Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter

Transkript

1 Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling, Enhet for Rus og Psykiatri, Sørlandets sykehus Kr.sand v/ Helene Ljunggren Bjørnarå

2

3 Miljøobservasjon Tar utgangspunkt i pasientens problematikk Utredningspost- bredt spekter av psykiatriske diagnoser og rus problematikk Komorbiditet rus og psykiske lidelser- krever god kunnskap og forståelse Miljøet i enheten arena for observasjon Ukeprogram med diverse tilbud som friluftgruppe, samtalegruppe, turdag, trening og undervisning, mulighet for kjøkkentrening

4 Hvordan strukturere og dokumentere det vi observerer? Tverrfaglig behandlingsplan i EPJ Definert i beh.plan hva en skal se etter Hva gjør vi med de observasjonene som blir gjort? Daglige rapporter Observasjon over tid for å se sammenheng Diskutere i tverrfaglige team Ut ifra observasjonene kartlegge hjelpebehov i post Trenger disse å videreføres? Vurdere nåværende funksjon for å målrette og optimalisere videre tiltak

5 KDF- Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter - Prosessen Undersøkt hva som finnes fra før Mye er tilpasset eldre og funksjonshemmede Brukt i hjemmetjeneste, habiliteringstjenesten, sykehjem.. Ikke funnet noe verktøy som passer for vår pasient populasjon. Utgangspunkt i andre modeller som kartlegger ADL ferdigheter Tilpasset vår enhet Kartlegger flere områder

6 Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter Økonomi Sosiale ferdigheter Ernæring Avtaler KDF Rengjøring Døgnrytme Personlig hygiene Fritid

7 Hvorfor benytter vi dette verktøyet? Kartlegge pasientens utfordringer, ressurser og hjelpebehov Kan si noe om evner og funksjon i hverdagen Bygge opp under det diagnostiske arbeidet Kan brukes i utredningsrapporter Felles konsensus Styrker samarbeidet mellom behandlere, klinikere, og førstelinjetjenesten Danner et bilde på hva pasienten trenger av videre oppfølging

8 Hvordan bruker vi dette verktøyet? Er det aktuelt for pasienten? Primærkontakter- skal være trygt I samtale med pasientene Miljøobservasjoner Personalets og pasientens egne vurderinger I samarbeid med pasientene Forslag til tiltak som kommunen kan iverksette Utfordringer ved bruken

9 Nytteverdi Supplement til utredningen som gjøres av behandlere, lege, psykolog og nevropsykolog Sammenheng mellom observasjoner/kartlegging, komparentopplysninger og andre utredningsresultater Kan vedlegges epikrise, eller være et bidrag til sykepleierapport eller som en del av en nevropsykologisk utredning. Kommunene «bestiller» konkrete forslag til videre tiltak God kommunikasjon til førstelinjetjenesten Positiv tilbakemeld fra kommunene- nyttig!

10 Økonomi Har du oversikt/ansvar over egen økonomi? Hvordan betaler du regninger? Har du gjeld? Hvordan planlegger du økonomien din? Hvor ofte henter du posten? Hva gjør du med posten? Dersom du opplever dette utfordrende, hva slags hjelp tror du at du trenger for å få det til slik du ønsker det? Forslag til tiltak

11 Ernæring Hvor mange måltider spiser du vanligvis pr dag? Liker du å lage mat? Hva liker du å lage? Hvordan er det for deg å følge oppskrifter? Hva består måltidene av? Lager du varm mat? Hvor ofte tar du oppvasken? Spiser du næringsrik mat hver dag som for eksempel frukt og grønnsaker?

12 Har du det du trenger av nødvendig matlagingsutstyr? Hvordan planlegger du innkjøp av mat?- Ser du i skapene og skriver liste eller handler du på impuls? Kjøper du riktig mengde mat? Hvor ofte handler du? Dersom du opplever dette utfordrende, hva slags hjelp tror du at du trenger for å få det til slik du ønsker det? Forslag til tiltak

13 Rengjøring Hvor ofte rengjør du hjemme, skifter på sengetøy og tar klesvask? Hva gjør du når du tar rengjøringen av hjemmet? Dersom du opplever dette utfordrende, hva slags hjelp tror du at du trenger for å få det til slik du ønsker det? Forslag til tiltak

14 Personlig hygiene Hvor ofte dusjer du eller har full kroppsvask? Hvor ofte bytter du tøy? Hvordan er din tannhelse? Dersom du opplever dette utfordrende, hva slags hjelp tror du at du trenger for å få det til slik du ønsker det? Forslag til tiltak

15 Fritid Er du aktiv i noen fritidsaktiviteter? Ønsker du å komme i gang med fritidsaktiviteter? Hvilke interesser har du? Hvem tilbringer du fritiden din mest sammen med? Er du aktiv i selvhjelpsgrupper? Dersom du opplever dette utfordrende, hva slags hjelp tror du at du trenger for å få det til slik du ønsker det? Forslag til tiltak

16 Døgnrytme Er du fornøyd med døgnrytmen din (søvnvåkenhet)? Har du problemer med innsovning eller oppvåkning om natten? Hvordan er kvaliteten på søvnen? Er du plaget med mareritt? Har du problemer med å stå opp om morgenen? Dersom du opplever dette utfordrende, hva slags hjelp tror du at du trenger for å få det til slik du ønsker det? Forslag til tiltak

17 Avtaler Møter du til avtaler med venner/familie? Hvordan forholder du deg til avtaler? Møter du presis til avtaler med fastlege, Nav, kommune etc? Hvis du bruker medisiner, klarer du å ta de til faste tider? Dersom du opplever dette utfordrende, hva slags hjelp tror du at du trenger for å få det til slik du ønsker det? Forslag til tiltak

18 Sosiale ferdigheter Hvordan er det for deg å etablere nye bekjentskap? Har du venner/familie du ønsker å holde kontakt med? Er det vanskelig for deg å holde kontakten med disse? Hva er dine største utfordringer sosialt sett? Har du et rusfritt nettverk? Dersom du opplever dette utfordrende, hva slags hjelp tror du at du trenger for å få det til slik du ønsker det? Forslag til tiltak

19 Journalføring Opprettes et eget dokument i DIPS Sammenfatning av områdene som er kartlagt Beskrive aktuelle observasjoner gjort i post Hva mener pasienten at han/hun trenger av hjelp Forslag til videre tiltak i kommunen Vedlegg til sykepleiesammenfatning ved utskrivelse

20 Eksempel Avtaler Pasienten syntes det tidvis er vanskelig å holde avtaler, mest fordi hun glemmer det og fordi hun er engstelig for å gå ut. Hun har problemer med å møte til avtaler tidlig på morgenen da hun har vansker med å stå opp. Det hender i rusfrie perioder at hun møter presist til avtaler med venner og familie, men dersom hun ikke møter gir hun heller ikke beskjed om dette. Sier dette skyldes at hun syntes det er flaut at hun glemmer så ofte. Har problemer med å møte oppfølgere i kommunen. I perioder med mye rus møter hun ikke opp til time verken hos ruskonsulent eller til nav. Klarer å gå til offentlige kontorer dersom hun får følge av noen hun kjenner. Det hender at søster følger henne når hun har tid, men pasienten syntes det er flaut å spørre. Tar stort sett medisinene sine til faste tider, men dette sklir ut når det er perioder med mye rus.

21 Pasientens egen opplevelse av hjelpebehov- Pasienten mener hun vil trenge hjelp til å huske viktige avtaler med eksempelvis ruskonsulent eller nav. Av og til har hun også behov for hjelp til transport. Hun bruker ofte opp pengene sine og har aldri råd til taxi. Bussen klarer hun ikke ta pga angst. Det hender hun sykler for å møte til avtaler når hun føler seg i form til det. Hun ytrer ønske om å få følge til nav når hun trenger dette.

22 Observasjoner på post- Pasienten har tidvis hatt problemer med å huske avtalene med behandler på post. Personalet har flere ganger måtte vekke henne på morgenen. Ukeplan med oppsatte tider for avtaler og aktiviteter har hjulpet henne til å huske dette. Hun klarer i større grad å møte til time med behandler når tidspunktet er noe senere på formiddagen. Pasienten har også en notatbok hvor hun skriver opp diverse gjøremål. Personale har fulgt pasienten til møter med NAV, og hun mestrer dette bra så lenge hun har med seg noen hun føler seg trygg på. Forslag til tiltak- Sms varsling ang time med ruskonsulent. Eventuelle ringeavtaler for påminnelse. Tilby følge til møter med NAV. Lage ukeplan sammen med pasienten. Unngå avtaler tidlig om morgenen.

23 Fritid Pasienten oppgir at hun ikke har noen spesielle fritidsaktiviteter som hun holder på med for tiden. Hun er mye hjemme alene og det siste halvåret før innleggelse har vært en tung periode med mye rus. Hun liker å gå turer i skogen, og er glad i å fiske, men det er lenge siden hun har gjort dette. Sier hun syntes det hadde vært fint å være med i ei gruppe som tilbyr slike aktiviteter. Hun har ingen rusfrie venner lengre. Har vært innom NA en periode, og kunne tenke seg å starte opp igjen med dette.

24 Pasientens egen opplevelse av hjelpebehov Pasienten ønsker hjelp til å bygge seg et nytt nettverk som består av mennesker som ikke er rusavhengige. Hun forteller at hun har hørt om støttekontakt ordningen og syntes dette høres fint ut. Ønsker også hjelp til å komme ut i jobb etterhvert. Kunne tenke seg å begynne å fiske igjen.

25 Observasjoner på post - Pasienten har hver uke vært med i frilufts gruppa, og viser at hun har stor interesse for tur og fiske. Har også deltatt aktivt på trening. Hun har i tillegg vært den personen som har motivert medpasienter til å delta i disse aktivitetene. Fungerer godt i samspill med andre pasienter når hun først er blitt kjent med dem. Trengte litt tid i starten for å komme i kontakt med de andre pasientene. Søkte seg da til personale i situasjoner der hun følte seg sosialt utrygg og holdt seg en del for seg selv. Bidrar positivt til fellesmiljøet og det er tydelig at medpasienter setter pris på hennes tilstedeværelse. Forslag til tiltak- Hjelpe pasienten til å søke støttekontakt. Hun vil være i behov av hjelp til å undersøke hva slags fritidstilbud som finnes i kommunen. Motivere henne til å opprette kontakt med NA igjen.

26 Takk for meg