Prosjekt: Prosjekt livskvalitet

Transkript

1

2 Hedmark Prosjekt livskvalitet Prosjekt: Prosjekt livskvalitet Prosjektets varighet Oppstart medio september Avsluttes juni Formål/hensikt med prosjektet Ett av formålene med prosjektet var å utarbeide en habiliteringsplan og opprette et tverretatlig samarbeid rundt målpersonen. Målet var gjennom ekstern veiledning å få til en kompetanseutvikling hos de nærpersoner som arbeidet rundt målpersonen slik at tilbudet kunne bli best mulig og ressursene kunne bli benyttet optimalt. Intensjonen var at den kunnskapen som ble opparbeidet kunne ha nytteverdi også for andre grupper funksjonshemmede i kommunen. Tema Overgang fra videregående skole til et kommunalt tilbud med en utradisjonell vri. Problemstillinger Individuelt nivå Hvordan kan eleven best forberedes til ett år på folkehøyskole, der han får lov til å være seg selv, samtidig som han får muligheten til å utvikle sine evner og interesser i samvær med jevnaldrende? 21

3 Sammendrag fra prosjekter i regi av Autismeprogrammet I Generelt nivå Hvordan kan folkehøyskolen best forberedes til å ta i mot eleven? Hvordan kan voksenopplæringen best bli forberedt på å delta? Administrativt nivå Det er nødvendig med tverretatlig samarbeid for at målpersonen med autisme skal kunne tilbringe ett år på folkehøyskole. Hvordan kan dette etableres? Målgruppe Målpersonen er en ung mann, 21 år gammel, som har diagnosen autisme med blindhet som tilleggshandikapp. Han har godt talespråk, men leser ikke punktskrift. Han trenger oppfølging i de fleste av dagliglivets gjøremål. Han har noe avvik, til tider kraftig rugging med overkroppen og plassering av fingrene i ørene, som kan skape hindringer for ham i sosiale sammenhenger. Han bor hjemme hos sine foreldre og er til avlastning ved en avlastningsbolig 6 døgn pr. måned. Skoleåret 97/98 er hans siste med videregående opplæring. Han har interesse for musikk, han spiller orgel og synger. Andre interesseområder er samfunnskunnskap, geografi og sport. Målsetting Overordnet mål for prosjektet har vært at målpersonen i løpet av 1 1/2 år skal være beredt til å begynne på folkehøyskole. Det ble utarbeidet mål for områdene dagliglivsferdigheter, motorikk og fysisk trening, sosiale ferdigheter, mobilitet og orientering i nærmiljøet. For å nevne et eksempel ble det under sosiale ferdigheter satt som mål at han skulle få samtale i gang, holde samtale i gang og avslutte samtale. Ett av målene var å få lærer fra voksenopplæringen til å gjennomføre undervisningen på folkehøyskolen. Ett av målene var å opprette et tverretatlig samarbeid. Metode Prosjektgruppen har utarbeidet habiliteringsplan for målpersonen, problemstillinger og fremdriftsplan for prosjektsamarbeidet. Gruppen har kartlagt ulike ferdigheter hos målpersonen og utarbeidet målsettinger, funnet metode 22

4 Hedmark Prosjekt livskvalitet og tilrettelagt treningssituasjoner. For å nå målsettingen på området sosiale ferdigheter ble det satt i gang en samtalegruppe, bestående av målpersonen og flere andre elever, der man tar opp aktuelle temaer. Det har også blitt utarbeidet flere sosiale historier som blir lest opp for han og som han forsøker og rette seg etter. Tidlig i prosjektperioden inviterte prosjektgruppen rektor og inspektør ved voksenopplæringen med på prosjektmøtene. De fikk selv komme med forslag over hvordan situasjonen voksenopplæring/folkehøyskole kunne løses. Instanser som var aktuelle på kort og lengre sikt ble invitert til prosjektmøter tidlig i perioden og underveis ved behov. Hver instans ble gjort kjent med habiliteringsplan og målsettinger og fikk mulighet til uttalelser innenfor sitt område. Det ble arrangert informasjons- og drøftingsmøter der større problemstillinger ble luftet. Det har blitt utpekt fremtidig koordinator for målpersonens helhetstilbud og aktuelle personer og etater vil bli trukket inn i ansvarsgruppa etterhvert (det er utarbeidet tidsplan for når disse blir med). Resultat Resultatene fra samtalegruppen viser økt interesse hos målpersonen for det valgte tema. Sosiale historier ble tatt i bruk på slutten av prosjektperioden. Det ser ut til at dette har gjort noen sosiale situasjoner lettere for han å takle. Dette er verdt å prøve videre. I tillegg har vi sett at målpersonen har profittert på at hverdagen er gjort mer forutsigbar med blant annet dagsplan med faste aktiviteter lest inn på kassett, lest opp over telefon eller konkretisert ved hjelp av symboler på en dagtavle. I og med at voksenopplæringen ble tatt med på råd tidlig i perioden, har de fått god tid til å planlegge hvordan situasjonen kunne løses. Her er målet nådd, og målpersonen er tildelt 14 timer pr. uke fra voksenopplæringen. Timene skal gis i folkehøyskolens lokaler. Den første folkehøyskolen vi var i kontakt med måtte vi trekke oss fra. Der kom det opp flere hindringer (blant annet med interkommunalt samarbeid) som vi følte vi ikke kunne bruke tid på. Målpersonen ble så søkt inn på en folkehøyskole i hjemkommunen. Der har han allerede fått beskjed om at han har kommet inn. Nå gjenstår det bare å fylle timene der ikke voksenopplæringen er til stede med personer, ressurser og oppgaver. Målpersonen vil trenge oppfølging i de fleste av sine våkne timer. Han vil blant annet trenge hjelp til personlig hygiene og i spise- 23

5 Sammendrag fra prosjekter i regi av Autismeprogrammet I situasjoner. Hvem som skal gi denne hjelpen er ennå ikke avklart. Pleie- og omsorgstjenesten der målpersonen bor har tilbudt seg å bistå i morgen- og kveldstell. Men han trenger også noen som kan bistå han i friminutter, ved forflytning innen- og utendørs og i matpausen. Prosjektgruppen jobber med en løsning med sivilarbeider betalt av skolen, eventuelt kommunen eller en løsning med personlig assistent. Det kan også være aktuelt med bruk av støttekontakt noen timer på kveldstid. Arbeids- og opplæringssenteret i kommunen er også trukket inn og vil bistå med hjelp og veiledning i forhold til yrkesrettede aktiviteter. Vurdering av prosjektet Dette har nok vært et prosjekt med ambisiøs målsetting. Her har det vært mye upløyd mark og vi har måttet finne ut mye underveis. Men det ser ut til at det har gått den rette veien, og det er gledelig å se for oss i prosjektgruppa. Det som er mest gledelig er at hovedpersonen er tydelig begeistret over å kunne begynne på folkehøyskolen til høsten. Det har skjedd mye rundt han det siste året takket være mulighetene vi har fått gjennom prosjektet, og ikke minst gjennom den veiledning vi har mottatt fra våre veiledere. Det har vært et mål for prosjektet at andre funksjonshemmede i kommunen også kan dra fordeler av det arbeidet som er lagt ned, spesielt den kompetanse som deltagerne har fått når det gjelder utarbeiding og bruk av habiliteringsplan. Utarbeiding av habiliteringsplan til andre brukere som prosjektmedlemmene jobber med til daglig, er allerede satt i gang. Vi har også satt i gang arbeidet med å lage en mal for utarbeiding og bruk av habiliteringsplan som et ledd i kvalitetsikringen innen pleie- og omsorg. I tillegg skal prosjektgruppen i slutten av mai-98 arrangere en temadag for kommunalt ansatte med fokus på autisme og blindhet samt bruk av habiliteringsplan som et planleggingsredskap. Andre erfaringer vi har gjort oss er at prosjektarbeidet har tatt mye tid, og selv om det har vært mulighet for frikjøp av medlemmer til dette arbeidet, har nok noe av arbeidet gått på bekostning av de oppgaver vi har hatt i våre ulike jobber og omvendt. Likevel har vi gjennom prosjektet fått en unik mulighet for å få til et målrettet tverrfaglig samarbeid. Dette har vi lykkes med. 24