg Landsrepresentativt

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives

Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives kros1 Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives Kristin Østlie, Spesialist i klinisk voksenpsykologi/ PhD Rådgiver

Detaljer

Camilla Rytterager Ingvaldsen

Camilla Rytterager Ingvaldsen Camilla Rytterager Ingvaldsen Universitetet i Oslo Master i Sosialantroplogi 25.2 2019 Bakgrunn Det er ca 3000 au pairer i Norge Norge mottok 1336 Au Pairer i 2015 90% av disse kommer fra Filippinene I

Detaljer

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana

Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Dagskonferanse Mo i Rana 21.03 19 Ola Robertsen spesialkonsulent

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;

Detaljer

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar?

Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar? Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar? Eksempel frå eigen praksis Mor sin behandler har visst om at ho var utsett

Detaljer

Last ned Praktisk selvmordsforebygging. Last ned

Last ned Praktisk selvmordsforebygging. Last ned Last ned Praktisk selvmordsforebygging Last ned ISBN: 9788205494732 Antall sider: 236 Format: PDF Filstørrelse:18.63 Mb Selvmord og selvmordsforsøk er en følge av at livet oppleves som så smertefullt at

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Erlend Mork, Ph.D. Spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis Nasjonalt senter for selvmordsforskning

Detaljer

ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019

ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019 ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019 Formål: opplæring som veileder Oversikt over innhold Hensikt med workshopene Veileder-rollen Hvem er det for?

Detaljer

Forelskelse. Problemstilling. Utvidet Problemstilling. Hypotese. Metode. Av: Jonas og Lejla

Forelskelse. Problemstilling. Utvidet Problemstilling. Hypotese. Metode. Av: Jonas og Lejla Forelskelse Av: Jonas og Lejla Problemstilling Vi vil finne ut om hvordan det er for ungdommer når de er forelsket, og hvor lenge de er forelsket i den samme personen, eller om de bytter person å være

Detaljer

Sosiale belastninger ved å ha PKU

Sosiale belastninger ved å ha PKU Sosiale belastninger ved å ha PKU ved Ingrid Wiig, iwiig@ous-hf.no Diesen, Wiig, Grut, Kase (2014): Betwixt and between being healthy and ill: the stigma experienced by young adults with phenylketonuria.

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Springkleiv barnehage AS

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Springkleiv barnehage AS HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Springkleiv barnehage AS Definisjon på mobbing i barnehagen: «Mobbing i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som krenker barns opplevelse av å høre til og være en

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Hva er mobbing? Forebygging

Hva er mobbing? Forebygging Hva er mobbing? Det finnes mange ulike definisjoner på hva som kjennetegner mobbing. I veilederen «barns trivselvoksnes ansvar. Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen» (Utdanningsdirektoratet)

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1 Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk

Detaljer

Prosessen fra bekymring til handling

Prosessen fra bekymring til handling Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Recovery; hva snakker vi om?

Recovery; hva snakker vi om? Fordypningskurs i rus/grunnkurs rus II, Stavanger, 6.mars-2014 Recovery; hva snakker vi om? Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Personalets rolle i barns danning og medvirkning / fagakademiet.no / 1

Personalets rolle i barns danning og medvirkning / fagakademiet.no / 1 Personalets rolle i barns danning og medvirkning 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Personalet Medvirkning forutsetter tid og rom for åpen og ærlig refleksjon og sensitivitet. Hvis vi ser medvirkning som

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer