Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne

Transkript

1 Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Kortversjon for fastleger Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

2 Innhold Diagnostikk og behandling... 2 Fastlegens oppgaver (i henhold til retningslinjen) ) Anamnese ) Komparentopplysninger ) Vurdere om vanskene kan være forenlig med ADHD ) Innvirkning på funksjon i hverdagen ) Somatisk undersøkelse... 2 Spesialisthelsetjenestens oppgaver... 2 Hjelpemidler for fastlegen: ) Huskeliste ved ADHD-utredning for voksne ) ASRS-selvutfyllingsskjema for voksne ) Skjema for somatisk undersøkelse til utfylling ) Råd til pasienten... 3 Huskeliste ved ADHD... 4 Symptomsjekkliste... 5 Skjema for somatisk undersøkelse som del av ADHD-utredning Råd til deg som er voksen og som lurer på om du har ADHD... 7

3 Pasientens navn: Diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne - et samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten Denne kortversjonen av Nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk og behandling av ADHD ( Sosial- og helsedirektoratet, 2014) har til hensikt å tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Den beskriver også sentrale vurderinger som må være utført og ligge til grunn, før en henvisning til spesialisthelsetjenesten. Fastlegens oppgaver (i henhold til retningslinjen): 1) Anamnese: Inkludert beskrivelse av symptomer før skolealder. Vedlagt huskeliste for kartlegging av familiehistorie/ utviklingshistorie kan være et nyttig verktøy i denne forbindelse. 2) Komparentopplysninger: Hos voksne vil det vil ofte være særlig viktig å innhente opplysninger fra f.eks. foreldre, søsken, lærere eller andre voksne som hadde kjennskap til pasienten som barn. 3) Vurdere om vanskene kan være forenlig med ADHD: Huskelisten vedlagt kan benyttes for å vurdere om andre mulige tilstander kan forklare vanskene (eks andre psykiske lidelser, traumer, somatiske sykdommer av ulike typer, etc). 4) Innvirkning på funksjon i hverdagen. Det er også viktig å vurdere om symptomene har innvirkning på funksjon i hverdagen, og er til stede i minst to eller flere settinger i pasientens liv. 5) Somatisk undersøkelse Spesialisthelsetjenestens oppgaver er: a) Fullføre utredning og diagnostisering. b) Vurdere og evt. igangsette behandlingstiltak c) Tilbakeføre pasienten til fastlegen når behandlingstiltak er prøvd ut og evaluert. d) Gi veiledning til fastlegen og bistå ved årlig kontroll.

4 Hjelpemidler for fastlegen: 1) Huskeliste ved ADHD-utredning for voksne beskriver sentrale momenter ved anamneseopptak og innhenting og komparentopplysninger. 2) ASRS-selvutfyllingsskjema for voksne vedlegges henvisning til spesialisthelsetjenesten. Fire kryss eller mer i de grå rutene i del A, indikerer mulig ADHD. Svarene i del B, særlig i de grå rutene, kan brukes som utdypingspunkter i anamnesen. 3) Skjema for somatisk undersøkelse til utfylling. Ved en eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten er det nyttig at resultatene og vurderingene legges ved. 4) Råd til pasienten Primærlege kan forskrive sentralstimulerende medikamenter til behandling av ADHD dersom diagnosen er stilt av spesialist i psykiatri.

5 Huskeliste ved ADHD-utredning hos voksne - for fastlege Når en person lurer på om han eller hun kan ha ADHD, og det skal settes i gang en utredning, vil det være nødvendig å innhente informasjon om hvordan personen har det "herog-nå", personens tidlige utvikling, tidligere sykdom og symptomer og vansker gjennom barndom og ungdomsår. Denne huskelisten er utarbeidet for å sikre at utreder får tilstrekkelig med informasjon. Vi håper den vil være til hjelp i arbeidet som vanligvis vil involvere både pasienten selv, foreldre, fastlege og annet helsepersonell. Fra foreldrene ønskes først og fremst informasjon vedrørende punktene 1, 2 og 3, evt punkt Familie-/sosialhistorie: Pasientens oppvekstsvilkår og forhold til foreldre, søsken, jevnaldrende. Antall søsken, plass i søskenflokken. Foreldres yrke og utdanning. Søskens yrke og utdanning. Kontakter med helsevesen eller barnevern. Andre i nær familie med oppmerksomhetsproblemer, hyperaktivitet, stemningssvingninger, tics, lærevansker eller rus. Pasientens sivilstatus: samboer, gift, stabilitet i parforhold, antall barn, sykdommer eller problemer som synes fremtredende i pasientens familie. 2. Utviklingshistorie: Svangerskapets varighet, spesielle problemer under svangerskapet og fødselen, fødselsvekt, lengde, hodeskader, betennelser i hjerne eller hjernehinner, utvikling mht bevegelse og språk, søvnmønster, andre reguleringsvansker, atferdsavvik i barne- og ungdomsalder, tics, atferdsforstyrrelser. Bekymring/ behov for tiltak i barnehage eller skole. Alvorlige sykdommer eller skader, klossethet, spesielt utsatt for uhell og ulykker? 3. Utdanningshistorie: Spesielle problemer med skolegang. Antall år i grunnskole, ungdomsskole og videregående skole. Spesifikk, yrkesrettet utdanning (antall år). Høyere utdanning. Annen skolegang. 4. Yrkeshistorie: Vurdering av yrkeshistorie, vansker med yrkesutøvelsen. Har pasienten hatt stabilt arbeid? Skiftet arbeid ofte? 5. Tidligere sykdommer og medikamenter: Innleggelse i somatisk og/eller psykiatrisk sykehus, eventuelt polikliniske kontakter. Oversikt over tidligere og nåværende bruk av faste medikamenter.

6 6. Aktuelle problemer: Beskriv symptomer (oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, rastløshet, impulsivitet), varighet, eventuell forandring over tid. Gir symptomene betydelig nedsatt sosial, utdanningsmessig eller yrkesmessig funksjon? Når begynte problemene? (Viktig!) 7. Mulige andre tilstander som bør vurderes: Somatiske sykdommer av ulike typer (eks epilepsier, andre nevrologiske sykdommer, stoffskiftesykdommer, etc), bivirkninger av medikamenter, sanseforstyrrelser inklusive nedsatt hørsel/syn, utviklingsforstyrrelser inklusive psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser av alle typer (eks angst, depresjon, bipolare lidelser, adferdsforstyrrelser, rusmiddelmisbruk, personlighetsforstyrrelser), psykologiske traumer. 8. Tilleggspunkter som bør vurderes spesielt med tanke på om pasienten vil nyttiggjøre seg og klare å gjennomføre en eventuell behandling: o Alkoholbruk/misbruk. Omfang og varighet må kartlegges. o Bruk av psykoaktive og/eller avhengighetsskapende medikamenter, stoff eller rusmidler, som enten er forskrevet av lege eller brukt ulovlig. o Kriminalitet. Type, varighet, alvorlighetsgrad.

7 Symptomsjekkliste for ADHD-selvrapporteringsskala for voksne (ASRS-v.1.1) Vedr vurdering av ASRS skjemaet for voksne. Hvis det er fire kryss eller mer i de grå rutene i del A har pasienten kanskje ADHD. Svarene i del B, særlig i de grå rutene, kan brukes som utdypingspunkter i anamnesen.

8 Skjema for somatisk undersøkelse som del av ADHD-utredning. (Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, september 2016) Pasientens navn: Skjema utfylt dato: Født: Av (navn på legen): Undersøkelse Resultat Puls og blodtrykk Puls: BT: Blodprøve: Hb, erytrocytter, differensialtelling, TSH, kreatinin, GT, ASAT, ALAT EKG Utelukk kontraindikasjoner for sentralstimulerende midler: - Arytmier - Angina pectoris - Glaukom - Hypertyreose - Alvorlig svimmelhet - Graviditet, amming - Kjent rusproblem Annen kjent psykisk lidelse Annen kjent somatisk sykdom Faste medisiner Konklusjon

9 Råd til deg som er voksen og som lurer på om du har ADHD Du har kanskje lenge lurt på om dine vansker kan ha sammenheng med tilstanden som kalles ADHD. ADHD er forkortelse for Attention Deficit Hyperactive Disorder. Det dreier seg om nedsatt evne til konsentrasjon og samtidig tilstedeværelse av hyperaktivitet og impulsivitet. På norsk brukes også hyperkinetisk forstyrrelse om ADHD. For en del kan oppmerksomhetssvikten være stor uten at personen samtidig er urolig eller hyperaktiv. Slike symptomer kan en se ved ADD (Attention Deficit Disorder). ADHD er en utviklingsforstyrrelse; det vil si at den er tilstede fra tidlig barndom. Tilstanden endrer seg gjennom årene. De fleste blir mindre urolige etter hvert som de blir eldre, men de vil vanligvis fortsatt streve med nedsatt evne til å holde fokus også i voksen alder. Det er mange grunner til at voksne som lurer på om de kan ha ADHD, tar kontakt med helsevesenet for utredning. Uansett grunn, er det viktig at du vet at utredning av ADHD hos voksne er et omfattende arbeid. Det er nødvendig å få opplysninger om tidlig utvikling, vansker fra tidlig barndom av, arvelige faktorer, familieforhold og fungering i skolen. Det er nødvendig å innhente opplysninger fra kilder som kan gi svar på hvordan det var før du begynte på skolen. Foreldre eller andre omsorgspersoner har ofte mye informasjon og vil huske det som bekymret dem. I tillegg er det viktig å forsøke å få tilgang til tidligere skriftlig materiale om deg. Eksempler på slikt materiale er helsestasjonsopplysninger eller rapporter fra fagpersoner som kan ha testet eller vurdert deg som barn. I tillegg til å lete i historien vil det være viktig å finne ut av hva du synes du strever med i dag. Du vil derfor måtte regne med å bli grundig intervjuet både om symptomer på ADHD og om andre tilstander hos voksne som vi vet kan gi tilsvarende problemer som ved ADHD. Det vil spørres etter andre vansker som hyppig er til stede samtidig med ADHD. Det er spesielt viktig at det er åpenhet vedrørende bruk av rusmidler. Du vil måtte fylle inn ulike skjemaer, og vi ber også om at kartleggingsskjema fylles inn av en av dine omsorgspersoner. Du skal vite at mange synes det er krevende å fylle inn slike skjemaer. Be gjerne om hjelp hvis det blir vanskelig! Hele denne prosessen kan sees som et puslespill. Vi skal sammen lete etter de brikker som kan være med på å forklare dine spørsmål. Det er viktig at du selv er aktiv i forhold til å samle inn brikker, slik at vi kan få best mulig grunnlag for å avgjøre om du har ADHD eller ikke. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, januar 2017