SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost
|
|
- Tordis Mortensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost
2 Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30 års erfaring som sykepleier Interesse for sykepleieres observasjoner : Hva og hvordan? Patient observation is important in nursing Florence Nightingale sa dette for mange år siden, og jeg tror hun hadde rett Sykepleiere tilbringer mer tid hos pasienten enn de fleste andre profesjoner Deres evne til å oppdage tegn til forverring er avgjørende 2
3 Bakgrunn Mange pasienter er eldre, sykere og mer pleietrengende Flere får tilbud om behandling Alder ingen hindring Nedgang i antall sykehussenger Mer poliklinikk og dagkirurgi Kortere liggetid De friskeste reiser hjem De med størst behov for oppfølging og kompetanse legges inn 3
4 Nye Ahus 2008 Hvordan blir det å jobbe her? 4
5 Det nye sykehuset For 5 år siden flyttet sykehuset inn i nye og moderne lokaler Bekymring : Vil jeg passe inn her? Vil jeg klare å gjøre en god jobb her? Vil jeg klare å ta vare på pasientene i alt dette nye? Noen avdelinger ble organisert på andre måter Noen skulle jobbe med nye pasientgrupper 5
6 Videre om bakgrunn for min interesse Innføring av ALERT-kurset Målet var forbedring av sykepleieres evne til å observere, gjenkjenne symptomer på forverring, og handle i forhold til kritisk syke pasienter på et tidlig stadium Spørreundersøkelse med evaluering av kursets innhold og verdi i forhold til observasjonskompetanse Motivasjon til å gå i dybden Inspirasjon til å intervjue sykepleiere for å finne ut mer om deres erfaringer i situasjoner der pasientens tilstand forverres 6
7 7
8 Noen hovedspørsmål i studien Hvordan erfarer sykepleiere å stå i situasjoner der pasientens tilstand forverres? Hvordan observerer og agerer de i forhold til syke pasienter? På hvilken måte spiller tidligere erfaringer inn? Hvilke former for kunnskap spiller inn? Hvilke andre faktorer har betydning? 8
9 Metode og utvalg Kvalitativ studie Dybdeintervjuer med 5 sykepleiere på kirurgiske og medisinske sengeområder Strategisk utvalg: sikre bredt utvalg i forhold til alder, erfaring og arbeidsplass (kjønn) Induktiv og utforskende tilnærming, med en åpen tema-guide. Tilpasninger underveis Informanter i alderen 24 til 48 år, med klinisk erfaring som sykepleier fra seks mnd. til 20 år Intervju minutter Transkripsjon Godt utstyr til opptak og transkripsjon- lettere jobb 9
10 Analyse og funn Systematisk tekstkondensering, inspirert av Amando Giorgis fenomenologiske analyse, beskrevet hos Malterud Fire trinn Å danne seg et helhetsinntrykk Å identifisere meningsbærende enheter (tema til kode) Kondensering, fra kode til mening Å sammenfatte betydning Funnene er presentert under fire hovedoverskrifter: Å skaffe overblikk Å kjenne og fornemme Å formidle og engasjere Å erkjenne og reflektere 10
11 Analyse og funn Situasjonen var veldig ubehagelig. Strengt tatt så er det jo legens oppgave å komme og vurdere pasienten. Men jeg kunne nok insistert mer. Det er noe jeg har angret på etterpå, at jeg ikke ringte en gang til. Jeg kjente ikke pasienten på forhånd. Ofte tar det lang tid fra pasientene er meldt til de kommer til avdelingen. Hun kom raskt, og jeg var egentlig opptatt med noe annet. Hun lå på en båre, og ble fulgt av en sykepleier fra akutt-mottaket. Oftest kommer de med portør, men hvis det er en dårlig pasient kommer de med en sykepleier. Hun var ikke meldt til meg som en dårlig pasient, ikke i det hele tatt. Jeg hadde ikke fått lest om henne på forhånd, så det var en litt sånn uheldig situasjon. Og så så jeg pasienten. Hun ble kjørt inn på et rom, og jeg fulgte med inn. Vi tok blodtrykk, puls og alle målinger, og det var normale verdier. Men klinikken var ikke bra! Hun var rett og slett ekkel. Jeg fikk med en gang en følelse av at dette stemmer ikke! 11
12 Analyse og funn Funnene viser at det å formidle informasjon til en lege kan være utfordrende. Tidligere erfaringer påvirket kommunikasjon Sykepleierne brukte ulike strategier for å formidle sine bekymringer til legen For eksempel: Nye sykepleiere prøver å finne sin plass i strukturen i sykehuset, og synes det er vanskelig å si legen at han må komme og se pasienten Mer erfarne sykepleiere hadde funnet andre strategier for kommunikasjon. De har lært måter å overtale legen til å komme, uten å utfordre strukturen av overordnede og underordnede i hierarkiet i sykehuset 12
13 Teoretisk rammeverk ( ulike lyskastere ) De viktigste teoretiske perspektivene: Donald Schøn: The Reflective Practitioner - How Professionals think in Action Erving Goffman: The Presentation of Self in Everyday Life Maurice Merleau-Ponty: Phenomenology of Perseption (Phenomenologie de la perception) Annen teori: Kari Martinsen Patricia Benner: From Novice to Expert excellence and Power in Clinical Nursing Practice 13
14 Mulige implikasjoner (med forbehold) Ingen av informantene fikk mulighet til systematisk veiledning Mulige tiltak: Legge til rette for å reflektere (The Reflective Practitioner, Schön, 1983) for eksempel gjennom veiledning Legge til rette for å delta i kompetansebygging og kurs Gi tid og mulighet for å gå sammen og være under veiledning av mer erfarne sykepleiere Opplæring av leger og sykepleiere i å gi og motta observasjonsdata på en systematisk måte Øve på kommunikasjon Skape møteplasser Hvor ble det av previsitt og visitt? Møtepunkter 14
Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse
Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015
DetaljerKompetanse alene er ikke nok
Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar
DetaljerVEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og
DetaljerPasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Ortopedisk fagkongress Fredrikstad 19. april 2013 Anne Kristin Ihle Melby, Sykehuset Østfold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i
DetaljerPasienters og legers opplevelse av å bruke «Eir» et dataverktøy for symptomkartlegging hos kreftpasienter (En kvalitativ studie)
1 Pasienters og legers opplevelse av å bruke «Eir» et dataverktøy for symptomkartlegging hos kreftpasienter (En kvalitativ studie) Stine Marie Sundt-Hansen smsundth@stud.ntnu.no 2 Bakgrunn for studien
DetaljerSykepleie, vurderinger og dokumentasjon
Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske
DetaljerSykepleiers rolle i antibiotikastyring. og noen erfaringer fra Sykehuset Østfold
Sykepleiers rolle i antibiotikastyring og noen erfaringer fra Sykehuset Østfold Problemstilling Hvordan kan sykepleiere som administrerer antibiotika bidra til antibiotikastyring? Metode Litteraturstudie
DetaljerForbedringsarbeid Enhet Sandnessjøen. Ann Karin Kjeldsand Kvalitetsrådgiver
Forbedringsarbeid Enhet Sandnessjøen Ann Karin Kjeldsand Kvalitetsrådgiver PasOp 2015 Sykehusenheten i Sandnessjøen i 2015 scoret lavt på Pasient tilfredshetsundersøkelsene (Pasop). Spesielt lavt på følgende
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerEvidensbasert sykepleie i møte med praksis
Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerI trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten
I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, USHT Rogaland USHT Rogaland 1 Hvorfor den sårbare gamle pasienten? Nils Nilsen Hjemmeboende,
DetaljerHistorien om et avviki. lys av Sepsis-3 og «I trygge hender»
Historien om et avviki lys av Sepsis-3 og «I trygge hender» Anders B. Martinsen Medisinskfaglig ansvarlig overlege Akuttmottaket/ overlege Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Sepsis-3, 2016 Infeksjon Behandling
DetaljerKompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?
Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor
DetaljerMiljøterapi på tross av mye kontroll og tvang
Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter
DetaljerKompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten
Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, prosjektleder USHT Rogaland hentet fra USHT Aust Agder ved Anne Lyngroth Bakgrunn
DetaljerStatus for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus
Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (
DetaljerImplementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer
1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon
DetaljerLæringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene
Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene Bakgrunn Læringsnettverk i regi av KS og Folkehelseinstituttet Nasjonal satsing basert på
DetaljerVEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
DetaljerHjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
DetaljerEn presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge
En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk
DetaljerHva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
DetaljerTidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Det forholder seg med dette som det gjør med tvinsoten, i begynnelsen av sykdomen
DetaljerProsjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.
Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale
DetaljerStyresak Status ProAct og PedSafe
Direktøren Styresak 108-2015 Status ProAct og PedSafe Saksbehandler: Benedikte Dyrhaug Stoknes Saksnr.: 2010/1702 Dato: 30.10.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Bakgrunn Nordlandssykehusets
DetaljerLast ned Klinisk sykepleie 1. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klinisk sykepleie 1 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Klinisk sykepleie 1 Last ned ISBN: 9788205483392 Antall sider: 572 Format: PDF Filstørrelse:17.21 Mb Klinisk sykepleie bind 1 og 2 gir deg teoretiske og praktiske kunnskaper som utgjør grunnlaget
DetaljerLast ned Klinisk sykepleie 1. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klinisk sykepleie 1 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle,
Last ned Klinisk sykepleie 1 Last ned ISBN: 9788205483392 Antall sider: 572 Format: PDF Filstørrelse: 19.83 Mb Klinisk sykepleie bind 1 og 2 gir deg teoretiske og praktiske kunnskaper som utgjør grunnlaget
DetaljerErfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017
Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017 Det nærmer seg slutten av utvekslingsoppholdet. Det er sikkert både vondt og godt. Jeg håper dere har hatt et utbytterikt og kjekt opphold. Tenker
DetaljerDet nytter. Wivi Andersen, PhD.
Det nytter En undersøkelse av erfaringene til personer med sykelig overvekt i forhold til hva som oppleves som fremmende og hemmende for deltakelse i arbeidslivet Wivi Andersen, PhD. Gruppebasert tilbud
DetaljerLast ned Klinisk sykepleie 2. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klinisk sykepleie 2 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Klinisk sykepleie 2 Last ned ISBN: 9788205483408 Antall sider: 528 Format: PDF Filstørrelse:21.64 Mb Klinisk sykepleie bind 1 og 2 gir deg teoretiske og praktiske kunnskaper som utgjør grunnlaget
DetaljerLast ned Klinisk sykepleie 2. Last ned. ISBN: Antall sider: 528 Format: PDF Filstørrelse: Mb
Last ned Klinisk sykepleie 2 Last ned ISBN: 9788205483408 Antall sider: 528 Format: PDF Filstørrelse: 10.93 Mb Klinisk sykepleie bind 1 og 2 gir deg teoretiske og praktiske kunnskaper som utgjør grunnlaget
DetaljerPasientsikkerhetsvisitter. Barthold Vonen Medisinsk direktør NLSH HF
Pasientsikkerhetsvisitter Barthold Vonen Medisinsk direktør NLSH HF Praktisk og teoretisk fundament for ledelse av pasientsikkerhet ved NLSH Lokal tilpasning av internasjonale Pasientsikkerhetsprogram
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre
DetaljerGode overganger mellom sykehus og kommune
Gode overganger mellom sykehus og kommune 4. samling i læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Samhandlingskoordinator Else Ørstavik Hollund Hvem er vi? Representanter fra fagavdelingen,
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader
DetaljerInformasjonsbrosjyre til pårørende
Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell
DetaljerVærnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder
Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013 Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder VR DMS Ø.hjelpsplasser Værnesregionen med kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal søkte sammen med St.Olav og Helse
DetaljerGenerelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide
Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt
DetaljerBirgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.
Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker
DetaljerLikemannsarbeid i rehabiliteringen
Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell
DetaljerVeiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem
Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem 2013/2014 2014/2015 Et samarbeid mellom: Høgskolen i Bergen, Betanien Diakonale Høgskole,
DetaljerTriage i den akuttmedisinske kjede
Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?
DetaljerFamilie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerOrkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling
Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Hva er oppgavedeling? Oppgaver og kompetanse
DetaljerElektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler
DetaljerPasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score NSFLIS fagkongress Sarpsborg 13. september 2013 Anne KrisHn Ihle Melby, Sykehuset ØsKold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk
DetaljerNasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012
DetaljerAstrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark
Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet
Detaljermed blikk for livsviktige detaljer 25.august 2006 Julie Dolva, Linda Mihaila Hansen, Gabriele Oehninger-Storvoll
med blikk for livsviktige detaljer 25.august 2006 Julie Dolva, Linda Mihaila Hansen, Gabriele Oehninger-Storvoll problemformulering Hvordan samler sykepleieren informasjon til overblikk i en klinisk hverdag,
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
DetaljerPasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring
Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring Marit Bue Fagutviklingssykepleier Intensiv, SI Elverum 1 Forskningsspørsmål i masteroppgaven 1. Hvordan opplever KOLS-pasientene sin situasjon
DetaljerSTATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.
STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig
DetaljerFORBEDRINGSARBEID SAMMEN MED PRAKSIS
Berit Mosseng Sjølie FORBEDRINGSARBEID SAMMEN MED PRAKSIS VINN - VINN VINN (?) Prosjekt 2011-2013 for utprøving av nye læringsmetoder i praktiske studier Hvorfor er ikke nyutdannede sykepleierne bedre
DetaljerAllmennlegers erfaringer som portvakt
Allmennlegers erfaringer som portvakt Utfordringer, håndtering og konsekvenser Stein Nilsen Fagmiljø Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Norce Norwegian Research Centre Forskningsgruppen for allmennmedisin,
DetaljerVEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,
DetaljerAnestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis
Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis Fiona M. Flynn, universitetslektor og stipendiat, USN ALNSF fagkongress, Tønsberg 2018 Gå inn på Menti.com Legg inn kode 62 22 34
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:
DetaljerBør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital
Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall
DetaljerKapasitet i Akuttmottaket Del 2: Tiltak som bør vurderes
Kapasitet i Akuttmottaket Del 2: Tiltak som bør vurderes Forfatter: Joseph Samuel Schultz Dato: 16.01.2018 Anbefalt: Dato: Godkjent: Dato: 1. Strategisk forankring...2 2. Mål...2 3. Diskusjonen...2 4.
DetaljerEtterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt
Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt Kari Marte Hegdal Søbstad helsehus, Trondheim Kommune Marit Olstad Røe Observasjonsenheten. St. Olavs Pasientforløp Akutt mottak Obs.
DetaljerÅ leve med Duchennes muskeldystrofi i familien
1 Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien v/ Tone Sætrang Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi og cand.san Barne- og ungdomsklinikken, Barneavdeling for nevrofag OUS Har en bistilling ved EMAN
DetaljerEr det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ?
Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? En kvalitativ studie Team Prosjektleder: Førstelektor Kari Dahl Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Signe
DetaljerKols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team
Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team
DetaljerOmsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene?
Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Vennskapsbykonferansen, Bergen 10. - 11. mai 2012 Hege Gjertsen og Terje Olsen, Nordlandsforskning
DetaljerSamarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand
Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet
DetaljerInformasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital
Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...
DetaljerDøgnopphold øyeblikkelig hjelp
Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene
DetaljerAHS Et forbedringsprosjekt i BUK Barn 4, Avd. for kreft- og blodsykdommer, Pilotavdeling
AHS Et forbedringsprosjekt i BUK Barn 4, Avd. for kreft- og blodsykdommer, Pilotavdeling Hva ønsket vi å oppnå? Øke pasientens livskvalitet og fornøydhet ved å tilby Avansert hjemmesykehus Færre dager
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerKlinisk Sygepleje Konferanse 2011
Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget
Detaljerpasient- og brukerforløp I dette kapitlet skal du lære Fra læreplanen: VG3 H1 Lærlingen skal kunne forstå og forklare begrepet
1 Pasient- og brukerforløp Fra læreplanen: VG3 H1 Lærlingen skal kunne forstå og forklare begrepet pasient- og brukerforløp i egen virksomhet. I dette kapitlet skal du lære å forstå begrepet pasientog
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerForebygging og redusert bruk av tvang
Forebygging og redusert bruk av tvang Lovisenbergprosjektet 2012-2014 Prosjektet ble ledet av: Martin Veland, Avdelingsleder Anders Jacob, Psykolog Jorunn Olstad, Gruppeleder Kevin Ivanowitz, Avdelingsleder,
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerKompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten
Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, Anne Gjengedal Sunde og Torunn Strømme Dagens scenarie Briefing, hva og hvordan, Selve
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerMIT og SBAR systemer for å se det viktige tydelig
MIT og SBAR systemer for å se det viktige tydelig «Veien kjeme imode meg. Någe ser eg klart og tydelig, men andre ting fere fort forbi» Tønes MIT- Mobilt intensiv team Kjært barn- mange navn: Rapid response
DetaljerVærnesregionen DMS. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder
Værnesregionen DMS Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Mål Enheten skal ha kvalifisert personale, slik at de kan hjelpe pasienter til å få kvalitetsikker behandling, rehabilitering/mobilisering og hjelp
DetaljerHeving av vurderingskompetanse
Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
DetaljerProsjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerLÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no
LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no Forskning.no 29. januar 2014: Svake elever tror ikke på ros: En av de viktigste faktorene for at et barn skal lykkes i skolen,
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerLast ned Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag - Kirsti Malterud. Last ned
Last ned Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag - Kirsti Malterud Last ned Forfatter: Kirsti Malterud ISBN: 9788215028286 Antall sider: 254 Format: PDF Filstørrelse:17.07 Mb Dette er den
DetaljerLast ned Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag - Kirsti Malterud. Last ned
Last ned Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag - Kirsti Malterud Last ned Forfatter: Kirsti Malterud ISBN: 9788215028286 Antall sider: 254 Format: PDF Filstørrelse: 14.07 Mb Dette er den
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerMasterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie
Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie
Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver
DetaljerHjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse
Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Konferansen Fremtidens sygepleje i kommunerne 4. -5. oktober 2011 Anne Marie Flovik, spesialrådgiver i
DetaljerSimulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?
Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april
Detaljer