«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

Transkript

1 «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen

2 POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER (PTH) Potensielt, hva betyr det i denne sammenhengen? De fleste opplever PTH i løpet av sitt liv (Breslau & Kessler, 2001).

3 Forskning og erfaring Johansen et al Reaksjoner på å ha vært utsatt for PTH (feks vold) kan være komplekse, med flere parallelle psykiske og emosjonelle konsekvenser på en gang. Posttraumatisk stress lidelse (PTSD) har vist seg å være en relativt hyppig lidelse ofte i kombinasjon med angst og depresjon (Breslau 2001, Brewin et al, 2000, Ozer et al, 2003, Kilpatrick & Acierno, 2003, van der Kolk, 1996, Shalev et al 1996). Menn er i større grad eksponert for potensielt traumatiske hendelser (PTH) enn kvinner, men kvinner har en betydelig høyere risiko for å utvikle PTSD, angst og depresjon eller andre psykiske problemer etter å ha opplevd alvorlige traumer enn menn (Andrews et al, 2003, Kilpatrick & Acierno, 2003).

4 Hva er forklaringen at vi reagerer forskjellig? Emosjonene er medfødt: Måten vi opplever angst og glede er den samme men det som utløser eller opprettholder følelsene er forskjellig Kompleks forklaring Utdanning Kunnskap Oppfølging Personlighet

5 De fleste bekjemper posttraumatiske reaksjoner via adekvate mestringsstrategier og blir følgelig ikke syk (Shalev, 2002, Kessler et al, 1995).

6 Det totale samspillet Hele individet er påvirket Hjerne, hormoner,kropp (pato)fysiologi), nervesystem,bevisstheten Nevrobiologiske endringer, «amygdala fyrer» Endring av biopsykologiske reaksjoner Tonisk aktivering (øket eller kronisk anspenthet/ indre uro (arousal) BT, puls, katekolaminer, cortisol ( cortisol v kronisk PTSD) Overdreven startle response (skvetten), konstant på vakt Sterkere fysiologisk reaksjon på påminnere Økt og konstant muskelspenning Hukommelse og konsentrasjon Det kognitive (tanker) Det emosjonelle (følelser) Selvbildet (Yehuda & LeDoux, 2007, Olff et al, 2010)

7 TRAUMEMINNET Mangler helhet og forståelse Hendelsen(e) er ikke integrert i egen forståelse Fragmenter, mørke huller Påminnere Faresignaler, påvirker oppmerksomhet og tanker Hypersensitiv og på vakt Overser farer i det virkelige liv Forstyrret tidsopplevelse Trussel mot selvbildet

8 Følelsesmessig prosess Personen trenger å re-erfare hendelsen uten å føle hjelpeløshet (under trygge forhold) Å minnes traumet er ikke å gjenoppleve det Den vonde erfaringen har en start og en avslutning, nå er det historie i personens liv Hverdagens rutiner Å være delaktig i eget liv

9 psykososial ivaretakelse Målrettede tiltak etter potensielt traumatiserende hendelser for å bistå enkeltpersoner eller grupper. Hensikten er å bistå til normalisering av situasjonen, menneskelig støtte og forebygge framtidige helseproblemer, livskvalitet. Tiltakene innebærer også konkret informasjon, råd og ulike former for praktisk hjelp til rammede

10 Fem prinsipper for psykologisk førstehjelp (Hobfoll five) Gjenopprette opplevelse av trygghet Søke å berolige Styrke individuell og kollektiv opplevelse av mestring Gjenopprette og styrke tilknytning til andre Gi håp for framtiden 10

11 Caring for yourself while caring for others Hva skjer - virker ved trening? Positiv handlings- og resultatforventning Tåler mye Fokus- her og nå Blir ikke overveldet like lett Jeg er ikke redd i sånne situasjoner. Burde kanskje ha vært det, men. Den beste forberedelsen til sånne situasjoner, er treningen vi gjør når det ikke skjer noe. Da øver vi på alt mulig.. Intervju m. Brannkonstabel Ove Christensen, Åsane brannstasjon, btmagasinet ( ) etter brannen i Kong Oscars gate den 30. juli.

12 VENDEPUNKT- ERKJENNE Eksponere seg trening - konfrontere triggere Dette skal jeg takle, det skal ikke ødelegge mitt liv Erkjenne Hva er jeg redd for? Hva er mine utfordringer? Hvilke ressurser har jeg tilgjengelig? Realistiske mål små skritt Eksponere seg, trene

13 Her og nåvære nærværende Reexperience - Påtrengende minner Fortid-nåtid og framtid Å snakke, Sosialt nettverk versus isolasjon

14 Livskvalitet Livskvalitet er å ha det godt- å ha gode følelser og positive vurderinger av eget liv. Gode følelser forstås som glede, engasjement og kjærlighet. Positive vurderinger forstås som tilfredshet, selvrespekt og opplevelse av mening En subjektiv opplevelse man er aktiv føler samhørighet med andre har god selvfølelse opplever en grunnstemning av glede eller lykke Siri Næss L I V S K V A L I T E T Livskvalitet og PTSD

15 Praktisk, pragmatisk psykologisk støtte Proaktiv oppfølging Normalisere og forebygge reaksjoner Tilbake til hverdagen Mestrings-strategier Selvhjelp Traumatiske minner og påminnere Fungering i hverdagen, aktivitet, jobb skole Senke forventninger til arbeids- eller skoleprestasjoner Arbeide for å støtte god familiekommunikasjon (åpen, ærlig, direkte)

16 Følelser knyttet til hendelsen Angst 49% Sinne 45% Sjokk 23% Kombinasjon angst og sjokk 20% Følelsesmessig kaos Tiden stopper Hukommelsesproblemer Johansen et al, 2008

17 Få kontrollen tilbake - aktivt forhold til angst og smerte Sinne: konstruktivt og destruktivt Dempe anspenthet- på vakt- Hyperarousal Få kontrollen tilbake - aktivt forhold til angst og smerte Selvhjelp - Selvhjelp har som utgangspunkt at alle mennesker har ressurser i seg som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. 17

18 Tonisk aktivering Dempe aktivering Pusteøvelser Avslappingsøvelse Rollespill Forming, tegning Positiv selvdialog Fasisk aktivering

19 Mestringsstrategier Søvn Sosiale ressurser-nærhet tillitsfullt forhold til minst en annen Personlige ressurser, selvfølelse ( mestringsforventning og repertoar, holdning til livet) Mål for dagen Små skritt, føle at en mestrer Avspenning, (fasisk versus tonisk aktivering) Fysisk aktivitet At noen ser deg og hjelper deg ut av situasjonen Vektlegge selvhjelpsmetoder Å vite at en får tilbud om hjelp og behandling dersom nødvendig Tåle smerte Kosthold Humor Holdninger, egne, hos andre, samfunnet

20 Positiv endring og posttrauamtisk vekst Personlige ressurser: Føler seg sterkere og bedre rustet til senere utfordringer. Føler seg mer levende. Setter større pris på livet, livet er ingen selvfølge lenger. Større fokus på det positive i hverdagen. Økt vurdering av egen verdi som menneske. Bekymrer seg mindre og prioriterer å gjøre viktige ting. Nettverksfaktorer: Å være sammen om vanskeligheter gir bedre samhold. Utvikler et bedre og dypere forhold til sine nærmeste. Finner frem til hvem som er de virkelige vennene.

21 Negative konsekvenser Forandret oppfatning om seg selv og andre Relasjonelle problemer, nærhet og intimitet kan bli vanskelig Redusert konsentrasjon, hukommelsesproblemer L I V S K V A L I T E T Følelsesmessige problemer Økt sårbarhet Påminnere